«Det er fint å være en ressurs for andre». «Å gi hjelp til selvhjelp er meningsfullt». «Å gi andre økt livskvalitet gir meg en fin mestringsfølelse». «Å se gleden hos de jeg hjelper betyr alt». «Jeg brenner for oppgaven».
Dette er noen av svarene Hørselsforbundets likepersoner gir i en ny spørreundersøkelse. Dette samsvarer godt med forskning fra frivillighetsfeltet. «Å være til nytte» er motivasjonsfaktor nummer én, ifølge det årlige Frivillighetsbarometeret fra Frivillighet Norge. «Verdi for samfunnet» kommer på andreplass, mens det «å brenne for en sak» ligger på plass nummer tre, etterfulgt av den sosiale verdien ved å jobbe som frivillig.
Mange hjemmebesøk
Hvordan jobber så Hørselsforbundets hjelpere? Mange har en fast base til faste tider på kontor, frivillighetssenter, sykehjem eller lignende, i tillegg til at de reiser hjem til folk. Sju av ti likepersoner drar på hjemmebesøk, viser Likepersonundersøkelsen. Og dette bidrar de med:
Samtaler og veiledning 89,5 prosent
Praktisk hjelp med stell og bruk av høreapparat 87,8 prosent
Praktisk hjelp med hørselsteknisk utstyr 58,6 prosent
Følge/kjøre til lege, audiograf eller lignende 8,9 prosent
Andre oppdrag 13,2 prosent
Hvordan opplever de samarbeidet med andre instanser og fagfolk? Dette blir i undersøkelsen rangert som «godt, middels eller dårlig». Svarene viser at samarbeidet med audiograf/hørselsklinikk er vanskeligst, og tre av ti likepersoner opplever det som dårlig. Samarbeidet med hørselskontakt og andre kommunale instanser, samt hjelpemiddelsentralen, oppleves som lettere: 43 prosent mener samarbeidet er godt.
Hjelp i årevis
Noen blir veteraner i frivillig arbeid, viser undersøkelsen. Så lenge har de vært aktive som likeperson:
0-5 år: 41 prosent
6-10 år: 28 prosent
11-15 år: 14,8 prosent
16-20 år: 7,4 prosent
Over 21 år: 8,1 prosent
Likepersonundersøkelsen
Over 500 likepersoner i Hørselsforbundet ble høsten 2025 invitert til å delta i en spørreundersøkelse på nett.
Hensikten var å få oversikt over hvordan dagens likepersonordning fungerer og hvilke forbedringer som kan gjøres.
Undersøkelsen besto av 28 spørsmål og hadde en svarprosent på drøyt 50 prosent.
– La høreapparatene stå i laderen, så sant de ikke sitter i ørene. Hvis de ikke responderer som de skal, så prøv å restarte ved å holde nederste knapp på apparatet inne i 15 – 30 sekunder.
Repetisjonskurs
19 kvinner og menn følger våkent med når audiograf Siri Merete Bergseth gir nyttige råd om tekniske løsninger.
HAR FASITEN. Bjarne Birketvedt i Hørselsforbundet Mandal tar bilde med mobilen av oppgaven han har løst sammen med John Ivar Tefram fra Hørselsforbundet Tromsø og Karlsøy.
De er alle høreapparatbrukere og sertifiserte likepersoner hos Hørselsforbundet. Denne helga har de reist fra hele landet for å være med på et tre dagers oppdateringskurs på et konferansehotell på Gardermoen. Det er snart fire år siden de var på kurs sist, og mye har skjedd innen hørselsteknologien siden da.
Nyttig mobilapp
Mobilappen Smarthørsel blir nevnt flere ganger. Denne gratisappen, som Hørselsforbundet har vært med å utvikle, er en komplett guide med videoinstruksjoner og brukertips.
– Her finner dere feilsøkeskjemaer for alle apparattyper og kontaktinformasjon til leverandørene enten det er behov for propper, domer, batterier, renseutstyr eller service på apparater. Både brukerne og nærpersoner bør lære å bruke denne appen, understreker kursleder Siri.
Frigjør tid
Hun har i mange år jobbet ved Hørselssentralen ved Molde Sjukehus og vet hva slags hverdagsproblemer høreapparatbrukere har. Hun vet også hvordan likepersoner kan bidra til å frigjøre audiografenes dyrebare tid. Men det er ikke alt likepersoner skal drive med, får de klar beskjed om.
