Hørselsregisteret for barn er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister og er en del av Norsk Kvalitetsregister Øre-Nese-Hals. Registeret hadde oppstart januar 2023. Rapporten for 2024 er dermed den første helårige rapporten som publiseres. Ved utgangen av 2024 omfattet registeret over 3000 barn. (2025-tallene kommer senere i år).

Helhetlig fokus

Faglig leder Tone Stokkereit Mattsson og daglig leder Siri Wennberg har vært sentrale i utviklingen av registeret.

– Utgangspunktet var et ønske om et godt tilbud til alle barn med hørselstap, uavhengig av geografisk tilhørighet. Å utvikle Hørselsregisteret for barn har vært en lang prosess, og fagmiljøene og brukerorganisasjonene har bidratt fra første stund. Resultatet er et register forankret i faglige retningslinjer, som har et helhetlig fokus på barnet og dets utvikling, sier de.

Langvarig oppfølging

Alle nyfødte barn i Norge blir hørselsscreenet rett etter fødselen. Barn som ikke passerer screeningen, blir henvist til utvidet testing ved høresentral, hvor de blir registrert i hørselsregisteret. Barn med varig hørselstap, uavhengig av alder, blir også registrert.

Ifølge registerdata fra 2024 er hovedårsakene til henvisning at barna ikke har passert nyfødtscreening, samt foreldremistanke og tester hos helsestasjon eller kontroll ved skolestart.

For å se hvordan det går med barna og hvilket tilbud de får, blir det utført registreringer ved 3, 6, 10 og 15 års alder. Da registreres blant annet medisinske opplysninger, bruk av høreapparat, tilbud om spesialpedagogisk oppfølging til barnet og opplæringskurs til pårørende.

Foreldrene viktige

Foreldre får tilsendt spørreskjema om barnets lytteadferd, livskvalitet og sterke og svake sider. Av 472 utsendte spørreskjema i 2024 er 297 besvart.

– Vi opplever at mange foreldre ønsker å svare på spørsmålene om hvordan det går med barnet deres, sier Wennberg.

Unik mulighet

– Hørselsregisteret for barn gir en unik mulighet til å heve kvaliteten på tilbudet til barn med hørselstap. Ved å dokumentere at god tverrfaglig oppfølging gir bedre kognitive og språklige ferdigheter, kommunikasjon, sosioemosjonell utvikling og livskvalitet, vil registeret bidra til at barn med hørselstap kan få muligheten til å nå sitt maksimale potensial, sier Tone Stokkereit Mattsson og Siri Wennberg.

Dersom en krise skulle ramme Norge, oppfordrer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) alle til å være forberedt på å klare seg selv i en uke.

– Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp. Derfor er det viktig å tenke gjennom hva nettopp du trenger i det daglige.

Hvis du er avhengig av høreapparat som bruker strøm til lading, er det lurt å ha en plan dersom strømmen skulle bli borte, sier Tore Kamfjord, utredningsleder og DSBs talsperson for egenberedskap.

Sjekk med leverandøren

– Sjekk med produsenten eller leverandøren hvilke nødladeløsninger som kan passe til ditt utstyr. Kanskje kan en nødlader eller et batteridrevet solcellepanel være en
mulighet. Kanskje er det mulig å bruke vanlige batterier som alternativ. Da er det lurt å ha et ekstra lager med batterier, understreker han.

I dag er rundt ni av ti høreapparater som brukes i Norge, oppladbare.

Har du først sørget for en nødlader til høreapparatet, så klarer du deg lenge. Om det verste skulle skje, får du problemer med mat og vann lenge før høreapparatene slutter å virke, ifølge elektronikkbransjen og høreapparatleverandørene. De har regnet på dette for Din Hørsel og konkluderer med følgende: Selv de mest strømkrevende høreapparatene vil virke i flere måneder.

Bruker lite strøm

Batterikapasitet måles i milliamperetimer, mAh. De fleste nødladerne som selges i Norge, har en kapasitet på mellom 10.000 og 20.000 mAh. Blir de mye større, er det ikke lov å ha dem med på en flytur.

– Nødladerne er på størrelse med en mobiltelefon og kan gi nok strøm til å lade opp en telefon flere ganger, forteller Jan Adelsten Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Høreapparater bruker mye mindre strøm enn telefoner. Storparten av dem kommer også med sin egen, lille powerbank.

