Nå har jeg levd med denne sykdommen i snart 20 år, preget av kamp, redsel og stor forundring over at det i det hele tatt er mulig for kroppen å lage slike symptomer. Er ikke vitenskapen kommet lenger? Er det virkelig sant at det ikke finnes en kur, eller medisiner?

Jeg ser for meg at samtalen mellom min nye «arbeidsgiver» Morbus Ménière og undertegnede kan ha utspilte seg omtrent sånn i 2007:

«– Du, den hendelsen i går vil nok medføre at vi må øke stillingsprosenten din til omtrent 450 prosent stilling fra nå av.

– Det er jo alle timene i en hel uke! Jeg har jo allerede 100 prosent stilling. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal kunne klare å jobbe så mye? Hvordan kan jeg ta vare på familien min, ha et sosialt liv, hobbyer og slikt?

– Nei, det blir nok vanskelig.

– Jeg vil heller bare ha den gamle jobben, jeg!

– Det er nok ikke mulig å velge bort den nye jobben.

– Er det ingen mulighet til å si opp eller få redusert stilling? Kan den ikke overtas av andre? Er det virkelig en så viktig jobb?

– Nei, ikke viktig i det hele tatt, faktisk bare et stort pengesluk! Men denne jobben er det bare du som kan gjøre. Du må møte opp hver dag, hver time og hvert sekund helt til du dør.    

– Det høres helt umenneskelig ut, er det i det hele tatt lov?

– Dette er helt innafor, og det er flere tusen andre mennesker i Norge som har denne eller lignende stillinger, du er ikke unik!»

Medarbeidersamtale 2026

«– Jaha, hvordan synes du det har gått siden du fikk ditt nye engasjement og utvidet stilling?

– Jo, det har jo gått på et vis. Jeg måtte gi opp den opprinnelige jobben, den jeg var utdannet til og glad i. I den nye jobben finnes det ingen opplæring, ingen kollegaer å dele byrden med og ingen fasit. Jeg har måttet lære alt alene, og arbeidsoppgavene blir aldri rutine.

– Men du fikk jo kurs?

– Ja, etter noen år fikk jeg tilbud om kompetanseheving, men jeg synes fremdeles ikke jeg mestrer jobben. Jeg har fått teknisk hjelpemiddel i form av høreapparat, men siden skaden er så stor og uopprettelig etter mange år med den nye jobben, har det dessverre ikke kunnet lette på belastningen som hjernen blir utsatt for. Det er så mye som skal tolkes og oppfattes, og det føles utmattende både kroppslig og kognitivt.

– Hva tenker du selv du kan gjøre for å bedre situasjonen?

– Jeg aner faktisk ikke. Jeg har forsøkt en rekke metoder og brukt store summer for å gjøre jobben lettere. Jeg har søkt hjelp hos behandlere med arbeidstitler som slutter på ‘log’, ‘peut’ og ‘pat’. Ingen har kunnet bidra til å lette arbeidsbyrden, og det hoper seg opp med nye oppgaver. Det er jo helt umulig å komme ajour! Og det føles veldig trist og leit og ikke kunne ha tid til familien, blant annet.

– Forstår! Uansett, jobben må gjøres! Så det er bare å stå på jenta mi! «Keep calm» og så videre, ja du vet…»

Slik ble det. Den nye jobben tok fullstendig over alt livet innebærer. Familie, ekteskap, økonomi, relasjoner, aktiviteter og til slutt spiste den også opp den opprinnelige jobben, som jeg var så glad i!

Jeg kan aldri si opp stillingen hos Morbus Ménière og jeg vil aldri bli oppsagt, men jeg håper at det snart vil være mulig å søke om redusert stilling! Eller en seniordag, en feriedag, en inneklemt dag, en langhelg? En av disse dagene som er som et pustehull, en lomme av frihet og normalitet før arbeidsuka starter igjen, og igjen.

Hørerør

Av Carl Ludvig Kjelsen, pensjonist

«Du skal høre mye før ørene faller av» heter det i et gammelt norsk munnhell. Det ble også brukt som programtittel på humorprogrammet «Rorbua» i NRK, sendt fra Tromsø
mellom 1987 og 2003. Stort sett med grove vitser, piano og øl. Da var det egentlig naturlig at epost-adressen var «duskalhoremye».

