Internasjonal forskning tyder på at tidlig lydaktivering er trygt for pasienter. En gjennomgang av 15 studier fant få komplikasjoner og ingen tegn til dårligere taleoppfattelse eller rehabilitering enn ved senere aktivering.

Gode erfaringer

I hele 2026 har CI-teamet på Haukeland universitetssjukehus tilbudt tidlig lydaktivering til pasienter som egner seg for dette. Om det faktisk skjer så tidlig, avgjøres av hvordan pasienten har det etter inngrepet.

– Hvis pasienten for eksempel er svimmel eller det har oppstått andre komplikasjoner, venter vi, sier audiograf Mathias Hamlet Næss.

Haukeland utfører hvert år mellom 40 og 50 CI-operasjoner, og hittil i år har rundt 20 pasienter blitt operert med planlagt tidlig lydaktivering. 

– Bare én har måttet vente på grunn av svimmelhet og ubehag. På forhånd var vi spent på om hevelse og ømhet ville gjøre det ubehagelig å feste lydprosessoren på hodet så raskt etter operasjonen. Erfaringene så langt er at dette ikke har vært noe problem, forteller Næss.

Slipper ventetid

– Den store fordelen for pasientene er at de kommer raskere i gang med lyttetrening og opptrening, i stedet for å måtte vente i fire-seks uker. Samtlige pasienter har vært veldig fornøyde, og vi har hittil ikke opplevd noen ulemper med tidlig lydaktivering.

Næss forteller at den nye praksisen krever litt endret logistikk. Tidligere bestilte CI-teamet lydprosessoren etter operasjonen. Nå må den bestilles allerede når pasienten er til samtale noen uker før inngrepet.

– Det er for tidlig å si om tidlig
lydaktivering blir en standard
prosedyre, men det vil bli vurdert for alle pasienter som opereres, opplyser han.

Fra fire til to uker

Pasienter som CI-opereres ved Rikshospitalet i Oslo, vil også få raskere tilgang til lyd. Ventetiden til lydaktivering skal nå kortes inn fra fire–fem uker til to uker.

Kjell Rasmussen, audiofysiker og leder for CI-enheten, opplyser at endringen ventes gjennomført mot slutten av 2026.

– Vi ønsker å videreføre dagens opplegg med lydpåsetting over tre dager. Dette fungerer svært godt for pasientene og bidrar til at de får best mulig lydutbytte så raskt som mulig. Dette opplegget ville vært vanskelig å opprettholde dersom lydpåsetting skulle skje allerede dagen etter operasjon. Flere av våre pasienter rapporterer også ubehag og svimmelhet det første døgnet eller to etter operasjonen. Tidlig lydaktivering er for øvrig ikke mye brukt internasjonalt, sier Rasmussen. I 2025 ble det operert inn 173 implantater på Rikshospitalet.

Kutter ventetid

Ved St. Olavs hospital i Trondheim får pasientene vanligvis lyd 18–25 dager etter operasjonen. Sykehuset gjennomførte 29 CI-operasjoner i 2025 og har gradvis kortet ned ventetiden.

– Vi følger spent med på det som nå gjøres på Haukeland og erfaringene derfra, opplyser Marte Rønningen, audiofysiker ved St. Olavs hospital.

Hun understreker at sykehuset har gode erfaringer med lydaktivering over tre dager, men at tidligere aktivering kan gi logistiske utfordringer fordi mange pasienter bor langt unna.

Universitetssykehuset Nord-Norge
(UNN) i Tromsø opplyser på sine nett­­sider at lyd­aktivering vanligvis skjer fire–seks uker etter CI-operasjonen. Din Hørsel har ikke fått svar på om UNN vurderer å korte ned ventetiden.

Nå kommer usynlig CI

Verdens første usynlige cochleaimplantat (CI) er nå lansert. Nyheten vekker begeistring.

TEKST Georg Mathisen

– Det er den største innovasjonen i hørselshistorien, og du kan ikke engang se den.

Det sa Ingeborg Holhamr, sjefen for MED-EL, da selskapet lanserte Tici Unico i oktober. Da ble verdens første helt usynlige CI kommersielt tilgjengelig.

Mikrofon under huden

Ifølge produsenten blir det nå opp til deg selv når og hvordan folk får vite om hørselstapet ditt. Tici Unico kan gå i opptil 40
timer mellom hver lading. En liten lader settes på hodet, over implantatet, og holdes på plass med magnet. Ladingen tar vanligvis en time, og du kan høre hele tiden.

