Skip to main content

Slik lader du trygt om natten

TEKST Georg Mathisen FOTO Colourbox

Mange høreapparatbrukere ble bekymret da pressesjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If advarte mot nattlading i Din Hørsel nummer 4 i fjor.

Audiografer fikk en rekke henvendelser fra høreapparatbrukere som er avhengige av å lade om natten. Melanor, som er bransjeorganisasjonen for høreapparatleverandørene, måtte derfor gå ut og berolige.

– Det er trygt å lade om natten, så lenge du følger bruksanvisningen, fastslo Melanor overfor audiografer og Din Hørsel.

Stiller seg bak leverandørene

SENIORINGENIØR. Marius Holt er senioringeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Daniel Fatnes, DSB

Nå stiller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) seg bak leverandørene. Det er dette direktoratet som står bak ladevettreglene i samarbeid med Brannvernforeningen og If.

Senioringeniør Marius Holt, som arbeider nettopp med elsikkerhet i DSB, går langt i å gi grønt lys for å nattlade høreapparater.

Ikke flere feil

– Laderådene våre er helt generelle. Det er ikke sånn at alle tilfeller passer til alle, og det er alltid noen unntak, sier han.

At det skjer noe feil mens du lader, er ikke mer sannsynlig om natten enn om dagen. Men det kan være mye farligere fordi det tar lenger tid før du oppdager det. Dermed kan brannforløpet ha kommet lenger.

– Bruk fornuften

– Vi anbefaler derfor som hovedregel at du lader når du er våken og til stede. Men selvfølgelig er det lov å bruke fornuften. Her snakker vi om et spesialtilfelle hvor det ikke er praktisk mulig å lade høreapparatet om dagen. Det hadde blitt litt dumt om vi i DSB skulle sagt at alle må ha minimum to høreapparater, sier Holt.

– I tillegg er batteriene såpass små at energien vi snakker om, er ganske liten. Det er også en relativt liten mengde giftig gass som kan komme fra dem hvis det begynner å brenne. Det er stor forskjell på disse batteriene og batterier i elsparkesykler.

Følg de andre reglene

Holt skjønner godt hva Melanor snakker om.

– Generelt er de fleste produkter trygge, så lenge de brukes i henhold til bruksanvisningen og oppfyller norske krav. Men man kan ha uflaks og ha fått et dårlig produkt, og det kan være feil i det elektriske anlegget som laderen er knyttet til, sier han.

Med andre ord: Ladevettreglene er ikke absolutte regler, men sterke anbefalinger, der det alltid fins unntak. Hvis du må lade høreapparatene om natten, så er det ekstra viktig at du følger de andre ni ladevettreglene.

ADVARSEL. Forsikringsbransjens advarsel mot å lade høreapparater om natten sto på trykk i Din Hørsel nr. 4 i fjor og skapte bekymring og debatt.

Godt testet

Din Hørsel har tatt kontakt med de enkelte leverandørene, som sier det samme: Det er trygt å lade om natten.

– Vi gir de samme rådene som Melanor. Det er trygt å lade høreapparatene om natten, forutsatt at du følger våre anvisninger i brukerveiledningen og bruker originalt utstyr, skriver salgssjef Espen Devig Andreassen i GN Hearing i en e-post.

Salgssjef Harald Mogren i Oticon forteller hvordan både laderne og batteriene er testet etter sikkerhetsstandarder.

– Så lenge høreapparatene og laderen blir brukt som tiltenkt, har vi ingen problemer med å si at det skal ikke være noen problem å lade om natten, skriver Mogren.

– Det er trygt å lade om natten, istemmer avdelingsleder Bjørn-Roar Valvik hos Widex Norge.

– Høreapparater er medisinsk materiell og blir testet nøye, sier salgs- og markedsdirektør Ditlev Friis i Sonova.

– Lad høreapparatene hver natt, råder daglig leder Wenche Dotset Brunstad i Medus.

Ingen overlading

Ifølge avdelingsleder Johan Hammer i Cantec er laderen et godt sted å oppbevare høreapparatene når de ikke er i bruk – også hver kveld før du legger deg.

– Siden litium-ion-batteriene ikke har et «lademinne», i motsetning til andre typer batterier, blir de ikke overladet når de holdes i laderen selv over lengre tid, forklarer han.

