Hun skulle bli radiograf, akkurat som bestevenninna. Men første studiedag på det som i dag heter NTNU i Trondheim, satt hun forvirret og lurte på hvorfor det ble snakket så mye om hørsel.

– Jeg satt der som et stort spørsmålstegn. Etter hvert kom det fram at jeg hadde krysset av feil. Jeg hadde ikke søkt radiograf – men audiograf. Det yrket hadde jeg aldri hørt om en gang!

Å slutte var ikke et alternativ. Dette var beskjeden hun fikk, da hun ringte hjem til mor.

«Nå har du begynt, så du får bare fortsette ut året i det minste».

Det rådet endret alt.

– Særlig etter at jeg kom ut i praksis første året, skjønte jeg at dette var midt i blinken. Audiografyrket har alt; det praktiske, det tekniske, det pedagogiske og det medisinske.

Tinnitusterapeut

33 år senere ler Siri hjertelig over bommerten som har gjort henne til en av landets mest erfarne audiografer. Hun bygget på audiologi­studiet med en helsefag-master med fordypning i hørselsrehabilitering og kommunikasjon mellom pasient og audiograf, og hun er tinnitus­terapeut med videreutdanning i kognitiv terapi.

– Tinnitus er mitt hjertebarn. Her er det offentlige behandlingstilbudet veldig variabelt.

Sammen med øre-nese-hals-spesialist Dag Sunde har hun blant annet utviklet et høyspesialisert, nasjonalt behandlingstilbud for tinnitus og nedsatt lydtoleranse ved Hørselssentralen til Sjukehuset Nordmøre og Romsdal. Tre dager i uka jobber hun med disse pasientene, individuelt og i grupper. En del av jobben er å nøste opp i fastlåste tanker og følelser. Det handler om å finne veier ut av håpløsheten og inn i selvhjelpsrollen.

Lover ingen ting

– Negative tankemønstre kan dra deg inn i en vond spiral av nedstemthet og isolasjon. Vi må finne de negative tankene som har satt seg fast, slik at vi får regulert følelsene og den emosjonelle responsen knyttet til tinnitus. Jeg lover aldri pasientene at vi kan fjerne tinnituslyden, men vi kan redusere tinnitusplagene.

Også høreapparatbrukere med behov for ekstra oppfølging kommer til Siri. Hun motiveres av «vanskelige» pasienter.

– Mange sliter med å akseptere hørselstapet sitt. Da må vi jobbe med tankene, ikke bare teknikken. Og ikke minst må nærpersoner og familie involveres i rehabiliteringen.

Storesøster

Selv har Siri det meste av familien sin i Molde, der hun vokste opp som eldst av tre søstre. Fritidsinteressene var mange, men det var først og fremst turn som ble Siris idrett, noe knærne hennes betaler for i dag.

Hun kom tidlig inn instruktør – og trenerrollen. Under et landsturnstevne i Molde i 1985 fikk 16 år
gamle Siri ansvar for 1000 turnere som skulle opptre med en dans ute på ei diger gressmatte. Dansen hadde hun komponert.

– Jeg fikk tidlig mye ansvar, og det har nok gjort at jeg liker å lære bort ting til andre og bidra til at andre mestrer. Dessuten kommer jeg fra en pedagogisk slekt med mange lærere.

Praktisk anlagt

Faren jobbet i bilbransjen og var opptatt av å gjøre døtrene selvhjulpne. Det kom ikke på tale med førerkort før de behersket oljeskift og feilsøking.

– Jeg skulle ikke bli et sånt hjelpeløst kvinnfolk som ropte etter en mann i veikanten hvis bilen streiket. Dette skal jeg fikse sjøl!

Da en stolt Siri kom hjem med det rosa førerkortet, ble hun møtte av en smilende pappa som sto klar med bilnøklene sine i hånda.

– Den dagen kjørte jeg 40 mil, ler Siri, som uten blygsel kaller seg praktisk anlagt. Hun liker å jobbe med hendene, noe som omfatter alt fra snekring til strikking og baking.

– Jeg har faktisk bygd min egen vannseng, men det er lenge siden nå.

Gift med ungdomskjæresten

Tidlig i livet fant hun mannen i sitt liv. Siri og Bjørge er fortsatt en god match.

– Hva jeg falt for? At han var praktisk anlagt og snill, og glad i å gå på ski. I tillegg har vi begge et barnslig sterkt konkurranseinstinkt som kommer fram når vi driver med spill. Da har vi begge ett mål, og det er å knuse den andre. 

Siris latter bærer godt mellom bordene på konferansehotellet på Gardermoen, der Din Hørsel låner henne i pausene. Det er Hørselsforbundets skyld at hun er her. I snart 14 år har hun holdt kurs for likepersoner. I år står det åtte kurs i kalenderen hennes.

– Siri har en helt genuin evne til å formidle og motivere. Kursdeltakerne elsker henne. Hun blir nesten som en rockestjerne i løpet av disse helgene, sier Hørselsforbundets kursansvarlige, Nina Ekjord Øyen.

Stadig på farten

Blant audiografkolleger blir Siri beskrevet som en stayer. «Hun er en god kliniker og en viktig ressurs for utvikling av faget.» I flere år har hun undervist audiografstudenter i tinnitusbehandling, og hun er en etterspurt foredragsholder. Det blir mye reising til og fra Molde.

Det hender Siri og Bjørge bare rekker å si hei og ha det på flyplassen. Også han reiser mye gjennom jobben sin.

– Jeg sier på spøk at vi nå har delt omsorg for katta.

Etter at barna flyttet ut, er det fint å ha katta Besito å komme hjem til. Han har lang pels og liker kos. 

Lærte opp kinesere

Det var ikke gitt at Siri skulle ende opp i Molde. Oslo og Østlandet var hovedbasen i over 20 år. Her jobbet Siri først som audiograf på hørselssentralen på Gjøvik, deretter hos privat avtalespesialist på Bekkestua før hun ble headhuntet av høreapparatindustrien som selger og fagansvarlig hos ReSound.

Da selskapet skulle bygge opp produksjon av ørepropper i Kina, tilpasset det norske markedet, ble Siri en del av kvalitetsteamet. Det ble hennes jobb å lære kineserne å forme og lage ørepropper tilpasset norske ører.

– Propplabben lå i byen Xianem, så vi dro dit. Kravene i Norge var høye. Det var viktig at kneleddet og vinklingen på proppene var så pen som mulig, og så skulle de selvsagt sitte godt. I Norge er vi langt fremme på dette feltet og har faktisk verdens fremste spesialister innen dette håndverket, forteller Siri.

Etter hvert ble det bestemt at stillingen hennes skulle overflyttes til København. I mellomtiden hadde det skjedd store ting på hjemmebane: To hadde blitt til fire.

– Vi adopterte et søskenpar fra Brasil. De skulle lære seg et helt nytt morsmål, og vi ble fort enige om at de skulle slippe å snakke dansk, ler Siri.

I 2012 valgte familien å flytte hjem til Molde, der Siri gikk tilbake i audiografrollen.

Vil ha med pårørende

Behandlingen av hørselstap har endret seg mye fra hun var nyutdannet. I starten var det ensidig fokus på apparater og det tekniske, mens man etter hvert har tillempet en mer biopsykososial tilnærming i pasientopplæringen. Siri utdyper:

– Pasientene skal ikke bare ha en grundig opplæring i bruken av høreapparater. Vi skal også gi råd og veiledning om tilrettelegging av omgivelser, tilvenning og alt det andre rundt.

Og «alt det andre rundt» handler for eksempel om familien, som presser på for at partneren eller foreldrene skal skaffe seg høreapparat. Resultatet blir ikke alltid slik de håper.

– Ingen stiller så store krav til høreapparatteknologien som pårørende. De forventer ikke bare normal hørsel, men superhørsel! Og det er jo ikke mulig.

Dette er bakgrunnen for at hun vil ha familiemedlemmer inn på audiografkontoret. Egne pårørendekurs med informasjon og tips, gjerne digitale, er blant ideene hun har på lista. 

Kaller seg fagidiot

– Jeg kaller meg en fagidiot. Jeg elsker å utvikle ting, bidra til fornying og løfte andre fram. Jeg er nysgjerrig, og når jeg har en dyp interesse for noe, så går jeg tungt inn i det.

I en periode vurderte hun å ta videreutdanning som audiopedagog. Men så slo yrkesstoltheten inn.

– Jeg vil være den som møter pasientene først, og jeg skal gjøre en god jobb fra starten av, slik at de blir trygge. Jeg bruker mye av audiopedagogenes tips og triks i egen praksis som audiograf.

Når temaet kommer inn på nye høreapparater og tilvenning, snakker hun mye om forskjellen på å høre og lytte. Høre gjør vi nemlig hele tiden og ubevisst, men det å lytte er noe annet. 

– Feilen mange nye apparatbrukere gjør, er at de begynner å lytte til omgivelsestøyen. De begynner å irritere seg over den. Dermed øver de ikke opp hjernen til å lytte til samtaler og andre lyder de skal ta inn. Slik oppstår frustrasjonene.

Skaper surmuling

Og nå kommer Siris to verbale pekefingre – både til nærpersoner og pasienter, basert på mange års erfaring og observasjon:

– Nedsatt hørsel kan skape mye surmuling og dårlig kommunikasjon mellom par. Jeg får nesten en bijobb som ekteskapsrådgiver. Mitt råd er enkelt. Hjelp hverandre! Gjør lytteøvelser sammen, og legg til rette for at den som hører dårlig, får med seg det som blir sagt. Men, sier hun, og vet at det hun nå sier kan provosere personer med hørselsutfordringer.

– Jeg skjønner at mange pårørende blir slitne av alltid å måtte ta ekstra hensyn og tilrettelegge. Derfor må den som eier hørselstapet av og til tåle å ikke få med seg alt som blir sagt rundt et bord. Slik er det jo også for oss som har normal hørsel. Heller ikke vi får med oss alt.

Godt å føle seg nyttig

– Hva er du mest stolt over å ha oppnådd faglig?

– Jeg er stolt av yrket mitt og kunnskapen jeg har, og jeg tror jeg er flink med pasientene mine. Jeg ønsker å være en positiv forsterker overfor kollegaer og motivere dem til å ta mer utdanning og ta til seg ny kunnskap, slik at vi kan lære av hverandre. Jeg er også stolt over at andre ønsker å bruke meg. Å føle at man er til hjelp, gjør at man føler seg nyttig.

Hverken Siri eller andre audiografer trenger å bekymre seg for at de ikke er til nytte. En kartlegging Audiografforbundet gjorde i 2024 viser at Norge mangler minst 150 audiografer i klinisk arbeid for å dekke behovet de neste årene. Med regjeringens varslede høreapparatgaranti innen fire måneder fra neste år, blir behovet enda større.

Må få mer ansvar

– Dagens mangel på audiografer har mange årsaker. Men jeg mener det bunner i at yrket ikke er anerkjent nok. Audiografene har hverken henvisningsrett, refusjonsrett eller rekvisisjonsrett, slik for eksempel fysioterapeuter og andre i helsevesenet har. Vi har ikke dette ansvaret i dag. Det er det legene eller helseforetaket som har. Det står faktisk i Navs regler at «audiografen skal være legens hjelpepersonale».

Hun kunne ha snakket resten av dagen om disse temaene, som hun har jobbet mye med i fagpolitiske fora. Siden 1995 har Siri hatt ulike tillitsverv i Audiografforbundet.

Nå har hun sagt fra seg nesten alle verv. Det er luksus å få tid til vanlige hverdagsaktiviteter. For henne handler det om friluftsliv, baking, lesing og hyppigere besøk til en 84 år gammel pappa som trenger hjelp til ulike gjøremål.

Vonde knær

Siri storkoser seg når hun kan invitere til fest og servere gourmetretter rundt pent dekkede bord. Eller når hun svetter under turklærne på fjellet eller i skisporet. Hadde det ikke vært for de vonde knærne, hadde hun fortsatt tatt tøffe toppturer. Nå må hun nøye seg med mindre topper og randonéski.

– Du er kjent for ditt gode humør. Hvordan er Siri når hun blir irritert og sint?

– Jeg kan reagere sterkt på urettferdighet eller at folk oppfører seg dårlig mot andre. Da sier jeg i fra, hvis jeg har mulighet. Blir jeg skikkelig sint, så freser jeg ut der og da, og så er jeg ferdig med det. Det hender jeg bruker mannen min som klagemur. Da er det viktig at han er enig med meg!

Navn: Siri Merete Bergseth
Alder: 56 år
Yrke: Audiograf og tinnitusterapeut ved Molde sjukehus
Bosted: Molde
Familie: Mannen Bjørge, sønn på 23 år og datter på 19 år.

Sju spørsmål om hørsel

1 Hva er den fineste lyden du vet om?

Det må være lyden av snø under skoene eller skiene og katten som maler.

2 Og hva er den verste lyden?

Lyden av kritt mot tavle.

3 Hva skulle du ønske du visste som 16-åring?

At feiltrinn er en del av veien

4 Hva er ditt aller første lydminne?

Lyden av at noen begynner å lage mat på kjøkkenet

5 Hvis du fikk bedømme et offentlig sted/utested, hvem ville du gitt terningkast 6 for godt lydmiljø?

Operaen i Oslo

6 Og terningkast 1?

Idrettshaller

7 Når sjekket du hørselen sist?

For ett år siden

Hver dag er åtte pasienter inne på audiografkontoret hennes på Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo. Høreprøve med rentone-audiometri og gjennomgang av audiogram er fast prosedyre for nye pasienter.

– Jeg snakker ikke om hertz eller desibel, men bruker begreper som sterke og svake, høye og lyse toner når vi snakker om hvilke lyder og ord som er problematiske. Å få forståelse for eget høretap, er viktig. For noen kan det være tøft å se svart på hvitt hvordan hørselen er i forhold til normalen. «Hører jeg virkelig så dårlig?»

Vil ikke presse

Audiogrammet blir avgjørende for hva slags type apparat Dahl anbefaler. Utprøvingsperioden er vanligvis én til to måneder. Mens noen er fornøyde fra første dag, kommer andre ikke i mål selv om de prøver flere apparattyper.

– Dette kan skyldes urealistiske forventninger. Noen er også i tvil om de egentlig ønsker eller trenger høreapparat. Derfor understreker jeg at dette ikke skal være noe press, hvis de ikke er klare eller motiverte. Jeg tilbyr dem alltid å prøve apparater og er tydelig på at de kan returneres. Det er bedre å komme tilbake om et år eller to for ny vurdering i stedet for å ta imot høreapparater som ikke vil bli brukt.

Tilvenning tar tid

De aller fleste av pasientene hennes velger å beholde apparatene etter utprøving.

– Justeringer er en naturlig del av tilvenningsfasen, og det er viktig at de gir tilbakemelding slik at høreapparatet blir riktig innstilt. «Ta kontakt hvis du får problemer», er beskjeden jeg alltid gir.

Dahl oppfordrer også partnere og familie til å involvere seg. Ikke sjelden har de vært de største pådriverne for å oppsøke hjelp. Den beste hjelpen de selv kan og bør gi, er å sette seg inn i hva hørselstap og apparatbruk innebærer i praksis. Da må de bli med til audiografen.

Avklare forventninger 

– Særlig i starten er det mye informasjon å ta inn, og det er en fordel å være to. Jeg snakker om typiske utfordringer og gir råd og tips. Mange tror at høreapparatene skal fungere perfekt med én gang. Det er viktig å ha realistiske forventninger. Høreapparater gir bedre hørsel, men de gir ikke normal hørsel. Dette er først og fremst et hjelpemiddel, som heldigvis har blitt stadig bedre, sier Dahl. Hun ble ferdig utdannet audiograf i 1991, flere år før de første digitale høreapparatene kom på markedet.

Fra skrujern til datamaskiner

– Den gangen justerte vi bass og diskant med skrutrekker, og det var stort sett det vi kunne gjøre. I dag måler vi effekten av høreapparatene med REM-målinger, og brukerne får det som i praksis er små datamaskiner bak øret.

Det er ikke bare innmaten i apparatene som har endret seg. Design og farger er et kapittel for seg. Akkurat her får pasienten selv velge.

– Mitt råd er å velge en farge som matcher hårfargen. Og mangler du hår, men bruker briller, så velg en farge som matcher brillestengene. Det pleier å bli bra.

Lære lyd på nytt

Dahl snakker mye med ferske brukere om hvordan hjernen må lære seg å høre på nytt. Lyder man ikke har hørt skikkelig på lenge, som det å sette på vannkraner, bla i aviser eller fange opp lyden av egne skritt, kan oppleves uvant og slitsomt. For ikke å snakke om bråket fra ytterklær og hodeplagg.

Å begynne med høreapparat kan i tillegg være en følelsesladet prosess.

– Ikke alle har kjempelyst på høreapparat. Det er fortsatt litt stigma rundt dette. Noen er opptatt av at andre ikke skal se apparatene. Hvis jeg merker at dette er vanskelig, så setter jeg av ekstra tid. Så får heller de andre pasientene vente.

Vær tålmodig

– Hva er målet når du sender nybegynnere ut døra?

– Først og fremst at de skal høre bedre, kunne håndtere høreapparatene og at de skal oppleve at livskvaliteten øker med bruken. Jeg vet at hverdagen blir enklere når man ikke lenger må bruke all energi på å høre. Vær tålmodig, det blir bedre! sier jeg.    

Det hender hun har pasienter inne med øynene fulle av tårer, fast bestemt på at ingen på jobb skal få vite om høreapparatene. Etter et par måneders bruk kan de fortelle at hverdagen er blitt bedre og mindre slitsom og at kollegaene nå vet. Høreapparatene har blitt en selvfølgelighet fra morgen til kveld.

«Jeg skal hilse så mye fra samboeren min. Han vil gjerne takke deg for at vi har fått et helt nytt liv. Nå kan vi snakke sammen».

Disse ordene kom nylig fra en fersk høreapparatbruker, og dette er en anerkjennelse Dahl blir rørt av:

– Slike historier er grunnen til at jeg står opp om morgenen og føler jeg gjør en viktig jobb som audiograf.

Tall som teller

• 300.000 nordmenn har høreapparat
• Den største høreapparatgruppa er 70-79 år
• 95 prosent av høreapparatene tildelt av Nav i 2025 var oppladbare
• 730 000 (18,2 prosent) av den voksne befolkningen har et hørselstap

Grader av hørselstap i desibel (dB):
Normal/god hørsel: 0-20 dB
Lett nedsatt hørsel: 20-40 dB
Moderat nedsatt hørsel: 41-60 dB
Betydelig nedsatt hørsel: 61-80 dB
Alvorlig nedsatt hørsel/døvhet: 81 dB –

Kilde: Norsk Teknisk Audiologisk Forening (NTAF), Hørselsforbundet og dovblindhet.no

Fem nybegynnertips:

• Bruk høreapparatene mest mulig, også om du er alene.
• Blir du sliten i starten, så ta pauser i løpet av dagen.
• Øv hjernen på et nytt lydbilde og start med dagligdags lyder og kjente stemmer. 
• Blir det mye støy, så ta av det ene apparatet i stedet for begge.
• Er det noe du ikke får til eller skjønner, så ikke nøl med å kontakte audiografen  din. Du kan også kontakte en likeperson i Hørselsforbundet.

Du finner oversikt over likepersoner og flere gode råd til nybegynnere med
høreapparat på Hørselsforbundets hjemmeside: horselsforbundet.no

Tips til nærpersoner

1. Få oppmerksomhet: Sørg for at du har den andres oppmerksomhet før du snakker, for eksempel ved å bruke navnet eller berøre lett på armen.
2. Øyekontakt: Snakk ansikt-til-ansikt. Mange med nedsatt hørsel støtter seg til munnavlesning og ansiktsuttrykk.
3. Snakk tydelig, ikke nødvendigvis høyere: Rop hjelper sjelden og kan gi forvrengt lyd i apparatene. Snakk tydelig med normalt volum og rolig tempo.
4. Reduser bakgrunnsstøy: Slå av TV-en eller radioen, og lukk vinduer hvis det er støy utenfor når dere skal snakke sammen. Bakgrunnsstøy gjør det vanskelig for  høreapparater å skille tale fra støy.
5. Omformuler, ikke gjenta: Hvis personen ikke forstår, prøv å si det samme med andre ord i stedet for å bare gjenta det samme ordet.
6. Vær tålmodig: Det er utmattende å høre dårlig. Vis forståelse for at de kan bli slitne etter sosiale sammenkomster.
7. Tilrettelegg i selskap: Plasser de som hører dårlig, slik at de har best mulig oversikt, gjerne med ryggen mot en vegg for å redusere støy bakfra.
8. Oppmuntre til bruk: Høreapparatet må brukes for at hjernen skal venne seg
   til lyden. Oppmuntre til fast bruk.

Høreapparatets historie

Hjelpemiddelet høreapparat har en lang historie. Her er milepæler og sentrale
årstall i løpet av mer enn 200 år.

År 1800: Kommersiell produksjon av høretrompeter spesiallaget for hørselshemmede starter i London.

1900: De første elektriske «høreapparatene» kommer på markedet.

1936: Apparater for større hørselstap utvikles med store tunge batterier som må bæres i egen boks.

1940-tallet: Mindre og bedre apparater utvikles ved hjelp av militærteknologi, deriblant apparater innebygd i briller, såkalte hørebriller.

1956 og 1957: Bak øret-apparater (BTE) og i øret-apparater (ITE) kommer på markedet.

1986: Høreapparater blir gratis for alle, uansett alder, gjennom Folketrygden.

1996: Digitale høreapparater kommer på markedet.

2005: Bluetooth – trådløs teknologi – gjør det mulig å koble høreapparat og mobiltelefon.

2010: Høreapparater designet for babyer kommer.

2014: Direktetilkoblingsmulighet for streaming av lyd og appstyring for iPhone-brukere.

2016: Første lithium-ion oppladbare høreapparater kommer på markedet.

2017: Direkte tilkoblingsmulighet for streaming av lyd og appstyring for «alle» mobilbrukere (iPhone og android).

2018: Fjernjustering av høreapparater i sanntid tilgjengelig gjennom videosamtale.

2022: Lydoverføringsteknologien Auracast, basert på Bluetooth LE, ble lansert som fremtidig alternativ til teleslynger.

I dag: Kunstig intelligens brukes i økende grad til støyreduksjon og taleforbedring.