En av de største utfordringene med å utvikle et helt implanterbart CI har vært mikrofonen.

– Vi har lagt stor vekt på å utvikle en mikrofon som kan plasseres under huden, men som likevel yter like godt som en ekstern mikrofon, sier forsknings- og utviklingssjef Gerhard Mark.

Overveldet CI-bruker

Jan Joakimsen er overveldet over nyvinningen. Han er leder i Hørselsforbundets utvalg for CI, høreapparat og store hørselstap.

– Jeg vet ikke om jeg noensinne har fantasert om at noe sånt kunne bli en realitet. At du kan få alt innoperert, og ikke har noe på utsiden, er jo nesten usannsynlig.
Jeg er veldig glad i implantatene mine, men samtidig er det jo ganske store klumper som henger der bak øret.

Joakimsen trekker også fram fordelene ved å kunne høre i svømmebassenget og mens han sover, og ikke gå glipp av viktige varsellyder når han ellers ville vært uten CI-lyd.

Han understreker at det trengs mer erfaring før man kan slå fast at implantatet innfrir produsentens løfter. Samtidig har han stor tillit til fagmiljøet.

Norgessjefen i MED-EL, Kjersti Horten Tardif, vet foreløpig ikke når de første norske brukerne vil få tilgang til det nye implantatet.

– Vi er i dialog med Sykehusinnkjøp og ønsker at norske brukere skal få tilgang til teknologien så raskt som mulig, men vi har ikke dato eller tidslinje, opplyser hun.

– Nå hører jeg faktisk best på det øret som har vært mitt dårligste øre, så dette har gått veldig bra, sier en fornøyd Roar Asphaug. Det er akkurat fire måneder siden han fikk operert inn cochleaimplantat (CI) på venstre side ved Haukeland universitetssjukehus. Nå er han på sin fjerde kontroll hos audiograf Mathias Hamlet Næss, som er en del av sykehusets CI-team.

Først i Norge

Det var Næss som fikk æren av å aktivere lyden bare ett døgn etter at 71-åringen lå på operasjonsbordet. Haukeland har nemlig gått i bresjen for en ny prosedyre innen CI-behandling. Vanligvis må pasienten vente fire–seks uker før implantatet de har fått operert inn kobles til lyd, blant annet for at operasjonssåret skal gro. I disse ukene er pasienten døv på det opererte øret, og mange opplever ventetiden i lydisolasjon som tøff.

– Studier viser at pasienter som får tidlig lydaktivering, opplever mindre uro og engstelse enn de som må vente i flere uker. De kan også starte lyttetreningen og tilvenningen til CI-lyden tidligere, opplyser Næss.

Metallisk og mekanisk

– Jeg er veldig glad jeg slapp å være uten lyd i mange uker etter operasjonen, sier Roar Asphaug. De 52 ukene i operasjonskø var slitsomme nok. Høreapparatene var ofte til mer frustrasjon enn hjelp i samtaler.

Operasjonsdatoen 22. januar var derfor en dag han lenge hadde sett fram til. Han hadde ingen betenkeligheter med å takke ja til tilbudet om tidlig lydpåsetting.

– Og hvordan var de første lydene dagen etter operasjonen?

– Metalliske og mekaniske. Lyden av stemmer var lite naturlig, men dette vet jeg er helt normalt i starten. Nå har jeg gradvis trent hjernen opp til å oppfatte nye lyder. Etter operasjonen hører jeg lyder som jeg ikke har hørt på mange år. Fuglesang og elvebrus for eksempel. Taleforståelsen blir også gradvis bedre, så dette har vært veldig positivt.

Høreapparat i 20 år

Roar Asphaugs hørsel begynte å svikte for over 20 år siden, og da fikk han sine første høreapparater. Han var flink til å bruke dem, men han var ikke like flink til å be om tilrettelegging på arbeidsplassen eller informere de rundt seg om sine hørselsutfordringer.

– Hørselstapet ble et stadig større problem i en jobb med lederansvar og mange møter. Det var en lettelse å bli tilbudt tidligpensjon, forteller den tidligere senioringeniøren.

Lyttetrening

Etter CI-operasjonen i januar har han hatt fire lydjusteringer hos audiograf. Han har også vært hos logoped og audiopedagog på Haukeland og har hatt oppfølging av kommunal logoped. Kona Elin har vært til god hjelp når han har gjort hjemmeøvelser.

