Forfatter: Din Hørsel

Nå har jeg levd med denne sykdommen i snart 20 år, preget av kamp, redsel og stor forundring over at det i det hele tatt er mulig for kroppen å lage slike symptomer. Er ikke vitenskapen kommet lenger? Er det virkelig sant at det ikke finnes en kur, eller medisiner?

Jeg ser for meg at samtalen mellom min nye «arbeidsgiver» Morbus Ménière og undertegnede kan ha utspilte seg omtrent sånn i 2007:

«– Du, den hendelsen i går vil nok medføre at vi må øke stillingsprosenten din til omtrent 450 prosent stilling fra nå av.

– Det er jo alle timene i en hel uke! Jeg har jo allerede 100 prosent stilling. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal kunne klare å jobbe så mye? Hvordan kan jeg ta vare på familien min, ha et sosialt liv, hobbyer og slikt?

– Nei, det blir nok vanskelig.

– Jeg vil heller bare ha den gamle jobben, jeg!

– Det er nok ikke mulig å velge bort den nye jobben.

– Er det ingen mulighet til å si opp eller få redusert stilling? Kan den ikke overtas av andre? Er det virkelig en så viktig jobb?

– Nei, ikke viktig i det hele tatt, faktisk bare et stort pengesluk! Men denne jobben er det bare du som kan gjøre. Du må møte opp hver dag, hver time og hvert sekund helt til du dør.    

– Det høres helt umenneskelig ut, er det i det hele tatt lov?

– Dette er helt innafor, og det er flere tusen andre mennesker i Norge som har denne eller lignende stillinger, du er ikke unik!»

Medarbeidersamtale 2026

«– Jaha, hvordan synes du det har gått siden du fikk ditt nye engasjement og utvidet stilling?

– Jo, det har jo gått på et vis. Jeg måtte gi opp den opprinnelige jobben, den jeg var utdannet til og glad i. I den nye jobben finnes det ingen opplæring, ingen kollegaer å dele byrden med og ingen fasit. Jeg har måttet lære alt alene, og arbeidsoppgavene blir aldri rutine.

– Men du fikk jo kurs?

– Ja, etter noen år fikk jeg tilbud om kompetanseheving, men jeg synes fremdeles ikke jeg mestrer jobben. Jeg har fått teknisk hjelpemiddel i form av høreapparat, men siden skaden er så stor og uopprettelig etter mange år med den nye jobben, har det dessverre ikke kunnet lette på belastningen som hjernen blir utsatt for. Det er så mye som skal tolkes og oppfattes, og det føles utmattende både kroppslig og kognitivt.

– Hva tenker du selv du kan gjøre for å bedre situasjonen?

– Jeg aner faktisk ikke. Jeg har forsøkt en rekke metoder og brukt store summer for å gjøre jobben lettere. Jeg har søkt hjelp hos behandlere med arbeidstitler som slutter på ‘log’, ‘peut’ og ‘pat’. Ingen har kunnet bidra til å lette arbeidsbyrden, og det hoper seg opp med nye oppgaver. Det er jo helt umulig å komme ajour! Og det føles veldig trist og leit og ikke kunne ha tid til familien, blant annet.

– Forstår! Uansett, jobben må gjøres! Så det er bare å stå på jenta mi! «Keep calm» og så videre, ja du vet…»

Slik ble det. Den nye jobben tok fullstendig over alt livet innebærer. Familie, ekteskap, økonomi, relasjoner, aktiviteter og til slutt spiste den også opp den opprinnelige jobben, som jeg var så glad i!

Jeg kan aldri si opp stillingen hos Morbus Ménière og jeg vil aldri bli oppsagt, men jeg håper at det snart vil være mulig å søke om redusert stilling! Eller en seniordag, en feriedag, en inneklemt dag, en langhelg? En av disse dagene som er som et pustehull, en lomme av frihet og normalitet før arbeidsuka starter igjen, og igjen.

