Forfatter: Din Hørsel

Det er de lange ventetidene på tilpasning av høreapparater som er bakgrunnen for NTNUs nye satsing. Universitetet har fått bevilget ti millioner kroner årlig fra Kunnskapsdepartementet ut denne stortingsperioden for å utdanne flere audiografer, særlig i Nord-Norge, der mangelen er størst og ventetidene lengst.

Variert undervisning

Denne fleksible utdanningen er en miks av nettbaserte studier og samlinger ved NTNU, og vil gi en bachelorgrad på lik linje med de som studerer fast i Trondheim. Det vil være en oppstartsamling på campus med mye faglig påfyll, ulike læringsaktiviteter og sosiale samlingspunkter. Studentene vil få tildelt en koordinator som vil være kontaktperson og faglig ressurs for studentene, samt bindeledd mellom studenter og undervisere.

Mye av den treårige undervisningen er digital, slik at den er tilgjengelig når det passer for den enkelte student. Men noe av læringen må skje i faste samlinger med lærere og/eller medstudenter. Det betyr faste ukentlige tidspunkter for felles digital undervisning, en til tre samlinger per semester på campus i Trondheim med obligatoriske aktiviteter, og noen digitale samarbeidsmøter i mindre grupper som deltagerne selv avtaler.  Det vil bli avholdt flere eksamener underveis i studiet, og det blir tre perioder med klinisk praksis på hørselssentraler i løpet av studiet, gjerne i nærheten av der studentene bor.

Fullverdig studium

Studieprogramleder Lars Gunnar Rosvoldaunet er spent på hvordan dette studiet vil slå an.

– Vi vet jo ikke hvordan dette vil gå, men har stor tro på at dette er et tilbud mange vil benytte seg av. Den store fordelen er jo at studentene kan studere der de bor, da undervisningen for en stor del foregår på nett. Også praksisplasser i nærmiljøet vil være enn fordel. Nett-studentene vil følge den samme emneoppbyggingen som studentene i Trondheim gjør, og blir autoriserte audiografer ved endt studium.

Det er utlyst en lærer- og en lektorstilling allerede, og det er planer om å lyse ut ytterligere to lektorstillinger i 2027 og 2028.

– I dag har vi en ramme på 40 studenter ved utdanningen i Trondheim. Vi tar inn maksimalt 60 studenter, da vi av erfaring vet at noen faller av etter hvert. 56 har nå startet på utdanningen. Med den fleksible utdanningen på plass neste høst, vil vi ha en ramme på 60 studenter, 44 ordinære i Trondheim og 16 fleksible i hele landet, sier Rosvoldaunet.

Mange praksisplasser

NTNU har hatt tett kontakt med helseforetakene for å sikre tilstrekkelig og stabil tilgang på praksisplasser. Midt-Norge er ikke med da det allerede er god tilgang på audiografer, men Sør-Øst og spesielt Vestland og Nord-Norge har vist stor interesse. Helseforetakene har forpliktet seg til å stille opp med 75 praksisplasser når studiet tar til.

For å sikre flere søkere fra distriktene har NTNU og Hørselsforbundet foreslått at helseforetakene bruker de 28 millioner kroner de har fått i stimuleringsmidler til å opprette studiestipend, men har foreløpig ikke nådd frem med det.

Eget samlingssted

NTNU Audiologi har øremerket midler til et eget fysisk samlingssted for studentene i det fleksible utdanningsstudiet. Nå arbeides det med anbud på utstyrsinvesteringer til et nabolokale til hørselssentralen ved St Olavs hospital, som skal bygges opp som en mini hørselssentral med audiometrirom og bokser for hørselstesting.

Ny utdanning skal styrke hørselsomsorgen

Fagskolen Rogaland startet i august å utdanne 18 studenter til støttepersonell i hørselsomsorgen. Målet neste år er 60 studenter over hele landet.

TEKST Tor Slette Johansen

Det er Helse Vest som har tatt initiativ til den nettbaserte utdannelsen «Hørselsteknikk og hørselsomsorg», som har som mål å dekke et dokumentert behov for kvalifisert støttepersonell i hørselsomsorgen. Målet er bedre pasientforløp, bedre oppgavedeling og redusert ventetid. Studieplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av øre-, nese- og halslege, audiograf, ergoterapeut og kommunal hørselskontakt.

Dekker hele landet

De 18 studentene er til daglig ansatt i helsevesenet, med bachelor, fagbrev og realkompetanse innen ergoterapi, kommunal hørselskontakt, helsesekretær, helsefagarbeider, portør og ambulansearbeider.

Utdanningen er nettbasert og gir 30 studiepoeng. Studiet går frem til våren og inkluderer også fem dagers hospitering, der de følger arbeidet ved en hørselssentral, i en kommunal tjeneste eller på eget arbeidssted.

Bedre kvalitet

– Vi vet at det er et stort behov for avlastning og bedre arbeidsdeling på mange felt innen hørselsomsorgen. Det kan for eksempel bidra til at audiografer kan frigjøres til utredning og behandling og at tjenesten får økt kapasitet og kvalitet. Det kan også bidra til kortere ventetid for tilpasning av høreapparater, sier avdelingsleder Jorunn Løge ved Fagskolen Rogaland.

Varierte oppgaver

Målet er at studentene etter endt utdanning skal kunne utføre protokollstyrte, tekniske og praktiske støtteoppgaver, ikke-diagnostiske oppgaver i samråd med audiograf, gjøre enkel service og vedlikehold av høreapparater, håndtere logistikk og dokumentasjon, veilede brukere og pårørende i praktisk bruk av høreapparater og tilleggsutstyr og ivareta psykososial støtte og tilrettelegging i møte med personer med nedsatt hørsel.

Nettstudiet er delt i tre hovedområder: Grunnleggende audiologi og helsetjenestens rammer, hørselsteknikk, service og logistikk, anvendt praksis samt samhandling og kvalitetsarbeid.

– Vi har stor tro på studiet, som blir søkbart gjennom Samordna opptak fra 1. februar 2027. Målet er å fylle rammen på 60 studieplasser med deltagere fra hele landet allerede neste år, sier Jorunn Løge.

Det nye tilbudet ved Hørselsrehabilitering AS kombinerer hjelp fra flere faggrupper. Audiopedagoger, audiografer, øre-nese-hals-spesialister, fysioterapeuter, spesialsykepleiere og sosionomer skal bidra til helhetlig rehabilitering.

– Denne formen for rehabilitering er ikke prøvd før, og det er en god nyhet for målgruppen, sier audiopedagogene Mathilde Lundby og Martin Hagen ved Hørselsrehabilitering.

Tilbudet gis etter avtale med Helse Sør-Øst og krever henvisning fra lege. Det er plass til 15 deltagere per kurs. Rehabiliteringen går over ti dager, fordelt på tre samlinger. Mellom samlingene skal deltagerne prøve ut ulike teknikker og metoder hjemme.

Individuell plan

Rehabiliteringstilbudet «Nedsatt hørsel» omfatter både gruppeundervisning og individuell oppfølging. Før oppstart kartlegges den enkeltes situasjon, og alle får oppnevnt en primærkontakt. Arbeidsoppgavene hjemme skal ende opp med en individuell rehabiliteringsplan i samarbeid med primærkontakten.

– Vi involverer en rekke fagmiljøer for å gi et tilbud som omfavner hele hørselsspekteret, og det blir anledning til ekstra samtaler med relevante fagpersoner, sier Lundby og Hagen.

Deltagerne får blant annet kunnskap om egen hørsel, taleoppfattelse, høreapparater og hørselsteknisk utstyr. Andre temaer er energitap, balanse, stress, sorgreaksjoner, åpenhet og identitet.

Målet er å gi deltagerne kunnskap og verktøy til å håndtere utfordringene som følger med nedsatt hørsel.

– Hørsel handler om langt mer enn hva du hører og ikke hører. Nedsatt hørsel kan også føre til sorgreaksjoner og isolasjon. Det handler om å lære seg å gjøre ting på nye måter og få mest mulig ut av den hørselen man har igjen, sier Mathilde Lundby og Martin Hagen.

Hørselsrehabilitering tilbyr fra før tre landsdekkende mestrings­kurs for høreapparatbrukere, finansiert av Nav: «Leve med nedsatt hørsel», «Yrkesaktiv med nedsatt hørsel» og «Bruk og stell av høreapparater».

Klokkenist Rueslåtten møter presis i den store velkomsthallen i Oslo rådhus.

Via heis og vindeltrapp kommer vi inn i et lavt rom i klokketårnet, der hun øver og spiller på det som ser ut som to store orgler. Fra sine klaviaturer spiller hun hver dag for innbyggere og besøkende i Norges hovedstad.

Flere synapser

Klokkene veier mange tonn og gir lite rom for feil. Her har Rueslåtten en spesiell egenskap som hjelper henne. Pulsen og gehøret er utviklet gjennom mange år, men det er sanseevnen som gir henne et særlig fortrinn. Hun sanser nemlig dypere enn de fleste.

– Hele kroppen min er et øre, forklarer hun.

– For meg er sansene en helhet. Derfor er ikke det å smake noe eller å høre noe to ulike ting for meg.  Jeg er kanskje en sånn hobby-nevrolog, fordi jeg har måttet forstå hvordan hjernen min fungerer. Jeg har mange flere synapser enn de fleste. Og musikk for meg er en veldig helhetlig opplevelse, fordi det er så mye av hjernen som er aktiv samtidig.

Synestesi og geometri

Bokstavelig talt. For synestesi er en nevrologisk tilstand der hjernen kobler inn flere sanseområder samtidig. Tilstanden er kjent blant en rekke kunstnere, blant andre musikere som Jean Sibelius, Billie Eilish og Jimi Hendrix. Rueslåtten mener hun har et musikalsk fortrinn.

– Synestesi er et verktøy som hjelper med presisjon. Jeg ser umiddelbart om jeg spiller feil. For meg er det geometri. Jeg ser med en gang om den geometriske formen holder seg. Jeg kan fornemme det på kroppen, at nå blir jeg «skvist». Som utøver har jeg ekstra ressurser i forhold til presisjon og timing. Det hjelper meg med å se en kompleks helhet uten å analysere.

– Er det visuelt?

– Ja, jeg ser det nesten i det indre øyet, men fornemmer det med kroppen. Hvis du ser deg rundt og lukker øynene, så har du kanskje en fornemmelse av hvor stort rom du sitter i. Dét er den sansen som jeg bruker i musikken, som i geometrien.

Gedigent og fjærlett

Plutselig får hun det travelt.

– Vi må være raske, sier hun, og viser vei over taket på rådhuset. Opp en trapp og inn klokketårnet. Det er seks minutter til neste timeslag.

Hun setter seg under klokkene og slår i den ene. Klangen bryter gjennom den piskende vinden. Det er 49 klokker her inne i tårnet, og den største veier fire tonn.

– Det er nesten 20 tonn til sammen. Jeg liker å spille på tunge instrumenter, jeg får så mye lyd og klang at det blir en enorm skulptur. Med lang etterklangstid får du så mye lyd å bygge på.

Hun har spilt på enda tyngre i USA og Belgia. Klokkespillene ved Yale og i Mechelen veide om lag 40 tonn.

– Det er så gøy og så gedigent. Det er det som er fascinerende med klokkespill. Så gedigent, men fjærlett. Hvis du spiller med riktig timing, føles det vektløst. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde oppnådd det uten synestesien.

Sjeldent yrke

Det er bare seks eller sju klokkenis­ter i Norge, avhengig av om man regner med han som har pensjonert seg i Sandefjord. Den eneste utdanningen i Norden finnes i København, og den krever særlig godt gehør og høy forståelse av teori.

Nordiske utøvere har en egen stil, de spiller løsere.

– Du må være veldig sterk og smidig i finmotorikken, sånn at du blir veldig avslappet. Det krever mye styrke å spille pianissimo (meget
svakt, red.anm), for det må være mykt, men bestemt, forklarer Rueslåtten.

Været påvirker

Selv om instrumentene varierer, må rytmen være stabil. Til dét benytter hun sin egen puls.

– Hvis den krasjer med klokkens komplekse overtonespekter, må jeg justere hvordan jeg spiller.

Været påvirker også klangen. Temperatur, vind og skydekke kan alle påvirke klangen. Tåke liker hun særlig godt.

– Det er så mye vann i luften, så lyden bare fyller hele luftrommet. Det er som om hele luften er klang, det er helt magisk, sier hun.

Konsert for hørselshemmede

Men det er slett ikke alle som får gleden av å høre denne klangen. Derfor har Rueslåtten en idé om å arrangere konsert for hørselshemmede, der vibrasjonene får fokus og publikum kan kjenne musikken med kroppen.

– Det går an flere steder. I Uranienborg kan man ha noen få personer – kanskje 4-5 stykker – som ligger på taket i spillekabinen og ser opp i klokkene. Jeg har så lyst til det, sier hun.

I Oslo rådhus er det også mulig. Der kan man være med opp og inn i tårnet og sitte under klokkene mens hun spiller.

– Det hadde vært så kult … at de setter seg i klokkespillet, i en vinkel der de ser alle kolbene. For det er veldig kult visuelt, når kolbene fyker rundt. Så kan vi kjenne på klokkene, vibrasjonene og dynamikken. Hvis man sitter ved siden av klokken, kan man kjenne med hånda.

Tar vare på hørselen

– Hvor mye lyd blir din egen hørsel utsatt for i jobben?

– Det er maks 60 desibel på kontoret under klokkene, når de kimer automatisk. Når jeg spiller selv, får jeg inn for lite direktelyd, så vi har satt opp mikrofoner og monitor. Da regulerer jeg selv hvor høyt det blir. Men jeg har veldig sensitiv hørsel, så det blir ikke så høyt volum.

– Og hva gjør du for å unngå belastning og hørselsskader?

– Jeg har det mye stille rundt meg i hverdagen og går aldri på utesteder med veldig høy musikk. Jeg passer på å hvile sansene og oppsøker lyder i naturen. Når jeg øver eller spiller håndklokker, bruker jeg alltid spesialstøpte ørepropper for musikere. På flyplasser eller steder med mange mennesker bruker jeg støykansellerende hodetelefoner. Jeg er veldig bevisst på å ikke miste de veldig høye frekvensene, som lett forsvinner når det blir for mye påkjenning over flere år.

Fakta om klokkespill

• I store europeiske byer har klokkespill siden 1300-tallet fortalt innbyggerne  hva klokken er.
• Før mekaniske urverk ble tatt i bruk, måtte vektere selv gå opp i tårnet og slå timeslagene. Etter hvert ble tårnur og klokker koblet sammen, slik at urverket utløste timeslagene.
• Klokkespill er verdens tyngste musikkinstrument og har vært et konsertinstrument  i Europa i 500 år. Klangen i klokkene består av flere frekvenser som sammen utgjør en akkord.
• Klokkespillet i Oslo rådhus er Nordens største med 49 klokker i østre tårn. Det spiller hver time fra klokken 07.00 til 24.00, med et repertoar som spenner fra klassisk musikk til nyere popmusikk.

– En av de store manglene i hørselsomsorgen har vært at vi ikke har hatt nasjonale faglige retningslinjer. Nå kommer de endelig på plass, sier Hørselsforbundets generalsekretær Inger Helene Venås.

En helhetlig tjeneste

Nasjonale faglige retningslinjer vil gi en norm for helhetlig og sammenhengende tjenester over hele landet. De vil sikre klarere ansvarsfordeling mellom spesialister og kommunehelsetjenesten, og legge tydelige føringer for hvilke yrkesgrupper som skal gjøre hva. Samtidig sikres pasientenes rettigheter og klageadgang.

– Klare retningslinjer er avgjørende for at personer med hørselsutfordringer skal få tilgang til lik behandling og de samme helsetjenestene, uansett hvor i landet de bor, sier Venås.

Høy prioritet

Innføringen av faglige retningslinjer må på plass for at høreapparatgarantien med maksimalt fire måneders ventetid for tilpasning av høreapparater kan gjennomføres.

– Dette er et viktig skritt fremover og viser at regjeringen og helseminister Jan Christian Vestre gir høreapparatgarantien et hurtigspor. Vi forventning at dette arbeidet blir høyt prioritert og får rask fremdrift.

– Retningslinjene handler ikke bare om kortere ventetider, men også om bedre tjenester. Det betyr at det legges et større kvalitetsperspektiv inn i høreapparatgarantien. Folk vil rett og slett få raskere og bedre hjelp, sier Venås.

Ny rolle for fastlegene

Regjeringen foreslår en bevilgning på 16,5 millioner kroner til fastlegene, øremerket hørsel. Målet er at fastlegene skal kunne utføre bedre og grundigere utredninger, samt få styrket kompetanse om ulike hørselsutfordringer.

– Dette betyr at flere undersøkelser kan gjøres på legekontorene, og føre til en raskere avklaring og en smidigere vei til riktig behandling. Det vil også gi mer presise henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

– I budsjettet ligger det flere andre punkter som vil bidra til en forbedring av tjenestene til én million mennesker med en hørselsutfordring, hvorav 300.000 er høreapparatbrukere. Derfor jubler vi for dette statsbudsjettet, sier Inger Helene Venås.

Etterlyser krav til kvalitet

Audiografforbundet er glad for at det endelig skal utarbeides nasjonale faglige retningslinjer for hørselsomsorgen. Men forbundet etterlyser tydelige krav til kvalitet og kompetanse.

Audiografforbundet har i mange år jobbet for nasjonale faglige retningslinjer som sikrer lik kvalitet, tydelig ansvarsfordeling og forutsigbare pasientforløp. 

– At Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide retningslinjene, er et stort og etterlengtet skritt som har potensial til å løfte kvaliteten, sikre lik praksis og gi et mer helhetlig og rettferdig tilbud til alle med hørselstap, uansett hvor i landet de bor, sier Audiografforbundets leder Mona Elisabeth Hansen. 

Kvalitet og kompetanse

– Samtidig er det avgjørende hva retningslinjene faktisk skal inneholde. Statsbudsjettet har et tydelig fokus på kapasitet, ventetider og oppgavedeling. Dette er viktige utfordringer, men kortere ventetider kan ikke være det eneste målet på en god hørselsomsorg. Når oppgaver skal fordeles på flere yrkesgrupper, må det samtidig være tydelig hvilke oppgaver som krever audiologisk kompetanse, hvilke kvalitetskrav som skal gjelde, og hvordan resultatet av utredning og behandling skal kvalitetssikres, sier Mona Elisabeth Hansen.