Forfatter: Bjørg Engdahl

Lyder kan vekke gode minner, varsle om fare og knytte oss til menneskene rundt oss, slik at vi kan snakke sammen. Men lyd kan også tappe oss for krefter. Det vet Jan Erik de Lange Gullaksen etter et langt liv i musikkbransjen. Livet på scenen resulterte i tinnitus. Etter 30 år med denne plagsomme følgesvennen deler han sine råd. 

Er du opptatt av teknologi og hørselstesting, anbefaler vi portrettintervjuet med audiograf og rådgiver Rolf Mjønes. Han har utviklet en ny hørselstest som du helt sikkert vil høre mye om i fremtiden. Merk deg navnet Eikholt-testen.

Det skjer lovende ting også innen feltet cochleaimplantater (CI). Det første usynlige CI-et kommer nå på markedet. Alle implantatets deler kan opereres under huden.

Et annet fremskritt er at ventetiden fra operasjon til lydpåsetting stadig kortes ned, slik at lyttetreningen kan starte tidligere. Ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen kan pasienter få lyd allerede dagen etter CI-operasjonen. Tidligere måtte de vente opptil seks uker.

Andre nyheter fra hørselsfeltet handler om fagfolkene. Høsten 2027 kommer et fleksibelt og nettbasert utdanningsløp for audiografer, og allerede i høst etableres fagskoler for støttepersonell.

Med statsbudsjettet for 2027 kom også nyheten om at regjeringen vil innføre nasjonale faglige retningslinjer for hørselsomsorgen. Endelig! sier Hørselsforbundet og Audiografforbundet.

Effekten av tiltakene vil vise seg i årene som kommer: Får vi flere fagfolk der mangelen er størst? Blir ventetiden kortere? Får brukerne den oppfølgingen de trenger?

Vi skal følge med!

For den som hører dårlig, kan veien fra fellesskap til utenforskap være overraskende kort. En samtale som går litt for fort. Et lokale med for mye støy. En replikk man ikke får med seg. Én gang betyr det kanskje ingenting. Men når det skjer igjen og igjen, kan det bli lettere å trekke seg tilbake enn å be om enda en gjentakelse.

«Er du helt dauhørt?»

Noen får faktisk slike kommentarer, eller har vokst opp med denne typen stikk.

Psykolog Åste Herheim, som er intervjuet om utenforskap i dette bladet, sier noe viktig: Alle mennesker trenger å være en del av flokken. Frykten for å bli avvist ligger dypt i oss. Derfor er det ikke like lett for alle å be andre ta hensyn, selv om det ofte skal lite til. Kanskje noen kan bytte plass rundt bordet, slik at du slipper å sitte midt i kryssilden av samtaler. Eller kanskje bakgrunnsmusikken kan dempes litt.

For mange har Hørselsforbundet blitt deres flokk. Ta en titt på bildene på side 14 og 15. Der ser du noen glimt av felles­skapet som skapes gjennom de mange aktivitetene i lokallagene våre.

I vår gjennomførte Hørselsforbundet en stor medlemsundersøkelse. Ett av spørsmålene utløste særlig mange svar: Hva betyr Hørselsforbundet for deg?

«Der får jeg forståelse og møter likesinnede.»

«Jeg føler meg hørt og sett.»

«Endelig noen som forstår hørsel.»

«Et fellesskap jeg ikke ante at jeg savnet.»

I denne utgaven møter du også to unge kvinner som det er verdt å lytte til. Nina Abusdal (32) er leder av Ung Hørsel, Hørselsforbundets ungdomsorganisasjon, mens Eline Siegwarth (19) utdanner seg til audiograf. Begge har levd med store hørselstap siden barndommen, og begge har en sterk drivkraft; å hjelpe andre med hørselsutfordringer, slik at færre blir stående utenfor fellesskapet.

For det å høre til handler ikke bare om å være til stede. Det handler om å få være med.

Annonser med billigapparater er en grov nedvurdering av kompetansen til hele det hørselsfaglige miljøet, og det er respektløst overfor alle med hørselsutfordringer, som ikke vet hvordan de skal få hjelp. Hørselstap er ikke noe du kan kjøpe et «quick-fix»-produkt på nett mot. Å få høreapparat er en rehabiliteringsprosess.

Tre nybegynnere er intervjuet om denne prosessen i Din Hørsel denne gangen. Jeg håper deres historier og resten av temasaken Ny med høreapparat kan gi nyttig hjelp og motivasjon.

En audiograf som er god på nettopp kunsten å motivere, er Siri Merete Bergseth ved Molde sjukehus. At hun kom inn i yrket, startet faktisk med en liten tabbe. Det kan du lese om i portrettintervjuet med henne.

