Navn: Sissel Oddveig Harila Alder: 74 år Bosted:Vadsø Lokallag: Hørselsforbundet i Vadsø og omegn
1 Hvorfor valgte du å bli likeperson?
For femten år siden var jeg hørsel- og synskontakt i Vadsø, og da jeg selv fikk påvist nedsatt hørsel, meldte jeg meg inn i Hørselsforbundet. Jeg fikk ulike verv i lokallaget og tok også kurs for å bli likeperson. I begynnelsen var jeg faktisk ikke så flink til å bruke høreapparatene, men en audiopedagog ga klar beskjed om at det måtte jeg i rollen som likeperson. Det ble et spark bak og hjelp til selvhjelp. Nå har jeg så mange år bak meg som høreapparatbruker at jeg tør å si at «Dette kan jeg».
2 Hva innebærer vervet av oppgaver, tidsbruk og reising?
Det er 14 mil fra øst til vest i de kommunene jeg dekker, så de som bor langt unna får beskjed om å komme til hørselskafeen på frivillighetssentralen i Vadsø. En dag i måneden sitter vi her og bytter filtre, setter på domer, renser apparater og gir tips og råd. Jeg får en del henvendelser om problemer med lading, også fra pårørende, og da prøver jeg å hjelpe over telefonen.
3 Hva er det beste med å være likeperson – og det vanskeligste?
– Jeg får større nettverk, blir kjent med nye folk og ser at mange blir veldig glade for å få hjelp. Jeg er pensjonist nå, og dette vervet gir meg noe på timeplanen som kan være nyttig for andre. Det som er vanskelig, er når jeg ikke kommer i mål med et problem og må si til en bruker at han eller hun må sende apparatet inn til leverandøren. Ofte tilbyr jeg meg å sende dem inn, men jeg vet at mange sliter i ventetiden.
4 Kan du nevne en episode som har gjort spesielt inntrykk?
Jeg har opplevd at folk har felt tårer fordi de må sende fra seg apparatene. Særlig vanskelig er det for dem som ikke har gamle apparater de kan bruke i mellomtiden. Jeg føler virkelig med dem.
5 Hvilke egenskaper har du god bruk for?
Jeg er sosial, glad i folk og veldig glad for å kunne hjelpe. Jeg ser også på meg selv som omsorgsfull.
6 Hvordan markedsfører du deg selv, og hvem samarbeider du med?
Vi markedsfører hørselskafeen på lagets Facebookside. Det fins ikke hørselskontakter i våre kommuner, men sykehjemmene vet at de kan kontakte meg dersom noen av beboere har problemer med apparatene sine. Det gjør de av og til.
Navn: Leif Erik Larsen Alder:73 år Alder:Stord Lokallag: Hørselsforbundet i Sunnhordaland (leder)
1 Hvorfor valgte du å bli likeperson?
Jeg har lært mye av å få verv i lokallaget og har vokst litt med oppgavene. Da jeg etter hvert så hvor mange som er ensomme på grunn av hørselen og som trenger hjelp, ble jeg motivert til å hjelpe. For fire år siden tok jeg likepersonkurs.
2 Hva innebærer vervet av oppgaver, tidsbruk og reising?
Vi er nå seks likepersoner spredt rundt omkring i Sunnhordaland. Mitt område er Stord, Fitjar, Tysnes og Austevoll. Jeg reiser sjelden hjem til folk. I stedet kommer de som trenger praktisk hjelp når vi har åpen dag på Frivillighetssentralen på Leirvik én dag i måneden.Nitti prosent av arbeidsoppgavene mine der handler om å bytte filter. I tillegg får jeg en del telefoner, gjerne fra pårørende som trenger hjelp til å koble høreapparatene til TV.Da prøver jeg så godt jeg kan å forklare hva de skal gjøre over telefonen.
3 Hva er det beste med å være likeperson – og det vanskeligste?
Det beste er å se hvor takknemlige folk blir for å få hjelp. Å se gleden i øynene deres. Å være til nytte er en god følelse. I farten kan jeg ikke komme på noe som er vanskelig.
