Min hørselshemming er mitt problem. Jeg er imidlertid ikke alene. Hørselsforbundet er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med 70.000 medlemmer. Antall personer som sliter med å følge en vanlig samtale er langt høyere – et anslag er rundt én million.

Hørselstap kan ha mange årsaker og arter seg på ulike måter. Jeg kan derfor ikke gjøre meg til talsmann for alle hørselshemmede. Men mange har det på samme måten som meg: Hørselstapet er størst i den øvre delen av det lydfrekvensområdet som det menneskelige øret normalt fanger opp. Det innebærer at jeg uten høreapparat ikke hører høyfrekvente lyder. Derfor er mine og mange andres høreapparater slik innstilt at de kompenserer mest for hørselstap i det øvre frekvensområdet.

Mange synes å mene at for å få hørselshemmede til å høre, er det om å gjøre å rope og skrike høyest mulig. Det er helt feil. For meg er det smertefullt å høre høyfrekvent skriking inn i øret mitt. For god taleforståelse er andre ting viktigere.

• God diksjon, det vil si måten å framsi ord på.
• God artikulasjon, det vil si måten taleorganene brukes til å skape språklyder i et moderat stemme-
• leie og i et moderat tempo.
• Mulighet til å se munnen til den som taler.
• At ikke flere snakker samtidig.

Rene stemmer tåler bedre å bli forsterket enn uklare og rustne stemmer.  Vi mennesker er ulike når det gjelder måten vi snakker på, og da tenker jeg ikke på språk og dialekt. Ikke alle har en diksjon og artikulasjon som gjør at de egner seg til å bli programledere eller nyhetsopplesere i radio eller tv.

Iblant er det avgjørende for avsender av et muntlig budskap at det oppfattes av målgruppen. I krisesituasjoner er det livsviktig at beskjeder og ordrer blir forstått. Teaterregissører og skuespillere vet dette. NRK vet det ikke. Enkelte nyhetsopplesere og ekspertkommentatorer presterer det rene babbel i mine ører. I noen diskusjonsprogrammer skvaldrer deltakerne i munnen på hverandre.

Det er mitt problem at jeg ikke får med meg de nyhetssendingene som jeg egentlig er interessert i. Men så tenker jeg: Hva om det gjelder flere tusen andre? Selvsagt er ikke det NRKs problem. Men kanskje er det et samfunnsproblem? Går det an å diskutere kriterier på forståelighet og hørbarhet i offentlige medier uten å bli beskyldt for å diskutere dialektbruk og bedrive språklig intoleranse? Og går det an å diskutere om bokstaven R spiller en rolle for forståelighet av det norske språk for lyttere flest?

NRK har som allmennkringkaster et særskilt ansvar for å formidle informasjon til det norske folk. Hva kan grunnen være til at NRK er verst? Jeg tenker at årsaken kan ligge i finansieringsmodellen. En reklamefinansiert kanal ville ikke kunne overleve hvis seerne og lytterne ikke forsto det som blir formidlet. I utenlandske kanaler merker jeg at forståelighet er høyt prioritert. NRK kan heve seg over et slikt hensyn – og gjør det.

Et konkret forslag: NRKs eier, staten ved Kulturdepartementet, bør etablere et stort, representativt panel av radio- og TV-brukere, også hørselshemmede, og skaffe seg kunnskap om i hvilken grad lytterne får med seg det talte ord.

NRK svarer:

Hørbarhet, altså at tale skal komme tydelig frem i lydmiksen, er viktig for NRK. Vi har derfor retningslinjer for hørbar lyd for å hjelpe alle som jobber med lyd internt og eksternt. Hva som er lett å oppfatte er subjektivt, og derfor mer krevende å vurdere og måle. Når det gjelder å unngå at folk snakker i munnen på hverandre, så er det også et ønske vi deler med mange i publikum. Det er krevende å få til, spesielt når det er flere engasjerte gjester i studio, men det har vært gjort forsøk på dette selv om NRK har begrenset mulighet for å styre våre gjester.

Om publikum opplever at det er vanskelig å høre hva som blir sagt, så er dette en utfordring for NRK og ikke kun den enkelte i publikum som opplever dette. Vi vil veldig gjerne høre fra dere. Det er til stor hjelp om program/kanalnavn og tidspunkt tas med i henvendelsen.

Å balansere taletydelighet på den ene siden, og øvrig lyd på den andre, er en stor utfordring. Vi forsøker å lage en god lydmiks i programmene, men vi vil trolig ikke finne en løsning som passer alle. Vi håper at teknologien i fremtiden kan gjøre det mulig å tilby en versjon av innholdet vårt med sterkt fremhevet tale i lydmiksen for de som ønsker dette, men foreløpig må vi prøve å løse dette så godt som mulig i hovedversjonen.