En uke uten nødlader

– Det varierer fra modell til modell, men du kan gjerne lade dem tre, fire og noen opptil fem ganger uten å plugge dem inn i kontakten. Mange kan reise på ferie på fjellet og være der en uke uten å ha tilgang til strøm, opplyser Marius Collin-Tiller i høreapparatleverandørenes forening Melanor.

Han har regnet helt nøyaktig på ett eksempel, en Signia IX. Det finnes apparater på markedet som trenger både mer og mindre strøm. Men denne modellen skal ha en brukstid på 35–36 timer, inkludert fem timer strømming av TV, lydbok eller telefonsamtaler.

Til dette høreapparatet hører det en portabel (bærbar) lader med en kapasitet på 400 mAh. Det gir tre fulle oppladinger av to høreapparater. Hvis du sitter med fulladede høreapparater og en lader som også er full, gir det deg 140 timers bruk. Hvis du bruker høreapparatene 16 timer i døgnet, vil det si mellom åtte og ni dager.

Måneder med nødlader

Kjøper du så en ekstern nødlader på 20.000 mAh, vil den kunne lade opp den flyttbare høreapparatladeren 50 ganger. Det gir en brukstid på 5250 timer – altså 328 dager.

– Noen apparater har enda lengre brukstid, andre har kortere. Uansett: Har du en ekstern nødlader i tillegg til den laderen som leveres med høreapparatet, så har du en grunnberedskap som er ganske grei, sier Marius Collin-Tiller.

Ekstra løsbatterier

Også om du har høreapparater med bordlader – det vil si at det må være plugget inn i kontakten for å lade dem og du ikke har noen powerbank-funksjon – kan en nødlader brukes på samme måten og gi langvarig strømforsyning.

Hvis høreapparatet ditt bruker løse batterier, så er rådet fra DSB å ha ekstra batterier liggende.

Tore Kamfjord i DSB råder deg til ikke bare å være forberedt på de store krisene, men til også å lade høreapparatet og en eventuell nødlader når det er varslet ekstremvær. Da kan jo også strømmen bli borte en stund.

Slik varer strømmen lenger

Når leverandørene oppgir brukstid på høreapparatene, er det regnet inn noen timer strømming som en del av den vanlige brukstiden. Strømmingen trekker mer batteri enn vanlig høreapparatbruk. Hvis du unngår å strømme TV, lydbøker eller telefonsamtaler, så varer altså batteriene lenger.

Elbil –  ikke solceller

Hvis du kjører elbil og har muligheten til å la være å bruke den om krisen inntreffer, så kan du bruke batteriet i bilen som nødkraft. En adapter som kobles til ladekontakten på elbilen, kan gi strøm til hele huset. Ofte er det nok strøm på bilbatteriet til flere dager med både lys, kjøleskap, fryser – og høreapparater.

– Små solcelleladere, derimot, er lite hensiktsmessige, mener Jan Adelsten Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Ikke bare fordi det er korte dager i Norge om vinteren: – Du må ha et stort panel for å få ut nok effekt, sier han.

Viktig vedlikehold

Siri Merete Bergseth, audiograf og tinnitusterapeut ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, minner om at det er mer enn strømtilførselen som avgjør om du kan bruke høreapparater i en krise:

– Det er veldig viktig at du driver godt vedlikehold. Bytter domer og filtre og renser ørepropper fri for ørevoks. Da er du sikret at lyden kommer frem.

Hun understreker også at det er viktig å holde på de gode laderutinene, slik at ikke batteriet blir liggende uten strøm.

– Hvis du legger fra deg apparatet utenfor laderen og det går helt tomt, kan du risikere at du ikke får start på det igjen, sier Bergseth.

Visste du at

2026 blir et år med ekstra fokus på beredskap, der militære og sivile ressurser, frivillige og private skal øve og samarbeide. Målet med Totalforsvarsåret 2026 er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Kilde: Direktoratet for samfunnstrygghet og beredskap www.dsb.no

Økt trygghet med Nød-SMS

Nedsatt hørsel kan gjøre det vanskelig å snakke med nødtjenesten. Med Nød-SMS kan du kommunisere skriftlig.

Å varsle om en nødsituasjon blir ofte assosiert med en telefonsamtale til 110 (Brann), 112 (Politi) og 113 (Helse). Men for personer med hørselsutfordringer eller talevansker kan muntlig kommunikasjon være vanskelig, særlig i situasjoner med støy og høyt stressnivå. Her kommer Nød-SMS inn som et trygt alternativ. Denne tjenesten gjør det mulig å kontakte nød­etatene via tekst og kommunisere skriftlig underveis. Bare vær klar over én ting: For å kunne ta i bruk denne tjenesten må du være registrert som bruker på forhånd. Det gjør du ved å gå inn på følgende nettside: nodsms.no

Slik fungerer tjenesten

Når du trenger hjelp og tar kontakt via Nød-SMS, vil tekstmeldingen din komme inn på nødmeldesentralen i samme system som taleanropene. Operatøren vil da sende en bekreftelse på at meldingen er mottatt. Deretter får du oppfølgingsspørsmål via SMS slik at operatøren får nok informasjon til å vurdere situasjonen og sende riktig hjelp til rett plass.

For å spare tid bør meldingen inneholde informasjon om:

• HVOR du er.
• HVA det gjelder.
• HVEM og hvor mange personer som er i nød.

Hørselsforbundet har vært en aktiv pådriver av Nød-SMS og har vært med i utviklingen av tjenesten. Nå jobber forbundet for en forbedring, slik at det ikke er nødvendig med forhåndsregistrering for brukeren. Målet er en nødtjeneste med tekstbasert kommunikasjon for alle.

Kilde: horselsforbundet.no og nodsms.no

Det var Likestillings- og diskrimineringsombudet (LOD) som før jul la frem «Veileder for tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser» i høyere utdanning.

Praktisk og konkret

LOD skriver i sin veileder at «For personer med funksjonsnedsettelser betyr det at utdanningssystemet må være inkluderende, tilgjengelig og tilpasset individuelle behov. Vei­lederen er først og fremst ment å være praktisk og konkret hjelp til studenter som lurer på hvilke de rettigheter de har. Den kan også være nyttig for dem som skal gi råd om rettigheter, eller for dem som jobber med saker om individuell tilrettelegging».

Betydelige barrierer

Leder Nina Abusdal i Hørselsforbundets ungdomsorganisasjon Ung Hørsel er tydelig på at unge med hørselsutfordringer fortsatt møter betydelige barrierer i høyere utdanning.

– Veilederen er et svært viktig verktøy. Den angir en tydelig retning for både studenter og institusjoner og sikrer at rettigheter blir kjent og praktisert. Den bidrar til systematikk, forutsigbarhet og likeverd, og gjør det lettere for unge med hørselsutfordringer å delta fullt ut i studiene uten å måtte bruke unødvendig energi på å kjempe for tilrettelegging.

– Skolestedene har et klart ansvar for å tilby individuell og egnet tilrettelegging, fra teksting og mikrofonbruk til høreapparatkompatible løsninger og tilpassede eks­amensformer, samtidig som de faglige krav opprettholdes. Studentene må på sin side aktivt medvirke ved å formidle sine behov og dokumentere utfordringer. I praksis er god dialog og samarbeid nøkkelen, sier Nina Abusdal.

Nyttig veileder

Stina Helmen, avdelingsleder i Hørselspedagogene, er positiv til at tilrettelegging i høyere utdanning nå er samlet i en veileder, som gjør innholdet mer tilgjengelig og oversiktlig for målgruppen.

– Det er veldig fint at veilederen tydeliggjør og presiserer studiestedets ansvar og studentens medvirkningsplikt.

– Vi har lenge gitt veiledning til ungdommer med hørselsutfordringer i overgangen til studier og har erfart at det er et behov for mer kunnskap på dette området. Vi vil bruke denne veilederen aktivt i vårt rådgivningsarbeid fremover, sier Helmen.

Du kan lese hele veilederen på:  https://ldo.no/blog/2025/12/12/ny-veileder-for-studenter-med-funksjonsnedsettelser-lansert

Et tosidig ansvar

Lærestedets ansvar

• Lag en oversikt over ansvarsområdene og målene for likestillingsarbeidet. Beskriv en idealsituasjon for likeverdige utdanningsløp for personer med funksjonsnedsettelser, og sammenlign med dagens situa­sjon. Identifiser barrierer som studentene møter.
• Bestem konkrete tiltak som skal redusere risikoen for diskriminering, og fjern
  barrierer. Velg noen områder dere vil konsentrere dere om, og angrip problemet.

Studentens ansvar

• Utdanningsinstitusjonene krever dokumentasjon som en del av prosessen for å få tilrettelegging.
• Utgangspunktet er at studenten må dokumentere behovet med legeerklæring eller erklæring fra spesialist.
• I tillegg er det lurt at studenten forklarer tilretteleggingsbehovet sitt skriftlig, og forklarer hva slags tilrettelegging hen trenger, og hvorfor.

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet