Fastlegen er første stopp før du blir henvist til offentlige hørselssentral eller avtalespesialist (øre-nese-hals-lege) for utredning og hørselstest. Det er smart å stille forberedt før besøket:
Erkjenn at hørselen er blitt dårligere og at du kanskje kan trenge høreapparat.
Tenk gjennom hvilke situasjoner og steder du har størst utfordringer med å høre. Snakk med familie, venner og kolleger om hvordan de oppfatter hørselstapet ditt.
Prøvetid i seks måneder
Audiografen vil teste hørselen din. På bakgrunn av hørselstapet og audiogrammet blir du anbefalt høreapparater som passer dine behov best.
Du har rett til å prøve ut flere typer, dersom du ikke er helt fornøyd. Normal prøvetid er en til seks måneder.
Når utprøvingsperioden er ferdig, sender audiografen søknad til Nav om tildeling av høreapparat. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er nå på 30 uker. Når du har signert tildelingsbekreftelsen, trer seks årsregelen i kraft: Du må da vente i seks år før du kan søke om nye apparater gjennom Nav.
Offentlig eller privat
Når du henvises til en offentlig hørselssentral eller avtalespesialist, får du høreapparatene gratis. Du må kun betale egenandel for selve konsultasjonen (p.t. 443 kroner per gang).
Velger du å gå til en privat klinikk eller leverandør, må du betale høreapparatene selv. De kan koste fra 6000 kroner per apparat og oppover.
Noen velger private hørselsklinikker på grunn av lang ventetid hos det offentlige. I dag varierer ventetiden fra tre til 82 uker, avhengig av i landet du bor, ifølge Din Hørsels ventetidsbarometer. (Se side 48)
Reparasjoner og vedlikehold
Nav dekker reparasjoner av høreapparater som er formidlet via Nav. Er du under 18 år, eller har fått høreapparatet med tilbehør på grunn av yrkesskade, dekkes også service.
Du må selv levere/sende høreapparatene inn til reparasjon/service hos din apparatleverandør.
Som voksen har du ansvar for vedlikehold av høreapparatene. Du kan ta kontakt med kommunens hørselskontakt eller Hørselsforbundets lokale likepersoner hvis du trenger hjelp med bruk og stell. Likepersonene finner du på Hørselsforbundets nettside: www.hlf.no/tilbud-og-aktiviteter/likepersoner
Gratis lån av hjelpemidler
Nav hjelpemiddelsentral har en rekke hørselstekniske hjelpemidler til utlån. På denne nettsiden finner du en samlet oversikt: www.finnhjelpemiddel.no med alt fra samtaleforsterkere til røykvarslere og ringeklokker.
GOD START. Den første tiden som høreapparatbruker har vært problemfri, synes Anita Krohn.
– Første gang jeg fikk apparatene på var som en åpenbaring. Jøss, hører jeg egentlig så dårlig? Da først ble jeg klar over hvordan det faktisk sto til. Nå hører jeg supergodt.
Den mangeårige næringslivlederen er ikke redd for å bruke store ord når hun snakker om sin nye lyd- tilværelse. Særlig på jobb opplever hun stor gevinst.
– På styremøtene merket jeg umiddelbar forskjell. Her er mange personer samlet, dialogen går på ulike språk og dialekter, og lydforholdene varierer. Med apparater trenger jeg ikke konsentrere meg om å høre hva som blir sagt. All lyd kommer rett inn i apparatene enten jeg er på fysiske eller digitale møter. Det er godt for hodet, og jeg blir mindre sliten. Møter er blitt et ikke-problem.
Økt kulturglede
Også musikk- og kulturopplevelsene har fått et løft. Nå får Anita med seg mye mer av dialogen på teater.
– Egentlig har alle arenaer i livet mitt, fra jobbrelaterte situasjoner til kunst -og kulturopplevelser, fått en positiv utvikling.
Hun kommer rett fra audiografen med nye apparater når hun tar imot Din Hørsel hjemme i leiligheten i Oslo.
– Jeg har skjønt at man ikke trenger å ta de første og beste og at det er lurt å teste i hvert fall et par typer. Jeg var kjempefornøyd med de jeg fikk i starten, men disse tror jeg er enda bedre, sier hun og viser frem et par sandfargete apparater.
Varslet alle på jobb
Det er snart et år siden hun merket at noe hadde skjedd med hørselen. På jobb måtte hun stadig spørre kollegene: Hva var det du sa? Kan du si det en gang til?
– Barna mine begynt å hinte om dårlig hørsel. Da jeg i fjor høst leste om sammenhengen mellom hørsels- tap og demens, bestilte jeg time hos fastlegen. Dette måtte jeg sjekke.
