Elefanter kommuniserer med infralyd – lyder på 14-16 Hz, så lave at vi mennesker ikke kan høre dem (1). Disse lavfrekvente lydene kan reise gjennom bakken i opptil ti kilometer. Elefanter bruker både ører og føtter til å oppfatte vibrasjonene, noe som gir dem evnen til å kommunisere over enorme avstander. Dette forklarer hvordan elefantflokker koordinerer bevegelser og møtesteder til tross for kilometers avstand mellom seg (2).

Flaggermusens sonar

Flaggermus bruker ekkolokasjon med ultralydsfrekvenser mellom 20 000 og 120 000 Hz, langt over det mennesker kan høre (3). Ved å sende ut høyfrekvente lyder og analysere ekkoet som kommer tilbake, kan de «se» med lydene sine. Noen arter kan sanse små insekter på flere meters avstand i fullstendig mørke.

Det mest imponerende er hvor raskt hjernen deres behandler informasjonen. En flaggermus justerer frekvensen på lyden sin opptil 200 ganger i sekundet når den beveger seg (4).

Ugleørets asymmetri

Mange uglearter har asymmetrisk plasserte øreåpninger – den ene sitter høyere enn den andre. Dette gir dem en tredimensjonal hørsel som fungerer som et presisjonsvåpen. Når en lyd treffer begge ørene med ulik tidsforsinkelse og styrke, kan uglen triangulere musens eksakte posisjon i fullstendig mørke (5).

Kattugler (Strix aluco) kan for eksempel lokalisere en mus med en nøyaktighet på 1-2 grader både horisontalt og vertikalt. Dette er nok til å sikre et dødelig angrep, selv når byttet er skjult under snø eller løv (6).

Delfinen og retningshøring

Delfiner har utviklet kanskje det mest sofistikerte sonar-systemet i naturen. De sender ut klikkelyder som kan reise opptil 200 meter og mottar ekkoet gjennom underkjeven – ikke gjennom øreåpningene. Fettlaget i underkjeven leder lyden direkte til det indre øret, noe som gir dem fantastisk god retningsoppfattelse i vann, hvor synet er begrenset (7).

Studier viser at delfiner kan skille mellom objekter som bare er noen millimeter forskjellige i størrelse, og identifisere materiale basert på lydens ekko. En metallkule lyder annerledes enn en gummikule av samme størrelse (8).

Larver og laks

I den andre enden av spekteret finner vi insektlarvene. De aller fleste larver mangler hørselsorganer. Kun ni av 30 store insektordener har arter som kan høre. De første insektene for 400 millioner år siden var alle døve, og selv om hørsel har utviklet seg uavhengig minst 20 ganger siden den gang, forblir flertallet av verdens insekter i en stillhetens verden.

Også i havet finner vi eksempler på hørselsproblemer. Forskning viser at oppdrettslaks ofte utvikler deformerte øresteiner som reduserer hørselen med opptil 50 prosent. Dette er én av forklaringene på hvorfor oppdrettslaksen har lavere overlevelse enn villfisk når de slippes ut (9).

Dyrerikets tilpasninger til lyd og hørsel viser hvor utrolig formbar evolusjon kan være. Fra elefantens lavfrekvente jordskjelv til flaggermusens ultrasoniske presisjonsvåpen. Hver art har funnet sin unike løsning på utfordringen med å navigere og kommunisere i en verden full av lyder.

Kilder:

1. Payne et al., 1986. «Infrasonic calls of the Asian elephant (Elephas maximus)». Behavioral Ecology and Sociobiology 18(4):297-301
2. O’Connell-Rodwell, 2007. «Keeping an ‘ear’ to the ground: seismic communication in elephants». Physiology 22(4):287-294
3. Fenton & Simmons, 2015. «Bats: A World of Science and Mystery». University of Chicago Press
4. Moss & Surlykke, 2001. «Auditory scene analysis by echolocation  in bats». Journal of the Acoustical Society of America 110(4):2207-2226
5. Konishi, 1993. «Listening with two ears». Scientific American 268(4):66-73
6. Hausmann et al., 2009. «In-flight corrections in free-flying barn owls (Tyto alba)  during sound localization tasks». Journal of Experimental Biology 212:2976-2988
7. Cranford et al., 2008. «Observation and analysis of sonar signal generation in  the bottlenose dolphin». Journal of the Acoustical Society of America 123(5):3464
8. Pack & Herman, 1995. «Sensory integration in the bottlenosed dolphin».  Aquatic Mammals 21(1):19-26
9. Reimer et al., 2016. «High prevalence of vaterite in sagittal otoliths causes hearing impairment in farmed fish». Scientific Reports 6:25249

1 Hva opptar deg mest akkurat her og nå?

Det er å finne kandidater til styret i lokallaget vårt her på Gran Canaria.

