Det begynte helt tilfeldig for Karen Herlofson. Hun er nevrolog på Sørlandsklinikken.

– Jeg er ikke hørselslege, og jeg har ikke greie på øresus, sier hun.

Likevel kan hun ha funnet en måte å hjelpe tinnituspasienter på som ingen andre har tenkt på.

Skjærer tenner

– Som nevrolog og avtalespesialist har jeg veldig mange pasienter med hodepine, inkludert migrene. Jeg har også mange med spennings­hodepine som samtidig skjærer tenner, forteller Herlofson.

En av behandlingene nevrologene bruker for denne kombinasjonen, er botox.

– Botox lammer muskler, slik at muskelaktiviteten blir lavere. Det er det som skjer når vi behandler pasienter med ufrivillige bevegelser og spasmer. Det er også dette
skjønnhetsindustrien gjør når botox
brukes mot rynker, forklarer Herlofsen.

Uventet effekt

I løpet av kort tid opplevde hun at to av pasientene hennes som skar tenner, hadde fått en uventet effekt av botox-behandlingen i tyggemuskulaturen.

– De var fornøyde, fordi de nå skar mindre tenner, og de hadde mindre hodepine. De fortalte også at øresusen var blitt mye mindre plagsom. Jeg hadde aldri spurt om de har øresus.

Stramme muskler

– Da jeg tenkte over det, var det ganske logisk at botox kunne hjelpe mot tinnitus. Det høres ikke usannsynlig ut at muskelstramninger kan forverre øresusen.

Herlofson søkte i forskningen, men fant veldig lite. Det var noen som hadde registrert denne sammenhengen, mer som en kuriositet, men det var ikke gjort studier på botox som mulig behandling av tinnitus.

På Sørlandsklinikken i Arendal arbeider hun sammen med både øre-nese-hals-spesialister og audiografer.

– Vi tenkte at dette kan vi sikkert gjøre bedre enn andre, for vi har alt som skal til og kan være mer fleksible enn på et sykehus, forteller hun.

Millionstøtte

Slik startet planleggingen av det fire-
årige forskningsprosjektet Tinni­tox. Det er nå godkjent av den regionale komitéen for forskningsetikk, Direktoratet for medisinske produkter og det europeiske legemiddel­verket, EMA. Gjennom Hørselsforbundet har prosjektet fått 1,1 millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam.

Etterlyser pasienter

I alt 72 deltakere skal rekrutteres fra Agder. I denne omgang ønsker Herlof-
son og kollegene pasienter med både kjevemuskelplager og tinnitus.
Pasienter med tinnitus forårsaket av en kjent hørselsskade kan ikke delta.

Ifølge Herlofson er 22 pasienter så langt inkludert i studien. I tillegg venter mange på screening for å se om de kan være aktuelle. Alle deltakerne må være henvist via fastlege eller øre-nese-halslege.

– Må tinnitus være påvist av lege, og må tanngnissingen være dokumentert av lege eller tannlege?

– Nei, hverken tinnitus eller tanngnissing må være konstatert tidligere, men pasienten må føle seg tilstrekkelig plaget for å være aktuell, opplyser Herlofson.

Håper å teste flere

Alle deltakerne i studien vil få fire omganger med injeksjoner med tolv ukers mellomrom. Halvparten får botox de to første gangene, mens den andre halvparten får saltvann. De to siste gangene byttes dette om. Hverken deltakerne eller behandlerne vet når det gis botox og når det gis saltvann.

Før behandlingen starter, og etter to og fire behandlinger, skal pasientene svare på 25 spørsmål om tinnitusplagene sine. Måleverktøyet som brukes, heter Tinnitus Handicap Inventory (THI).

– Forhåpentligvis er det stor forskjell mellom gruppene. Hvis studien viser at botox kan redusere tinnitus hos denne pasientgruppen, kan det bety en ny behandling for mange som i dag har svært få behandlingsmuligheter. Behandlingen er heller ikke komplisert og kan gis ved behandlingssteder som allerede bruker botox mot andre tilstander, sier Herlofson. Hun håper også å få mulighet til å teste behandlingen på tinnituspasienter som ikke har spenninger i kjevemuskulaturen.

Har du spørsmål om studien? Da kan du ta kontakt på e-post: elise@nevroarendal.no

Fakta om Tinnitox

• Forskningsstudien Tinnitox skal undersøke om injeksjoner med botulinum-toksin (botox) i tyggemusklene kan redusere tinnitus hos personer som samtidig har tanngnissing eller kjevepressing (bruksisme).
• Botox (botulinumtoksin) blokkerer signaler mellom nerver og muskler og reduserer dermed muskelaktiviteten. Det brukes medisinsk blant annet mot kronisk migrene, muskelspasmer og bruksisme.
• 72 personer er planlagt inkludert i studien. Deltakerne må være over 18 år og ha både tinnitus og bruksisme.
• Studien ledes av nevrolog Karen Herlofson og gjennomføres i samarbeid med blant andre Universitetet i Bergen og Hørselsforbundet. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2029.