Digitale høreapparater har i dag avanserte funksjoner som kompresjon, støyreduksjon og retningsmikrofoner, som kan tilpasse lyden til ulike miljøer. Men fordi de er basert på forhåndsdefinerte regler, er de ikke så dynamiske som vi ønsker.

Analyserer lydmiljøet

Mange moderne høreapparater bruker i tillegg maskinlæring – en form for kunstig intelligens – til å analysere lydmiljøet mer detaljert. Maskinlæringsalgoritmer er trent på store mengder lyddata slik at de kan gjenkjenne mønstre, for eksempel tale versus bakgrunnsstøy. Dette gir grunnlag for mer fleksibel behandling i sanntid, der apparatet tilpasser innstillingene etter lydmiljøet (1). Dette er ikke «tenkende» høreapparater, men statistiske modeller som gjenkjenner akustiske mønstre.

Taleforståelse i støy

Mange med hørselsutfordringer opp­lever tale i bakgrunnsstøy som ekstra vanskelig. Derfor har forskere undersøkt nevrale nettverk for bedre å kunne skille tale fra forstyrrende lyd.

I 2023 ble et deep learning-system testet på brukere med moderat til alvorlig hørselstap. I studien kunne systemet gjenopprette taleforståelsen til samme nivå som personer med normal hørsel (2).

Resultatene tyder på at maskinlæring kan bidra til mer målrettet forsterkning av tale, og demping av unødvendig støy enn dagens teknologi. Men effekten varierer med apparatmodell, brukerens hørselsprofil og det konkrete lyttemiljøet.

Cocktailparty-problemet

Et klassisk problem i høreapparat­teknologi er det såkalte cocktailparty-fenomenet, altså evnen til å skille ut én stemme i et komplekst lydlandskap. Maskinlæringsmetoder kan her gi forbedringer ved å kombinere flere signalbehandlingsstrategier, som mikrofonretning (beamforming) og statistisk klassifisering av lyd.

Nevrale nettverk kan forbedre separasjon av konkurrerende stemmer betydelig, men full isolasjon av én stemme i alle situasjoner er fortsatt ikke oppnådd (3). Du må fortsatt bruke alle sanser for å følge samtaler i komplekse miljøer, selv om apparatet gjør signalbehandlingen mer tilpasningsdyktig.

Lærer brukeradferd 

Maskinlæring kan også brukes til å samle erfaringer fra brukerens preferanser. For eksempel kan apparatet «legge merke til» at du ofte senker volumet i visse typer lyttesituasjoner og over tid justere innstillingene tilsvarende automatisk. Dette bygger på at systemet registrerer og lærer ut fra brukeradferd, noe som gir grunnlag for mer individuell tilpasning i hverdagen (4). Dette er en form for statistisk tilpasning, der apparatet «gjetter» basert på mønstre i adferd.

Interaktiv samhandling

I tillegg til passiv tilpasning har det de senere årene kommet mer avanserte løsninger der høreapparatbrukeren selv kan samhandle og chatte direkte med funksjoner basert på dype nevrale nettverk (deep learning). Slike løsninger kan foreslå mer komplekse lydjusteringer i sanntid i krevende lyttesituasjoner.

Når justeringen er gjort, kan brukeren umiddelbart vurdere resultatet og gi tilbakemelding. Over tid kan slike systemer lære av disse tilbakemeldingene og i større grad treffe på brukerens preferanser i fremtidige situasjoner.

Studier tyder på at denne typen interaktiv tilpasning gir økt tilfredshet og motivasjon for å bruke høreapparater (5).

For enkelte brukere kan denne typen teknologi også føre til mindre behov for manuelle programbytter eller færre forhåndsdefinerte programmer.

Teknikken har fortsatt grenser

Maskinlæring krever imidlertid mer prosessorkraft enn tradisjonelle algoritmer, og det påvirker batterilevetid og energibruk. Produsenter jobber derfor med mer effektive kretsløsninger for å balansere dette, men det er fortsatt praktiske begrensninger.

Et annet tema er personvern. Høreapparater analyserer kontinuerlig lyd, men i mange løsninger skjer analysen lokalt i apparatet eller på telefonen. I enkelte systemer kan anonyme bruks- og preferansedata lagres i sikre skyløsninger, men dette forutsetter normalt at brukeren har samtykket til datadeling.