– Dere skal ikke bytte receiver- ledning på andres høreapparater. Går det galt, så ryker garantien!
Lading og teknisk innsikt
HØREAPPARATBRUKERE. Den viktigste kompetansen hos disse likepersonene har de i ørene. Audiograf Siri Merethe Bergseth sørger for å oppdatere kunnskapen deres.
Ni av ti nye høreapparater finansiert og formidlet gjennom Nav er nå oppladbare. Strøm og lading er dermed sentrale tema på kurset. Flere ganger minner kurslederen om at kun originale ledninger skal brukes til lading.
– Er det trygt å lade om natta? Ja, alle apparater har litium-ion-batterier som er designet for trygg og langvarig lading. Men det er noen brukere som bare vil lade når de er våkne. Det fins også dem som sover med høreapparater. Folk er forskjellige. Husk det.
Tilleggsutstyr til høreapparater er neste tema. Konsentrerte øyne følger nøye med på Siris Power Point-presentasjoner, som viser hvordan de parer høreapparater til TV-streamer første gang, hvordan oppkoblingen mellom TV og dekoder med analog eller optisk kabel foregår, og hvilke eksterne mikrofoner som fins på markedet.
Her kreves en viss teknisk innsikt eller interesse hos den som skal hjelpe andre. Men, understreker audiografen fra Molde:
– Det kan fort bli mye fokus på teknologi og mobilapper og lite snakk om tilvenning og lyttetrening for nye apparatbrukere. Mange, og særlig pårørende, har urealistiske forventninger til hva teknologien kan gjøre for hørselen. Det er viktig å formidle at det kan ta flere måneder for hjernen å venne seg til et nytt lydbilde. Her kan dere som er likepersoner bidra med nyttig kunnskap og egne erfaringer.
«Alle» kjenner Nina
Hørselsforbundets seniorrådgiver Nina Ekjord Øyen nikker bekreftende, der hun sitter bakerst i lokalet.
I snart 13 år har hun hatt ansvar for forbundets stadig ekspanderende likepersonordning, og for fire år siden ble hun selv høreapparatbruker. «Alle» likepersoner kjenner Nina. Så langt har hun arrangert 110 kurs i samarbeid med audiograf Siri. Hun holder også mange foredrag om likepersontilbudet.
– Jeg gleder meg til hvert eneste kurs og lærer noe nytt hver gang. Denne jobben gir glede, inspirasjon, energi og påfyll. Det er så utrolig mange hyggelig mennesker der ute som jobber for at andre skal ha det bra, sier Nina.
Gruppearbeid
GODT HUMØR. Audiograf Siri Merete Bergseth (t.v.) og kursansvarlig Nina Ekjord Øyen har samarbeidet i 13 år om Hørselsforbundets likepersonkurs. De trives godt i hverandres selskap.
I likepersonarbeidets spede begynnelse måtte deltakerne opp til en omfattende eksamen før de fikk tittelen «hørselshjelper». I dag er opplegget annerledes. Men kunnskap er fortsatt det sentrale. Og den skal testes. Etter lunsj tar Nina frem laminerte kort med bilder av ulike apparattyper, rengjøringsutstyr, domer, filtre, propper og batterier. I grupper på tre og tre diskuterer kursdeltakerne seg fram til hvilke kort som hører hjemme hvor.
– Dette var jammen ikke lett! Innrømmer Jorunn Fredheim og Tor Magne Andreassen fra Hørselsforbundet Eiker, der de studerer kortene nøye sammen med Odd Johan Almendingen fra Indre Salten.
Etter pausen dukker de ned i nye temaer: Alt fra ørevoks og øregangskløe til hørselstesting og pedagogiske beskrivelser av et audiogram.Den siste timen er det erfaringsutveksling i plenum.
Selvhjulpne brukere
Når kursholder Siri sender dem hjem og ut i felt etter tredje og siste kursdag, er hun opptatt av særlig to temaer. Det ene handler om at likepersonene skal lære opp høreapparatbrukere til størst mulig selvstendighet, slik at de selv kan ta ansvar for stell og vedlikehold.
– Vi skal unngå å bidra til lært hjelpeløshet.
Dernest snakker Siri om å forstå hva den enkelte bruker trenger. Og ikke trenger.