«Gratulerer så mye!» Det sier jeg alltid til nye høreapparatbrukere. For meg er apparatene et symbol på å ta ansvar for egen hørsel og helse. Og selv om de kan være slitsomme å bruke og ikke løser alle lydvansker, er ikke-bruk en dårligere løsning.   

Visste du at vi har et viktig 40-års-jubileum å feire i år? 1. april 1986 fikk alle innbyggere med varig hørselstap rett til gratis høreapparater gjennom Folketrygd­loven. Denne rettigheten er ikke bare Hørselsforbundets største seier, den er også en seier til alle som har fått og vil trenge høreapparat.

Dobbelt-gratulerer til alle!

I fjor hadde våre 687 likepersoner rekordstor aktivitet: Over 32.300 oppdrag. Tenk så mange som har hatt nytte av denne massive innsatsen! Også hjelperne får noe tilbake, viser forskning. Økt livskvalitet, bedre fysisk og mental helse, mindre ensomhet og økt sosialt nettverk er noe av gevinsten.

Likepersonarbeid er med andre ord gull verdt. Jeg har valgt å synliggjøre denne verdifulle frivillighetsinnsatsen med 12 temasider i bladet. Merk deg at våre hørselshjelpere kan mer enn å rense tette høreapparater. Også yrkesaktive med hørselsutfordringer, nærpersoner og foreldre, personer med ménière, tinnitus, cochleaimplantat eller store hørselstap kan kontakte likepersoner som gir hjelp og råd, lytter og motiverer og guider folk videre i hørselsbyråkratiet. De gir erfaringsbasert støtte og deler kunnskap, slik at andre kan bli mer selvhjulpne. Det er jo det vi ønsker alle sammen: Å klare oss mest mulig selv.

Og apropos selvhjulpenhet. I 2026 skal hele Norge trene på kriser, har regjeringen bestemt. Vi er godt inne i Totalforsvarsåret som har ekstra fokus på beredskap. I år skal militære og sivile ressurser, frivillige og private, øve og samarbeide. Målet er å styrke landets evne til å forebygge og håndtere kriser og krig. Ja, det høres skummelt ut, ikke sant?

Likevel tror jeg det er smart å øve og ta en liten evaluering av egen situasjon: Hva trenger du i en akutt krise–situasjon? Hvordan skal du for eksempel lade høreapparater uten vanlig strømtilgang? På side 32 kan du finne gode beredskapstips. Vi blir også oppmuntret til å skaffe oss en beredskapsvenn. Hvem kan du stille opp for? Hvem stiller opp for deg?

I bunn og grunn handler både beredskap og likepersonarbeid om det samme: Å ta litt ansvar for fellesskapet – og for seg selv.  Noen ganger er den viktigste beredskapen et menneske som bryr seg.

I denne utgaven av Din Hørsel har jeg ryddet plass til kollegene mine. Ikke for å drive med skamløst sjølskryt, men for å vise hvordan de som jobber i det sentrale leddet, det såkalte sekretariatet, jobber, tenker og drifter en organisasjon som stadig blir større og viktigere. På temasidene kan du møte noen av nøkkelpersonene i Hørselsforbundets «maskinrom».

2025 har mildt sagt vært et  begivenhetsrikt år. I stikk­ords form kan jeg nevne lands­møte, nytt organisasjonsnavn, ny forbundsleder, regjeringens høreapparatgaranti og et år der mediene har vist økt interesse for hørsel.

I høst lanserte Hørselsforbundet rapporten «Hvordan få flere til å ta i bruk høreapparatet», for å belyse hvorfor mange apparater dessverre legges i en skuff. Det kan virke paradoksalt i en situasjon der mange tusen står i kø for å få nettopp høreapparat.

Selv blir jeg oppriktig glad hver gang jeg ser et høreapparat bak øret på et fremmed bakhode.

Jeg har lyst til å klappe vedkommende på skulderen og si: Så bra at du har fått høre­apparat og at du bruker det!

Det er nå vi bør se mot nord. I Finnmark har hørselssentralene økt bemanningen og tatt flere grep for å få ned ventetidene. Det kan du lese om her.

Jeg har også lyst til å fremheve reportasjen om en 22-åring som har valgt å følge en jobbdrøm som ikke er helt enkel hvis du har et medfødt hørselstap og har hatt mye motgang på skolen. Beviset på at utfordringer kan bekjempes, heter ambulansearbeider Daniel Tysland.

Det er slike folk vi heier på og «har lyst til så stå opp om morran for», som vår nye forbundsleder Bjørn- Tore Lunde, snakker om i dette bladets portrettintervju.

Vi ønsker dere alle ei fin førjulstid!