Kilder:
1. Lesica, N. A. et al. (2021). Harnessing the power of artificial intelligence to transform hearing healthcare and research. Nature Machine Intelligence.

2. Diehl, P. U. et al. (2023). Restoring speech intelligibility for hearing aid users with deep learning. Scientific Reports.

3. Bramsløw, L. et al. (2018). Improving competing voices segregation for hearing impaired listeners using a  low-latency deep neural network algorithm. Journal of the Acoustical Society of America.

4. Jensen, N. S. et al. (2019). Perceptual effects of adjusting hearing-aid gain by means of a machine-learning approach based on individual user preference. Trends in Hearing.

5. Hoydal EH, Jensen NS, Fischer R-L, Haag S, Taylor B. AI assistant improves both wearer outcomes and clinical efficiency. Hearing Review. 2021.

Ordliste

Kunstig intelligens (KI)/ Artificial intelligence (AI): Datasystemer som kan lære av erfaring og løse oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens.

Kompresjon: Teknikk som gjør svake lyder sterkere og sterke lyder svakere.

Maskinlæring: En type kunstig intelligens der datamaskiner lærer av eksempler uten å bli eksplisitt programmert for hver enkelt situasjon.

Algoritme: Oppskrift eller sett med regler som datamaskinen følger for å løse en oppgave.

Dype nevrale nettverk/Deeplearning: Avanserte maskinlæringssystemer inspirert av hvordan hjernen fungerer, som kan gjenkjenne komplekse mønstre i data.

Beamforming: Teknikk der mikrofoner rettes mot lyden foran deg for å dempe støy fra andre retninger.

1   Hva opptar deg mest akkurat her og nå?

Akkurat nå er jeg mest opptatt av hvordan vi kan gjøre løsningene for mennesker med hørselstap enda mer tilgjengelige og relevante i hverdagen. I rollene mine jobber jeg mye med systemer og rammevilkår, men det viktigste for meg er at det faktisk fungerer for folk der de lever livene sine, enten det er på jobb, hjemme eller sosialt.

2 Hva er det gode liv for deg?

Det gode liv for meg er balanse. En meningsfull arbeidshverdag kombinert med tid til familie, venner og prosjekter som gir ro og avveksling. Jeg trives best når det er litt tempo, men også rom for å koble av. På fritiden holder jeg på å restaurere en 1967 Lincoln Continental Convertible. Det er et prosjekt som krever både tålmodighet og stahet, egenskaper som også kommer godt med i jobben.

3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?

Hendelsen som har påvirket meg mest som person, må helt klart være det å bli far, det er aldri en kjedelig dag! I den forbindelse har jeg også opplevd at sansenedsettelse kan påvirke utvikling, og hva det betyr å få riktige hjelpemidler. 

4  Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?

Jeg håper vi har kommet dit at god tilrettelegging for hørsel er like selvfølgelig som god belysning eller universell utforming ellers. Teknologien finnes allerede, utfordringen handler mer om prioriteringer, kunnskap og samarbeid.

5 Hvis du kunne levd livet om igjen, hvilke valg ville du da tatt?

Jeg ville nok tatt noen sjanser tidligere. Samtidig tror jeg at erfaring bygges over tid, og at både gode og krevende perioder gjør deg tryggere i lederrollen.

6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?

«Vi får det til.» Det sier noe om lagarbeid, retning og vilje til å finne løsninger også når ting er kompliserte.

7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?

Akkurat nå leser jeg «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte. Jeg liker bøker som løfter blikket og gir perspektiv på hvordan samfunnet utvikler seg. Det er nyttig også i lederarbeidet.

8  Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?

Jeg er veldig glad i libanesisk og asiatisk mat, så det blir ofte mange småretter med ulike smaker. Jeg liker måltider der alle kan forsyne seg av det de liker og dele med hverandre. Da blir stemningen uformell, og det er lettere å få gode samtaler der alle slipper til.

9  Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?

Jeg prøver å være bevisst på lydnivået i hverdagen, men også på noe som er minst like viktig; å lytte ordentlig når folk snakker. God kommunikasjon handler ikke bare om teknologi, men om oppmerksomhet.