Hørerør

Av Carl Ludvig Kjelsen, pensjonist

«Du skal høre mye før ørene faller av» heter det i et gammelt norsk munnhell. Det ble også brukt som programtittel på humorprogrammet «Rorbua» i NRK, sendt fra Tromsø
mellom 1987 og 2003. Stort sett med grove vitser, piano og øl. Da var det egentlig naturlig at epost-adressen var «duskalhoremye».

Maleren Vincent van Gogh orket ikke vente på ørefall, så han skar like godt av seg øret. Kanskje hadde han stemmer inne i hodet, slik at handlingen var bortkastet. Min mors gamle tante Kristine hadde dårlig hørsel og brukte hørerør. Som smågutt besøkte jeg en gang tanten, sammen med min mor. Da hun ikke forsto hva jeg sa til henne, halte hun fram et digert hørerør, og ville ha meg til å snakke inn i det.  Jeg ble vettskremt, og rømte ut på gangen.

En kusine av meg, som bodde nærmere, husker også røret, og at tanten malte det, så det sto i stil med fargen på kjolen hennes. Da var det ikke alltid helt tørt, når det kom noen på besøk. Familien var ikke helt sikker på om tanten egentlig trengte røret: «Tanten hører det hun vil», ble det sagt, så de passet seg for å snakke bak ryggen på henne.

Under krigen hang det en advarselsplakat på alle radiotelefoni-stasjoner:

«Feind hört mit!»; fienden lytter.

«Små gryter har også ører» er en lignende advarsel til foreldre.

I dag er det mange som har nedsatt hørsel. Delvis forårsaket av høy musikk i ungdomsmiljøene.

Det har blitt et problem for Forsvaret når de skal rekruttere asdic-operatører til sonartjeneste i ubåtflåten.  Og det hjelper ikke med hørerør.

Debattinnlegg sendes til: debatt@horselsforbundet.no

Kronikk (etter avtale)

Maks 5000 tegn (inkl. mellomrom).

Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte, redigere og publisere innlegg elektronisk.

Det begynte helt tilfeldig for Karen Herlofson. Hun er nevrolog på Sørlandsklinikken.

– Jeg er ikke hørselslege, og jeg har ikke greie på øresus, sier hun.

Likevel kan hun ha funnet en måte å hjelpe tinnituspasienter på som ingen andre har tenkt på.

Skjærer tenner

– Som nevrolog og avtalespesialist har jeg veldig mange pasienter med hodepine, inkludert migrene. Jeg har også mange med spennings­hodepine som samtidig skjærer tenner, forteller Herlofson.

En av behandlingene nevrologene bruker for denne kombinasjonen, er botox.

– Botox lammer muskler, slik at muskelaktiviteten blir lavere. Det er det som skjer når vi behandler pasienter med ufrivillige bevegelser og spasmer. Det er også dette
skjønnhetsindustrien gjør når botox
brukes mot rynker, forklarer Herlofsen.

Uventet effekt

I løpet av kort tid opplevde hun at to av pasientene hennes som skar tenner, hadde fått en uventet effekt av botox-behandlingen i tyggemuskulaturen.

– De var fornøyde, fordi de nå skar mindre tenner, og de hadde mindre hodepine. De fortalte også at øresusen var blitt mye mindre plagsom. Jeg hadde aldri spurt om de har øresus.

Stramme muskler

– Da jeg tenkte over det, var det ganske logisk at botox kunne hjelpe mot tinnitus. Det høres ikke usannsynlig ut at muskelstramninger kan forverre øresusen.

Herlofson søkte i forskningen, men fant veldig lite. Det var noen som hadde registrert denne sammenhengen, mer som en kuriositet, men det var ikke gjort studier på botox som mulig behandling av tinnitus.

På Sørlandsklinikken i Arendal arbeider hun sammen med både øre-nese-hals-spesialister og audiografer.

– Vi tenkte at dette kan vi sikkert gjøre bedre enn andre, for vi har alt som skal til og kan være mer fleksible enn på et sykehus, forteller hun.

Millionstøtte

Slik startet planleggingen av det fire-
årige forskningsprosjektet Tinni­tox. Det er nå godkjent av den regionale komitéen for forskningsetikk, Direktoratet for medisinske produkter og det europeiske legemiddel­verket, EMA. Gjennom Hørselsforbundet har prosjektet fått 1,1 millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam.