Prosessen videre gikk raskt. I oktober kom hun inn til utredning hos øre-nese-halslege, og allerede en måned etter forlot hun audiografen med et lite etui i vesken. I mellomtiden hadde hun sendt en e-post til sine kolleger:
«Hei dere. Hvis dere synes jeg har sagt «Du må snakke litt høyere i det siste», så har det en årsak. Var hos ørespesialist i dag og jeg har moderat, genetisk nedsatt hørsel. Så da må dere være tålmodige frem til 7. november. Da får jeg høreapparat».
Slik skapte hun full åpenhet rundt egen hørsel fra dag én og ble en del av Navs høreapparatstatistikk i 2025. Da ble i alt 129.930 høreapparater finansiert og tildelt over folketrygdebudsjettet. Dette er en økning på drøyt 11 prosent fra året før.
På radio og TV
I november ble Anita Krohn invitert til NRKs Helgemorgen sammen med Hørselsforbundets generalsekretær Inger Helene Venås for å snakke om hvorfor det er smart å ta i bruk høreapparat. Senere snakket de om samme tema i TV2s God Morgen Norge.
FORNØYD. Anita Krohn er imponert over både lyd og design på moderne høreapparater. – Jeg så for meg store, klumpete apparater, men disse er jo nesten usynlige.
– Jeg elsker høreapparatene mine. Er det et område der det har skjedd mye innen lydutvikling de siste 20 årene, så er det på dette feltet. Det er fantastisk at vi har tilgang på høyteknologi som kan øke livskvaliteten så mye, sa Anita Krohn både på TV og nå.
– Jeg er klar over at mange opplever det som vanskelig og flaut å måtte ha hjelp med hørselen. Høreapparater kan jo oppleves som en aldersrelatert fallitt og et tegn på at man ikke funker så godt som før. Slike tanker har ikke jeg hatt, og jeg ble så positivt overrasket over hvor lette og fine dagens apparater er. Tilvenningen har gått kjempefort. Dette er gull!
Takknemlig skattebetaler
Ikke alle nybegynnere opplever en så snill debut som høreapparatbrukere. Rapporten «Hvordan få flere til å ta i bruk høreapparat», utarbeidet av Agenda Kaupang i 2025, viser at mange nesten gir opp før de er i gang. Mangelfull hjelp i tilvenningsfasen og lang ventetid blir blant annet trukket frem.
Anita Krohn vet hun har vært heldig, fordi hun har fått rask hjelp av det hun kaller et sømløst system.
– Jeg betaler mye skatt, og det gjør jeg gladelig. Disse høreapparatene, som koster masse penger, betales av velferdsstaten slik at alle får mulighet til økt livskvalitet. Det er uvurderlig viktig.
Hun legger begeistret til:
– Etter at jeg fikk høreapparat, har også styrelederen min og kjæresten min fått høreapparat. De er kjempefornøyde. Dette er så gøy!
Husk flymodus
Som fersk bruker lærer hun stadig noe nytt. Som for eksempel at inngående telefonsamtaler kan komme rett inn i høreapparatene når det passer som minst.
– Kort tid etter at jeg fikk apparatene, sto jeg på en scene for å starte en tale, da jeg fikk en telefon. Den kunne jeg selvsagt ikke besvare og heller ikke trykke vekk fordi mobilen min lå nede i salen. Så jeg måtte bare stå der og vente med ringelyden rett på øret til innringeren ga opp. Etter det har jeg skjønt knepet med å sette mobilen på flymodus, altså. Ha-ha.
Navn: Anita Krohn Alder:54 år Yrke: Konserndirektør i investeringsselskapet DSD Type apparat: Bak øret – apparat (BTE)
Annonser med billigapparater er en grov nedvurdering av kompetansen til hele det hørselsfaglige miljøet, og det er respektløst overfor alle med hørselsutfordringer, som ikke vet hvordan de skal få hjelp. Hørselstap er ikke noe du kan kjøpe et «quick-fix»-produkt på nett mot. Å få høreapparat er en rehabiliteringsprosess.
Tre nybegynnere er intervjuet om denne prosessen i Din Hørsel denne gangen. Jeg håper deres historier og resten av temasaken Ny med høreapparat kan gi nyttig hjelp og motivasjon.
En audiograf som er god på nettopp kunsten å motivere, er Siri Merete Bergseth ved Molde sjukehus. At hun kom inn i yrket, startet faktisk med en liten tabbe. Det kan du lese om i portrettintervjuet med henne.
«Gratulerer så mye!» Det sier jeg alltid til nye høreapparatbrukere. For meg er apparatene et symbol på å ta ansvar for egen hørsel og helse. Og selv om de kan være slitsomme å bruke og ikke løser alle lydvansker, er ikke-bruk en dårligere løsning.
Visste du at vi har et viktig 40-års-jubileum å feire i år? 1. april 1986 fikk alle innbyggere med varig hørselstap rett til gratis høreapparater gjennom Folketrygdloven. Dennerettigheten er ikke bare Hørselsforbundets største seier, den er også en seier til alle som har fått og vil trenge høreapparat.