– Selv om dere likepersoner har mye teknisk kompetanse, kan ikke alle nyttiggjøre seg den mest avanserte teknologien. Mye tilleggsutstyr og hjelpemidler ligger i skuffer og skap. Noen ganger er det enkle godt nok. Så får vi heller utvide repertoaret etter hvert.
Fakta om likepersontilbudet
Hørselsforbundets likepersontilbud startet i 1989.
Per 1. januar 2026 har Hørselsforbundet 687 sertifiserte likepersoner over hele landet.
Tilbudet er basert på frivillig innsats og er et supplement til det offentlige rehabiliteringstilbudet.
Likepersontjenesten blir finansiert av det offentlige. De siste årene har Hørselsforbundet fått redusert sine overføringer fra staten, samtidig har antall likepersoner økt.
De frivillige hjelperne er fordelt på følgende diagnoser og grupper:
RUTINERT. Å rense andres høreapparater er helt greit, og ørevoks gjør meg ingen ting, forsikrer John Sandvik.
– Er det her jeg kan få hørsel til jul?
En eldre kar med rullator kommer inn i dagligstua på Edwin Ruuds omsorgssenter utenfor Mysen denne førjulsdagen. Ved et langbord har likepersonene John Sandvik og Gro Wenche Rognlien rigget seg til med våtservietter og småesker fulle av slanger, domer, filtre og batterier til høreapparater som trenger hjelp og pleie.
– Lyd og hørsel skal bli, forsikrer John, som liker å kalle seg Nisse-John. Det er et kallenavn som kler en røslig kar med gråhvitt skjegg og bart.
Med rutinerte fingre lirker han høreapparatene ut av beboerens ører og bruker et par små minutter på å sjekke, rense propper og bytte batterier. Eieren av apparatene har en fortid som skytebas, og det yrket kostet ham mye av hørselen. Derfor er han på plass hver gang likepersonene kommer på sitt månedlige sykehjembesøk.
– Tusen takk! Nå kan jeg få hørt julesang også i år, smiler han før han tusler av gårde med rullatoren.
Også beboer May Kristiansen (100) får samme førjulsgave av nissen.
– Høreapparatene hennes har blitt svake i det siste, forteller datteren Line, som har timet besøket hos mor, slik at de kan få hjelp.
HØRSEL TIL JUL. – Nå blir det julesang på deg, lover John, etter en sjekk og batteribytte.
– Her var det ikke mye lyd, nei. Lenge siden det ble byttet filter?
Få minutter etterpå er apparater med nye filtre tilbake i hundreåringens ører.
– Lyden er litt bedre, kan hun fornøyd bekrefte.
70 sykehjembesøk
John Sandvik, nestleder i Hørselsforbundet i Indre Østfold og omegn, har vært likeperson siden 2019 og besøker jevnlig sju sykehjem i og utenfor egen kommune. Som regel jobber han sammen med Gro Wenche Rognlien, som har enda lengre fartstid som likeperson. De to pensjonistene utfyller hverandre: Mens Gro har peiling på litt eldre høreapparater, er John oppdatert på de nyeste.
Denne formiddagen har de to også vært innom Trøgstadheimen Bo- og behandlingssenter. To beboere har fått en-til-en-hjelp, og de har sjekket og overhalt tjue andre apparater som de ansatte har samlet inn blant beboerne. Før dagen er omme, skal Gro og John også innom et tredje sykehjem i Rakkestad.
– Vi er på 70 sykehjemsbesøk i året og føler oss velkomne overalt, forteller John.
Pårørendes ansvar
Det kan avdelingsleder ved Edwin Ruuds omsorgssenter, Violeta Arsentjeviene, underskrive på.
GODT TEAM. John Sandvik og Gro Wenche Rognlien har jobbet sammen som ambulerende hørselshjelpere siden koronapandemien. Hver måned besøker de sju sykehjem i Østfold.
– Vi er veldig glade for at likepersonene kommer hit og hjelper beboerne. Våre ansatte er ikke flinke med høreapparater. Hvis det oppstår akutte ting, kan vi formidle kontakt med øre-nese-hals-lege, men ellers er det de pårørende som har ansvar for å passe på beboernes høreapparater, sier Arsentjeviene.
Og det er i denne «blindsonen» at Hørselsforbundets 687 likepersoner kommer inn som ressurs. Ikke alle har pårørende som kan ta ansvar for nødvendig stell og sjekk av apparater. Og helsepersonell har både dårlig tid og liten kompetanse på høreapparater.
– Noen tør knapt nok å ta i beboernes høreapparater. De setter dem bare inn i ørene, enten de har lyd eller ikke, bemerker John.
Og det er her han vet han kan gjøre en forskjell. Derfor har han invitert seg inn på personalmøter på flere sykehjem for å gi grunnleggende kursing i stell og vedlikehold av høreapparater.
Kurser elever
Det er ikke bare eldre som nyter godt av frivillighetsengasjementet til John Sandvik.Han er også opptatt av de unges hørsel. 17 avgangsklasser i fylket fikk i fjor besøk av John, som snakket om hvordan de kan unngå ei russetid med varige hørselsskader. I tillegg kurser han helsefagelever på flere videregående skoler i bruk og stell av høreapparater.
TAKKNEMLIGE. May Kristiansen og datteren Line setter stor pris på de faste besøkene fra Hørselsforbundets likepersoner.
– Jeg samler inn apparater som ikke lenger er i bruk, slik at elevene kan trene på å bytte slanger, domer og batterier. Når de skal ut i praksis og jobb i eldreomsorgen, har de da litt kjennskap til hvordan de skal håndtere høreapparatene, og de kan lære opp andre kolleger. Det handler om å skape trygghet.
Fikk akutt hørselstap
John Sandvik er utdannet barnevernspedagog med videreutdanning innen psykisk helsevern. Store deler av yrkeslivet har han jobbet med ungdom og psykisk syke.
– Jeg har jobbet med mennesker i 50 år og føler denne bakgrunnen er perfekt som likeperson. Og jeg kan mye om hørsel etter hvert.
I 2008 mistet han hørselen akutt på høyre side og fikk kraftig tinnitus. Først etter åtte år fikk han svar på hvorfor. Han hadde vestibularis schwannom, en godartet svulst på hørsel- og balansenerven, som gir hørselstap og balanseproblemer.
– Jeg har prøvd ut veldig mange høreapparater, så jeg føler jeg kan litt om den tekniske biten, sier John, som er sertifisert likeperson både for tinnitusrammede og høreapparatbrukere. Han har også engasjert seg mye i arbeidet med hørselstesting som lokallaget tilbyr til alt fra pensjonister til barnehageansatte. I tillegg har han vært fast balanseinstruktør i Askim etter å ha gått på instruktørkurs i Hørselsforbundets regi. Som om dette ikke er nok: Oppslag i lokalpressen viser at John er fast inventar på festivaler og konserter. Her deler han ut gratis ørepropper til publikum og snakker om forebygging.
Gir mye å hjelpe andre
FOREBYGGING. John Sandvik er en hyppig gjest på lokale konserter og festivaler. Da tar han ofte en hørselsprat med artistene, som her med Ylvis og Carina Dahl. Foto: Privat
– Jeg bruker nok rundt 400 timer på hørselsarbeidet i året, ja. Det er fordi jeg stadig byr meg fram, ler han i skjegget.
På Facebook-siden sin deler han sitt personlige valgspråk sammen med et rødt hjerte: Det er alltid noen som trenger deg!
Hva er det så som driver John Sandvik og alle de andre gratisarbeidende hørselshjelperne i Hørselsforbundet? I en undersøkelse gjennomført i fjor (les mer på side 13) kan likepersonenes svar oppsummeres slik: Det er meningsfullt å få være en ressurs for andre, slik at de får en bedre hverdag.
Bedre enn TV-en
John sier det sånn:
– Det er hyggelig å se at jeg er til hjelp for andre. Jeg trives når jeg kan få være på farten, og som pensjonist har jeg jo tid. Ingen vits å sette seg til i sofaen foran TV-en. Å være en hjelper gir mye tilbake. Ikke i form av kroner og øre, men i form av et innholdsrikt liv.
Han forteller at mange spør om de kan få betale når han har hjulpet dem. De vil gjerne gi noe tilbake. Da har John svaret klart:
– Nei, denne hjelpa er helt gratis. Men hvis du absolutt vil betale, så kan du jo melde deg inn i Hørselsforbundet.
– Gjør de det, da?
– Ja, det er det faktisk en del som gjør. Er ikke det flott?
