Skrivetolking på mobil skyter fart i Trondheim

Skrevet av Kari Kløvstad den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Kari Kløvstad FOTO Privat

Med nedsatt hørsel er det ikke alltid enkelt å få med seg hva som blir sagt på en scene eller over høyttaleren på et idrettsarrangement. En del steder blir det tekstet på storskjerm, men denne ordningen har sine begrensinger. Hva er da enklere enn å få det som blir sagt direkte tolket via tekst på mobilen?

Kultur for teksting

**PROSJEKTLEDER.** Steinar Haugen har ansvar for kultur og tilgjengelighet under ski-VM.

I Trondheim har de tatt tak i dette. Her har Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Trondheim og kulturenheten gått sammen om et prosjekt støttet av stiftelsen Dam: «Kultur for teksting – skrivetolking for et mer tilgjengelig kulturliv».

Opplegget ble for første gang testet ut under festivalen Olavfest sist sommer. Siden har flere arrangører tatt i bruk denne tolketjenesten, og nå står verdensmesterskapet på ski for tur.

Under Ski-VM i Trondheim fra 26. februar til 9. mars tilbys skrivetolking via mobil både på langrennsstadioen i Granåsen og under åpningsseremonien og medaljeutdelingene på torget i byen. Her vil flere skrivetolker være i full sving, og det eneste du trenger å gjøre er å skanne riktig QR-kode for å få teksten på mobilskjermen din.

Folkefest for alle

Linda Rosvik Vikaune er leder for prosjektet i Trondheim. Hun har samarbeidet med Steinar Haugen, prosjektleder for kultur og tilgjengelighet under Ski-VM, for å finne gode løsninger for hørselshemmede.

Årets verdensmesterskap er tiårets største folkefest i denne regionen, og rundt 2500 frivillige er i sving for at det skal bli et vellykket arrangement. Utøvere, ledere og ikke minst publikum skal finne seg til rette.

– Vi er opptatt av at opplevelsene på arenaen skal bli best mulig, og likeverdige for alle. Du skal ikke bare være der, men få med deg det som skjer på en god måte, sier prosjektleder Steinar Haugen.

Enklere med mobil

**HAR LYKKES.** Linda Rosvik Vikaune har ledet prosjektet «Kultur for teksting» i Trondheim.

Det kan være lange avstander både på langrennsarenaen og torget, og dette gjør det vanskelig å lese tekst på en storskjerm. Med skrivetolking på mobilen er du ikke avhengig av å stå på en fast plass, og du kan også bevege deg rundt.

– Alt blir mye enklere med mobil, fastslår Haugen.

Han håper tilbudet fører til at flere møter opp på det som skjer og håper å kunne tilby mobiltolking alle dager.

– Men det står litt på finansieringen. For tolking er ikke gratis, sier Haugen.

Utålmodig tolk

Linda Rosvik Vikaune innrømmer at hun er litt utålmodig på døve og hørselshemmedes vegne. Hun har vært tegnspråktolk i Trondheim kommune siden 2011, jobbet privat som tolk og vært leder av Tolkeforbundet. Nå driver hun sitt eget foretak, som også gir veiledning til kommunen.

– Det er store mangler når det gjelder tilrettelegging. Mange snakker om tilrettelegging og universell utforming, og det er kanskje ikke så galt på papiret, men i praksis er det store mangler, sier Vikaune.

Hun tror mange vil legge til rette, men de mangler kunnskap. Hos andre trengs det en holdningsendring. Selv ivrer hun for å få til endringer til det bedre.

Tekstes i nåtid

– Hvis vi for eksempel skulle hatt skrivetolking via storskjerm på torget under ski-VM, er det både krevende og dyrt. Teknologien har utviklet seg, og hva er mer naturlig enn å tenke på den skjermen alle har i lommen? Spør Vikaune.

Hun mener metoden er enkel for arrangørene av ulike arrangement.

– De må bestille tolker, som sørger for at teksten strømmes direkte. I tillegg er det viktig å informere hørselshemmede om at de kan få tekst på mobilen ved å skanne en QR-kode.

Vellykket test

Trondheim kommune er en stor kulturarrangør, i tillegg til at den bistår mange andre. Prosjektet brukte Olavsfest for å teste ut det nye opplegget.

– Teknisk sett gikk det knirkefritt, og vi erfarte at god informasjon om tilbudet er viktig.