Maleren Vincent van Gogh orket ikke vente på ørefall, så han skar like godt av seg øret. Kanskje hadde han stemmer inne i hodet, slik at handlingen var bortkastet. Min mors gamle tante Kristine hadde dårlig hørsel og brukte hørerør. Som smågutt besøkte jeg en gang tanten, sammen med min mor. Da hun ikke forsto hva jeg sa til henne, halte hun fram et digert hørerør, og ville ha meg til å snakke inn i det.  Jeg ble vettskremt, og rømte ut på gangen.

En kusine av meg, som bodde nærmere, husker også røret, og at tanten malte det, så det sto i stil med fargen på kjolen hennes. Da var det ikke alltid helt tørt, når det kom noen på besøk. Familien var ikke helt sikker på om tanten egentlig trengte røret: «Tanten hører det hun vil», ble det sagt, så de passet seg for å snakke bak ryggen på henne.

Under krigen hang det en advarselsplakat på alle radiotelefoni-stasjoner:

«Feind hört mit!»; fienden lytter.

«Små gryter har også ører» er en lignende advarsel til foreldre.

I dag er det mange som har nedsatt hørsel. Delvis forårsaket av høy musikk i ungdomsmiljøene.

Det har blitt et problem for Forsvaret når de skal rekruttere asdic-operatører til sonartjeneste i ubåtflåten.  Og det hjelper ikke med hørerør.

Debattinnlegg sendes til: debatt@horselsforbundet.no

Kronikk (etter avtale)

Maks 5000 tegn (inkl. mellomrom).

Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte, redigere og publisere innlegg elektronisk.

Det begynte helt tilfeldig for Karen Herlofson. Hun er nevrolog på Sørlandsklinikken.

– Jeg er ikke hørselslege, og jeg har ikke greie på øresus, sier hun.

Likevel kan hun ha funnet en måte å hjelpe tinnituspasienter på som ingen andre har tenkt på.

Skjærer tenner

– Som nevrolog og avtalespesialist har jeg veldig mange pasienter med hodepine, inkludert migrene. Jeg har også mange med spennings­hodepine som samtidig skjærer tenner, forteller Herlofson.

En av behandlingene nevrologene bruker for denne kombinasjonen, er botox.

– Botox lammer muskler, slik at muskelaktiviteten blir lavere. Det er det som skjer når vi behandler pasienter med ufrivillige bevegelser og spasmer. Det er også dette
skjønnhetsindustrien gjør når botox
brukes mot rynker, forklarer Herlofsen.

Uventet effekt

I løpet av kort tid opplevde hun at to av pasientene hennes som skar tenner, hadde fått en uventet effekt av botox-behandlingen i tyggemuskulaturen.

– De var fornøyde, fordi de nå skar mindre tenner, og de hadde mindre hodepine. De fortalte også at øresusen var blitt mye mindre plagsom. Jeg hadde aldri spurt om de har øresus.

Stramme muskler

– Da jeg tenkte over det, var det ganske logisk at botox kunne hjelpe mot tinnitus. Det høres ikke usannsynlig ut at muskelstramninger kan forverre øresusen.

Herlofson søkte i forskningen, men fant veldig lite. Det var noen som hadde registrert denne sammenhengen, mer som en kuriositet, men det var ikke gjort studier på botox som mulig behandling av tinnitus.

På Sørlandsklinikken i Arendal arbeider hun sammen med både øre-nese-hals-spesialister og audiografer.

– Vi tenkte at dette kan vi sikkert gjøre bedre enn andre, for vi har alt som skal til og kan være mer fleksible enn på et sykehus, forteller hun.

Millionstøtte

Slik startet planleggingen av det fire-
årige forskningsprosjektet Tinni­tox. Det er nå godkjent av den regionale komitéen for forskningsetikk, Direktoratet for medisinske produkter og det europeiske legemiddel­verket, EMA. Gjennom Hørselsforbundet har prosjektet fått 1,1 millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam.

Etterlyser pasienter

I alt 72 deltakere skal rekrutteres fra Agder. I denne omgang ønsker Herlof-
son og kollegene pasienter med både kjevemuskelplager og tinnitus.
Pasienter med tinnitus forårsaket av en kjent hørselsskade kan ikke delta.