10 Hvilke saker bør Hørselsforbundet prioritere å jobbe med?

Kunnskap og holdninger er helt avgjørende. Når forståelsen for hva hørselstap faktisk innebærer øker, blir det også lettere å få på plass gode løsninger i skole, arbeidsliv og samfunnet generelt. Samtidig må vi sikre at tilgang til hjelpemidler er forutsigbar og rettferdig. Det er en forutsetning for like muligheter. Jeg opplever at Hørselsforbundet gjør veldig mye bra på dette området.

Navn: Marius André Collin-Tiller

Alder: 48 år
Bosted: Solbergelva i Buskerud
Yrke: Daglig leder i Widex
Type hørselshemming: Ingen
Aktuell: Leder av Ekspertgruppe Hørsel i leverandørforeningen Melanor

Gerhard Andersson, professor i psykologi ved Linköping universitet og Markus Jansson-Fröjmark, lektor i psykologi ved Karolinska institutt, har begge spesialisert seg på søvnforskning. (Les deres søvntips på side 38).

Utbredt problem

Gerhard Andersson tror det er ganske vanlig at personer med nedsatt hørsel har søvnproblemer.

– En årsak er tinnitusrelatert. Mange med nedsatt hørsel har tinnitus, og av de som har alvorlig tinnitus, opplever minst halvparten søvnproblemer.

– Det ser også ut til at hørselsproblemer henger sammen med at søvnen fungerer dårligere. Muligens kan det være to problemer som forsterker hverandre, siden både søvnvansker og hørselstap ofte er knyttet til alder.

Han tror en annen årsak kan være stressrelatert.

– Når man må anstrenge seg for å høre, kan det påvirke evnen til å hente seg inn igjen og også føre til stress over å ikke kunne følge med i samtaler. Et annet aspekt, som man snakket mer om før, er at man kan følge seg usikker av å ikke høre om det skjer noe. Hvor stort dette problemet er, vet jeg ikke.

Sove med apparater

– Kan det kanskje være en idé å ha høreapparatene på mens man sover?

– Det er neppe spesielt behagelig. Jeg tror ikke det er mange som sover med høreapparater.  For den som er lydfølsom eller opplever forstyrrende lyder, kan ørepropper være et alternativ. Ørene må luftes, men hvis det fungerer med ørepropper, får man prioritere søvnen og kjøre på.

– Man bør imidlertid huske å bytte dem før de blir skitne og rengjøre dem med jevne mellomrom hvis det er snakk om dyrere, formstøpte propper.

– Hva kan man gjøre for å sove bedre?

– Det er veldig individuelt hva som fungerer. Noen vil ha det helt stille, mens andre kan foretrekke bakgrunnslyd, for eksempel hvis man våkner av tinnitus og har vanskelig for å sovne igjen.

– Det er viktig å finne en balanse, å leve et sunt liv og ta vare på helsen.

Tinnitus forstyrrer

Markus Jansson-Fröjmark er søvnforsker og lektor i psykologi ved Karolinska Institutet. Han har også ledet en studie om KBT-behandling (kognitiv atferdsterapi) for personer med nedsatt hørsel som lider av søvnløshet.

– Det varierer hvordan nedsatt hørsel påvirker søvnen. Først og fremst er det pasienter med alvorlig tinnitus som kan oppleve stor påvirkning.

– Hvor mye søvn trenger vi?

– Mange tror at man må sove et bestemt antall timer, men dette er ikke helt riktig. Man bør imidlertid befinne seg innenfor et visst intervall, et sted mellom sju og ni timer er bra. Dette gjelder over lengre tid. Kortere eller lengre søvn iblant innebærer trolig ingen fare. Det er vanskelig å vite hvor mye man sover. Mange tror de sover mindre enn de faktisk gjør.

Søvnunderskudd

– Hva kan skje om man sover for lite?

– Det kan for eksempel øke risikoen for diabetes, hjerte- og karsykdommer, og det kan svekke oppmerksomheten og ha en negativ påvirkning på depresjon. Men sammenhengen mellom mange typer psykisk uhelse, ikke bare depresjon, kan tenkes å være gjensidig, det vil si at de påvirker hverandre.

