Forfatter: Bjørg Engdahl

Annonser med billigapparater er en grov nedvurdering av kompetansen til hele det hørselsfaglige miljøet, og det er respektløst overfor alle med hørselsutfordringer, som ikke vet hvordan de skal få hjelp. Hørselstap er ikke noe du kan kjøpe et «quick-fix»-produkt på nett mot. Å få høreapparat er en rehabiliteringsprosess.

Tre nybegynnere er intervjuet om denne prosessen i Din Hørsel denne gangen. Jeg håper deres historier og resten av temasaken Ny med høreapparat kan gi nyttig hjelp og motivasjon.

En audiograf som er god på nettopp kunsten å motivere, er Siri Merete Bergseth ved Molde sjukehus. At hun kom inn i yrket, startet faktisk med en liten tabbe. Det kan du lese om i portrettintervjuet med henne.

«Gratulerer så mye!» Det sier jeg alltid til nye høreapparatbrukere. For meg er apparatene et symbol på å ta ansvar for egen hørsel og helse. Og selv om de kan være slitsomme å bruke og ikke løser alle lydvansker, er ikke-bruk en dårligere løsning.   

Visste du at vi har et viktig 40-års-jubileum å feire i år? 1. april 1986 fikk alle innbyggere med varig hørselstap rett til gratis høreapparater gjennom Folketrygd­loven. Denne rettigheten er ikke bare Hørselsforbundets største seier, den er også en seier til alle som har fått og vil trenge høreapparat.

Dobbelt-gratulerer til alle!

I fjor hadde våre 687 likepersoner rekordstor aktivitet: Over 32.300 oppdrag. Tenk så mange som har hatt nytte av denne massive innsatsen! Også hjelperne får noe tilbake, viser forskning. Økt livskvalitet, bedre fysisk og mental helse, mindre ensomhet og økt sosialt nettverk er noe av gevinsten.

Likepersonarbeid er med andre ord gull verdt. Jeg har valgt å synliggjøre denne verdifulle frivillighetsinnsatsen med 12 temasider i bladet. Merk deg at våre hørselshjelpere kan mer enn å rense tette høreapparater. Også yrkesaktive med hørselsutfordringer, nærpersoner og foreldre, personer med ménière, tinnitus, cochleaimplantat eller store hørselstap kan kontakte likepersoner som gir hjelp og råd, lytter og motiverer og guider folk videre i hørselsbyråkratiet. De gir erfaringsbasert støtte og deler kunnskap, slik at andre kan bli mer selvhjulpne. Det er jo det vi ønsker alle sammen: Å klare oss mest mulig selv.

Og apropos selvhjulpenhet. I 2026 skal hele Norge trene på kriser, har regjeringen bestemt. Vi er godt inne i Totalforsvarsåret som har ekstra fokus på beredskap. I år skal militære og sivile ressurser, frivillige og private, øve og samarbeide. Målet er å styrke landets evne til å forebygge og håndtere kriser og krig. Ja, det høres skummelt ut, ikke sant?

Likevel tror jeg det er smart å øve og ta en liten evaluering av egen situasjon: Hva trenger du i en akutt krise–situasjon? Hvordan skal du for eksempel lade høreapparater uten vanlig strømtilgang? På side 32 kan du finne gode beredskapstips. Vi blir også oppmuntret til å skaffe oss en beredskapsvenn. Hvem kan du stille opp for? Hvem stiller opp for deg?

I bunn og grunn handler både beredskap og likepersonarbeid om det samme: Å ta litt ansvar for fellesskapet – og for seg selv.  Noen ganger er den viktigste beredskapen et menneske som bryr seg.

I denne utgaven av Din Hørsel har jeg ryddet plass til kollegene mine. Ikke for å drive med skamløst sjølskryt, men for å vise hvordan de som jobber i det sentrale leddet, det såkalte sekretariatet, jobber, tenker og drifter en organisasjon som stadig blir større og viktigere. På temasidene kan du møte noen av nøkkelpersonene i Hørselsforbundets «maskinrom».

2025 har mildt sagt vært et  begivenhetsrikt år. I stikk­ords form kan jeg nevne lands­møte, nytt organisasjonsnavn, ny forbundsleder, regjeringens høreapparatgaranti og et år der mediene har vist økt interesse for hørsel.

I høst lanserte Hørselsforbundet rapporten «Hvordan få flere til å ta i bruk høreapparatet», for å belyse hvorfor mange apparater dessverre legges i en skuff. Det kan virke paradoksalt i en situasjon der mange tusen står i kø for å få nettopp høreapparat.

Selv blir jeg oppriktig glad hver gang jeg ser et høreapparat bak øret på et fremmed bakhode.

Jeg har lyst til å klappe vedkommende på skulderen og si: Så bra at du har fått høre­apparat og at du bruker det!

Det er nå vi bør se mot nord. I Finnmark har hørselssentralene økt bemanningen og tatt flere grep for å få ned ventetidene. Det kan du lese om her.

Jeg har også lyst til å fremheve reportasjen om en 22-åring som har valgt å følge en jobbdrøm som ikke er helt enkel hvis du har et medfødt hørselstap og har hatt mye motgang på skolen. Beviset på at utfordringer kan bekjempes, heter ambulansearbeider Daniel Tysland.

Det er slike folk vi heier på og «har lyst til så stå opp om morran for», som vår nye forbundsleder Bjørn- Tore Lunde, snakker om i dette bladets portrettintervju.

Vi ønsker dere alle ei fin førjulstid!

Vel, som du sikkert skjønner, så fins ikke et slikt én-saks-parti. Dessverre vil nok Hørselspartiet heller ikke dukke opp på den politiske himmelen. Vi må i stedet konsentrere oss om de partiene vi har, og det har Din Hørsel gjort. Vi har spurt politikerne hvordan de vil prioritere hørsel de fire neste årene. Svarene fra de ni partiene på Stortinget finner du på sidene 30 – 35.

I denne utgaven av bladet finner du også mye temastoff om kroppsspråk. Hvorfor er det så viktig, da? Og hva har det med hørsel å gjøre? Det viser seg at de to tingene henger sammen. Det handler om å kunne tolke menneskene og verden rundt seg når ord og lyder forsvinner.

Faktisk er det slik at vi tolker 55 prosent av budskapet i en samtale gjennom kroppsspråk. 38 prosent tolkes gjennom tonefall og stemmebruk, mens bare 7 prosent av budskapet tolkes gjennom ordene som faktisk blir sagt. Så hvis du ikke helt stoler på en kommentar eller en påstand, så kan det hende at du har oppfattet et motstridende budskap gjennom mimikk og kroppsspråk.

Og apropos å stole på: Før sommeren lanserte Arbeiderpartiregjeringen en garanti om maks fire måneders ventetid på høre­apparat. Videre lover den å styrke ordningen med kommunale hørselskontakter og hørselshjelperordningen. Dette er virkelig musikk i våre ører! Noen kaller det valgflesk. Vel, det gjenstår å se. Om få dager går vi til valgurnene.

Vi i Hørselsforbundet ønsker alle forslag som kan styrke en overarbeidet og underbemannet hørselsomsorg velkommen, uansett politisk avsender. Og skulle politikerne løpe fra sine løfter, har du likevel én viktig alliert i ryggen: Oss i Hørselsforbundet. Medlemskap hos oss er et godt valg!