Ifølge Herlofson er 22 pasienter så langt inkludert i studien. I tillegg venter mange på screening for å se om de kan være aktuelle. Alle deltakerne må være henvist via fastlege eller øre-nese-halslege.

– Må tinnitus være påvist av lege, og må tanngnissingen være dokumentert av lege eller tannlege?

– Nei, hverken tinnitus eller tanngnissing må være konstatert tidligere, men pasienten må føle seg tilstrekkelig plaget for å være aktuell, opplyser Herlofson.

Håper å teste flere

Alle deltakerne i studien vil få fire omganger med injeksjoner med tolv ukers mellomrom. Halvparten får botox de to første gangene, mens den andre halvparten får saltvann. De to siste gangene byttes dette om. Hverken deltakerne eller behandlerne vet når det gis botox og når det gis saltvann.

Før behandlingen starter, og etter to og fire behandlinger, skal pasientene svare på 25 spørsmål om tinnitusplagene sine. Måleverktøyet som brukes, heter Tinnitus Handicap Inventory (THI).

– Forhåpentligvis er det stor forskjell mellom gruppene. Hvis studien viser at botox kan redusere tinnitus hos denne pasientgruppen, kan det bety en ny behandling for mange som i dag har svært få behandlingsmuligheter. Behandlingen er heller ikke komplisert og kan gis ved behandlingssteder som allerede bruker botox mot andre tilstander, sier Herlofson. Hun håper også å få mulighet til å teste behandlingen på tinnituspasienter som ikke har spenninger i kjevemuskulaturen.

Har du spørsmål om studien? Da kan du ta kontakt på e-post: elise@nevroarendal.no

Fakta om Tinnitox

• Forskningsstudien Tinnitox skal undersøke om injeksjoner med botulinum-toksin (botox) i tyggemusklene kan redusere tinnitus hos personer som samtidig har tanngnissing eller kjevepressing (bruksisme).
• Botox (botulinumtoksin) blokkerer signaler mellom nerver og muskler og reduserer dermed muskelaktiviteten. Det brukes medisinsk blant annet mot kronisk migrene, muskelspasmer og bruksisme.
• 72 personer er planlagt inkludert i studien. Deltakerne må være over 18 år og ha både tinnitus og bruksisme.
• Studien ledes av nevrolog Karen Herlofson og gjennomføres i samarbeid med blant andre Universitetet i Bergen og Hørselsforbundet. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2029.

De fleste av oss har opplevd det: Du dykker ned i bassenget, og plutselig høres alt annerledes ut. Lyder blir skarpere, nærmere – og kanskje mest forvirrende – de kommer fra alle kanter på en gang.

Lydens hastighet under vann

Lyd beveger seg rundt 340 meter per sekund i luft, men hele 1500 meter per sekund i vann – nesten fire og en halv ganger raskere (1). Dette skyldes at vannmolekyler er pakket tettere enn luftmolekyler, noe som gjør at trykkbølgene forplanter seg mer effektivt. Samtidig dempes lyd mindre i vann enn i luft over korte avstander, noe som gjør at lyden når lenger før den dør ut (2).

Men her kommer utfordringen: Menneskets øre er konstruert for å høre i luft, ikke i vann. Når lyd skal overføres fra luft til vann – eller omvendt – reflekteres mesteparten av lydenergien tilbake på grunn av den enorme forskjellen i tetthet mellom mediene. Dette kalles impedansmismatching (3).

Benledning redder hørselen

Når vi er under vann, blir det ytre øret og trommehinnen langt mindre effektive. I stedet overføres lyden direkte gjennom hodeskallen til det indre øret via benledning. Skallebenet vibrerer når lydbølgene treffer hodet, og disse vibrasjonene stimulerer hårcellene i cochlea direkte (4).

Dette er faktisk den samme mekanismen som brukes i benforankrede høreapparater (BAHA) for personer med visse typer hørselstap. Benledning gjør at vi kan oppfatte lyder under vann, men med betydelige begrensninger.