Til slutt vil jeg minne om at vi tekster alt på NRK1, NRK2 og NRK3/Super. I tillegg tekster vi alt av katalog­innhold i strømmetjenesten NRK TV, videoer på nrk.no og vi har begynt å teste ut bruk av kunstig intelligens for å tekste videopodkaster i NRK Radio. Mange opplever «å høre bedre» om man skrur på undertekst, men vi opplever dessverre at mange ikke vet eller husker på at NRK tekster mer enn utenlandsk tale på TV.

Med vennlig hilsen Kristoffer Lium, tilgjengelighetssjef i NRK
Teknologi- og produktdivisjonen

Kvifor er det pinleg å be nokon snakke tydeleg?

Av Anne Skeie, pensjonist

Ja, for slik opplever eg det, særleg når eg er i litt større forsamlingar her i Rogaland og ikkje forstår meir enn halvparten av det som vert sagt. Det er ofte nokon som bed folk om å snakke høgare, og det synest å vere greitt nok, men å be talaren artikulere skikkeleg slik at alle orda vert tydelege og forståelege, er det ingen som gjer. Sjølv gjer eg det berre når eg er saman med veldig gode vener. I forsamlingar vågar eg meg ikkje, for eg redd for at det skal virke som eg kritiserer personlegdomen eller dialekten til dei som snakkar. Det har eg ikkje lyst til.

Eg skulle ønskje at Hørselforbundet kunne ta opp dette med artikulasjon på brei basis og i alle avdelingane og finne ut korleis ein kan få ålmenta til å forstå kor viktig det er er med tydeleg uttale. Dessutan bør organisasjonen ta dette opp med NRK og minne dei om det utan at dei treng gå tilbake til Nationaltheater-dialekten. Det er fleire i NRK som burde få eit kurs hjå Ugo Fermariello, som er forbiletleg.

Slik fikk jeg god TV-lyd rett i høreapparatene

Ole Kristian Bangås, databaseutvikler og lydentusiast

I likhet med mange andre har jeg fått en enhet som strømmer lyd rett til høreapparatene. Dette er et fantastisk hjelpemiddel, spesielt når du bor sammen med andre som ikke har nedsatt hørsel. Alle har vel opplevd uenighet om hvor høy TV-lyden skal være.

Med en slik strømmeenhet kan du få ekstra lyd i høreapparatene, slik at lyden ikke trenger å være like høy for alle andre. Men, som alle andre løsninger er den ikke perfekt. Jeg tar her utgangspunkt i Phonak TV Connector, som jeg selv har. Andre løsninger har kanskje ikke de samme utfordringene, eller noen andre i tillegg.

Uten surround

Enheten støtter ikke surround. Det gir for så vidt mening, siden høreapparater bare er stereo uansett, men det legger noen begrensninger. Altibox sine dekoderbokser har nemlig optisk lydutgang, og denne sender det samme lydsignalet som forsterker/TV får over HDMI. Så hvis du vil ha lyd i høreapparatene rett fra Altibox sin dekoder, mister du muligheten til surround.

Enheten har kun én inngang. Jeg hadde den koblet til Altibox-dekoderen, men det gjorde at dersom jeg brukte app på TV-en, så fikk jeg ikke lyd direkte i høreapparatene.

Disse to begrensningene gjorde at jeg begynte å jakte på en løsning. Flere løsninger ble vurdert. En mulighet er en HDMI-splitter for å splitte ut lydsignalet. Denne splitteren må i så fall kunne gjøre om surround til stereo, og det fungerer ikke med lyd fra TV-en. En annen mulighet er surround-forsterker med optisk lydutgang (som da må kunne gjøre om surround til stereo), men det viste seg lettere sagt enn gjort å finne noe slikt.

Tenkte utenfor boksen

Løsningen kom ved å tenke litt utenfor boksen. Dersom man ikke går for de billigste surround-forsterkerne, så har de en analog stereo utgang for Sone 2, tiltenkt lyd i et annet rom. Ved å koble Phonak TV Connector til denne utgangen kan man få den samme lyden som forsterkeren spiller rett i høreapparatene, i stereo, uansett om lydkilden er en app på TV-en, strømmetjeneste på forsterkeren, eller lyd fra en inngang på forsterkeren.

Avslutningsvis må jeg si: For denne løsningen var det to ting som var viktig for meg å sjekke med forsterkeren: At den ikke gjorde om lydsignalet til stereo også for hovedsonen når sone 2 er aktiv, og at sone 2 også kan få lyden fra ARC (Lyd fra TV-en). To eksempler på forsterkere fra Denon tilfredsstiller disse kravene var AVR-X2800H og AVC-X2850H.

