Forfatter: Din Hørsel

– Hæ? har vært mellomnavnet mitt i mange år. Etter at jeg ble døv på venstre øre, gikk jeg under navnet Espen Hæ, flirer Espen Sevaldsen.

En vennskapelig liten dytt på skulderen fra en kompis i taxikøen ga fatale følger for 22 år siden. Espen mistet balansen og slo bakhodet mot en spiss stein. To uker senere våknet han på St. Olavs hospital i Trondheim med kraniebrudd, indre blødninger og ødelagt hørselsnerve.

– Jeg ble forklart at hørselsnerven nærmest hadde blitt «klippet» av, så på venstre side var hørselen helt borte.

Støyfulle arbeidsplasser

En konstant suselyd er det eneste han har hatt av lyd på venstre øre etter ulykken. I starten var tinnitusen forstyrrende og plagsom. Espen fikk etter hvert høreapparater med hvit støy som skulle maskere lyden.

– De ble ingen suksess. Da fikk jeg jo suselyd inn i høyre øre også. Heldigvis har jeg med årene vent meg til tinnituslyden og lært å akseptere den.

Andre lyder har derimot blitt vanskelig for Espen, som i flere år har jobbet som kokk til sjøs. 

– Der jobber vi 12 timer i strekk i et arbeidsmiljø med mye maskiner, kompressorer og støy. Den siste jobben var på Hurtigruta. Jeg glemmer ofte å informere andre om at jeg er døv på ett øre, så først da jeg sluttet, nevnte jeg dette med hørselen. Da skjønte en del kolleger hvorfor det hadde vært vanskelig å gi meg beskjeder.

Fra en til to sider

Litt tilfeldig fikk han for et par år siden høre om krysningsapparater, såkalt CROS-apparat, for ensidig døve.

– Høreapparat hadde ikke vært i mine tanker på over 20 år, men jeg ble nysgjerrig og tenkte at utviklingen må kommet mye lengre på disse årene.

Han viser frem apparatene sine som ser ut som helt vanlige bak-øret-apparater. En mikrofon på venstre apparat sender lyd trådløst over til høyre øre. Slik får Espen lyder inn fra begge sider.

Han husker godt overraskelsen da han i fjor dro fra audiografen med høreapparatene på for første gang. På motsatt side av gata gikk et par og snakket sammen.

– Jeg kunne faktisk høre hva de sa, selv om de gikk et stykke unna på venstre side! Jeg hadde retningslyd, og det var veldig rart. Jeg følte jeg tyvlyttet, ler Espen.

For mye lyd

På den tiden bodde han i Oslo og erfarte fort ut at trafikkstøy ikke er noen god kombinasjon med høreapparater.

– I byen tar de inn for mye lyd og gjør meg sliten i hodet. Det samme gjelder andre steder med mye folk og bakgrunnsstøy. Jeg har dessverre ingen app på mobilen som kan styre lydbildet, slik en del andre apparatbrukere har.

Espen har også erfart at caps og høreapparat kan bli en bråkete kombinasjon.

Sterke musikkopplevelse

– Hvor mye bruker du høreapparatene?

– Det kommer an på hva jeg skal gjøre og hvor jeg er. Jeg bruker dem ikke hver dag og synes fortsatt det er uvant å ha noe i ørene mange timer i strekk. Jeg bor nå på et småbruk i Telemark med hester, geiter og hunder. Hvis jeg skal være ute med hundene, dropper jeg apparater. Hundene våre bjeffer veldig høyt.

– I hvilke situasjoner har du best utbytte av apparatene?

– Samtaler i mindre grupper og når jeg hører musikk med høyttalere på. Jeg er veldig musikkinteressert, og lyd fra begge sider gir en helt annen lydopplevelse. Jeg får fortsatt frysninger av å tenke på første gang jeg hørte musikk med høreapparater. Tårene rant. Mange av lydene hadde jeg ikke hørt på over 20 år.

Å vende det døve øret til

Han har med årene blitt mer opptatt av hva hørselen betyr for livskvaliteten og at det er viktig å skjerme seg mot støy. Selv om det er praktisk med lyd fra to sider, kan et ensidig hørselstap ha sine fordeler, mener han:

– Hvis det er mye lyd rundt meg når jeg skal sove, kan jeg jo bare vende venstre øret til. Da blir det bom stille. Og noen ganger kan det være fint å ikke måtte ta inn alt når jeg er ute blant folk og det blir for mye jatting. Uten høreapparater kan jeg bare
vende det døve øret til, bruke min selektive hørsel og si at «Beklager, dette her får jeg ikke med meg».

Navn: Espen Sevaldsen
Alder: 43 år
Yrke: Konditor og gründer
Type høreapparat: CROS-apparat

Fakta om CROS-apparater

• CROS-apparater er nyttig for personer med ensidig døvhet eller som har nedsatt hørsel på det «gode øret». 
• CROS-systemet består av en mikrofon på det døve øret som fanger opp og sender lydene trådløst til høreapparatet på det hørende øret. Slik fanges lyden opp fra begge sider.
• Apparatene gir ikke tosidig hørsel, men det blir enklere å høre hvor lyder kommer fra.

Espens beste tips:

1. Ei din egen hørsel. La den ikke bli en belastning, utfra hva andre sier og mener. Snu
   det til noe positivt: Du er «heldig» som har selektiv hørsel.
2. Lydopplevelser fra musikk og film kan bli tatt til nye høyder  med høreapparater.
3. Er du frustrert over å ikke høre hvor lyder kommer fra, så test ut cros-apparat.

– I starten var det veldig uvant å ha noe i ørene, og det klødde fælt. Men nå er jeg så vant med høreapparatene at jeg av og til må sjekke om jeg har husket å ta dem på.

Helene stryker fingrene over venstre øre, der apparatet ligger tett inntil brillestangen. På baksiden av ørebeinet på samme side har kirurger vært inne fire ganger etter at hun i fikk påvist en svulst forårsaket av sykdommen kolesteatom (se faktaramme). Flere av ørebeinsknoklene er blitt rekonstruert de siste ni årene.

Tette trommehinner

Hun er født med leppe-ganespalte, noe som ofte medfører tette øretrompeter og øker risikoen for kolesteatom.

– Jeg har alltid hørt litt dårlig. Da jeg ble 26 år, var hørselen på venstre side såpass redusert at jeg måtte opereres og begynne med høreapparat. For meg var det veldig flaut. Jeg gjorde alt for å skjule det under håret og ble aldri noen fast høreapparatbruker. Jeg la det bare vekk i en skuff og ville heller høre dårlig.

Selv om høreapparat var tabu, var hun åpen om at hun hørte dårlig.

– Jeg lo av alle misforståelser og episoder som oppsto og ble verdensmester i «God dag, mann økseskaft». Men i ettertid skjønner jeg at jeg måtte «betale» en høy sosial pris i 20-årene, fordi jeg isolerte meg og unngikk steder med mye folk og bakgrunnsstøy. Forkjølelser var ekstra vanskelig. Da hørte jeg nesten ingen ting.

Demensfrykt og veddemål

Etter en kraftig forkjølelse for to år siden fikk hun seg en tankevekker under lunsjpraten på jobb. 

– En kollega fortalte om forskning som viser sammenheng mellom svekket hørsel og demens. For meg var det skremmende å høre. Selv om jeg fortsatt er ung, har jeg jo tenkt å bli gammel en dag. Både demensrisikoen og det at jeg nå er mamma til to barn, motiverte meg til å revurdere dette med høreapparat.

Der og da inngikk Helene et veddemål med en annen kollega som også har dårlig hørsel: «Hvis du drar til lege for å sjekke hørselen din, så skal jeg ta høreapparatet opp av skuffen».

Slik startet Helenes re-start som apparatbruker. Apparatet i skuffen ble nå byttet ut med to, og de er langt mer brukervennlige og moderne enn det gamle.

– Jeg var heldig fordi jeg fikk raskt hjelp og god oppfølging av audiograf. For meg var det avgjørende i tilvenningsfasen. Og denne gangen var all skam fullstendig borte.

Sto frem på jobb

Helene bestemte seg for å bli en stolt og synlig høreapparatbruker. Hun tok apparatene inn og ut av ørene uten blygsel, lot ladeboksen ligge godt synlig på arbeidspulten og fortalte «alle» at hun brukte høreapparat.

Under en kickoff-samling holdt hun foredrag om sin hørselsreise fra skam til stolthet foran 200 kolleger. Hun har også holdt foredrag i Hørselsforbundet på et seminar om hørsel og arbeidsliv. 

– Åpenhet er bra. Jeg vet i hvert fall om én kollega som fikk sjekket hørselen og begynte med høreapparater på grunn av foredraget mitt.

– Hva har vært de største aha-opplevelsene dine som «ny» apparatbruker?

– Jeg merket hvor høyt jeg har snakket i mange år, og det var deilig å slippe å lene seg frem og si «hæ?» hver gang noen sa noe. At jeg selv kan styre lyden med ulike programmer på mobilen, var også positivt. Jeg har til og med fått et eget program som heter Forkjølelse.

Kløe og høy lyd

– Hva var vanskelig i starten?

– Mange lyder var ubehagelig høye, for eksempel høylytt barnelek. Den første tiden var det også uvant å ha noe i ørene, og det klødde i øregangene. Det tok nok over ei uke før jeg følte at det ble litt bedre. Men jeg ble etter hvert veldig glad i høreapparatene mine. De er fantastiske hjelpemidler som gjør hverdagen mindre slitsom, sier 35-åringen. Hun jobber med kommunikasjon i et IT-firma i Oslo med åpent kontorlandskap. Støyisolerende tepper, god akustikk og hensynsfulle kolleger er til stor hjelp.

Bedre liv

Kombinasjonen ung og usikker er mye av forklaringen på hvorfor hun lot apparatet støve ned i en skuff. 

– Med årene har jeg blitt mer glad i meg selv. Og det er jo ikke slik at du mister andres respekt av å ha et lite apparat bak øret, slik jeg en gang trodde. Med apparater opplever jeg å få respekt av andre. Og ikke minst har jeg erfart at bedre hørsel gir bedre livskvalitet.

Navn: Helene Dahl Jørum
Alder: 35 år
Yrke: Senior kommunikasjonsrådgiver i ITERIA
Type apparat: Bak øret – apparat (BTE)

Fakta om kolesteatom

• Sykdommen gir opphopning av hudceller i mellomøret og debuterer vanligvis i barnealder.
• Langvarige betennelser i mellomøre, slimhinne og trommehinne er de vanligste årsakene.
• Kolesteatom er noe hyppigere hos gutter enn jenter og kan gi nedsatt hørsel og tinnitus. En del plages også med væske fra øret.

Helenes beste tips:

1. Alt ubehag går over etter en stund. Ikke gi opp for fort!
2. Vær forberedt på at innstillingene på apparatene må justeres før det blir bra. 
3. Ikke være flau over   høreapparatene. De gir deg bedre livskvalitet.

Fastlegen er første stopp før du blir henvist til offentlige hørselssentral eller avtalespesialist (øre-nese-hals-lege) for utredning og hørselstest. Det er smart å stille forberedt før besøket:

• Erkjenn at hørselen er blitt dårligere og at du kanskje kan trenge høreapparat.
• Tenk gjennom hvilke situasjoner og steder du har størst utfordringer med å høre. Snakk med familie, venner og kolleger om hvordan de oppfatter hørselstapet ditt.

Prøvetid i seks måneder

Audiografen vil teste hørselen din. På bakgrunn av hørselstapet og audiogrammet blir du anbefalt høreapparater som passer dine behov best.

Du har rett til å prøve ut flere typer, dersom du ikke er helt fornøyd. Normal prøvetid er en til seks måneder.

Når utprøvingsperioden er ferdig, sender audiografen søknad til Nav om tildeling av høreapparat. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er nå på 30 uker. Når du har signert tildelingsbekreftelsen, trer seks årsregelen i kraft: Du må da vente i seks år før du kan søke om nye apparater gjennom Nav.

Offentlig eller privat

Når du henvises til en offentlig hørselssentral eller avtalespesialist, får du høreapparatene gratis. Du må kun betale egenandel for selve konsultasjonen (p.t. 443 kroner per gang).

Velger du å gå til en privat klinikk eller leverandør, må du betale høreapparatene selv. De kan koste fra 6000 kroner per apparat og oppover.

Noen velger private hørselsklinikker på grunn av lang ventetid hos det offentlige. I dag varierer ventetiden fra tre til 82 uker, avhengig av i landet du bor, ifølge Din Hørsels ventetidsbarometer. (Se side 48)

Reparasjoner og vedlikehold

Nav dekker reparasjoner av høreapparater som er formidlet via Nav. Er du under 18 år, eller har fått høreapparatet med tilbehør på grunn av yrkesskade, dekkes også service.

Du må selv levere/sende høreapparatene inn til reparasjon/service hos din apparatleverandør.

Som voksen har du ansvar for vedlikehold av høreapparatene. Du kan ta kontakt med kommunens hørselskontakt eller Hørselsforbundets lokale likepersoner hvis du trenger hjelp med bruk og stell. Likepersonene finner du på Hørselsforbundets nettside: www.hlf.no/tilbud-og-aktiviteter/likepersoner

Gratis lån av hjelpemidler

Nav hjelpemiddelsentral har en rekke hørselstekniske hjelpemidler til utlån. På denne nettsiden finner du en samlet oversikt: www.finnhjelpemiddel.no med alt fra samtaleforsterkere til røykvarslere og ringeklokker.