Det samme fastslår Wenche Dotset Brunstad hos Medus:

– Ladeprosessen stopper automatisk når batteriene er fulladet, og ladedekselet kan lukkes når du lader.

Må være rene

– Sørg for at laderen alltid er koblet til en strømkilde, helst koblet til en stikkontakt. Hvis laderen ikke har strøm, slås høreapparatene automatisk på og vil til slutt gå inn i lavstrømsmodus for å spare strøm, skriver Hammer.

– Både høreapparatene og laderne må være rene, for ladingen fungerer bare hvis ladekontaktene på høreapparatene kommer i direkte kontakt med ladekontaktene på laderen, forklarer Brunstad.


Så lenge må du lade

Hvor lang tid tar det å fullade et nytt høreapparat, og når kan vi regne med at de får kortere ladetid?

Mange har forhåpninger til at ny teknologi vil redusere ladetiden innen få år. Men høreapparatleverandørene tror ikke utviklingen vil gå så raskt, viser en spørrerunde Din Hørsel har gjort. Dette sier de om lading og tidsbruk i dag og i fremtiden:

Advanced Bionics: – Når et batteri til vår CI er helt utladet, tar det cirka tre–fire timer å lade det helt opp. Hvis det er lenge siden batteriet har vært i bruk, kan ladetiden være fem–seks timer, skriver Sif Eriksen.

Cantec: – Opptil to timer fra 0 til 100 prosent for Bernafon Encanta og opptil tre og en halv time for tidligere modeller, svarer Johan Hammer.

GN Hearing: – Fra helt tomt til fulladet tar det cirka tre timer. Ladetiden vil ikke endre seg over tid, ifølge Espen Devig Andreassen.

Medus: – Det kan ta opptil tre timer å fullade, forteller Wenche Dotset Brunstad.

Oticon: – Fra 0 til 100 prosent tar det to timer med vårt nyeste høreapparat Oticon Intent. Ladetidene er vurdert til å være de samme etter tre år, men brukstiden vil kunne bli redusert, skriver Harald Mogren.

Sonova: – 100 prosent lading tar tre timer, 50 prosent tar én time, og 30 prosent tar 30 minutter. Fra rundt fire års alder kan det gå litt saktere. Vi kan ikke gi noe endelig svar på hva ladetiden er om noen år, skriver Ditlev Friis.

Widex: – Fullading av høreapparatene tar fire timer, og de har også en hurtigladefunksjon når batterikapasiteten er under 20 prosent, svarer Bjørn-Roar Valvik.


Tips for lading med powerbank

Skal du lade høreapparater med powerbank (nødstrøm), bør du lese disse rådene fra leverandørene:

  • Høreapparater lader med lavere strømstyrke enn for eksempel en mobiltelefon. De fleste powerbanker tolker dette som om den tilkoblede enheten er fulladet og slår seg av uten at høreapparatene lades, forklarer salgssjef Ditlev Friis i Sonova.
  • Sørg for at powerbanken ikke har en strømsparings- eller automatisk avslåingsmodus. Dette kan føre til at høreapparatet ditt ikke blir fulladet eller ikke lades i det hele tatt, siterer salgssjef Harald Mogren i Oticon fra bruksanvisningen.
  • Wenche Dotset Brunstad, daglig leder hos Medus, anbefaler å lade i tre timer før du bruker en powerbank første gangen. Hun minner om at de fleste flyselskaper krever at du tar den med i håndbagasjen, ikke i kofferten som skal sjekkes inn.
  • Oppbevaringsetuiet vårt er i utgangspunktet en powerbank i seg selv. Den har nok strøm til å fullade apparatene tre ekstra ganger, opplyser salgssjef Espen Devig Andreassen i GN Hearings.
  • Lading av høreapparater kan også gjøres fra en bærbar PC eller bilen så lenge den er USB 2.0-kompatibel med minimum 500 mA utgang. Hvis laderens LED ikke lyser, betyr det at disse strømkravene ikke er oppfylt, og høreapparatene vil ikke lades, opplyser avdelingsleder Johan Hammer i Cantec.

Flere må få reserveapparater

TEKST Bjørg Engdahl

Yrkesaktive høreapparatbrukere har med dagens regelverk ikke rett til reserveapparater, og reparasjonstiden kan være lang. Dette skaper problemer i hverdagen.

9. januar tok HLF opp temaet i Stortingets arbeids- og sosialkomite i forbindelse med høringen om Stortingsmelding 33 (2023-24) «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd».

– Uten høreapparat blir det vanskelig å fungere i jobb, og dette øker risikoen for sykmelding. Vi mener dagens forskrift må endres slik at folketrygden kan dekke reservehøreapparat, sa Ragnhild S. Støkket, HLFs leder for samfunn og politikk, under høringen.

Tatt opp med departementet

HLF har i mange år løftet behovet for reservehøreapparat til personer som opplever stort funksjonstap uten et fungerende høreapparat. Det ble også gjort under lansering av rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv» 15. januar (se sak på side 16). Her fikk statssekretær Ellen Bakken i Arbeids – og inkluderingsdepartementet spørsmål om hva departementet vil gjøre med en sak som HLF har tatt opp flere ganger.

– Jeg forstår godt at det er vanskelig å fungere når apparater sendes til reparasjon. Vi har merket oss behovet for reserveapparater og tar dette med oss videre. Men det ligger ikke penger inne til dette i budsjettet for 2025. Vi må se på hele bildet og om andre brukere av andre type hjelpemidler kan være i samme situasjon, sa Bakken til Din Hørsel.

Halvparten uten

HLF gjennomførte i fjor høst en digital spørreundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer mellom 20 og 70 år. De fikk blant annet spørsmålet: «Har du noen gang sendt høreapparat til service eller reparasjon?»

Over 53 prosent svarte ja. Slik løste de ventetiden: Seks prosent hadde tilgang på reserveapparat, seks prosent fikk låneapparat, 31, 5 prosent kunne bruke gammelt apparat, 5,7 prosent fant en annen løsning, mens 53 prosent svarte «brukte ikke høreapparat».

Dette er dagens regler

  • Du kan få to høreapparater hvis du har nedsatt hørsel på begge ørene.
  • Hvis du er under 18 år og har høreapparat med lang reparasjonstid, kan du få reserveapparat(er).
  • Hvis du er over 18 år, kan du få en type høreapparat på jobb og en annen type høreapparat hjemme, når dette er nødvendig.
  • Du kan også få reserveapparat hvis du blir ute av stand til å orientere deg uten høreapparatet, det vil si hvis du har sterkt nedsatt både syn og hørsel.

Kilde: Folketrygdlovens kapittel 10. Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet

Organisasjonsnytt

Nettbutikken er avviklet

HLFs nettbutikk ble avviklet 1. januar 2025. Salg av høreapparatbatteri har vært kjerne­­­produktet i nettbutikken. Med en stor andel oppladbare høreapparater i markedet, er det ikke lenger lønnsomt å drifte butikken.

Trenger du batteri eller annet forbruksmateriell til høreapparater eller cochlea-implantat, kan du få kjøpt dette hos leverandøren din. På HLFs hjemmeside finner du en oversikt over leverandører:
www.hlf.no/utstyr


Ny leder på plass

Kim Stensnes (39) er ansatt som leder av frivillighets- og organisasjonsavdelingen i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og startet 1. februar. Kim kjenner HLF godt etter å ha jobbet ni år som organisasjonsrådgiver med særlig ansvar for organisatorisk strategi og utvikling av studiearbeidet. Kim har tidligere jobbet i Fellesforbundet og har blant annet erfaring fra Handel og Kontor (HK).


Vi er 68.000 medlemmer!

2025 pangstartet med ny rekord i antall medlemmer for Hørs­elshemmedes Landsforbund. Også mediesynligheten øker. I løpet av 2024 har det vært nesten 800 oppslag i mediene med og om Hørselshemmedes Landsforbund.


Den gode hørselshjelperen

TEKST og FOTO Kari Kløvstad

En liten, svart dings legges diskret på bordet foran kaffekoppen. Den er lett å overse når praten går.

– Uten mikrofonen lever jeg i en død verden. Da er jeg helt isolert, forklarer Tormod Karlsen.

BEKYMRET. Tormod Karlsen
bekymrer seg over at mange unge lytter til høy musikk via hodetelefoner. Det kan fort skade hørselen.

– Han kjenner godt til ulempene og bruker mye tid på å gjøre hverdagen enklere for likesinnede. Da det for eksempel ble bygget ny kirke i hjembyen Porsgrunn, slapp de ikke unna før funksjonelle teleslynger var på plass. Og de eldre på sykehjemmene får jevnlig besøk av Tormod som steller høreapparatene deres. Mange apparater er både skitne og uten riktig batteri.

Har mange verv

Tormod meldte seg inn i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) da han fikk sitt første høreapparat. Da var han rundt 60 år, og siden har han hatt mange verv. Nå er han leder av lokallaget for Porsgrunn og Bamble, nestleder i HLF Telemark og leder av kontrollkomiteen i HLF sentralt.

– I kontrollkomiteen skal jeg ta vare på medlemmenes rettigheter. Det kan være mulighet for forbedringer, men jeg er ikke ute etter å finne feil, sier Tormod.  Han har ord på seg for å være meget systematisk og ordentlig.

Ble industrimekaniker

VIKTIG HJELPEMIDDEL. Den lille bord-
mikrofonen kobler Tormod Karlsen til om-
verdenen slik at han hører hva som blir sagt.

Porsgrunn-mannen har vært tillitsvalgt nesten hele yrkeslivet.

De første jobbene i industrien bød på sine prøvelser. Den hardeste smellen opplevde han på sin første arbeidsplass, der både hørselen og beinet fikk seg en alvorlig trøkk. Dette har preget han resten av livet, men som yngstedatteren, Lotte-Randi, sier: «Pappa har aldri klaget».

La oss ta det fra begynnelsen. Dialekten røper at Tormod opprinnelig kommer nordfra. Han har vokst opp i Gratangen i Troms, i en søskenflokk på sju. Dette er stedet der det sto et blodig slag under krigen.

– Jeg leser mye krigshistorie, for den som ikke har historien med seg, kan ikke skape framtiden, understreker Tormod.

– Hva skulle du bli da du var liten?

– Jeg ante ikke. Far reparerte biler, og jeg var med han ut, men det var så mye olje og griseri.

Valget falt på industrimekanikk. Tormod begynte på Narvik yrkesskole og tok fagbrevet i 1969. Etter dette plusset han på med to år på teknisk fagskole.

Uten hørselvern

Tormods første arbeidssted var ved Skjomenanlegget, der det var kraftutbygging.

SKITUR. Tormod har vært glad i skigåing siden han var ung. Her er han på tur med søster Kjellbjørg. Foto: Privat

– Jeg kom fra en stille skolebenk, mens der gikk det tre kraftige bormaskiner samtidig. Selv om jeg skulle reparere en av dem, fortsatte de to andre å gå. Da jeg spurte basen om hørselsvern, fikk jeg beskjed om at da hørte jeg hjemme på brakka, der kjerringene var.

– Var du den eneste som reagerte?

– Det var en mann som puttet papirtvist i ørene og bandt over et skjerf, men han ble mobbet: «Se på den kjerringa!». Jeg var 21 år den gangen, arbeidet under disse forholdene i to år og sjekket hørselen altfor sent.

Så smalt det

I 1973 planla Tormod bryllup med sin Enid. Hun hadde sagt opp jobben på sykehuset og han på anlegget, og det var kort tid før de skulle flytte sørover.

Tormod var inne i sin siste arbeidsuke på anlegget, da to arbeidslokomotiv smalt sammen og han fikk leggen mellom.

– Bufferne på de to togene satt langt nede og var i ulik høyde. Dette førte til at de fungerte som ei blikksaks, og der lå jeg hardt skadd, to kilometer inne i fjellet.

I stedet for det planlagte bryllupet ble det opphold på sykehuset i Narvik fra september til mars. Da kunne paret endelig gifte seg, med en brudgom på krykker. Sykehusoppholdene fortsatte da det unge paret bosatte seg i Porsgrunn. Det ble til sammen 38 operasjoner.

Trivdes på jobb

STOLT BILEIER. Tormod Karlsen er 18 år og har kjøpt sin egen bil. Den første bilen var en Opel og på skjermen sitter lillebror Karl-Erik. Foto: Privat

Sørpå arbeidet Tormod først to år hos Elkem før han kom over i Hydro-systemet i 1976, der han fortsatte til 2021. Her hadde han ulike arbeidsoppgaver før han sluttet, godt over ordinær pensjonsalder.

Savnet er der fortsatt, og han kan ikke få fullrost sin siste leder. Hun la til rette så Tormod kunne fungere best mulig i jobben med sine helseplager.

Selv om støyen ikke var like intens som på kraftanlegget, var det lite bruk av hørselvern den første tiden i Porsgrunn også, og turbinene bråkte.

