– Dette er et budsjett vi er veldig glade for. Det tar tydelige grep som viser at arbeidet med høreapparatgarantien allerede er godt i gang og at regjeringen forplikter seg sterkt til å få ned ventetiden på tilpasning av høreapparater, sa forbundsleder Bjørn-Tore Lunde da statsbudsjettet ble lagt frem 15. oktober.

Kortere ventetid

Høreapparatgarantien er særlig viktig for eldre, fordi de er den største gruppen som trenger høreapparat. Men garantien vil gjelde alle, uavhengig av alder.

Innen 2029 skal alle med behov for høreapparat få tildelt apparat innen fire måneder. Dette vil kreve flere fagfolk, bedre oppgavedeling, mer fleksible prosesser og endringer i et regelverk som oppleves som rigid, heter det i forslaget til statsbudsjett.

Helsedirektoratet er allerede i gang med å vurdere den tekniske utviklingen, behov for personell og finansiering de neste fem til ti årene for å sikre at garantien blir oppfylt.

Flere audiografer

Regjeringen foreslår å styrke utdanningen av audiografer med en bevilgning på ti millioner kroner for å øke kapasiteten ved audiografutdanningen ved NTNU i Trondheim. Praksisveiledningen skal styrkes og studieplassene desentraliseres i samarbeid med helseregionene for å bidra til rekruttering i hele landet

– Dette er en av sakene som Hørselsforbundet har løftet en god stund. Det er særlig behov for at audiografutdanningen også får lokal tilknytning til Nord-Norge. Arbeidet med å utrede dette er en del av høreapparatgarantien og er allerede i gang. Helse Nord har fått dette oppdraget, sier Lunde.

Økt kompetanse

Økt hørselskompetanse er et annet sentralt punkt i regjeringens forslag til statsbudsjett. 28 millioner kroner til helseforetakene foreslås øremerket kompetansehevende tiltak som skal bidra til å øke kapasiteten og fremme hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell i hørselsomsorgen. Helseforetakene skal også vurdere etablering av fagskoleutdanning i audiologi.

Regjeringen vil starte arbeidet med en plan som reduserer bemanningsunderskuddet og legger til rette for at kommunene sikres tilstrekkelig personell med rett kompetanse i tjenesten, samt økt kvalitet og mindre forskjeller i kvalitet mellom kommunene.

– I dag havner mange oppgaver hos ulike fagprofesjoner som kunne vært utført av andre. Hørselskontakter og hørselshjelpere er to gode eksempler på dette.  Det er riktig og nødvendig å styrke dette arbeidet.

Elevkurs styrkes

Også andre saker Hørselsforbundet har løftet, har fått plass i statsbudsjettet. Blant annet får elevkursene i regi av Statped nå egne midler.

– Det er også gledelig for frivilligheten å endelig se en reell og full momskompensasjon. Dette er noe mange organisasjoner, inkludert Hørselsforbundet, har jobbet lenge for, sier Lunde.

Viktig medspiller

Han understreker at Hørselsforbundet i mange år har vært en aktiv pådriver for å få på plass en bedre hørselsomsorg og ønsker å bidra sterkt i det videre arbeidet.

– Vi er en del av det strukturerte arbeidet som er satt i gang med høreapparatgarantien. Hørselsforbundet deltar både i arbeidsgrupper, referansegruppene til Helse -og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene, og er tett på arbeidet i Helsedirektoratet. Vi utarbeider ulike ressursnotater og bidrar både med og inn i faglige utredninger, sier Bjørn-Tore Lunde.