Tjenesten kan brukes alle steder med skrivetolk, og den er fri for alle. Trondheim Pride var de neste som tok i bruk skrivetolking via mobilen. Ordningen var også i bruk da kronprinsparet var på besøk i Stiftsgården sist høst, og nå bruker kommunen den aktivt under mange arrangement, opplyser prosjektleder Vikaune.

Et arbeidsliv for alle

Skrevet av Tor Slette Johansen den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025.

TEKST Tor Slette Johansen FOTO Arbeid & Inkludering i NHO

1 Hva opptar deg mest akkurat her og nå?

Det som opptar meg nå er hvordan vi kan skifte fokus fra begrensninger til muligheter innen arbeidsinkludering. Mange av de som står i arbeidslivets randsone trenger tilrettelegging på arbeidsplassen. Noen trenger enkle justeringer, andre mer omfattende tilpasninger. Nesten alltid finnes det løsninger. Ved å fokusere på muligheter kan vi få flere i jobb og bidra til at flere blir stående lenger i arbeid. Dette er både samfunnsansvar og et svar på fremtidens behov for arbeidskraft.

2 Hva er det gode liv for deg?

Et meningsfylt arbeid, kvalitetstid hjemme i Bergen og muligheten til å bidra til samfunnsutvikling på en konkret og bærekraftig måte.

3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?

Da jeg var generalsekretær i HLF, ble jeg en dag kalt inn til møte med helseminister Tore Tønne kl. 06.30 neste morgen. Han var misfornøyd med et medieoppslag der vi krevde cochleaimplantat til nyfødte døve barn, og på begge ører om nødvendig. Vi fikk anledning til å forklare hvorfor dette var viktig, og til min store respekt endret han syn. Kort tid senere kom CI-tilbudet på plass. Denne hendelsen lærte meg at flinke politikere evner å lytte og endre mening når argumentene er gode nok.

4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?

At vi har et arbeidsliv der alle som ønsker og kan jobbe, har en reell sjanse til å gjøre det.

5 Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, hvilke valg ville du da tatt?

Jeg ville ikke forandret mye, erfaringene mine har vært verdifulle.

6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?

Mitt favorittord er «opplett». Det er et skikkelig bergensk ord som betyr at det regner, men ikke akkurat nå. Jeg liker det fordi det fanger den bergenske evnen til optimisme midt i regnværet, en påminnelse om at selv små pauser fra regnet er verdt å markere!

7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?

Akkurat nå leser jeg Sjøfareren av Erika Fatland. Kanskje fordi jeg skulle ønske jeg kunne reise mer, så får denne boken være min reise for nå. Neste bok på listen er Hæ av Frank Rossavik. Jeg håper den gir ny innsikt i hørselshemming, noe jeg ikke helt fikk fra jubileumsboken til HLF som jeg mottok da jeg ble ansatt der i 1998.

8 Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?

Jeg ville servert en god treretters middag med norske råvarer. Til hovedrett blir det ofte kjøtt, gjerne med min mors «hemmelige» saus. Den er hemmelig fordi ingen trenger å vite hvor mye smør og fløte den faktisk inneholder.

9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?

Jeg er bevisst på å unngå høyt volum når jeg lytter til musikk med ørepropper, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

10 Hvilke saker bør Hørselshemmedes Landsforbund prioritere å jobbe med?

Det er viktig å unngå å spre innsatsen for bredt. Når for mange saker prioriteres samtidig, risikerer man at kravene koker bort i kålen. HLF bør prioritere tilrettelegging, tilgjengelighet og rehabilitering. Disse områdene har størst effekt for hørselshemmede i både hverdagsliv og arbeidsliv. Forebygging er også viktig, men dette kan kanskje være et naturlig satsingsområde for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU).

Navn: Kenneth Stien
Alder: 56 år
Bosted: Bergen, men ukependler til Oslo
Yrke: Direktør i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i NHO, tidligere generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) 1999-2005
Type hørselshemming: Ingen
Aktuell: Leder for NHO-foreningen som jobber for arbeidsinkludering

Navnebytte – hørsel og syn

Skrevet av Halvard Colbjørnsen den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025.

Av Halvard Colbjørnsen

Det var et godt og positivt vedtak som ble gjort på forrige landsmøte i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), da forslaget om navneendring av organisasjonen ikke ble vedtatt. Men nå synes det som om dette blir fremmet på nytt. Det bør det ikke gjøres. Forslaget om å endre navn til Hørselsforbundet bør legges innerst i en skuff og ikke tas fram igjen.