– Jeg er veldig opptatt av å få økt taleforståelse. Når jeg trener, leser Elin opp setninger, ord eller deler av ord som jeg skal tyde. I tillegg har jeg brukt et PC-basert treningsprogram. Den viktigste treningen er likevel å bruke CI og høreapparat i alle mine våkne timer og i alle situasjoner.

CI-rehabilitering

Din Hørsel møter Roar Asphaug igjen fem måneder senere på Hørselsrehabilitering AS i Oslo, der han deltar på rehabiliteringskurset «Å leve med CI». Også kona er med, noe de begge opplever som nyttig og lærerikt.

Hun merker stor forskjell på Roars hørsel etter operasjon og opptrening.

– Nå er det faktisk mulig å snakke sammen. Du hører til og med hva vi sier til deg i bilen og på telefonen. Før var det nesten umulig, sier hun og får et bekreftende blikk fra ektefellen.

– Jeg hører mye bedre og klarer meg bra i en-til-en-situasjoner og rolige omgivelser. Men som CI-brukere flest, sliter jeg i bakgrunnsstøy og når jeg må forholde meg til flere personer.

Ny operasjon?

På nyåret skal Asphaug inn til ettårskontroll etter operasjonen. Da vil han ta stilling til hvorvidt han ønsker CI også på høyre side. Høreapparatet gir dårlig lytteoppfattelse.

– Med CI på begge sider vil jeg nok få et mer metallisk lydbilde, men jeg vil forhåpentligvis få bedre taleforståelse. Jeg er mer opptatt av den enn av selve lyden.

– Hvis det blir ny CI-operasjon, vil du da ha tidlig lydpåsetting?

– Ja, helt klart, hvis det er aktuelt og jeg er i fin form etter operasjonen. Det er en stor fordel å kunne starte treningen så tidlig som mulig. Jeg synes det er rart at tidlig lydpåsetting ikke er standard behandling for pasienter som er medisinsk oppegående, slik jeg selv var.

Som en av grunnleggerne av bandet Baba Nation var han i mange år vant til høyt lydnivå. Bandet hadde flere hits på 1990-tallet, ble nominert til Spellemanns­prisen og spilte konserter over hele landet.

– Vi var et band som krevde mye energi på scenen, og da spilte vi høyt også. Bassisten vår pleide å si at han likte når det blafret i buksebeina. Det var veldig kult å gi gass. Og da var det alltid sånn at det suste godt i øret når man gikk og la seg på kvelden. Men det ga seg alltid til frokosten dagen etterpå, forteller han.

Helt til en morgen etter en konsert på Kongsberg midt på 1990-tallet. Da var susingen der fortsatt etter frokost.

– Det var en litt sånn sjokkartet opplevelse. Jeg fikk rett og slett panikk. Skal det være sånn alltid? Det går jo ikke!

Som støy fra gammel TV

Han var rundt 30 år da legen bekreftet at han hadde fått tinnitus. Jan Erik sammenligner lyden med støyen fra et gammelt TV-apparat.

– En veldig høy white noise-lyd, og litt skarpere. Noen ganger går den over til en tone, og da må jeg slappe av, for det orker jeg ikke. En audiopedagog forklarte meg at det jeg opplevde kunne sammenlignes med å plutselig møte en hvesende slange på gata, slik at jeg skvetter fordi jeg vet at lyden er farlig. Jeg skal lære meg at lyden jeg hører ikke er farlig, selv om hjernen hele tiden sier at den er det. Det er ganske slitsomt.

Nyter naturen

Mange med tinnitus har nytte av lydmaskering. Jan Erik har god erfaring med høreapparater som lager «hvit støy», en svak suselyd som gjør tinnitus mindre framtredende.

– Det er deilig å ta på høreapparatene når jeg er sliten, særlig når jeg har en stressende dag. Da hjelper det veldig, selv om de ikke tar vekk tinnitusen.

Det er først og fremst avspenning og naturopplevelser som hjelper ham. Med veiledning fra audiopedagoger har han funnet sine måter å mestre tinnitusen på.

– Det handler rett og slett om å slappe av. Ligge inntil bikkja si, være ute i naturen, ligge i mosen og høre skogen våkne til liv. Sånne ting er undervurdert, sier han.

– Men hjelper dette faktisk med å dempe tinnituslyden?

– Jeg opplever det, absolutt.