2 Hva er det gode liv for deg?

Det gode liv for meg er hagearbeid, å dyrke roser og grønnsaker, og å sanke bær og sopp. Og ikke minst lære spansk.

3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?

Min oldefar, sadelmaker Petter Hansen Bergheim, fordi han berget sin datter med tre barn fra et voldelig ekteskap og dermed ga dem verdighet.

4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?

Om ti år ønsker jeg at det er fred i verden og at Hørselsforbundet Gran Canaria er i full drift.

5 Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, hvilke valg ville du da tatt?

Da ville jeg blitt forfatter og gartner.

6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?

«Aldri så galt at det ikke er godt for noe.» Det er mye læring i motstand.

7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?

På nattbordet har jeg Bjørn Stærks bok: «Ingen tenker alene. En bok om å skifte mening.» som jeg har fått av mitt bonusbarnebarn Øistein.

8 Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?

Her på Gran Canaria blir det servert skalldyrsalat og vidunderlig mango.

9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?

Som lokallagsleder jobber jeg for et bedre liv for alle som har hørselsutfordringer. Personlig skjermer jeg meg for høy lyd, samtidig som jeg gleder meg over vindsuset i palmene!

10 Hvilke saker bør Hørselsforbundet prioritere å jobbe med?

Forbundet må jobbe forebyggende slik at færre får dårlig hørsel, og presse på for bedre tilrettelegging for hørselshemmede i arbeidslivet.

Navn: Elisabet Sommerfeld
Alder: 79 år
Bosted: Grimstad om sommeren, Gran Canaria om vinteren
Yrke: Pensjonert sosionom og forsker
Type hørselshemming: Tunghørt og tinnitus
Aktuell: Leder i Hørselsforbundets lokallag på Gran Canaria og delegat på Hørselsforbundets landsmøte i Trondheim 2025.

En mangeårig kamp for å få lovfestet FN-konvensjonen ble kronet med seier 9. desember 2025. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Rødt og Sosialistisk Venstreparti dannet flertall da Stortinget vedtok å innlemme FN-konvensjonen i menneskerettsloven. Fremskrittspartiet og Høyre stemte nei.

Stor gruppe

FN-konvensjonens mål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter.

– Dette handler om en stor gruppe i samfunnet vårt og omfatter mange av oss, enten man har nedsatt hørsel, sitter i rullestol eller har andre funksjonsnedsettelser. Det er viktig at deres rettigheter både respekteres og tas vare på, sa statsminister Jonas Gahr Støre da regjeringen la frem sitt forslag i februar i fjor.

Hørselsforbundet med sine 70.000 medlemmer representerer alene over én million mennesker som har nedsatt funksjonsevne i form av ulike hørselsutfordringer.

Rettigheter styrkes

– Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven er noe Hørselsforbundet har jobbet for i mange år. Vi er svært glade for at det endelig ble vedtatt i Stortinget, sier forbundsleder Bjørn-Tore Lunde i Hørselsforbundet.

– Konvensjonen er avgjørende for å anerkjenne og ikke minst sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil sende et tydelig signal om at disse menneskerettighetene er like viktig som andre. Med CRPD i menneskerettsloven legges det føringer for arbeid og beslutninger på nasjonalt, kommunalt og brukernivå. Det vil bidra til en reell styrking av rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier Lunde.

Ulike syn

Stortingets justiskomité gjennomførte i fjor høst høringer, hvor blant andre Hørselsforbundet fikk fremme sine synspunkter. I komiteens merknader som fulgte med flertallsforslaget, ble det fremmet mange og varierte synspunkter. For flertallet var likestilling av funksjonshemmedes rettigheter et vesentlig argument, og at disse rettigheter sikres best i lovs form. Fremskrittspartiet og Høyre dannet mindretallet, og viste til at Norge allerede i 2013 ratifiserte FN-konvensjonen og med det allerede er forpliktet til å etterleve kravene i konvensjonen. De mente også at CRPD vil ha stor betydning for kommunenes økonomi og muligheten for prioritering mellom viktige formål og at dette kan svekke kommunenes selvstyre.

Lang prosess

Hørselsforbundet har arbeidet med CRPD i mange år med politiske innspill og deltagelse i mange høringer, alene og i nært samarbeid med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og andre organisasjoner.

Dette har skjedd på de 18 årene etter FNs vedtak:

• 2006: FNs generalforsamling vedtar konvensjonen.
• 2008: Konvensjonen trer i kraft.
• 2013: Norge ratifiserer kon- vensjonen.
• 2022: Regjeringen setter ned et juridisk ekspertutvalg som skal utrede hvordan konvensjonen skal innlemmes i norsk lov.
• 2024: Ekspertutvalgets utredning overleveres kultur- og likestillingsministeren i januar. Departementet
  sender utredningen på høring i mars.
• 2025: I februar sender regjeringen forslag til Stortinget om å innlemme konvensjonen i norsk lov.
  4. desember. Justiskomiteens fler­­­­­­­tall følger regjeringens forslag.
  9. desember vedtar Stortinget at konvensjonen skal innlemmes i norsk lov.

