Forfatter: guribye

Med sin ferske embetseksamen i sosiologi ble Steinar Birkeland tilbudt et toårig engasjement hos Hørselshemmedes Landsforbund i 1997. Her fikk han oppdraget med det som den gangen var virkelig nybrottsarbeid innen hørselsfeltet: Å kartlegge levekår og mestring blant personer med tinnitus.

170 millioner kroner

Siden den gangen har arbeidet hans vært konsentrert rundt nettopp dokumentasjon og tall. Steinar Birkeland, som har tittelen fagsjef hørsel, har bidratt til at hørselsfeltet så langt har fått 170 millioner i støtte fra Stiftelsen Dam, og over 260 små og store Dam-prosjekter har sett dagens lys.

– Hørselsforbundet er søkerorganisasjon for personer og miljøer som ønsker prosjektstøtte fra Stiftelsen Dam. Mye av arbeidsdagen min går med til ideutveksling og veiledning av fagpersoner som søker om penger. Ellers holder jeg en del foredrag og deltar på møter i flere offentlige arbeidsgrupper og faglige nettverk som representant for Hørselsforbundet. Jeg representerer Hørselsforbundet i Norsk Audiologisk Samarbeidsutvalg (NASU), Nordiska Audiologiska Sällskapet (NAS) og Standard Norges komité for akustikk. I tillegg jobber jeg med nasjonal statistikk på cochleaimplantater og har ansvar for Hørselsforbundets forekomsttall. Takket være Helseundersøkelsene i Trøndelag, HUNT, har vi etter hvert fått solide tall for voksne med hørselstap og tinnitus, som vi kan vise til overfor myndigheter og medier.

Produksjon av kunnskap

– Mitt ansvar er å bidra til mest mulig kunnskapsproduksjon gjennom undersøkelser og kartlegginger på hørselsfeltet. Noen prosjekter søker vi om økonomisk støtte til, andre betaler vi selv gjennom vårt eget forskningsfond. Ved å dokumentere behov og mangler, i kombinasjon med forslag til løsninger, kan vi få politisk gjennomslag. Kunnskap og informasjon er også viktig for å få medieoppmerksomhet. Vi lykkes ikke som organisasjon hvis vi bare sutrer. Vi må ha harde fakta å slå i bordet med, og kunne vise til muligheter og bærekraftige løsninger sammen med fagmiljøet.

– Hva er en god dag på jobb for deg?

– Jeg er alltid glad de dagene vi får nyheten om at våre prosjekter blir tildelt støtte av Dam. Det gir også enorm motivasjon å se at det som startet med mindre prosjekter hos oss, gir konkrete resultater for personer med hørselsutforinger. Dette gjelder for eksempel det nye e-læringsprosjektet om tinnitus, «Riktig ut fra start», hvor vårt eget rehabiliteringssenter tilbyr digitalt kurs til alle landets fastleger.  Det er meningsfullt å samarbeide med kolleger, frivillige og eksterne fagmiljøer, som jobber for det samme, nemlig å gjøre hverdagen lettere for personer med hørselsutfordringer. Det er det vi skal levere på.

Navn: Steinar Birkeland
Alder: 60 år
Stilling: fagsjef hørsel
Antall år i Hørselsforbundet: 27 ½ år
Ansvarsområder: Prosjektutvikling, oppdatering av forekomsttall, kunnskapsformidling internt og eksternt, synlighetsarbeid, prosessansvar for Hørselsforbundets handlingsprogram.

Gangavstand til jobb og det faktum at de ansatte hadde begynt å bruke datamaskiner i stedet for skrivemaskiner, gjorde at 24 år gamle Inger Marie i 1988 takket ja til jobben som kontormedarbeider i sekretariatet til Norsk Forbund for Hørselshemmede.

Siden har organisasjonen endret navn to ganger, mangedoblet medlemsantallet og fått 24 ansatte. Parallelt med dette har Inger Marie fått nye titler og større og flere oppgaver, som blant annet har innbefattet personalansvar, flere år i ledergruppen, praktisk ansvar for 14 landsmøter, samt koordinering av «vareflyten» på huset, enten det har handlet om postleveringer, personalhåndbøker eller kaffeinnkjøp.

Service til medlemmene

– Medlemsservice har vært en stor del av jobben min hele tiden. Det har omfattet alt fra medlemsregister og kontingent til administrering av høreapparatforsikring og ikke minst sentralbord. En dag i fjor hadde vi 436 oppringninger, og det er rekord etter at vi begynte å føre statistikk over ventetid, samtaletid og ubesvarte anrop. Særlig når vi sender ut kontingenten, er det mange som ringer oss. Da blir pårørende minnet om at de må melde om dødsfall. 

Fra papir til nett

– Mange arbeidsoppgaver har blitt lettere takket være digitalisering. Dette er nok det som har vært mest merkbart for min jobb. Mens vi før måtte trykke og sende ut medlemskontigenten på papir og legge konvolutter, sender vi i dag ut e-fakturaer. Nye medlemmer kan melde seg inn og betale kontingenten både på nett, via PC eller mobil.

Takk for at du lytter

– Selv om de digitale fremskrittene har kommet medlemmene til gode, er det viktig at de har muligheten til å ringe oss. De trenger den tryggheten det er å snakke med et menneske de kan spørre om råd. «Tusen takk for god hjelp», sier mange, selv om vi kanskje ikke har hjulpet dem så mye. Vi har bare lånt dem øret og lyttet til dem.

– Veldig mange henvendelser gjelder spørsmål rundt høreapparatforsikringen. Jeg har også hatt utallige samtaler med pårørende. Mange er fortvilet over lange ventetider og over at gamle foreldre ikke klarer å bruke høreapparatene sine. «Hvilket høreapparat er best?» er nok det spørsmålet jeg har fått flest ganger. Da svarer jeg alltid at vi ikke kan komme med anbefalinger. Det er audiografene som vet best, fordi valg av apparat handler om den enkeltes hørselstap og hverdagsliv. Jeg ber ofte medlemmer og pårørende ta kontakt med en av likepersonene våre, som gjør en enormt viktig jobb. Likepersonene er selve hjertet i organisasjonen vår.

Vegg av takkebrev

– Noen av kampsakene våre da jeg startet på 80-tallet er fortsatt viktige. Ikke minst gjelder dette krav om TV-teksting. Heldigvis har det skjedd store forbedringer de siste årene, og det er takket være Hørselsforbundet.

– Selv fikk jeg en aha-opplevelse knyttet til verdien av teksting, da vi var på studietur med omvisning hos BBC i London i januar 1998. Her var det en vegg av takkebrev på teksteavdelingen, fordi TV-stasjonen hadde valgt å hasteinnkalle alle teksterne, da prinsesse Diana døde. Slik ble døve og hørselshemmede inkludert på lik linje med andre i denne voldsomme nasjonalsorgen, og det betydde mye.

– Hvordan vil du beskrive en god dag på jobb?

– Det er en dag jeg har fått gjort de arbeidsoppgavene jeg hadde planlagt og helst fått gjort de som dukker opp i tillegg. Jeg hater å ligge bakpå!

Navn: Inger Marie Tørnquist
Alder: 62 år
Stilling: Administrasjonsleder
Antall år i Hørselsforbundet: 37 år
Ansvarsområder: Medlemsregister, henvendelser, reisebooking, HMS og administrativ drift av sekretariatet.

Dette sier forsker Daniel Stoltenberg ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Han har frivillige organisasjoner som spesialfelt og har blant annet forsket på medlemstilknytning, deltakelse og demokrati, myndighetskontakt, tilskudd og økonomi.

Når han skal beskrive endringer innen frivillighetsfeltet de siste 20-30 årene, trekker han blant annet frem følgende: Medlemmenes tilknytning til egen organisasjon er ikke så sterk som før, og vi er blitt mer fleksible.

– Et stort flertall av nordmenn er medlem av minst én frivillig organisasjon, men vi kan godt jobbe frivillig for organisasjoner vi ikke er medlem av. Mange foretrekker å bidra med noe konkret, som for eksempel dugnader og likepersonarbeid, fremfor å ha styreverv og sitte i møter.

Viktig lobbing

Kontakten mellom organisasjoner og myndigheter er også endret:

– For å kunne påvirke politikkutformingen var man før mer avhengig av å bli invitert inn av staten i ulike utvalg og komiteer eller til høringer. I dag må organisasjoner i større grad drive lobbyvirksomhet overfor Stortinget, regjeringen og forvaltningen. Å nå ut i mediene, er også viktig for å bli hørt. Men, understreker Stoltenberg, konkurransen
om politikernes oppmerksomhet blir stadig tøffere. Vi har hatt en vekst i antall rettighetsorganisa­sjoner som alle prøver å påvirke
offentlig politikk.

Mer penger 

– Siden slutten av 1990-tallet har det vært en markant økning i offentlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Hvert år bevilges det nå mellom 13 og 14 milliarder kroner. Når myndighetene har satset så sterkt på frivillig sektor, har det nok med at det har oppstått behov i velferdsstaten som må løses på en kostnadseffektiv måte. For eksempel ved hjelp av frivillige og ideelle organisasjoner, sier Stoltenberg.

– Hvordan bør organisasjoner jobbe for å få innflytelse?

– Å kunne vise til et høyt medlemstall betyr en del, fordi man representerer mange. Men enda viktigere er ressursene den enkelte organisasjon har, sier Stoltenberg.

Med ressurser mener han både penger, fagkompetanse og hvordan organisasjonene jobber med synlighet og kommunikasjon.

– For å bli hørt, må organisasjonene kunne frembringe informasjon som er relevant for politikken som skal utformes. Mange organisasjoner gjennomfører derfor undersøkelser og kartlegginger, og det er smart. Beslutningstakerne etterspør forskning og dokumentasjon når de skal sette inn tiltak. Kunnskap om egne brukere og medlemmer er derfor en viktig salgsvare, og da trenger organisasjonene dyktige kommunikasjonsfolk og politiske rådgivere.

Kontakt lønner seg

Stoltenberg viser til en klar sammenheng mellom økonomiske ressurser og kontakt med myndigheter og politikere.

– Vår forskning viser at organisasjonene med best økonomi også har mest kontakt med myndighetene.

– Hvis du skal se litt inn i krystallkula: – Hvordan jobber ideelle frivillige medlemsorganisasjoner om et par tiår?

– Tendensene vi ser i dag vil fortsette, og vi vil få et mer profesjonalisert og formalisert organisasjonssamfunn. Jeg tror kompetanse på analyse og forskning blir stadig viktigere å ha på huset i store organisasjoner, og bruken av sosiale medier vil bli enda viktigere. Men her skjer utviklingen fort, så det er vanskelig å spå hvilke sosiale medier og plattformer som gjelder om noen år.

Nyttig å samarbeide

Ett stikkord mener han organisasjonene bør ta med seg inn i fremtiden, uansett, og det er ordet samarbeid.

– Våre analyser viser at organisasjoner som samarbeider med andre organisasjoner, opplever å få økt innflytelse på offentlig politikk. Å satse på samarbeidsnettverk er en god strategi for å få gjennomslagskraft, fastslår Daniel Stoltenberg.

Kilder: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor og Frivillighet Norge.

Visste du at

78 prosent av befolkningen er medlem av minst én organisasjon.

48 prosent har medlemskap i to eller flere.

Kilde: SSBs Levekårsundersøkelse 2020

Hvem får penger?

Lotteri- og stiftelsesstyret har et eget nettsted med oversikt over statlige tilskudd til alle landets ideelle og frivillige organisasjoner.  Tallene finner du på www.tilskudd.no

Den som tror det er lett å komme på trykk eller på lufta som frivillig organisasjon, må tro om igjen. Hørselsforbundet er en av 90 organisasjoner i paraplyorganisasjonen Funksjonshemmedes Felles­organisasjon (FFO), som kjemper om oppmerksomhet. I hele Norge fins det faktisk 50.000 ulike organisasjoner.

Å selge hørsel

Konkurransen om mediesynlighet er beintøff, vet Hørselsforbundets kommunikasjonsrådgiver Marit O. Bromark. Hver tirsdag inviterer hun fire kolleger til et timelangt synlighetsmøte i forbundets nyinnflyttede lokaler i Wergelandsveien. 

Hvilke saker kan løftes de neste ukene? Har Hørsels­forbundet aktuelle tall eller nyheter som kan vekke journalistenes interesse? Har lokallagene aktiviteter eller saker de kan tipse lokale redaksjoner om?

Rundt bordet har Bromark med seg generalsekretær Inger Helene Venås, markeds- og kommunikasjonssjef Elise Nyborg Eriksen, fagsjef hørsel, Steinar Birkeland, og Ragnhild S. Støkket, leder for samfunn og politikk. De fem utgjør et slags kontrolltårn, som skal forsøke å få hørsel gjennom lydmuren.

Ifølge medieovervåkningselskapet Retriever Norge har Hørselsforbundet så langt i år vært nevnt i mer enn 700 medieoppslag, på trykk, nett, i radio og TV. Det kan gå mot ny rekord.

Kommunikasjonsavdelingen merker en ny trend.

– Ofte må vi mase på journalistene for å selge inn hørselssaker. Nå opplever vi at redaksjoner uoppfordret tar kontakt, fordi de vil belyse et eller annet hørselstema. Da sender journalistene spørsmål og ber om fakta og tall, og aller helst vil de ha hjelp til å finne en person med en god historie. De store redaksjonene har i år vært opptatt av tinnitus. Det er bra, for det angår så mange. Hørsel er blitt hot, konstaterer Bromark, som har mange års erfaring som journalist.

Faktabasert informasjon

Eriksen understreker at alt Hørselsforbundet uttaler seg om i mediene, er faktabasert. Men overskriftene er det journalistene som har full råderett over.

– Det er viktig at tall og opplysninger fra oss er korrekte, derfor er vi nøye med å kvalitetssikre informasjonen som skal ut, forteller hun. Og i den sammenheng har organisasjonen en slags «sikkerhetssjef», nemlig Steinar Birkeland. (Se eget intervju på side 14).

Mediesynligheten er gull verd av flere grunner. Den bidrar til å øke kunnskapen og interessen for hørsel blant folk flest. For en interessepolitisk organisasjon er eksponering også viktig for å få gehør hos myndigheter og politikere. Slik at for eksempel hørselskøene reduseres,
antall audiografer øker, forebygging av hørselskader får større oppmerksomhet, arbeidslivet blir bedre tilrettelagt og samfunnet mer inkluderende. Kort sagt en hørselsomsorg som gi rett hjelp til rett tid. Dette har Hørselsforbundet mast om og gjentatt i årevis. Og endelig er det ting på gang.

Ketchup-effekten

Hørselsfeltet opplever en slags ketchupeffekt. Lenge var det stillstand, så kommer alt på en gang.

Generalsekretær Inger Helene Venås omtaler 6. desember 2024 som en slags D-dag. Da inviterte Hørselsforbundets seg selv til møte med helseminister Jan Christian Vestre etter måneder med mye oppmerksomhet på ventetider. Med seg hadde de solid dokumentasjon på elendigheten i hørselsomsorgen, men også forslag til løsninger utarbeidet i dialog med hørselsfagmiljøer i Norsk Audiologisk Samarbeidsutvalg (NASU).

– Vi skal få ned ventetidene. Jeg er veldig glad for at det var veldig konkrete tiltak som ble presentert. Hørselsomsorgen må styrkes, sa Vestre etter møtet og lovte å komme tilbake til Hørselsforbundet.

På nyåret var ventetiden for å få høreapparat oppe i 82 uker ved hørselssentralen i Tromsø universitetssykehuset Nord-Norge.

I februar sendte Helsedepartementet et såkalt oppdragsdokument til Helsedirektoratet. Og oppdraget går ut på å se på konkrete tiltak som involverer en rekke aktører for å bedre hørselsomsorgen. Flere departementer og helseforetak er satt i arbeid.

Hørselsrevolusjon

27. juni kom den store nyheten: Helseminister Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre gikk da ut med en garanti om maks fire måneders ventetid på høreapparat. Og det var da Venås begynte å bruke ordet hørselsrevolusjon.

– Det er en revolusjon vi nå er vitne til, der våre politiske gjennomslag tikker inn jevnt og trutt. Hørselsforbundet er med i en referansegruppe for arbeidet med høreapparatgarantien, som regjeringen har lovet skal komme gradvis i løpet av fire år. Den vil medføre strukturelle endringer både når det gjelder pasientflyt, arbeidsdeling, refusjonsrett, takster og utdanning av audiografer. Likepersonsordningen vil også bli tema etter hvert. Her på huset er vi i gang med en kartlegging av vår egen likepersonordning. Vi ønsker å bli en enda viktigere aktør i den lokale hørselsomsorgen, sier Venås.

Jan Thomas og kongen

Hørselsforbundets årlige kampanje «Sammen blir vi hørt» fikk mye oppmerksomhet. Ikke minst fordi stylist og TV-programleder Jan Thomas stilte opp som nyfrelst høreapparatbruker etter mange år med fornekting og skam.

Mange medlemmer i Hørselsforbundet gledet seg også over å høre høreapparatgarantien bli nevnt i kong Haralds trontale under åpningen av Stortinget den
10. oktober, der regjeringen la frem sine mål for de neste fire årene.

Møter og statsbudsjett

– Det går i ett her, men det er veldig gøy, sier Ragnhild S. Støkket, leder for politikk og samfunn. Det er hun som holder orden på alle detaljer og underlagsdokumenter når Hørselsforbundet jobber politisk. Avtaleboka er tapetsert med ord som nasjonal helse- og samhandlingsplan, nasjonal plan for rehabilitering og habilitering, behovskartlegging, helseforetak, innspillsmøter, høreapparatgaranti og statsbudsjett.

Da statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem, ble det motta
med glede. 

Men fortsatt har Hørselsforbundet en del ønsker og forslag til forbedringer. Under høringen i Stortingets helse- og omsorgskomite i slutten av oktober ba de om at kommunale hørselskontakter blir lovpålagt og at det stilles krav om hørselsfaglig kompetanse. Videre ba forbundet om at hørselshjelpordningen, som drives av frivillige likepersoner, får øremerkede midler direkte på statsbudsjettet neste år.

Leder med klisterhjerne

Også i mai var Hørselsforbundet på høring i Stortinget. Da handlet det om Prioriteringsmeldingen. Hørsels­forbundet har også levert 16 høringssvar og innspill til regjeringen så langt i år. Alt dette er det Støkket som har kontroll på.

– Hvordan klarer du å holde styr på alle detaljer og prosesser, når antall saker bare øker og øker?

– Jeg plasserer dem i ulike bokser her oppe. Det er sånn jeg husker ting.

Hun setter høyre pekefinger i panna. Bak der et sted ligger en hjerne med fotografisk minne. Både kolleger og andre blir imponert når hun uten talenotater eller huskelapper snakker på vegne av forbundets nå 69 553 medlemmer.

Medlemsvekst

Mens mange organisasjoner opplever medlemssvikt, får Hørselsforbundet i gjennomsnitt 21 nye medlemmer hver dag.

Mange ganger om dagen kan de ansatte høre en rasle­lyd fra en tellemaskin, som er koblet til medlemssystemet. Den oppdateres hvert tiende minutt. Også på Facebook er Hørselsforbundet stort med nesten 32 400 følgere.

Hørselsforbundet har satt seg et hårete mål: 100.000 medlemmer innen 2030.

– Så hva blir neste politiske mål på vegne av de 100.000 medlemmene og landets én million med hørselsutfordringer, generalsekretær Venås?

– Høreapparatgarantien er en stor og omfattende jobb
som det vil ta de fire årene som er skissert å bygge opp. Lykkes vi her, har Norge tatt et stort skritt fremover. Vi må også passe på at tilbudet til tinnitus­rammede inkluderes i dette. Mye i garantien handler om spesialist­helsetjenesten. Vi er derfor særlig opptatt av situasjonen
i kommunene. Det er her vi alle bor. Vi er redd hørselskontakter og likepersoner ikke skal få nok oppmerksomhet. Derfor setter vi nå i gang et analysearbeid med å dokumentere betydningen av tilbudet og hvor utfordringene ligger.  I tillegg til at vi jobber bredt med et langt spekter av saker. Hele organisasjonen bidrar på alle plan til den revolusjonen vi nå opplever.

Om Hørselsforbundet

Stiftet i 1947 og er verdens største hørselsorganisasjon.

Har 24 ansatte i sekretariatet fordelt på avdelingene Politikk og samfunn, Frivillighet og organisasjon,

Administrasjon og utvikling og Marked og kommunikasjon. Stabsfunksjoner og medlemsbladet Din Hørsel har én ansatt hver.

• 173 lokallag
• 15 fylkeslag
• Fem utvalg

Ungdomsorganisasjonen Ung hørsel har medlemmer fra 13 til 35 år

Eier og driver Hørselsrehabilitering AS og Briskeby videregående skole i Lier.

Hvem er medlemmene?

• Over 90 prosent er over 60 år
• 96 prosent har høreapparat
• 31 prosent har tinnitus
• 3 prosent har menières
• 30 prosent har vært medlem i mer enn ti år