Jansson-Fröjmark forteller at ny forskning har også vist at bipartikler som dannes i løpet av dagen, samler seg som «støv» i hjernen. Når vi sover, skylles disse bort av «hjernens rengjøringssystem».

Telle sauer

– Hjelper det å telle sauer hvis man ikke får sove?

– Generelt kan man si at det er mange populære metoder som har lav eller slett ingen effekt. Jeg pleier å anbefale kognitiv atferdsterapi der man jobber med søvnvanene. Det kan også handle om å håndtere ulike distraksjoner, for eksempel lys og lyd, husdyr eller en snorkende sengepartner.

– Hva er viktigst for å få gode søvnvaner?

– Det er viktig å sove til regel­messige tider. Man bør heller ikke bruke sengen som et sted man ligger
og slappe av. Den skal være et sted for soving. Og så bør man ikke være for sulten eller for mett når man
legger seg.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Auris – medlemsbladet til Hörselsskadades Riksförbund, som er Hørselsforbundets svenske søsterorganisasjon.

Nyttige søvntips

• Forsøk å sov til faste tider. Stå opp legg deg til omtrent samme tid hver dag. Ta så langt det er mulig utgangspunkt i din egen døgnrytme.
• Ikke legg deg for sulten eller mett.
• Unngå å spise, jobbe eller se på TV i sengen. Gjør sengen til et sted for søvn.
• Unngå å innta oppkvikkende midler som koffein, te eller energidrikker i timene før du skal legge deg. Dette gjelder også alkohol og snus.
• Tenk gjennom hvordan du vil ha det på soverommet. Er sengen  komfortabel, og har du riktig type pute?
• Prøv å ha det svalt, stille og mørkt. Slå av TV, mobiltelefon og andre  tekniske apparater. Unngå skjermbruk rett før leggetid.
• Hvis du lett blir forstyrret av støy, kan du vurdere å bruke  ørepropper.  Men husk at ørene også trenger luft.
• Unngå å sove på dagtid. Hvis du må sove på dagen, gjør  det helst tidlig på  dagen og ikke for lenge.
• Vær fysisk aktiv og i bevegelse i løpet av dagen, men unngå å trene rett før du skal sove. Du kan derimot gjerne gjøre en avslappende aktivitet som mindfulness, yin-yoga, meditasjon eller lignende.
• Hvis du ikke får sove etter at du har lagt deg, så stå opp og gjør en aktivitet som holder deg våken, men som ikke skaper for mye følelsesmessig eller  fysisk aktivering. Når du blir søvnig, går du tilbake til sengen.
• Skaff deg en vekkerklokke du kan stole på, gjerne med vibrasjonsfunksjon  eller varsellys, slik at du slipper å  bekymre deg for å ikke våkne i tide.

Kilder: Gerhard Andersson, professor i psykologi og Markus Jansson-Fröjmark, lektor i psykologi ved Karolinska institutt

– Det er enkelte ord som er veldig like hverandre. «Timeout» og «thaimat», for eksempel. Der har jeg opplevd å høre feil. Også «kabriolet» og «crème brûlée» har skapt morsomme situasjoner, forteller Terje Lyngstad (59).

Etter at han begynte å høre dårlig, har han bitt seg merke i slike ord. For det kan lett bli krøll når ordene ligner og hørselen ikke er helt samarbeidsvillig.

– Det har skjedd med «røyk» og «joik» også. Jeg har hørt feil og måtte spørre igjen: «Hva mente du? Du kan da vel ikke mene at joiking dreper?!»

Startet med Facebook

For moro skyld begynte han å lage tegneseriestriper med språklige mis­forståelser som han delte på Facebook. Han havner stadig i situasjoner hvor hørselen gir opphav til større og mindre tabber. Som da kona ber ham kjøpe en sovemaske, og han kommer hjem med en tåteflaske. Eller da ungene spør om han husker Barne-TV-figuren Colargol, og han tror de mener den russiske ekspresidenten Gorbatsjov.

– Det er viktig å kunne le litt med folk. Pinlige situasjoner kan være morsomme. Og dette er rimelig uskyldig humor. Den sparker ikke nedover. Hovedpersonen bruker dessuten hørselsutfordringen sin når det trengs. Som da en kamerat synes det er på tide at han slanker seg litt og bør «fjerne litt av magen». Han hører at han må «fjerne litt av hagen». Han hører altså det han selv vil, sier Terje Lyngstad.