4 Kan du nevne en episode som har gjort spesielt inntrykk?
En datter kom en gang med sin gamle mor med høreapparater som hun ikke kunne bruke lenger. Det var ikke vanskelig å forstå. For det ene apparatet manglet filter, det andre var tett. Da vi ordnet dette og satte apparatene i ørene hennes, så vi hvordan den gamle damen «vokste» i stolen sin. Den episoden gjorde meg ordentlig varm om hjertet.
5 Hvilke egenskaper har du god bruk for?
Jeg er utadvendt og liker å prate med folk. Og jeg liker å gjøre folk selvhjulpne. Dette er også viktig.
6 Hvordan markedsfører du deg selv, og hvem samarbeider du med?
Vi har laget brosyrer som blant annet har vært delt ut på flere legekontorer og kommunehus. I tillegg bruker vi Facebook til å informere om aktivitetene våre. Audiografene er flinke til å informere om oss, men hørselskontaktene i kommunene kunne vært flinkere.
Navn:Astrid Dahlseng Alder:71 år Bosted:Brumunddal Lokallag: Hørselsforbundet i Ringsaker
1 Hvorfor valgte du å bli likeperson?
Jeg synes det er givende å hjelpe folk som har problemer med høreapparatene.Selv har jeg vært høreapparatbruker i ni år. Da jeg meldte meg inn i lokallaget, ble jeg oppfordret til å ta kurs som likeperson. Så da ble det sånn, og nå har jeg vært likeperson i seks år. Som pensjonist har jeg bedre tid enn før.
2 Hva innebærer vervet av oppgaver, tidsbruk og reising?
Vi er seks likepersoner i Ringsaker som deler på oppgavene. Én gang i måneden er vi på frivillighetssentralene i Moelv og Brumunddal. Der har vi også hørselskafé.Vi reiser hjem til de som ikke kommer seg ut, så det blir en del kjøring. Mange trenger hjelp til rens av apparater, andre må ha hjelp til å sette opp mobilapper. Vi besøker også eldresentre og sykehjem for å rense apparater og for å lære opp ansatte.
3 Hva er det beste med å være likeperson – og det vanskeligste?
Jeg har opplevd å komme hjem til folk som ikke hører noen ting fordi apparatene ikke har vært renset på kanskje to år. Når ørevoksen er fjernet, får de hørselen tilbake.Da er de så takknemlige og glade, og det er fint å oppleve. Som hjelpepleier jobbet jeg mye med bestilling og montering av hjelpemidler, så jeg er vant med det tekniske. Jeg kan egentlig ikke nevne noe som jeg synes er vanskelig.
4 Kan du nevne en episode som har gjort spesielt inntrykk?
Jeg kan ikke komme på noe i farten.
5 Hvilke egenskaper har du god bruk for?
Jeg liker å tilegne meg ny kunnskap, er ikke redd for å snakke med folk jeg ikke kjenner og jeg kommer lett i kontakt med andre.
6 Hvordan markedsfører du deg selv, og hvem samarbeider du med?
Vi sender ut halvårsprogram til medlemmene med navn og telefonnummer på likepersoner. Vi sender også ut sms til medlemmene som påminnelse om klokkeslett og dato for når vi er på frivillighetssentralen. Plakater med datoer blir også sendt til innbyggerservice. Ellers har vi en fast person i hjemmesykepleien som formidler kontakt med hørselskontaktene, så de som trenger det får hjelp til å bestille hørselshjelpemidler.
«Det er fint å være en ressurs for andre». «Å gi hjelp til selvhjelp er meningsfullt». «Å gi andre økt livskvalitet gir meg en fin mestringsfølelse». «Å se gleden hos de jeg hjelper betyr alt». «Jeg brenner for oppgaven».
Dette er noen av svarene Hørselsforbundets likepersoner gir i en ny spørreundersøkelse. Dette samsvarer godt med forskning fra frivillighetsfeltet. «Å være til nytte» er motivasjonsfaktor nummer én, ifølge det årlige Frivillighetsbarometeret fra Frivillighet Norge. «Verdi for samfunnet» kommer på andreplass, mens det «å brenne for en sak» ligger på plass nummer tre, etterfulgt av den sosiale verdien ved å jobbe som frivillig.