Retningsproblemet

Den største utfordringen under vann er retningshøring. I luft bruker hjernen tidsforsinkelsen mellom når lyden treffer høyre og venstre øre til å bestemme hvor lyden kommer fra. Denne forsinkelsen kan være så liten som 10-20 mikrosekunder, men det er nok for hjernen til å triangulere lydkilden (5).

Under vann skjer alt mye kjappere. Fordi lyden beveger seg så mye raskere, og fordi den overføres gjennom hele hodeskallen samtidig via benledning, blir tidsforsinkelsen mellom ørene neglisjerbar. Resultatet er at vi oppfatter lyden som om den kommer fra alle retninger samtidig – eller rett ovenfra.

Studier av dykkere viser at evnen til å lokalisere lydkilder blir dramatisk redusert under vann (6). Mens vi på land kan lokalisere lyder med en nøyaktighet på én-to grader, er feilen under vann ofte på 90 grader eller mer. I enkelte studier oppnådde dykkere i beste fall en nøyaktighet på rundt 11 grader – sammenlignet med menneskets evne til å detektere tidsforsinkelser på bare ti  mikrosekunder i luft.

Frekvensforskyvning

Et annet fenomen er at stemmer høres annerledes ut under vann. Høyfrekvente lyder som konsonanter absorberes raskere i vann enn lavfrekvente lyder. Dette gjør at tale blir vanskeligere å oppfatte, selv om den totale lydstyrken kan oppleves som høyere (7).

Donald Duck-effekten mange opplever når de prøver å snakke under vann skyldes ikke bare vann i munnen, men også at stemmen må trenge gjennom et medium med helt andre akustiske egenskaper. Frekvenssammensetningen i stemmen forandres, noe som gjør at hjernen sliter med å gjenkjenne de vanlige mønstrene for tale.

Evolusjonens valg

Menneskets hørsel er fininnstilt for livet på land. Havpattedyr som delfiner og hvaler har derimot utviklet helt andre løsninger: De har ikke ytre øre, og lydene mottas gjennom fettvev i underkjeven som leder lyden direkte til det indre øret. Deres hørselssystem er optimalisert for vannets fysikk, ikke luftens (8).

Så hører vi egentlig bedre under vann? Rent teknisk kan vi oppfatte svakere lyder og lyder som kommer fra lengre avstand. Men vi mister evnen til å lokalisere dem presist, og vi har vansker med å tolke hva lydene betyr. Øret vårt er rett og slett bygget for andre omgivelser – og det er helt greit, så lenge vi holder oss der vi hører hjemme.

Kilder:

1. Urick, R.J., 1983. «Principles of Underwater Sound», 3rd edition. McGraw-Hill

2. Medwin & Clay, 1998. «Fundamentals of Acoustical Oceanography». Academic Press

3. Fay & Popper, 2000. «Evolution of hearing in vertebrates: the inner ears and processing».
Hearing Research 149(1-2):1-10

4. Brummund et al., 2014. «The spectral transmission characteristics of bone conduction pathways». The Journal of
the Acoustical Society of America 136(4):2101

5. Blauert, J., 1997. «Spatial Hearing: The Psychophysics of Human Sound Localization». MIT Press

6. Feinstein, S.H., 1973. «Acuity of the human sound localization response underwater». Journal of the Acoustical Society of America 53(2):393-399

7. Au & Hastings, 2008. «Principles of Marine Bioacoustics». Springer Science

8. Cranford et al., 2008. «Observation and analysis of sonar signal generation in the bottlenose dolphin». Journal

of the Acoustical Society of America 123(5):3464

Hørsel & viten

På disse sidene kan du lese om ny teknologi og spennende forskning om hørsel.

1    Hva opptar deg mest akkurat her og nå?

Siden dette skal på trykk i Din Hørsel, må jeg si jeg er opptatt av hvordan hørsel er blitt satt på den politiske dagsordenen. Jeg har fulgt Hørselsforbundet tett i over ti år, og det gleder meg å se den medvinden organisasjonen har fått de siste årene.

2 Hva er det gode liv for deg?

Hjembyen Alta, ute på sjøen med alle ungene i båten og fisk på kroken. Samtidig finner jeg mye av det gode liv på jobb, sammen med alle de fantastiske kollegaene mine på Ahus. Hver dag gjør de sitt ytterste for å gi pasientene best mulig behandling. Å hjelpe mennesker med hørselstap slik at de kan delta på de arenaene de ønsker, er en svært meningsfull oppgave.