– Først mistet jeg bassen og så diskanten, men det gikk lang tid før jeg fikk en ordentlig hørselstest. Den vanlige oppfatningen var at det bare var gamle folk som brukte høreapparat.

Organisasjonsmann

Fagforeningen har vært sentral for Tormod, og han har vært tillitsvalgt nesten hele arbeidslivet. En periode var han konserntillitsvalgt for rundt 8000 medlemmer, som var organisert i Norges Arbeidslederforbund.

– Dette førte til at jeg var på møter og konferanser nesten hele tiden og så lite til familien. Dette gikk ikke i lengden, sier Tormod.

– Men han er ikke redd for utfordringer. Etter å ha jobbet både med Helse Miljø og Sikkerhet (HMS) og personal, fikk han oppgaven med innkjøp og oppsett av mobiltelefoner, både i Norge og utenlands.

– Dette kunne jeg ingen ting om, men jeg hadde to «guttunger» som lærte meg opp, så det gikk bra.

Rett inn i HLF

I MEDIA. Tormod Karlsen har vært synlig også i mediene. Her fra en reportasje i avisen Varden 1990. Magne Aanestad til venstre og Hans Gunnar Tørre i midten.

Kona bemerket stadig oftere at Tormod hørte dårlig. Likevel var han over 60 år før han gikk til audiograf og fikk sitt første høreapparat.

Snart kom spørsmålet om han kunne tenke seg å gjøre en innsats for hørselshemmede. Det tok ikke lang tid før han var varemedlem i styret til HLFs lokallag, før han ble nestleder av fylkeslaget og deretter leder av kontrollkomiteen.

– Jeg fordeler oppgaver og kan være streng, men liker at det er åpent, ærlig, rettferdig og trygt.

Hjelper eldre

Han setter pris på frivillighetsarbeidet han gjør som hørselshjelper. Sammen med andre i laget er han innom sykehjemmene i Porsgrunn og drar på hjemmebesøk.

– På sykehjemmene sitter det mange som er tomme i blikket, og når jeg går bort og spør om de hører, svarer de nei. Mange har høreapparat, men de bruker det ikke, fordi det gir så mye ubehag. Det er ille at de som har bygget opp landet etter både en og to kriger, skal ha det så dårlig. Mange av dem har heller ingen nærpersoner som kan hjelpe dem. Jeg blir både sint og fortvilet på deres vegne. Men det er godt å se at smilene sprer seg når vi har fått rengjort apparatene og byttet batterier.

Opptatt av medlemsfordelene

Tilhørighet er et sentralt ord når Tormod snakker om HLF. Derfor har han noen råd å komme med:

– Medlemsforeningen må ikke på alle områder drives som en bedrift etter rent økonomiske prinsipper. Vi må godta at noen deler ikke går godt, for de kan ha andre fordeler, mener Tormod, og kommer med to eksempler.

– Det var ikke lurt av HLF å flytte høreapparatforsikringen til et forsikringsselskap. Vi får mange henvendelser fra medlemmer som trenger hjelp. Jeg forstår at nettbutikken ikke gikk så godt, men tror ikke det var noen fordel å legge den ned. Da mistet HLF den nære kontakten med mange, og de begynner å spørre seg om hvilke fordeler de har av å være med i foreningen, sier Tormod. Han understreker at det som ligger hans hjerte nærmest er å være et talerør for medlemmene, og sørge for at de kjenner seg hjemme i foreningen.

Hjelper alle

Det er ikke bare HLF som drar nytte av Tormods engasjement og arbeidskapasitet. Han stiller også opp for alle andre rundt seg, og bilen er utstyrt som et trillende verksted. Solid og ordentlig verktøy er hans lidenskap.

Den driftige 74-åringen er leder av borettslaget og driver ungdomsarbeid i menigheten han er medlem av.

ADGANGSKORT. En ung utgave av industriarbeider og maskinvakt Tormod Karlsen anno 1976 med tidsriktig sveis og briller.

– Jeg vil strekke hånden ut og vise ungdommen at de har et fast holdepunkt og kan oppleve trygghet. Du må ikke glemme at du en gang har vært «kalv». Selv tøyde jeg også grensene i den alderen, sier Tormod.