– Vi er veldig fornøyde med at politikerne har lyttet til oss. Vi er også gledelig overrasket over at denne saken gikk såpass raskt igjennom.

Dette sier leder Gudmund Eggen i Hørselsforbundet Lesja og Dovre etter at politikerne vedtok å øremerke 100.000 kroner til en deltidsstilling som kommunal hørselskoordinator i 2026.

Ingen oppfølging

Det var i april 2024 at lokallaget henvendte seg til kommunen med sin bekymring over manglende oppfølging av høreapparatbrukere: I den vanskelige tilvenningsfasen med nye apparater blir de overlatt til seg selv. Lang reisevei til spesialisthelsetjeneste og audiograf gjør situasjonen ekstra vanskelig for eldre. Her kan en hørselskoordinator bli et viktig bindeledd mellom fastlege, bruker og audiograf, ifølge lokallaget.

Laget har også gjort kommunen oppmerksom på at hørselskontakten som Dovre har i dag kun har ansvar for å søke om tilleggsutstyr for høreapparater.

Fem likepersoner

Lokallaget har fem sertifiserte likepersoner i Dovre og Lesja, men de har ikke kapasitet til å hjelpe alle høreapparatbrukere som trenger oppfølging. Nærmeste audiograf befinner seg i Gjøvik og Lillehammer.

– Vi har rundt 150 hjelpetilfeller i året, men vi klarer ikke å fange opp alle med behov for hjelp. Å ha tilgang til hørselskoordinator kan bli helt avgjørende for om høreapparater tas i bruk eller om de havner i en skuff. Nå håper vi at Dovre kommune raskt får ansatt en person med en viss audiologisk kompetanse eller kunnskap om hørsel og høreapparater, sier Eggen. Han er selv frivillig likeperson på femte året.

Må være kreative

Hilde Engvik Lusæter, helse- og om­­­­sorgssjef i Dovre kommune, håper også å få ansatt en fagperson så raskt som mulig.

Stillingen som hørselskoordinator er en prosjektstilling som skal være tilknyttet Friskliv i Dovre.

– Som distriktskommune med store avstander og lang reisevei til spesialisthelsetjenesten må vi tenke kreativt. Kommunen har en ergoterapeut som jobber som hørselskontakt, men hun jobber primært med hjelpemidler, derfor er det viktig å få prioritert opp hørsel, sier Lusæter og legger til:

– Det er synd når folk som har stått lenge i kø for å få høreapparater ikke får hjelp når de kommer hjem. Særlig når vi vet hva manglende hørselshjelp kan medføre i form av utenforskap og demensrisiko.

Først i landet?

At kommunens 2500 innbyggere trolig får Norges første kommunale hørselskoordinator for høreapparatbrukere, er ekstra hyggelig, synes helse- og omsorgssjefen. Hun berømmer Hørselsforbundets lokallag for å ha tatt initiativ til en styrking av lokal hørselsomsorg.

– Det lokale hørselslaget har vært en viktig pådriver i saken. Det er først og fremst disse personene som skal ha honnør for at vi får en hørselskoordinator i Dovre.

Det er bevilget penger til koordinatorstillingen kun for inneværende år. Helse- og omsorgssjefen håper tilbudet likevel kan videreføres.

– Vi ser nå på hva slags modell vi skal bruke for å få dette på plass. Det blir nok en liten egenbetaling for denne tjenesten, men det skal ikke være noen overpris, sier Hilde Engvik Lusæter.

Håper på Lesja

Gudmund Eggen er glad for det gode samarbeidet med Dovre kommune og har forståelse for at det ikke er realistisk å få hørselskoordinator i fullstilling.

Han forteller at lokallaget også er i dialog med Lesja kommune i håp om en lignende stilling der.

– Forhåpentligvis kan de la seg inspirere av nabokommunen, sier Eggen.

Flere bør følge etter

Hørselsforbundets generalsekretær Inger Helene Venås skryter av grepet som er gjort av Dovre kommune.

– Vi er veldig glade for at dette er kommet på plass og at Dovre kommune går i front. Et slikt tilbud vil gi en bedre hverdag for mange mennesker. Senest i den årlige helsetalen i januar snakket helseminister Jan Christian Vestre om viktigheten om bedre samarbeid og koordinerte tjenester. Så dette er et eksempel mange flere kommuner bør la seg inspirere av, sier Venås.