3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?

Det må bli foreldrene mine. De lærte meg optimisme, pågangsmot og troen på at styrke ofte kommer gjennom motgang så lenge man klarer å sortere tankene sine. Å gi barn både trygghet, tillit, veiledning, utfordringer – og akkurat passe mengde motstand – er kanskje en av livets vanskeligste balanseganger.

4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?

Med dagens samfunnsutvikling føles ti år nesten som en evighet. Samtidig vet vi hvor langsomt utviklingen innen hørselsfeltet ofte går. Jeg håper at audiografer om ti år har fått langt større faglig autonomi innen høreapparatrehabilitering. De som sitter med den reelle kompetansen, bør også ha avgjørende innflytelse på behandlingen. Audiografer bør kunne drive egne klinikker innenfor den offentlige helsetjenesten, gjerne i tospann med audiopedagog.

5 Hvis du kunne leve livet ditt om igjen, hvilke valg ville du tatt?

Jeg kan nesten høre faren min si at man ikke skal bruke tid på slike spørsmål. Med fire fantastiske barn er det i alle fall vanskelig å se for seg et annet liv. Men jeg skulle gjerne ha funnet veien til audiografyrket tidligere. Jeg kunne også tenkt meg å ta en master i audiologi eller utdanne meg til audiopedagog, noe som er en uslåelig kombinasjon.

6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?

«If it doesn’t hurt, it doesn’t work» For meg handler det om tilvenning til høreapparater. Med god veiledning bør førstegangsbrukere utfordres lydmessig, gjerne bruke volumkontrollen aktivt i starten og gradvis venne seg til alle lydene der ute. Snill lyd blir fort kjedelig, og man bruker unødig lang tid på å nå rehabiliteringsmålene.

7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?

Terry Pratchett, en forfatter som gjennom fantasiverdenen Discworld
minnet oss om at mennesker er rare, feilbarlige og ofte irriterende. Og dermed uendelig fascinerende
og vel verdt å bry seg om. Du er ikke irriterende, du bare hører dårlig.

8 Du har invitert gjester til middag. Hva serverer du?

Kongekrabbe til forrett, kveite til hovedrett og sjokolademousse til dessert.

9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?

Jeg bruker alltid propper eller hørselsvern på konsert, og den regelen gjelder for hele familien. I jobben som audiograf handler det først og fremst om å hjelpe folk til å få mest mulig ut av den hørselen de har. Gjennom Audiografforbundet ledet jeg for noen år siden en forebyggende kampanje i samarbeid med Hørselsforbundet og Helsedirektoratet. Artistene Marcus & Martinus var frontfigurer, og det var veldig morsomt å være med på.

10 Hvilke saker bør Hørselsforbundet prioritere framover?

Hørselsforbundet anno 2026 fremstår mer målrettet og tydelig enn noen gang. Nå gjelder det å holde kursen og ta vare på både ansatte og frivillige som har gitt nytt liv til viktige saker. Jeg mener audiografenes rolle må løftes fram. Hørselsnorge taper på at audiografenes kompetanse ikke utnyttes fullt ut. Derfor bør behovet for større faglig selvstendighet og egne audiografdrevne klinikker få mer oppmerksomhet.

Navn: Håvard Ottemo Paulsen
Alder: 48 år
Bosted: Åråsen, Lillestrøm
Yrke: Audiograf ved Høresentralen på Ahus
Type hørselsutfordring: Begynnende hørselstap

Bergen kommune vurderte i fjor høst å melde seg ut av SAPT under budsjettbehandlingen. Men før jul vedtok bystyret enstemmig å videreføre medlemskapet, etter innstilling fra byrådet og et målrettet interessepolitisk arbeid fra Hørselsforbundet og Blindeforbundets avdelinger i Vestland og Bergen.

Dermed er den eneste tjenesten av sitt slag i Norge sikret drift frem til 2029. (Se faktaboks).