Å lede grunnkurs for ledere er blant andre oppdrag han gjør. Dette er i regi av tidligere Prosessindustriens Landsforening, nå Norsk Industri. Der har han nå 13 elever fra en aluminiumsbedrift i Holmestrand.

Trener tidlig

Den stygge ulykken for over 50 år siden har satt sine spor. For Tormod er det viktig å holde helseplagene i sjakk. Tre dager i uka er han grytidlig opp for å trene fra seks til sju.

– Da er det fortsatt stille på det fysikalske instituttet, og jeg gjør unna en runde på åtte faste øvelser. Vi er en gruppe på fire-fem kjente som møtes. Ellers liker jeg både å sykle og gå på ski.

Medlem av gruppe Hæ

Selv om Tormod er aktiv og utadvendt, opplever han at den svake hørselen krever mye på alle plan. Han beskriver seg selv som medlem av gruppe Hæ. Uten mikrofon lever han i en død verden, og han er avhengig av vibrerende vekkerklokke.

– Det verste er ensomheten. Når du er helt isolert, tvinger det fram mange rare tanker, og jeg forstår at det er mange som sliter.

Når den store familien til Tormod er samlet, blir det livlig.

– Barna mine er opptatt av at alle må ta hensyn til pappa, men etter 20 sekunder kakler de som en hønseflokk. Det verste jeg vet er å bli tatt hensyn til, så jeg smiler og gleder meg over at de hygger seg, selv om jeg ikke hører hva som blir sagt.

Gir seg ikke

Ildsjelen har ingen planer om å gi seg i HLF.

– Det er mange viktige saker å kjempe for. Jeg har tenkt å holde koken i kontrollkomiteen i tre nye år, hvis jeg blir valgt. Se bare på det stivbente Nav-systemet der alle må vente i seks år for å få nytt høreapparat. Her må det være lov å bruke hodet!

God tilrettelegging for hørselshemmede på jobb er en annen sak Tormod er opptatt av.

Han har gått hardt ut mot åpne kontorlandskap med dårlig støydemping.

– Jeg har sagt jeg skal forfølge dem til de legger til rette for hørselshemmede.

Test flere apparater!

Til slutt vil Tormod Karlsen gjerne komme med et tips til nye høreapparatbrukere.

– Når du skaffer deg høreapparat, får du etter en tid spørsmål fra audiografen om du er fornøyd. Da svarer de fleste «ja». Svar heller: «Jeg vet ikke, for jeg har ikke noe å sammenligne med, så kan jeg prøve noen andre også?». Det kan være stor forskjell på høreapparater. Apparatene du ender opp med skal du faktisk ha i seks år.


Navn: Tormod Håkon Halstein Karlsen
Alder: 74 år
Yrke: Pensjonist. Har fagbrev i industrimekanikk, teknisk fagskole og har vært ansatt i Hydro-systemet i 45 år.
Bosted: Porsgrunn
Familie: Kona Enid, fem barn, 19 barnebarn, ett fosterbarnebarn og fire oldebarn.


Sju spørsmål om hørsel

1 Hva er den fineste lyden du vet?

Fuglekvitter når jeg går i skogen. Det er lyden av fred, ro og harmoni og da vet jeg at mikrofonen min fungerer.

2 Hva er den verste lyden?

Foreldre og besteforeldre som sier stygge ord til barna sine. Jeg har også vært med barnebarn
på fotballkamp og hørt noen rope «din idiot». Det er heller ikke bra når du hører lydanlegget til en bil før du ser det. Da tenker jeg på hørselen til dem som sitter inni.

3 Hva skulle du ønske du visste som 16-åring?

At jeg visste mer om hørsel, så jeg kunne ha tatt vare på den på et tidligere tidspunkt.

4 Hva er ditt første  hørselsminne?

Det husker jeg ikke, men jeg husker at hørselen var der.

5 Hvis du fikk bedømme et offentlig sted/utested, hvem ville du gitt terningkast 6 for
godt lydmiljø?

Godt lydmiljø er der det er god akustikk og gode teleslynger. Det var meget bra i Meierigården, der HLF holdt til i Porsgrunn. Den brant ned, og senere har vi ikke fått noe tilbud fra kommunen, selv om vi stiller mye opp for dem.

6 Og terningkast 1?

Møterom i rådhuset i Porsgrunn. Der er det elendig akustikk, og det mangler teknisk utstyr.

7 Når sjekket du hørselen sist?

For ei uke siden.