Mange hjemmebesøk
Hvordan jobber så Hørselsforbundets hjelpere? Mange har en fast base til faste tider på kontor, frivillighetssenter, sykehjem eller lignende, i tillegg til at de reiser hjem til folk. Sju av ti likepersoner drar på hjemmebesøk, viser Likepersonundersøkelsen. Og dette bidrar de med:
Samtaler og veiledning 89,5 prosent
Praktisk hjelp med stell og bruk av høreapparat 87,8 prosent
Praktisk hjelp med hørselsteknisk utstyr 58,6 prosent
Følge/kjøre til lege, audiograf eller lignende 8,9 prosent
Andre oppdrag 13,2 prosent
Hvordan opplever de samarbeidet med andre instanser og fagfolk? Dette blir i undersøkelsen rangert som «godt, middels eller dårlig». Svarene viser at samarbeidet med audiograf/hørselsklinikk er vanskeligst, og tre av ti likepersoner opplever det som dårlig. Samarbeidet med hørselskontakt og andre kommunale instanser, samt hjelpemiddelsentralen, oppleves som lettere: 43 prosent mener samarbeidet er godt.
Hjelp i årevis
Noen blir veteraner i frivillig arbeid, viser undersøkelsen. Så lenge har de vært aktive som likeperson:
0-5 år: 41 prosent
6-10 år: 28 prosent
11-15 år: 14,8 prosent
16-20 år: 7,4 prosent
Over 21 år: 8,1 prosent
Likepersonundersøkelsen
Over 500 likepersoner i Hørselsforbundet ble høsten 2025 invitert til å delta i en spørreundersøkelse på nett.
Hensikten var å få oversikt over hvordan dagens likepersonordning fungerer og hvilke forbedringer som kan gjøres.
Undersøkelsen besto av 28 spørsmål og hadde en svarprosent på drøyt 50 prosent.
– La høreapparatene stå i laderen, så sant de ikke sitter i ørene. Hvis de ikke responderer som de skal, så prøv å restarte ved å holde nederste knapp på apparatet inne i 15 – 30 sekunder.
Repetisjonskurs
19 kvinner og menn følger våkent med når audiograf Siri Merete Bergseth gir nyttige råd om tekniske løsninger.
HAR FASITEN. Bjarne Birketvedt i Hørselsforbundet Mandal tar bilde med mobilen av oppgaven han har løst sammen med John Ivar Tefram fra Hørselsforbundet Tromsø og Karlsøy.
De er alle høreapparatbrukere og sertifiserte likepersoner hos Hørselsforbundet. Denne helga har de reist fra hele landet for å være med på et tre dagers oppdateringskurs på et konferansehotell på Gardermoen. Det er snart fire år siden de var på kurs sist, og mye har skjedd innen hørselsteknologien siden da.
Nyttig mobilapp
Mobilappen Smarthørsel blir nevnt flere ganger. Denne gratisappen, som Hørselsforbundet har vært med å utvikle, er en komplett guide med videoinstruksjoner og brukertips.
– Her finner dere feilsøkeskjemaer for alle apparattyper og kontaktinformasjon til leverandørene enten det er behov for propper, domer, batterier, renseutstyr eller service på apparater. Både brukerne og nærpersoner bør lære å bruke denne appen, understreker kursleder Siri.
Frigjør tid
Hun har i mange år jobbet ved Hørselssentralen ved Molde Sjukehus og vet hva slags hverdagsproblemer høreapparatbrukere har. Hun vet også hvordan likepersoner kan bidra til å frigjøre audiografenes dyrebare tid. Men det er ikke alt likepersoner skal drive med, får de klar beskjed om.
– Dere skal ikke bytte receiver- ledning på andres høreapparater. Går det galt, så ryker garantien!
Lading og teknisk innsikt
HØREAPPARATBRUKERE. Den viktigste kompetansen hos disse likepersonene har de i ørene. Audiograf Siri Merethe Bergseth sørger for å oppdatere kunnskapen deres.
Ni av ti nye høreapparater finansiert og formidlet gjennom Nav er nå oppladbare. Strøm og lading er dermed sentrale tema på kurset. Flere ganger minner kurslederen om at kun originale ledninger skal brukes til lading.
– Er det trygt å lade om natta? Ja, alle apparater har litium-ion-batterier som er designet for trygg og langvarig lading. Men det er noen brukere som bare vil lade når de er våkne. Det fins også dem som sover med høreapparater. Folk er forskjellige. Husk det.