Lobbyvirksomhet

Hørselsforbundet Vestland og lokallaget i Bergen engasjerte seg sterkt for å forhindre at tjenesten skulle legges ned. Lokalleder Geir Ingvald Amundsen i Bergen frontet kampen overfor byens politikere.

–  Vi drev aktiv lobbyvirksomhet overfor de politiske partiene, spesielt Pensjonistpartiet, Bergenslisten, Nærings- og industripartiet og Arbeiderpartiet. Med gode krefter fikk vi byrådet til å snu og fremme et enstemmig forslag til bystyret om å videreføre tjenesten, sier Amundsen.

Lavterskeltilbud

Den syns- og audiopedagogiske tjenesten er et lavterskeltilbud som dekker alle kommunene i gamle Hordaland og Gulen kommune i tidligere Sogn og Fjordane fylke. Opprinnelig var tjenesten rettet mot barnehager og skoler, men er senere utvidet til å gjelde også eldre med syns- og hørselsutfordringer.

– Det ble satt en øvre grense på 70 år for å bli omfattet av tjenesten, men denne grensen fikk vi også fjernet etter en kraftig «grasrotbevegelse» i regi av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Ettersom vi blir stadig flere eldre og lever lenger, er dette viktig. I Bergen sier vi gjerne at SAPT følger deg fra vugge til grav. Det er et uttrykk som godt beskriver den viktige rollen SAPT spiller, sier Amundsen.

Tjenesten kan blant annet:

• kartlegge behov og gi individuell veiledning
• gi råd om tilrettelegging i barnehage, skole og utdanning
• veilede ansatte, lærere og andre personer rundt brukeren
• bidra til gode lyd-, lærings- og arbeidsmiljøer
• gi råd om hørselstekniske hjelpemidler og hvordan de kan brukes
• samarbeide med blant andre barnehager, skoler, PPT, arbeids­givere og Nav
• bistå med søknader om aktuelle hjelpemidler
• tilby kurs og opplæring til brukere, pårørende og fagpersoner
• gi råd om tilrettelegging og varsling i hjemmet

Amundsen understreker at tjenesten også er viktig av to andre grunner:

– Den avlaster audiografene i spesialisthelsetjenesten, hvor ventetiden for tiden er veldig lang mange steder. I SAPT er ventetiden to til tre måneder. I tillegg har mange små kommuner begrensede ressurser og er avhengige av hjelp.

Godt samarbeid

I kampen for å bevare SAPT har Hørselsforbundets fylkeslag spilt en sentral rolle.

– Fylkesstyret og jeg personlig har vært sterkt engasjert i denne saken og har hatt en koordinerende rolle hele veien, forteller leder Jan Erik Hagesæter i Hørselsforbundet Vestland. 

– Vi valgte en strategisk arbeidsfordeling der lokallaget i Bergen med leder Geir Ingvald Amundsen i spissen skulle stå for den direkte kontakten med de politiske partiene. Dette har vært et veldig vellykket organisatorisk samarbeid. Vi er glade for innsatsen og resultatet, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra medlemmene våre. For dem er dette en særdeles viktig tjeneste, sier Hagesæter.

Sentral honnør

Han får følge av Hørselsforbundet sentralt og leder for samfunn og politikk, Ragnhild S. Støkket.

– Vi er imponert over det solide og gode arbeidet som er lagt ned lokalt her. Dette er et godt eksempel på hvordan systematisk dialog med politikere og tjenesteleverandører kan snu en beslutning. Kunnskap om hvilken betydning tjenesten har for enkelt menneskers liv, er viktig. De har i tillegg jobbet godt sammen med oss sentralt i Hørselsforbundet, hvor vi har bygget på hverandres kunnskap og styrke, sier hun.

Dette er SAPT

• Syns- og audiopedagogisk tjeneste (SAPT Vestland) gir råd og oppfølging til brukere bosatt i tidligere Hordaland. Hjelper også kommuner som mangler egen syns- og audio-pedagogisk kompetanse.
• Over 4000 personer har fått bistand siden 2020. Antall saker økte fra 663 i 2024 til 937 i 2025.
• SAPT er et interkommunalt samarbeid mellom 26 kommuner i Vestland.
• Bergen kommune er verts-kommune, og tjenesten har 13 ansatte.

Kilde: SAPT Vestland