Skip to main content
Bjørg-Engdahl

Å ta en for laget – og en for deg selv

I fjor hadde våre 687 likepersoner rekordstor aktivitet: Over 32.300 oppdrag. Tenk så mange som har hatt nytte av denne massive innsatsen! Også hjelperne får noe tilbake, viser forskning. Økt livskvalitet, bedre fysisk og mental helse, mindre ensomhet og økt sosialt nettverk er noe av gevinsten.

Likepersonarbeid er med andre ord gull verdt. Jeg har valgt å synliggjøre denne verdifulle frivillighetsinnsatsen med 12 temasider i bladet. Merk deg at våre hørselshjelpere kan mer enn å rense tette høreapparater. Også yrkesaktive med hørselsutfordringer, nærpersoner og foreldre, personer med ménière, tinnitus, cochleaimplantat eller store hørselstap kan kontakte likepersoner som gir hjelp og råd, lytter og motiverer og guider folk videre i hørselsbyråkratiet. De gir erfaringsbasert støtte og deler kunnskap, slik at andre kan bli mer selvhjulpne. Det er jo det vi ønsker alle sammen: Å klare oss mest mulig selv.

Og apropos selvhjulpenhet. I 2026 skal hele Norge trene på kriser, har regjeringen bestemt. Vi er godt inne i Totalforsvarsåret som har ekstra fokus på beredskap. I år skal militære og sivile ressurser, frivillige og private, øve og samarbeide. Målet er å styrke landets evne til å forebygge og håndtere kriser og krig. Ja, det høres skummelt ut, ikke sant?

Likevel tror jeg det er smart å øve og ta en liten evaluering av egen situasjon: Hva trenger du i en akutt krise–situasjon? Hvordan skal du for eksempel lade høreapparater uten vanlig strømtilgang? På side 32 kan du finne gode beredskapstips. Vi blir også oppmuntret til å skaffe oss en beredskapsvenn. Hvem kan du stille opp for? Hvem stiller opp for deg?

I bunn og grunn handler både beredskap og likepersonarbeid om det samme: Å ta litt ansvar for fellesskapet – og for seg selv.  Noen ganger er den viktigste beredskapen et menneske som bryr seg.

Kraften i en organisasjon

Men hvordan kom vi hit? Det er mange som har aksjer i dette arbeidet. Hørselsforbundet er en av de fremste pådriverne og har drevet målrettet arbeid for å styrke hørselsomsorgen over lang tid.

De siste årene har vi løftet dette som vår hovedsak. Flere husker kanskje Monrad på 92 år som frontet ventetidskampanjen vår i fjor. Høreapparatene hans fungerte ikke lenger, og etter konas død, mistet han også hennes som var hans tolk og bindeledd mot omverdenen. Da han tok kontakt med hørselssentralen for å få hjelp, fikk han beskjed om å komme tilbake om fire år. Dette er grovt. Dessverre finnes det mange slike historier om mennesker som får livet satt på vent over lang tid fordi hørselsomsorgen har store mangler.

Politisk arbeid – en del av rollen

Hørselsforbundet er et fellesskap av mennesker med ulike hørselsutfordringer. Aktivitetene våre lokalt er en sentral del av hva vi er og betyr. Men vi er også en interessepolitisk aktør. Vår visjon er et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel. Det er politikk. Det krever et systematisk arbeid. Filmer og kampanjer i sosiale medier er aktivt tatt i bruk. Vi har en hel organisasjon som kan løfte i flokk.  Det ligger en enorm kraft i dette. Når mange skriver i medier, arrangerer åpne møter og står på stand, skapes det oppmerksomhet om en sak. Aller mest vil jeg rose alle enkeltpersoner som har stått frem med sine personlige historier. For politikk handler nettopp om dette, menneskers liv.

I tillegg til personlige historier jobber Hørselsforbundet faktabasert. Det utvikles hele tiden ulike faglige rapporter og undersøkelser som er utarbeidet enten av oss eller på bestilling av oss.

En hørselsrevolusjon

Så hva skjer? En hel masse, og dere medlemmer får informasjon om gjennomslag i ulike saker gjennom nyhetsbrevene våre og Din Hørsel.

Den største nyheten kom i juni. Da gikk statsminister Støre og helse­minister Vestre ut med en høreapparatgaranti. Ingen skal vente mer enn fire måneder på høreapparat. Løftet skal gjennomføres i løpet av stortingsperioden som nå starter. Dette er et stort løft fra dagens ett års ventetid, noen steder også mye lengre enn dette. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal lede arbeidet, og de regionale helseforetakene og Nav skal delta. Det samme skal vi, sammen med representanter fra de ulike profesjonene som leger, audiografer og audiopedagoger. Pasientflyt, arbeidsdeling, refusjonsrett og takster, utdanningskapasitet er blant det som skal ses på. Og arbeidet er alt i gang. 14. oktober var det første møtet i departementet.

Generalsekretær
Inger Helene Venås

Takk!

I Hørselsforbundet jobber politikk, fag, kommunikasjon og organisasjon tett sammen. Det er bare slik vi kan lykkes godt nok i arbeidet.

Takk til alle som er en aktiv del av dette. Og takk til alle som støtter oss på andre måter. Ditt medlemskap betyr noe, fordi 69 000 medlemmer gir oss tyngde og kraft til å løfte disse viktige sakene. Sammen blir vi hørt.