Etterlyser pasienter

I alt 72 deltakere skal rekrutteres fra Agder. I denne omgang ønsker Herlof-
son og kollegene pasienter med både kjevemuskelplager og tinnitus.
Pasienter med tinnitus forårsaket av en kjent hørselsskade kan ikke delta.

Ifølge Herlofson er 22 pasienter så langt inkludert i studien. I tillegg venter mange på screening for å se om de kan være aktuelle. Alle deltakerne må være henvist via fastlege eller øre-nese-halslege.

– Må tinnitus være påvist av lege, og må tanngnissingen være dokumentert av lege eller tannlege?

– Nei, hverken tinnitus eller tanngnissing må være konstatert tidligere, men pasienten må føle seg tilstrekkelig plaget for å være aktuell, opplyser Herlofson.

Håper å teste flere

Alle deltakerne i studien vil få fire omganger med injeksjoner med tolv ukers mellomrom. Halvparten får botox de to første gangene, mens den andre halvparten får saltvann. De to siste gangene byttes dette om. Hverken deltakerne eller behandlerne vet når det gis botox og når det gis saltvann.

Før behandlingen starter, og etter to og fire behandlinger, skal pasientene svare på 25 spørsmål om tinnitusplagene sine. Måleverktøyet som brukes, heter Tinnitus Handicap Inventory (THI).

– Forhåpentligvis er det stor forskjell mellom gruppene. Hvis studien viser at botox kan redusere tinnitus hos denne pasientgruppen, kan det bety en ny behandling for mange som i dag har svært få behandlingsmuligheter. Behandlingen er heller ikke komplisert og kan gis ved behandlingssteder som allerede bruker botox mot andre tilstander, sier Herlofson. Hun håper også å få mulighet til å teste behandlingen på tinnituspasienter som ikke har spenninger i kjevemuskulaturen.

Har du spørsmål om studien? Da kan du ta kontakt på e-post: elise@nevroarendal.no

Fakta om Tinnitox

• Forskningsstudien Tinnitox skal undersøke om injeksjoner med botulinum-toksin (botox) i tyggemusklene kan redusere tinnitus hos personer som samtidig har tanngnissing eller kjevepressing (bruksisme).
• Botox (botulinumtoksin) blokkerer signaler mellom nerver og muskler og reduserer dermed muskelaktiviteten. Det brukes medisinsk blant annet mot kronisk migrene, muskelspasmer og bruksisme.
• 72 personer er planlagt inkludert i studien. Deltakerne må være over 18 år og ha både tinnitus og bruksisme.
• Studien ledes av nevrolog Karen Herlofson og gjennomføres i samarbeid med blant andre Universitetet i Bergen og Hørselsforbundet. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2029.

De fleste av oss har opplevd det: Du dykker ned i bassenget, og plutselig høres alt annerledes ut. Lyder blir skarpere, nærmere – og kanskje mest forvirrende – de kommer fra alle kanter på en gang.

Lydens hastighet under vann

Lyd beveger seg rundt 340 meter per sekund i luft, men hele 1500 meter per sekund i vann – nesten fire og en halv ganger raskere (1). Dette skyldes at vannmolekyler er pakket tettere enn luftmolekyler, noe som gjør at trykkbølgene forplanter seg mer effektivt. Samtidig dempes lyd mindre i vann enn i luft over korte avstander, noe som gjør at lyden når lenger før den dør ut (2).

Men her kommer utfordringen: Menneskets øre er konstruert for å høre i luft, ikke i vann. Når lyd skal overføres fra luft til vann – eller omvendt – reflekteres mesteparten av lydenergien tilbake på grunn av den enorme forskjellen i tetthet mellom mediene. Dette kalles impedansmismatching (3).

Benledning redder hørselen

Når vi er under vann, blir det ytre øret og trommehinnen langt mindre effektive. I stedet overføres lyden direkte gjennom hodeskallen til det indre øret via benledning. Skallebenet vibrerer når lydbølgene treffer hodet, og disse vibrasjonene stimulerer hårcellene i cochlea direkte (4).