Jan Erik opplever også at fysisk aktivitet hjelper. Han prøver å løpe og trene styrke flere ganger i uken. Selv om øresusen kan øke rett etter trening, vet han av erfaring at den roer seg igjen.

Viktig å puste riktig

For Jan Erik er pusteøvelser den mest effektive måten å håndtere tinnitusen på. Dyp pusting kan gi noen etterlengtede minutter med stillhet.

– Det er som å ta av seg en tung sekk. Pusten har alt å si for kroppen. Og så tenker man kanskje: «Hva mener du? Jeg puster jo.» Men det er snakk om ordentlig dyp pusting. Det skrur ned lyden. Det er helt sinnssykt å oppleve, sier han.

Pusten spiller også en viktig rolle i en av Jan Eriks store lidenskaper: fridykking. Under vann, uten pusteluft fra flaske, opplever han en helt spesiell stillhet.

– Den stillheten som kommer da … Jeg hører faktisk ikke tinnitusen mer. Det kan hende det er fordi det er bobler og andre greier, men det blir helt stille.

Bekymret for russen

Etter 30 år med tinnitus vet Jan Erik hvor viktig det er å beskytte hørselen. Selv reagerer han fortsatt på høy konsertlyd.

– Jeg var på Oasis-konsert, og da måtte jeg bare gå, for Noel Gallagher hadde så høye gitarer. Og da tenkte jeg på de 7000-8000 andre menneskene i salen … Man må ta det seriøst, sier han og anbefaler bruk av støydempende hodetelefoner på konserter.

På grunn av sine egne erfaringer er han særlig bekymret for russen, som fester i russebusser med kraftige musikkanlegg til hundre tusener av kroner.

– Jeg får helt angst når jeg ser ungdom i russebuss med et konsertanlegg inni bussen. Jeg skjønner at de syns det er gøy, men det er galskap.

Spiller hørselsvennlig

De siste årene har han jobbet med museumsutvikling i selskapet Expology. Baba Nation holder fortsatt noen konserter i året, men da bruker bandet hjelpemidler som kan styre lyden. Lydoppsett med spesiallagde ørepropper, såkalt in-ear, har gjort konsertene mer hørselsvennlige for musikerne. Jan Erik bemerker likevel at øreproppene tar bort noe av «old school-energien han liker med konserter».

Samtidig føles det greit for ham å ha lagt bandlivet fra 1990-tallet bak seg.

– Jeg husker en av de siste konsertene jeg hadde med Baba Nation på 2000-tallet. Jeg sto på scenen på Rockefeller, og det var full jubel rundt oss. Og så sto jeg der og lurte på om jeg hadde husket å ta ut av oppvaskmaskinen før jeg gikk hjemmefra. Da var det på tide å gjøre noe annet, ler han.

Oppsøk hjelp

Han vet han ikke er alene om å ha endt opp med tinnitus etter et langt liv i musikkbransjen.

– Til dem vil jeg si følgende: Det kan være smart å oppsøke profesjonell hjelp. Selv har jeg hatt god nytte av audiopedagoger. De satte kursen for meg, slik at det ble mulig å lære seg å leve med denne lyden.

Tinnitus blant musikere

• Tinnitus kan være akutt eller vedvarende. Akutt tinnitus varer i opptil tre måneder, mens tinnitus som varer lenger enn tre til seks måneder, regnes som vedvarende.
• Rundt 800.000 voksne nordmenn, eller 20 prosent av befolkningen, har tinnitus. Av disse har 280.000 tinnitus uten samtidig hørselstap.
• Blant musikere er forekomsten langt høyere. En
  internasjonal gjennomgang av 67 studier med over 28.000 musikere viste at 42,6 prosent hadde sporadisk eller vedvarende tinnitus, mot 13,2 prosent i kontrollgruppene.
• Hver fjerde musiker hadde også nedsatt hørsel, mens over en tredjedel opplevde lydoverfølsomhet.
• Også norsk forskning har avdekket hørselsproblemer blant musikere. I en undersøkelse blant 111 rockemusikere fra Oslo-området oppga rundt 20 prosent at de hadde kronisk tinnitus. Nesten 38 prosent hadde nedsatt hørsel.

Kilder: Hørselsforbundet. Auditory Symptoms Among
Musicians: A Systematic Review and Meta-analysis (2026) og
Hearing Loss and Tinnitus in Rock Musicians: A Norwegian Survey (2015). Begge tilgjengelige på PubMed.