En annen viktig oppgave for oss foregår på den nasjonale arenaen. Dialog med politikere i regjeringen og på Stortinget, helseforetak og ulike direktorater er en sentral del av vårt arbeid. I forrige utgave av Din Hørsel skrev jeg om vår «takkedemonstrasjon» foran Stortinget og ga eksempler på store og nye fremskritt for hørselssaken. Blant de viktigste er høreapparatgarantien, løftet om at ventetidene for å få høreapparat skal ned til maks fire måneder.

Nå har det gått to måneder, og igjen har vi gode nyheter å dele. Vi klyper oss i armen.

Hva skjer?

Både Hørselsforbundet og Audiografforbundet har over mange år pekt på at audiografutdanningen må styrkes. Vi får ikke løst ventetidene uten dette, køene i hørselsomsorgen skyldes at Norge mangler audiografer. Nå skjer det.

Audiografutdanningen rustes opp. Utdanningen er nå utvidet med et fleksibelt studieløp, der 16 nye studenter veksler mellom å følge undervisningen digitalt og på samlinger. Fire av studieplassene er reservert studenter fra Nord-Norge og fire fra Vestlandet. Dette legger til rette for bedre regional dekning av audiografer. Totalt 60 studenter vil nå være i et av utdanningsløpene. To nye lærerstillinger er lyst ut, enda to nye skal ansettes litt frem, og nytt bygg for å skape egnede lokaler er kjøpt. Endelig!

Men enda mer har skjedd siden sist. I forbindelse med den nasjonale høreapparat-garantien har Helse Vest opprettet en flunkende ny utdanning ved Fagskolen Rogaland. Etter påtrykk fra Hørselsforbundet får studiet nå et nasjonalt nedslagsfelt og skal ta opp studenter som er aktuelle for stillinger i kommunene. Målet er å gi helsepersonell økt hørselsfaglig kompetanse, slik at brukere med nedsatt hørsel kan få bedre og tettere oppfølging i hverdagen. To klasser skal utdannes neste år.

Dette er meget viktig, blant annet fordi hørselskontaktene er kommunenes eneste lavterskeltilbud for personer med hørselsutfordringer. De fungerer som et bindeledd mellom innbygger, kommune og Nav Hjelpemiddelsentral. Helsedirektoratet beskriver den kommunale hørselskontakten som en viktig del av oppfølgingen av personer med hørselstap. Tilbudet er i dag tilfeldig organisert, og det er ingen krav til hørselsfaglig utdanning. Kun én prosent av hørselskontaktene har i dag hørselsfaglig kompetanse. Men nå kommer utdanningen.

Og endelig kommer det nasjonale faglige retningslinjer for hørselsomsorgen i Norge, noe vi også har jobbet for i mange år. Det vil gi en norm for helhetlige og sammenhengende tjenester over hele landet, sikre klarere ansvarsfordeling mellom spesialister og kommunehelsetjenesten og legge tydeligere føringer for hvilke yrkesgrupper som skal gjøre hva. Samtidig sikres pasientenes rettigheter og klageadgang.

Er det rart vi klyper oss i armen?!