Dette er faktisk den samme mekanismen som brukes i benforankrede høreapparater (BAHA) for personer med visse typer hørselstap. Benledning gjør at vi kan oppfatte lyder under vann, men med betydelige begrensninger.

Retningsproblemet

Den største utfordringen under vann er retningshøring. I luft bruker hjernen tidsforsinkelsen mellom når lyden treffer høyre og venstre øre til å bestemme hvor lyden kommer fra. Denne forsinkelsen kan være så liten som 10-20 mikrosekunder, men det er nok for hjernen til å triangulere lydkilden (5).

Under vann skjer alt mye kjappere. Fordi lyden beveger seg så mye raskere, og fordi den overføres gjennom hele hodeskallen samtidig via benledning, blir tidsforsinkelsen mellom ørene neglisjerbar. Resultatet er at vi oppfatter lyden som om den kommer fra alle retninger samtidig – eller rett ovenfra.

Studier av dykkere viser at evnen til å lokalisere lydkilder blir dramatisk redusert under vann (6). Mens vi på land kan lokalisere lyder med en nøyaktighet på én-to grader, er feilen under vann ofte på 90 grader eller mer. I enkelte studier oppnådde dykkere i beste fall en nøyaktighet på rundt 11 grader – sammenlignet med menneskets evne til å detektere tidsforsinkelser på bare ti  mikrosekunder i luft.

Frekvensforskyvning

Et annet fenomen er at stemmer høres annerledes ut under vann. Høyfrekvente lyder som konsonanter absorberes raskere i vann enn lavfrekvente lyder. Dette gjør at tale blir vanskeligere å oppfatte, selv om den totale lydstyrken kan oppleves som høyere (7).

Donald Duck-effekten mange opplever når de prøver å snakke under vann skyldes ikke bare vann i munnen, men også at stemmen må trenge gjennom et medium med helt andre akustiske egenskaper. Frekvenssammensetningen i stemmen forandres, noe som gjør at hjernen sliter med å gjenkjenne de vanlige mønstrene for tale.

Evolusjonens valg

Menneskets hørsel er fininnstilt for livet på land. Havpattedyr som delfiner og hvaler har derimot utviklet helt andre løsninger: De har ikke ytre øre, og lydene mottas gjennom fettvev i underkjeven som leder lyden direkte til det indre øret. Deres hørselssystem er optimalisert for vannets fysikk, ikke luftens (8).

Så hører vi egentlig bedre under vann? Rent teknisk kan vi oppfatte svakere lyder og lyder som kommer fra lengre avstand. Men vi mister evnen til å lokalisere dem presist, og vi har vansker med å tolke hva lydene betyr. Øret vårt er rett og slett bygget for andre omgivelser – og det er helt greit, så lenge vi holder oss der vi hører hjemme.

Kilder:

1. Urick, R.J., 1983. «Principles of Underwater Sound», 3rd edition. McGraw-Hill

2. Medwin & Clay, 1998. «Fundamentals of Acoustical Oceanography». Academic Press

3. Fay & Popper, 2000. «Evolution of hearing in vertebrates: the inner ears and processing».
Hearing Research 149(1-2):1-10

4. Brummund et al., 2014. «The spectral transmission characteristics of bone conduction pathways». The Journal of
the Acoustical Society of America 136(4):2101

5. Blauert, J., 1997. «Spatial Hearing: The Psychophysics of Human Sound Localization». MIT Press

6. Feinstein, S.H., 1973. «Acuity of the human sound localization response underwater». Journal of the Acoustical Society of America 53(2):393-399

7. Au & Hastings, 2008. «Principles of Marine Bioacoustics». Springer Science

8. Cranford et al., 2008. «Observation and analysis of sonar signal generation in the bottlenose dolphin». Journal

of the Acoustical Society of America 123(5):3464

Hørsel & viten

På disse sidene kan du lese om ny teknologi og spennende forskning om hørsel.