Tilleggsutstyr til høreapparater er neste tema. Konsentrerte øyne følger nøye med på Siris Power Point-presentasjoner, som viser hvordan de parer høreapparater til TV-streamer første gang, hvordan oppkoblingen mellom TV og dekoder med analog eller optisk kabel foregår, og hvilke eksterne mikrofoner som fins på markedet.
Her kreves en viss teknisk innsikt eller interesse hos den som skal hjelpe andre. Men, understreker audiografen fra Molde:
– Det kan fort bli mye fokus på teknologi og mobilapper og lite snakk om tilvenning og lyttetrening for nye apparatbrukere. Mange, og særlig pårørende, har urealistiske forventninger til hva teknologien kan gjøre for hørselen. Det er viktig å formidle at det kan ta flere måneder for hjernen å venne seg til et nytt lydbilde. Her kan dere som er likepersoner bidra med nyttig kunnskap og egne erfaringer.
«Alle» kjenner Nina
Hørselsforbundets seniorrådgiver Nina Ekjord Øyen nikker bekreftende, der hun sitter bakerst i lokalet.
I snart 13 år har hun hatt ansvar for forbundets stadig ekspanderende likepersonordning, og for fire år siden ble hun selv høreapparatbruker. «Alle» likepersoner kjenner Nina. Så langt har hun arrangert 110 kurs i samarbeid med audiograf Siri. Hun holder også mange foredrag om likepersontilbudet.
– Jeg gleder meg til hvert eneste kurs og lærer noe nytt hver gang. Denne jobben gir glede, inspirasjon, energi og påfyll. Det er så utrolig mange hyggelig mennesker der ute som jobber for at andre skal ha det bra, sier Nina.
Gruppearbeid
GODT HUMØR. Audiograf Siri Merete Bergseth (t.v.) og kursansvarlig Nina Ekjord Øyen har samarbeidet i 13 år om Hørselsforbundets likepersonkurs. De trives godt i hverandres selskap.
I likepersonarbeidets spede begynnelse måtte deltakerne opp til en omfattende eksamen før de fikk tittelen «hørselshjelper». I dag er opplegget annerledes. Men kunnskap er fortsatt det sentrale. Og den skal testes. Etter lunsj tar Nina frem laminerte kort med bilder av ulike apparattyper, rengjøringsutstyr, domer, filtre, propper og batterier. I grupper på tre og tre diskuterer kursdeltakerne seg fram til hvilke kort som hører hjemme hvor.
– Dette var jammen ikke lett! Innrømmer Jorunn Fredheim og Tor Magne Andreassen fra Hørselsforbundet Eiker, der de studerer kortene nøye sammen med Odd Johan Almendingen fra Indre Salten.
Etter pausen dukker de ned i nye temaer: Alt fra ørevoks og øregangskløe til hørselstesting og pedagogiske beskrivelser av et audiogram.Den siste timen er det erfaringsutveksling i plenum.
Selvhjulpne brukere
Når kursholder Siri sender dem hjem og ut i felt etter tredje og siste kursdag, er hun opptatt av særlig to temaer. Det ene handler om at likepersonene skal lære opp høreapparatbrukere til størst mulig selvstendighet, slik at de selv kan ta ansvar for stell og vedlikehold.
– Vi skal unngå å bidra til lært hjelpeløshet.
Dernest snakker Siri om å forstå hva den enkelte bruker trenger. Og ikke trenger.
– Selv om dere likepersoner har mye teknisk kompetanse, kan ikke alle nyttiggjøre seg den mest avanserte teknologien. Mye tilleggsutstyr og hjelpemidler ligger i skuffer og skap. Noen ganger er det enkle godt nok. Så får vi heller utvide repertoaret etter hvert.
Fakta om likepersontilbudet
Hørselsforbundets likepersontilbud startet i 1989.
Per 1. januar 2026 har Hørselsforbundet 687 sertifiserte likepersoner over hele landet.
Tilbudet er basert på frivillig innsats og er et supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet.
Likepersontjenesten blir finansiert av det offentlige. De siste årene har Hørselsforbundet fått redusert sine overføringer fra staten, samtidig har antall likepersoner økt.
De frivillige hjelperne er fordelt på følgende diagnoser og grupper:
