Forfatter: Din Hørsel

– Dette kunne du ha fikset selv, sier audiograf Siri Merete Bergseth ved Hørselssentralen ved SNR Hjelset i Molde.

Som andre audiografer opplever hun stadig hvor lite som skal til før et høreapparat slutter å fungere.

– Vi sliter nå med at folk kommer og leverer høreapparatet til service, og så er det bare tett med ørevoks, forteller hun.

Dermed kan brukerne være uten høreapparatet i flere uker på grunn av noe de kunne ordnet opp i hjemme.

– Alle får opplæring i renhold når de får apparat, og det står i bruksanvisningen hvordan du skal gjøre det, understreker Bergseth.

Voks er viktig

Ørevoks påvirker vanligvis ikke hørselen, men kan gjøre det hvis øregangen blir helt tett.

Voksen er viktig for å samle opp støv og tørr hud. Hårene i øregangen leder normalt voks og skitt ut av øret, ved hjelp av bevegelsene du gjør med kjeven når du tygger.

Problemet er at de som har mye voks, kan dytte den innover i øret med proppene i høreapparatet, slik at voksen tetter hele proppen.

– Både vi audiografer og likepersonene ser oftere og oftere at ørevoks er til besvær, men det er lett å gjøre noe med. Det er viktig å lære seg gode rutiner, sier Bergseth.

Ulike behov for rengjøring

Hvordan høreapparatet skal rengjøres, varierer fra modell til modell. Det samme gjelder hvor ofte det må gjøres. Noen må gjøre rent hver uke – hos andre kan det gå et år mellom hver gang det trengs.

– Vi vet aldri hvor mye ørevoks folk har. Noen har mye, og andre har lite. I tillegg er det forskjell på apparatene. Noen krever mer rens enn andre, sier hun.

Dessuten er det forskjell på øregangene. Smale eller svingete øreganger kan lettere tettes av ørevoks. Da kan også filteret i høreapparatet lettere tettes når apparatet settes inn. Åpne øreganger renser seg selv lettere.

Voksen varierer

Selve ørevoksen kan også være forskjellig:

– Ørevoks er ikke bare ørevoks. Den kan være klink hard. Den kan være seig som tyggis. Den kan være helt tyntflytende og rennende, og det kan bare være gugge. Høreapparatene er nok mest utsatt hos dem som har litt flytende ørevoks. De må rense ørene jevnlig. Vi anbefaler å dryppe olje i ørene før rensing. Mange går deretter til fastlegen for å få spylt ørene, sier hun.

Du kan bruke matolje, men på apoteket får du også øreolje på sprayflaske, som gjør det lettere å fordele oljen. Det lønner seg å dryppe før du legger deg, når du har tatt ut høreapparatet. Apparatet tåler ikke oljen.

Sjekk apparatet

Noen synes det er flaut når det kommer mye ørevoks ut av øret hos audiografen.

– Hvis du ikke har hatt en propp i øret før, så er det ganske vanlig at det vil komme ut mye til å begynne med, beroliger Bergseth.

Hun anbefaler å sjekke om apparatet trenger rengjøring hver gang du tar det ut av øret.

– Noen ser at det er en del ørevoks på proppen uten å tørke det av før de legger det fra seg. Da må de rengjøre det før de setter det i øret igjen.

– Hva skal de rengjøre med?

– Du kan bruke renseservietter til både høreapparatet og proppene. Det kan være servietter beregnet på briller eller egne renseservietter fra apoteket eller høreapparatleverandøren. Ikke bruk våtservietter beregnet på hendene. De kan inneholde glyserin som kan skade høreapparatet. Det er også viktig å ha ekstra domer og filtre tilgjengelig, slik at de kan byttes når de tettes av ørevoks eller av hygieniske årsaker.

Ulike apparater

Bergseth forklarer at det er forskjell på høreapparater. De kan grovt sett deles i to varianter; de som sitter inni øret, og de som sitter bak øret. Høreapparatene som sitter bak øret, har enten en formstøpt propp eller en dome. Begge varianter har et filter som må byttes regelmessig.

– Apparater som har dome tettes nok oftere av ørevoks enn apparater med formstøpte ørepropper. Du bør bytte både domen og filteret når du rengjør apparatet. Det er litt pirkearbeid, men det er ikke vanskelig å lære, sier audiograf Bergseth og legger til:

– Egentlig skal ikke brukerne behøve å komme til oss for å få rengjort apparater. Dette er deres eget ansvar. Med stadig flere høreapparatbrukere kreves det at man er mer selvhjulpen. Vi som jobber på klinikkene, vil ikke ha kapasitet til å hjelpe alle med dette.

Video og likepersoner

Trenger du råd om rengjøring av høreapparatet, finnes det god hjelp på nettet.

– Det finnes mange instruksjonsvideoer, blant annet på Hørselsforbundets nettsider. Forbundet har også utviklet appen Smart Hørsel, forteller Bergseth.

For personer med nedsatt fingerferdighet, redusert følsomhet i fingrene eller dårlig syn kan rengjøringen være ekstra utfordrende. Audiografer oppfordrer derfor disse brukerne til å ta med pårørende til timen, slik at også de kan få opplæring.

Bergseth anbefaler dessuten å kontakte Hørselsforbundets likepersoner dersom man trenger råd eller hjelp.

Bakterier

Renholdet er ikke bare viktig for å holde høreapparatet i drift, men også for din egen helse. Gammel ørevoks kan gi grobunn for bakterier. Det kan skape kløe og irritasjon og føre til at det utvikler seg eksem.

– Ørevoksen i seg selv kan skape smerte hvis den tettpakker seg. Den kan også utløse tinnitus. Når hjernen ikke får lyd, øker nerveaktiviteten, sier Siri Merete Bergseth.

Fysisk aktivitet beskytter mot hjerte- og karsykdom, diabetes og kognitiv svikt. Men at trening også kan ha direkte effekt på hørselen, er et langt yngre forskningsfelt – og funnene er slående.

Den første systematiske oversiktsstudien som undersøkte sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kondisjon og hørselstap hos voksne, ble publisert i tidsskriftet The Laryngoscope i 2025 (1). Etter en gjennomgang av en mengde studier, konkluderte forskerne med at tilstrekkelig trening, god hjerte-lunge-kapasitet og muskelstyrke kan knyttes til redusert risiko for hørselstap og bedre hørselsterskler, altså det svakeste lydsignalet en person kan oppfatte.

Sneglehuset trenger blodsirkulasjon

Akkurat som hjertet er sneglehuset i det indre øret (cochlea på latin) avhengig av stabil, oksygenrik blodtilstrømning for å fungere. Inni sneglehuset er det nemlig en spesialisert cellestruktur (stria vascularis på latin) som regulerer det kjemiske miljøet rundt hårcellene – og den er svært sårbar for redusert blodgjennomstrømning.

Forsøk med mus har vist at regelmessig trening beskytter denne strukturen. Aktive mus hadde lavere tap av hårceller og hørselsnerveceller i cochlea, og bedre hørselsterskler ved lave og middels frekvenser sammenlignet med inaktive mus (2). Fysisk inaktive mus hadde langt mer utbredt cochleaskade. Disse mekanismene er godt etablerte i dyremodeller, og studier peker i samme retning hos mennesker.

Hørselstap gjør oss mindre aktive

Sammenhengen går begge veier. En stor studie basert på det amerikanske nasjonale helseregisteret for eldre, viste at eldre voksne med hørselstap er mindre fysisk aktive enn jevnaldrende uten hørselstap (3). De hadde færre aktive minutter per dag, mer ustabilt aktivitetsmønster, og det var mindre sannsynlig at de gikk tur for mosjonens skyld.

Blant de som hadde hørselstap, skilte høreapparatbrukere seg positivt ut. De var mer aktive, og det var mer sannsynlig at de gikk tur, sammenlignet med de som ikke brukte høreapparat. Forskere ved det amerikanske Johns Hopkins-universitetet antydet at høreapparater kan bidra til å opprettholde et aktivt liv, blant annet fordi de gjør det tryggere og mer sosialt givende å bevege seg ute.

Men kan høreapparater hjelpe deg til å trene mer? En britisk studie fra 2025 undersøkte nettopp om høreapparatbruk kan påvirke fysisk aktivitetsnivå hos voksne med hørselstap. Studien var begrenset, men pekte i retning av at det var en positiv sammenheng. (4).

Hva betyr dette i praksis?

For deg som allerede bruker høreapparat, er budskapet enkelt: Fysisk aktivitet er gunstig for hørselen. Det er ingenting som tyder på at moderat trening er skadelig for høreapparatene. Moderne høreapparater tåler i stadig større grad vann og svette, og er robuste nok for de fleste treningsformer.

For dem som ennå ikke har tatt steget til å få utredet hørselen: Forskningen tyder altså på at hørselstap ikke bare er en sanseutfordring, men kan ha ringvirkninger for hele helsebildet, inkludert evnen og lysten til å holde seg aktiv. Det er enda en god grunn til å få undersøkt hørselen i tide.

Kilder:

1. Li m.fl. Physical Activity, Physical Fitness for Hearing Loss in Adults: A Systematic Review. The Laryngoscope, 2025.

2. Han m.fl. Effects of Long-Term Exercise on Age-Related Hearing Loss in Mice. The Journal of Neuroscience, 2016.

3. Assi m.fl. Hearing Loss and Physical Activity Among Older Adults in the United States. The Journals of

Gerontology. Series A, Biological sciences and medical sciences, 2024.

4. Goodwin m.fl. Can Hearing Aids Improve Physical Activity in Adults with Hearing Loss? A Feasibility Study. Audiology Research, 2025.

Hørsel & viten

På disse sidene kan du lese om ny teknologi og spennende forskning om hørsel.

1 Hva opptar deg mest akkurat her og nå?

Akkurat nå er jeg opptatt av å finne en god balanse mellom jobb, familie og tid til meg selv. Jeg engasjerer meg også sterkt i arbeidet for barn og unge med hørselsutfordringer og familiene deres.

2 Hva er det gode liv for deg?

Å ha familien min og andre mennesker jeg er glad i rundt meg, samtidig som jeg har rom for ro og gode opplevelser. Det handler om å sette pris på hverdagen, være til stede og ha overskudd til både meg selv og andre. Jeg liker også å slappe av med strikketøyet mitt. Det gir meg ro, og jeg liker følelsen av å være kreativ og skape noe med hendene.

3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?

Det er vanskelig å trekke frem bare én person eller hendelse. Menneskene jeg har møtt gjennom livet – både privat, som sykepleier og gjennom mitt engasjement i hørselsarbeidet – har påvirket meg på ulike måter. De har lært meg hvor viktig det er å se hele mennesket og ikke bare utfordringene det står overfor. Aller mest har nok det å bli mor påvirket meg. Det har fått frem sider og evner i meg som jeg kanskje ikke visste at jeg hadde. Jeg har lært mye om ansvar, tålmodighet, omsorg og det å stå på når det trengs.

4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?

Først og fremst at barna mine, samboeren min og jeg er friske, og at vi fortsatt kan skape gode opplevelser sammen. Jeg håper også at jeg fortsatt kan jobbe som sykepleier. Jeg synes demensomsorg er et spennende og meningsfullt fagfelt, der hvert menneske har sin egen historie og egne behov. Det å kunne bidra til trygghet, verdighet og gode øyeblikk i hverdagen betyr mye for meg. I tillegg håper jeg at barn med hørselsutfordringer og familiene deres får den hjelpen og støtten de trenger, uansett hvor i landet de bor.

5 Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, hvilke valg ville du tatt?

Jeg tror ikke jeg ville gjort så mange store ting annerledes. Også de valgene som ikke ble helt som planlagt, har vært med på å forme meg. Men kanskje ville jeg tidligere ha blitt flinkere til å lytte til meg selv, sette grenser og bruke tiden på det som virkelig betyr noe.

6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?

«Til hvert problem finnes en løsning.» Jeg liker denne setningen fordi den minner meg på at det alltid finnes håp og en vei videre. Ikke fordi alt nødvendigvis ordner seg akkurat slik man hadde tenkt, men fordi man som regel kan finne en løsning sammen eller oppdage nye muligheter underveis.

7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?

For tiden blir det mest faglitteratur om demens og demensomsorg. Jeg liker å lære mer og få nye perspektiver som jeg kan ta med meg inn i møtet med mennesker med demens og deres pårørende.

8 Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?

Det må bli tapasbuffé. Det passer både for store og små og kan enkelt tilpasses ulike ønsker og behov. Da kan også gjester med matintoleranser spise og kose seg uten å måtte bekymre seg for hva maten inneholder.

9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?

For å ta vare på min egen hørsel, unngår jeg steder med høy musikk. I tillegg tar jeg meg «stilletid» minst én gang om dagen, som regel etter jobb. Det gir meg mulighet til å koble av og hente meg inn igjen. Når det gjelder andre, er det viktig for meg å formidle at man ikke er alene om å ha hørselsutfordringer. Jeg er likeperson for høreapparatbrukere, og synes det er meningsfullt å kunne bruke mine egne erfaringer til å støtte andre.

10 Hvilke saker bør Hørselsforbundet prioritere å jobbe med?

Som leder i Hørselsforbundets Foreldre- og barnutvalg mener jeg det er viktig å ha større fokus på barn med hørselsutfordringer og familien rundt, og at det settes av mer midler til dette arbeidet. Vi må støtte eksisterende foreldrelag, bidra til å etablere nye og arbeide for en nasjonal samling. En slik samling kan gi foreldre og barn støtte, nødvendig informasjon og ikke minst muligheten til å møte andre i samme situasjon.

Det er også viktig å rekruttere og følge opp likepersoner, videreutvikle Facebook-nettverket og tilby faglig påfyll.

Navn: Carola Warnecke Torgrimsen
Alder: 53
Bosted: Stavanger
Yrke: Sykepleier
Type hørselshemming: Medfødt hørselstap relatert til genfeil i SIX1-genet. Høreapparatbruker.

Beregninger foretatt av Audiografforbundet og Hørselsforbundet i 2024 viser at det mangler minst 150 audiografer for å få ned de lange ventelistene for tilpasning av høreapparater. Utfordringene er særlig store i Nord-Norge.

– Vi har satt i gang et større prosjekt for å synliggjøre audiografyrket og få flere til å søke audiografutdanningen. Vi ønsker både å gjøre yrket bedre kjent og å nå unge i deler av landet hvor det er særlig vanskelig å rekruttere audiografer, sier prosjektleder Mari Kathrine Schmedling. Hun arbeider som audiograf ved Rikshospitalet i Oslo og er styremedlem i Audiografforbundet.

Mer synlighet

Prosjektet er finansiert med støtte fra Stiftelsen Dam og utarbeidet i samarbeid med Hørselsforbundet.

– Opprinnelig ville vi søke om midler til delfinansiering av NRK-programmet «Yrket mitt», hvor vi ble invitert til å delta. Hørselsforbundets fagsjef hørsel, Steinar Birkeland, foreslo at vi utvidet prosjektet, så nå er vi i gang med et landsomfattende prosjekt, med særlig fokus i nordområdene.

NRK-programmet vil gi innblikk i hva en audiograf gjør, hvilke muligheter utdanningen gir og hvilken betydning audiografen har for mennesker med nedsatt hørsel.

Audiografforbundet vil gjøre utdanningen bedre kjent gjennom skolebesøk, utdanningsmesser og digitale kanaler. NRK-programmet «Yrket mitt» blir en viktig del av rekrutteringsarbeidet. I tillegg utarbeides det nytt informasjonsmateriell og innhold til sosiale medier og andre digitale plattformer.

– I sum skal dette vise kommende studenter hvordan vi arbeider og hvilke muligheter yrket gir, sier Schmedling.

Vil rekruttere lokalt

– Rekruttering og det å beholde audiografer er samtidig en utfordring flere steder i landet, særlig i områder hvor det allerede er mangel på fagfolk. Skal vi lykkes bedre, må vi tenke både kortsiktig og langsiktig. Insentiver som bolig og andre praktiske eller økonomiske ordninger kan gjøre det mer attraktivt å flytte dit behovet er størst. Samtidig tror vi det er viktig å rekruttere flere til audiografutdanningen som allerede har lokal tilknytning til områder hvor behovet er størst. Det er også noe av tankegangen bak rekrutteringsprosjektet vårt – at det kan være lettere å få folk til å etablere seg og bli værende i en region de allerede har tilhørighet til.

– Fra neste høst åpnes det for desentralisert audiografutdanning, slik at studenter kan følge utdanningen digitalt uten å måtte gå på NTNU i Trondheim. Det gjør at rekrutteringsprosjektet vårt er spesielt godt timet, fordi vi nå får helt andre muligheter til å rekruttere studenter lokalt i områder hvor behovet for audiografer er størst.

Økt kvalitet i alle ledd

Hovedmålet er å sikre bedre rekruttering til yrket, men Audiografforbundet ønsker også å sette søkelyset på kvaliteten i utøvelsen av yrket.

– For studentene sin del er kvaliteten på selve utdanningen og ikke minst praksisen underveis avgjørende for hvordan de vil trives i yrket. Mange studenter faller dessverre fra underveis. Dårlig opplevelse av praksisoppholdene er dessverre en av årsakene. Her må helseforetakene bidra til å gjøre praksisstedene og studiet mer attraktivt, sier Schmedling.

Bedre utstyr og tid

Hun understreker at rammebetingelsene har betydning for kvaliteten på hørselsomsorgen. Tilstrekkelig tid til utredning, tilpasning, informasjon og oppfølging er viktig for å kunne gi brukerne et godt tilbud.

– Vi ønsker å få på plass tydelige kvalitetskriterier for hørselsomsorgen. Det handler blant annet om tilstrekkelig tid til hver bruker og tilgang til nødvendig utstyr for å kunne kvalitetssikre arbeidet. Et eksempel er REM (Real Ear Measurement), som gjør det mulig å verifisere hvilken forsterkning høreapparatet faktisk leverer i den enkelte pasients øregang.