Det som ble brukt som begrunnelse, i alle fall i Din Hørsel, da dette var oppe på forrige landsmøte, var, så langt jeg kan huske, at nåværende navn, Hørselshemmedes Landsforbund, ga et negativt inntrykk av medlemmene. Dette med hemming skapte problemer for oss som har nedsatt hørsel, altså at det kunne være stigmatiserende.

For å si det rett fram: Dette argumentet er ganske enkelt tull. Det er riktig at vi har nedsatt hørsel, men dette lever vi med. Om vi noen ganger må spørre om igjen, hvis vi ikke hører, så gjør vi ganske enkelt det.

For noen uker siden var jeg på et medlemsmøte i lokallaget i Grimstad av HLF. Der ble det sagt at vi burde følge andre organisasjoner, og Blindeforbundet

ble brukt som eksempel. Å være blind og å være hørselshemmet er to typer nedsattfunksjoner som er ganske parallelle, ble det sagt.

Dette argumentet er jo like tullete. Blind og hørsel er ikke parallelt. Blind og hørselshemmet er begge adjektiver, betegnelser. Blindhet og hørsel, som begge er substantiver, ville være mer parallelt, men helst burde det da være Synsforbundet.

På møtet kom også følgende spørsmål opp: Hva da med dem som har Ménières sykdom? Hvor skal de da være medlemmer? Nå kan jeg ikke så mye om Ménières sykdom, men jeg har forstått at den har sitt utgangspunkt i øret og gir plager i form av svimmelhet, ubalanse og kvalme. Noen ganger kan den også føre til tinnitus og hørselshemming. Ja, men se det! Der er igjen «hørselshemming», og i den grad at sykdommen gir nedsatt hørsel, så er selvsagt Hørselshemmedes Landsforbund en riktig betegnelse på den organisasjonen som skal støtte og ta vare på dem som lider av denne sykdommen.

Til nå har jeg ikke sett eller hørt et eneste argument som skal tale for en endring som den som nå foreslås. Det er utelukkende negativt for en organisasjon at sentralstyret/administrasjonen fremmer en omkamp på en sak som de tapte ved forrige landsmøte, og at de ikke vil gi seg på dette.

Jeg skrev til HLF om dette og fikk tilsendt kopi av den avsluttede høringen til navneforslaget, der det blant annet står at det skulle være «nytt navn for en ny tid».Tidene skifter ikke så fort. Det er to år siden medlemmene i Hørselshemmedes Landsforbund stemte ned et forslag om nytt navn. La oss nå vente i alle fall 10 -15 år, så kanskje vi kan snakke om et nytt navn for en ny tid.

For noen år siden skrev jeg et lengre debattinnlegg i Din Hørsel om problemer jeg hadde i forhold til min hørselshemming. Jeg var blant annet kritisk til høreapparatleverandørenes markedsføring og annonsene i Din Hørsel og kom med en konkret oppfordring både til HLF og Din Hørsel. Jeg har ikke fått en eneste liten reaksjon på dette, og jeg har ikke sett noe sted i Din Hørsel at dette er saker som HLF har tatt opp. Men jeg har fått ganske mange takknemlige kommentarer fra andre med nedsatt hørsel. Derfor synes jeg det er svært leit at HLF nå igjen vil bruke store menneskelige og økonomiske ressurser på noe som er helt unødvendig, ja, ikke bare unødvendig men ganske enkelt negativt for den organisasjonen som jeg ønsker å tilhøre. Derfor kan jeg være fristet til å spørre: Har HLF problemer med å finne gode ting å bruke tid og ressurser på?

Jeg vil be HLF om å trekke denne saken. Dere har andre og bedre ting å bruke tid og krefter på.

Ja til oppladbare høreapparater

Av Gunnar Bernhoft Mathisen

I de senere år har vi erfart en ganske overveldende utvikling av oppladbare høreapparater. Men i utgave 4 av Din Hørsel får man servert noen problemer som må sies å være ganske bagatellmessige sett i forhold til at bortimot 90 prosent av høreapparatbrukere nå faktisk foretrekker de oppladbare. At Hørselshemmedes Landsforbund avvikler nettbutikken på grunn av svikt i salget av engangsbatterier, viser bare hvilken vei det går.

Selv har jeg nå, «så lenge jeg kan huske» kunnet våkne om morgenen og se på grønne lys på apparatene borte i laderen. Ja, det står å lese i bruksanvisningen min: «Lad høreapparatene dine hver natt. Det sikrer at du starter dagen med fulladete høreapparater». Og som 92-åring akter jeg å fortsette med det, selv om jeg nå kan lese at forsikringsselskapene advarer mot å lade om natten, og selv om det er en og annen som velger å lade i deler av den tiden som ellers står til rådighet for bruk av høreapparatene. Eller som foretrekker å gå med lomma full av engangsbatterier.

Når forsikringsselskapet If går til det skritt å advare mot nattlading, selv om det hittil ikke finnes registrert noe laderelatert branntilfelle, er det neppe av omsorg for sine kunder, men for å unngå utbetalinger, om det i fremtiden skulle komme branntilløp på grunn av slik ladepraksis. Jeg velger å tro at man her har å gjøre med elementer som er så beskjedne rent volummessig at de vanskelig kan utgjøre noen brannfare. Den laderen jeg har er liten og nett, og den har i mange år fungert problemfritt, Den står permanent koblet til strømuttaket i veggen, og den holder seg like kald døgnet rundt.

Men så har vi denne regelen om seks års brukstid før man kan oppnå kostnadsfritt bytte til nye høreapparater. Det er ganske lenge, og det kan i mellomtiden skje mye i utviklingen av bedre utstyr. Et spørsmål til slutt: Er det noen mulighet for å korte noe ned på denne ventetiden, dersom man selv kan betale en tilsvarende del av kjøpesummen?

Dette øker risikoen for hørselstap

Skrevet av Anne Lise Stranden den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Anne Lise Stranden FOTO Per Christian Johanson

Det er velkjent at syke nyfødte har økt risiko for hørselstap. Men hvilke tilstander som kan forårsake hørselstap hos disse barna, har vært mer usikkert.

Nå kaster helt ny forskning mer lys over temaet. Øre-nese-halslege Dagny Hemmingsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø har utført tre studier på norske spedbarn.

Hemmingsen har lenge jobbet med hørselstap hos barn. 1. november 2024 disputerte hun med en doktorgrad på temaet ved Universitetet i Tromsø.

**HØRSELSTESTING.** Øre-nese- halslege Dagny Hemmingsen har testet hørsel til blant andre Ingeborg Paulsen i forbindelse med sin doktorgrad. Foto: Per Christian Johanson

Høyere risiko

For tidlig fødte barn har økt risiko for å få hørselstap. Hemmingsens studie viser at 0,7 prosent av barn født til termin får hørselstap i barnealder. Forekomsten øker betydelig for ekstremt premature barn. Av hundre barn født mellom 22. og 27. svangerskapsuke, blir fem hørselshemmet.

Barn født for tidlig har også økt risiko for komplikasjoner som pustevansker og infeksjoner. Det er vanskelig å avgjøre om fødselstidspunkt eller komplikasjoner kan skade hørselen. Studien viser at det å være født for tidlig er en risiko i seg selv, uavhengig av andre komplikasjoner.

Risikoen avtar betydelig jo nærmere termindato barnet fødes. Bare ett av hundre barn født mellom 32. og 36. svangerskapsuke får hørselstap.

– Å bli født for tidlig øker risikoen for mange langtidskomplikasjoner. At de også er ekstra sårbare for hørselstap, er viktig å være klar over, sier Hemmingsen.

Oksygenmangel

Barn som får mangel på oksygen før, under eller etter fødsel, har også økt risiko for hørselstap. Fem av hundre barn får hørselstap blant dem med mest alvorlig oksygenmangel.

Oksygenmangel er en selvstendig risikofaktor for hørselsskade uavhengig av andre komplikasjoner og behandlinger, viser studien.

– Oksygenmangel eller asfyksi kan skyldes dårlig morkakefunksjon eller mekaniske forhold under fødselen, forklarer Hemmingsen.

**TEAMET I NORD.** Øre-nese-halslege Dagny Elise Hemmingsen sammen med hovedveileder professor Claus Klingenberg og prosjektmedarbeider Camilla Mikalsen, audiograf og audiopedagog.

Antibiotika frikjent

Syke nyfødte får ofte antibiotikabehandling med gentamicin mot infeksjoner. Legemiddelet har potensial til å skade det indre øre. Fagfolk har vært bekymret for om det kan øke nyfødtes barns risiko for hørselstap. Hittil har dette vært uavklart.

Hemmingsen og kolleger utførte en klinisk studie ved UNN Tromsø for å undersøke temaet. De gjorde sensitive hørselsmålinger av skolebarn som hadde blitt behandlet med gentamicin i nyfødtperioden.

De fant ingen økt risiko for hørselstap blant behandlede barn, sammenlignet med andre.

– Dette er en kvalitetssikring av et viktig medikament for syke nyfødte, og et betryggende funn, sier Hemmingsen.

Funnet viser at bivirkninger hos barn og voksne kan være ulike. Barn og voksne kan ha ulik toleranse og ulik virkning av legemidler.

Tidlig tiltak viktig

Hørselstap hos barn kan ha store konsekvenser for språk og generell utvikling. Å oppdage hørselstapet tidlig, slik at barnet får behandling og oppfølging, er derfor svært viktig.

– Kunnskapshullene som vi nå har bidratt til å tette, er nyttig for å sette inn forebyggende tiltak, sier forskeren.

Kunnskap om hva som kan forårsake hørselstap hos små barn er viktig for å identifisere barn med særlig risiko, for å sikre at hørselstap oppdages så tidlig som mulig.

Undersøkte 15 årskull

Hemmingsen har tatt utgangspunkt i opplysninger om barnefødsler mellom 1999 og 2014 i Medisinsk fødselsregister. Premature barn ble delt inn i tre kategorier: Moderatsent premature, veldig premature og ekstremt premature barn.

Medisinske opplysninger fra nyfødtperioden ble koplet til Norsk Pasientregister og Navs diagnosekoder. Barna ble fulgt opp i flere år. Forekomsten av hørselstap avhengig av oksygenmangel og svangerskapsuke ble sammenlignet.

I den kliniske studien undersøkte Hemmingsen 219 nyfødte som ble behandlet med gentamicin. De ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 33 barn.

Hørselshemmedes Landsforbund støttet prosjektet som representant for brukergruppen.

Årsaker til hørselstap hos barn

Den vanligste årsaken til hørselstap hos barn er genetisk, og står for minst halvparten av tilfellene.
Ofte har foreldre til barn med nedsatt hørsel normal hørsel selv. Det skyldes at
arvegangen vanligvis er recessiv, som vil si at begge foreldre er bærere av
genet, og barnet må arve det fra begge for å bli hørselshemmet.
En annen årsak til nedsatt hørsel hos barn er infeksjon med cytomegalovirus, som er en del av herpesfamilien.

Fakta

Andelen barn med hørselstap avhengig av fødselsuke:

Fødte til termin (uke 36 og etter) 0,7 prosent
Moderat til sent premature (uke 32–36) 1,2 prosent
Veldig premature (uke 28–31) 2,3 prosent
Ekstremt premature (uke 22–27) 5,2 prosent

Referanse: Dagny Elise Hemmingsen: Neonatale risikofaktorer for hørselstap.
Neonatal risk factors for hearing impairment. Doktorgradsavhandling, UiT, Norges arktiske universitet.

Konferanse med det beste fra to verdener

Skrevet av Tor Slette Johansen den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Tor Slette Johansen

Under tittelen «Bedre tilbud! – kvalitet og helhetlige tjenester i hørselsomsorgen», samler Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) fagfolk innen ulike deler av hørselsfeltet til sin digitale hørselskonferanse 3. mars.

Press på tjenesten

Etter mange år med økende ventelister for tilpasning av høreapparater og en kommunal hørselsomsorg som ikke holder tritt med utviklingen (se side 46), skal konferansen kaste lys over og diskutere problemer, utfordringer og løsninger.

– Vi opplever nå et stort press på tjenestene. Derfor er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig, sier HLFs fagsjef hørsel Steinar Birkeland, som leder konferansens programkomité.

– Vi må arbeide for økt tilgjengelighet og kapasitet for å få de lange ventetidene ned. Samtidig må vi sørge for at effektiviseringen ikke står i veien for kvaliteten på tjenestene.

Digitale løsninger

Birkeland trekker frem digitale løsninger som et supplement til fysisk oppmøte hos audiograf, som et eksempel.

– For pasienten er det viktig å møte fagfolk ansikt til ansikt. Ofte oppstår det problemer for eksempel med programvare eller apper, og disse kan ofte løses med en rask digital konsultasjon. Da slipper pasienten å vente i uker eller måneder på time hos audiograf. Og for audiografene er det en stor fordel å få frigjort tid til andre oppgaver. Med andre ord det beste fra to verdener, sier Birkeland.

Mange temaer

Stikkord under årets konferanse er blant annet telemedisin, samhandling, god klinisk pasientflyt, digital behandling av tinnituspasienter og paneldebatt om muligheter og utfordringer.

Du kan lese mer om konferansen på www.hørselskonferansen.no