Så nå kan jeg få strømmet lyd rett i høreapparatene, uansett om vi ser på film fra Altibox, app på TV-en, Blu-Ray eller spiller musikk.

Elefanter kommuniserer med infralyd – lyder på 14-16 Hz, så lave at vi mennesker ikke kan høre dem (1). Disse lavfrekvente lydene kan reise gjennom bakken i opptil ti kilometer. Elefanter bruker både ører og føtter til å oppfatte vibrasjonene, noe som gir dem evnen til å kommunisere over enorme avstander. Dette forklarer hvordan elefantflokker koordinerer bevegelser og møtesteder til tross for kilometers avstand mellom seg (2).

Flaggermusens sonar

Flaggermus bruker ekkolokasjon med ultralydsfrekvenser mellom 20 000 og 120 000 Hz, langt over det mennesker kan høre (3). Ved å sende ut høyfrekvente lyder og analysere ekkoet som kommer tilbake, kan de «se» med lydene sine. Noen arter kan sanse små insekter på flere meters avstand i fullstendig mørke.

Det mest imponerende er hvor raskt hjernen deres behandler informasjonen. En flaggermus justerer frekvensen på lyden sin opptil 200 ganger i sekundet når den beveger seg (4).

Ugleørets asymmetri

Mange uglearter har asymmetrisk plasserte øreåpninger – den ene sitter høyere enn den andre. Dette gir dem en tredimensjonal hørsel som fungerer som et presisjonsvåpen. Når en lyd treffer begge ørene med ulik tidsforsinkelse og styrke, kan uglen triangulere musens eksakte posisjon i fullstendig mørke (5).

Kattugler (Strix aluco) kan for eksempel lokalisere en mus med en nøyaktighet på 1-2 grader både horisontalt og vertikalt. Dette er nok til å sikre et dødelig angrep, selv når byttet er skjult under snø eller løv (6).

Delfinen og retningshøring

Delfiner har utviklet kanskje det mest sofistikerte sonar-systemet i naturen. De sender ut klikkelyder som kan reise opptil 200 meter og mottar ekkoet gjennom underkjeven – ikke gjennom øreåpningene. Fettlaget i underkjeven leder lyden direkte til det indre øret, noe som gir dem fantastisk god retningsoppfattelse i vann, hvor synet er begrenset (7).

Studier viser at delfiner kan skille mellom objekter som bare er noen millimeter forskjellige i størrelse, og identifisere materiale basert på lydens ekko. En metallkule lyder annerledes enn en gummikule av samme størrelse (8).

Larver og laks

I den andre enden av spekteret finner vi insektlarvene. De aller fleste larver mangler hørselsorganer. Kun ni av 30 store insektordener har arter som kan høre. De første insektene for 400 millioner år siden var alle døve, og selv om hørsel har utviklet seg uavhengig minst 20 ganger siden den gang, forblir flertallet av verdens insekter i en stillhetens verden.

Også i havet finner vi eksempler på hørselsproblemer. Forskning viser at oppdrettslaks ofte utvikler deformerte øresteiner som reduserer hørselen med opptil 50 prosent. Dette er én av forklaringene på hvorfor oppdrettslaksen har lavere overlevelse enn villfisk når de slippes ut (9).

Dyrerikets tilpasninger til lyd og hørsel viser hvor utrolig formbar evolusjon kan være. Fra elefantens lavfrekvente jordskjelv til flaggermusens ultrasoniske presisjonsvåpen. Hver art har funnet sin unike løsning på utfordringen med å navigere og kommunisere i en verden full av lyder.

Kilder:

1. Payne et al., 1986. «Infrasonic calls of the Asian elephant (Elephas maximus)». Behavioral Ecology and Sociobiology 18(4):297-301
2. O’Connell-Rodwell, 2007. «Keeping an ‘ear’ to the ground: seismic communication in elephants». Physiology 22(4):287-294
3. Fenton & Simmons, 2015. «Bats: A World of Science and Mystery». University of Chicago Press
4. Moss & Surlykke, 2001. «Auditory scene analysis by echolocation  in bats». Journal of the Acoustical Society of America 110(4):2207-2226
5. Konishi, 1993. «Listening with two ears». Scientific American 268(4):66-73
6. Hausmann et al., 2009. «In-flight corrections in free-flying barn owls (Tyto alba)  during sound localization tasks». Journal of Experimental Biology 212:2976-2988
7. Cranford et al., 2008. «Observation and analysis of sonar signal generation in  the bottlenose dolphin». Journal of the Acoustical Society of America 123(5):3464
8. Pack & Herman, 1995. «Sensory integration in the bottlenosed dolphin».  Aquatic Mammals 21(1):19-26
9. Reimer et al., 2016. «High prevalence of vaterite in sagittal otoliths causes hearing impairment in farmed fish». Scientific Reports 6:25249