Avstigmatiserende

Han har opplevd at flere bekjenter har omtalt Facebook-stripene som artige.

– Først da har jeg blitt klar over at de har hatt høreapparat i mange år. Jeg har også fått høre at tegneseriestripene er avstigmatiserende. Det syntes jeg er fint å høre.

Etter å ha delt rundt 50 striper på Facebook, ble han oppfordret til å trykke dem i bokform. Som sagt, så gjort. Han laget 50 striper til, og resultatet ble boken «Ka?» med undertittel «Hundre heilt forståelege misforståinger via øyra til ein middelaldrande mann med høyrselstap». Boken, som kom i fjor, er utgitt på eget forlag, og tegningene er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI).

Vanskelige damestemmer

Det var vinteren 2025 at Terje Lyngstad merket at hørselen hadde endret seg. Han kan faktisk tidfeste oppdagelsen helt nøyaktig: Som styreleder ved et kunstnersenter i Sogn og Fjordane skulle han lede årsmøtet i et lokale med lav takhøyde og dårlig akustikk.

– Jeg må innrømme at jeg sliter mest med å høre kvinner snakke. Det er noe med diskanten i kvinnestemmer som er vanskelig å få med seg, og her var det bare damer som møtte opp. Det var mye støy, noen snakket samtidig, og jeg slet for å få med meg hva de sa. Det hadde jeg ikke opplevd før.

Han var likevel ikke så veldig overrasket og forteller at han kommer fra en slekt der alle menn får dårlig hørsel når de blir eldre. Faren på 91 år er nesten døv på det ene øret og hører dårlig på det andre.

– Jeg skjønte at jeg måtte ta en hørselstest, men utsatte det en god stund. I fjor høst tok jeg testen, og det ble bekreftet at jeg har nedsatt hørsel. Men jeg hørte ikke så dårlig at de ville utrede med tanke på høreapparat. De ba meg om å komme tilbake i år, og det skal jeg selvsagt gjøre.

Er selv pårørende

Som pårørende til en far med hørselstap, vet han at det er viktig å ta hensyn og tilrettelegge. Han har lært at det er viktig å unngå mumling, at man bør se rett på personen man snakker til og at man ikke bør snakke flere om gangen.

– Jeg føler det er min største misjon å snakke om hørsel til de som ikke har utfordringene selv. Folk som hører dårlig vet jo hvordan det er, sier han.

Etter at han selv begynte å høre dårlig, er det lettere å forstå hva faren og andre med nedsatt hørsel trenger. Men noen ting er vanskeligere å gjøre noe med, for eksempel støy.

– Vi omgir oss med støy hele tiden. Det tenker jeg mye mer over nå enn før. Når jeg er på kafé, for eksempel. Der er det gjerne musikk i bakgrunnen som gjør at du må lene deg frem for å høre hva andre sier.

Bokserie

Selv om hørselsnedsettelsen kan være utfordrende, prøver han å se på den med glimt i øyet.

– Det er fint å kunne tulle litt med misforståelser og normalisere hørselstap.

Han har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på boken, også fra pårørende. Han har nå produsert 200 nye tegneseriestriper og kan avsløre at det i hvert fall blir to bøker til. De fleste situasjonene i regneseriestripene er oppdiktet, men noen er basert på virkelige historier.

– De neste bøkene vil ha samme hovedperson og persongalleri, men med noen nye kategorier, blant annet «I helsevesenet» og «Hinsides alt», opplyser Terje Lyngstad, som til daglig jobber som lærer. Siden bokutgivelsen har han blitt invitert til å holde muntre foredrag i flere av Hørselsforbundets lokallag og fylkeslag.

Til Lom – ikke Rom

På spørsmål om han har noen favoritter blant stripene, må han tenke seg grundig om.

– I en stripe får hovedpersonen høre at han hører så dårlig, men det han oppfatter er at han «kjører så dårlig», og han blir irritert og sier at han har jo hatt lappen i snart førti år. Den har jeg brukt mye i markedsføringen. Men favoritten min er kanskje den hvor kona sier at hun drømmer om å reise til Rom, og så skal hovedpersonen overraske henne med en tur. Og da tar han henne med til Lom.