TEKST Anne Lise Stranden FOTO Per Christian Johanson

Det er velkjent at syke nyfødte har økt risiko for hørselstap. Men hvilke tilstander som kan forårsake hørselstap hos disse barna, har vært mer usikkert.

Nå kaster helt ny forskning mer lys over temaet. Øre-nese-halslege Dagny Hemmingsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø har utført tre studier på norske spedbarn.

Hemmingsen har lenge jobbet med hørselstap hos barn. 1. november 2024 disputerte hun med en doktorgrad på temaet ved Universitetet i Tromsø.

Høyere risiko

For tidlig fødte barn har økt risiko for å få hørselstap. Hemmingsens studie viser at 0,7 prosent av barn født til termin får hørselstap i barnealder. Forekomsten øker betydelig for ekstremt premature barn. Av hundre barn født mellom 22. og 27. svangerskapsuke, blir fem hørselshemmet.

Barn født for tidlig har også økt risiko for komplikasjoner som pustevansker og infeksjoner. Det er vanskelig å avgjøre om fødselstidspunkt eller komplikasjoner kan skade hørselen. Studien viser at det å være født for tidlig er en risiko i seg selv, uavhengig av andre komplikasjoner.

Risikoen avtar betydelig jo nærmere termindato barnet fødes. Bare ett av hundre barn født mellom 32. og 36. svangerskapsuke får hørselstap.

– Å bli født for tidlig øker risikoen for mange langtidskomplikasjoner. At de også er ekstra sårbare for hørselstap, er viktig å være klar over, sier Hemmingsen.

Oksygenmangel

Barn som får mangel på oksygen før, under eller etter fødsel, har også økt risiko for hørselstap. Fem av hundre barn får hørselstap blant dem med mest alvorlig oksygenmangel.

Oksygenmangel er en selvstendig risikofaktor for hørselsskade uavhengig av andre komplikasjoner og behandlinger, viser studien.

– Oksygenmangel eller asfyksi kan skyldes dårlig morkakefunksjon eller mekaniske forhold under fødselen, forklarer Hemmingsen.

Antibiotika frikjent

Syke nyfødte får ofte antibiotikabehandling med gentamicin mot infeksjoner. Legemiddelet har potensial til å skade det indre øre. Fagfolk har vært bekymret for om det kan øke nyfødtes barns risiko for hørselstap. Hittil har dette vært uavklart.

Hemmingsen og kolleger utførte en klinisk studie ved UNN Tromsø for å undersøke temaet. De gjorde sensitive hørselsmålinger av skolebarn som hadde blitt behandlet med gentamicin i nyfødtperioden. 

De fant ingen økt risiko for hørselstap blant behandlede barn, sammenlignet med andre.

– Dette er en kvalitetssikring av et viktig medikament for syke nyfødte, og et betryggende funn, sier Hemmingsen.

Funnet viser at bivirkninger hos barn og voksne kan være ulike. Barn og voksne kan ha ulik toleranse og ulik virkning av legemidler.

Tidlig tiltak viktig

Hørselstap hos barn kan ha store konsekvenser for språk og generell utvikling. Å oppdage hørselstapet tidlig, slik at barnet får behandling og oppfølging, er derfor svært viktig. 

– Kunnskapshullene som vi nå har bidratt til å tette, er nyttig for å sette inn forebyggende tiltak, sier forskeren.

Kunnskap om hva som kan forårsake hørselstap hos små barn er viktig for å identifisere barn med særlig risiko, for å sikre at hørselstap oppdages så tidlig som mulig.

Undersøkte 15 årskull

Hemmingsen har tatt utgangspunkt i opplysninger om barnefødsler mellom 1999 og 2014 i Medisinsk fødselsregister. Premature barn ble delt inn i tre kategorier: Moderatsent premature, veldig premature og ekstremt premature barn.

Medisinske opplysninger fra nyfødtperioden ble koplet til Norsk Pasientregister og Navs diagnosekoder. Barna ble fulgt opp i flere år. Forekomsten av hørselstap avhengig av oksygenmangel og svangerskapsuke ble sammenlignet.

I den kliniske studien undersøkte Hemmingsen 219 nyfødte som ble behandlet med gentamicin. De ble sammenlignet med en kontrollgruppe på 33 barn.

Hørselshemmedes Landsforbund støttet prosjektet som representant for brukergruppen.

Årsaker til hørselstap hos barn

• Den vanligste årsaken til hørselstap hos barn er genetisk, og står for minst halvparten av tilfellene.
• Ofte har foreldre til barn med nedsatt hørsel normal hørsel selv. Det skyldes at
  arvegangen vanligvis er recessiv, som vil si at begge foreldre er bærere av
  genet, og barnet må arve det fra begge for å bli hørselshemmet.
• En annen årsak til nedsatt hørsel hos barn er infeksjon med cytomegalovirus, som er en del av herpesfamilien.

Fakta

Andelen barn med hørselstap avhengig av fødselsuke:

• Fødte til termin (uke 36 og etter) 0,7 prosent
• Moderat til sent premature (uke 32–36) 1,2 prosent
• Veldig premature (uke 28–31) 2,3 prosent
• Ekstremt premature (uke 22–27) 5,2 prosent

Referanse: Dagny Elise Hemmingsen: Neonatale risikofaktorer for hørselstap.
Neonatal risk factors for hearing impairment. Doktorgradsavhandling, UiT, Norges arktiske universitet.

TEKST Tor Slette Johansen

Under tittelen «Bedre tilbud! – kvalitet og helhetlige tjenester i hørselsomsorgen», samler Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) fagfolk innen ulike deler av hørselsfeltet til sin digitale hørselskonferanse 3. mars.

Press på tjenesten

Etter mange år med økende ventelister for tilpasning av høreapparater og en kommunal hørselsomsorg som ikke holder tritt med utviklingen (se side 46), skal konferansen kaste lys over og diskutere problemer, utfordringer og løsninger.

– Vi opplever nå et stort press på tjenestene. Derfor er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig, sier HLFs fagsjef hørsel Steinar Birkeland, som leder konferansens programkomité.

– Vi må arbeide for økt tilgjengelighet og kapasitet for å få de lange ventetidene ned. Samtidig må vi sørge for at effektiviseringen ikke står i veien for kvaliteten på tjenestene.

Digitale løsninger

Birkeland trekker frem digitale løsninger som et supplement til fysisk oppmøte hos audiograf, som et eksempel.

– For pasienten er det viktig å møte fagfolk ansikt til ansikt. Ofte oppstår det problemer for eksempel med programvare eller apper, og disse kan ofte løses med en rask digital konsultasjon. Da slipper pasienten å vente i uker eller måneder på time hos audiograf. Og for audiografene er det en stor fordel å få frigjort tid til andre oppgaver. Med andre ord det beste fra to verdener, sier Birkeland.

Mange temaer

Stikkord under årets konferanse er blant annet telemedisin, samhandling, god klinisk pasientflyt, digital behandling av tinnituspasienter og paneldebatt om muligheter og utfordringer.

Du kan lese mer om konferansen på www.hørselskonferansen.no

TEKST Georg Mathisen FOTO Colourbox

Mange høreapparatbrukere ble bekymret da pressesjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If advarte mot nattlading i Din Hørsel nummer 4 i fjor.

Audiografer fikk en rekke henvendelser fra høreapparatbrukere som er avhengige av å lade om natten. Melanor, som er bransjeorganisasjonen for høreapparatleverandørene, måtte derfor gå ut og berolige.

– Det er trygt å lade om natten, så lenge du følger bruksanvisningen, fastslo Melanor overfor audiografer og Din Hørsel.

Stiller seg bak leverandørene

Nå stiller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) seg bak leverandørene. Det er dette direktoratet som står bak ladevettreglene i samarbeid med Brannvernforeningen og If.

Senioringeniør Marius Holt, som arbeider nettopp med elsikkerhet i DSB, går langt i å gi grønt lys for å nattlade høreapparater.

Ikke flere feil

– Laderådene våre er helt generelle. Det er ikke sånn at alle tilfeller passer til alle, og det er alltid noen unntak, sier han.

At det skjer noe feil mens du lader, er ikke mer sannsynlig om natten enn om dagen. Men det kan være mye farligere fordi det tar lenger tid før du oppdager det. Dermed kan brannforløpet ha kommet lenger.

– Bruk fornuften

– Vi anbefaler derfor som hovedregel at du lader når du er våken og til stede. Men selvfølgelig er det lov å bruke fornuften. Her snakker vi om et spesialtilfelle hvor det ikke er praktisk mulig å lade høreapparatet om dagen. Det hadde blitt litt dumt om vi i DSB skulle sagt at alle må ha minimum to høreapparater, sier Holt.

– I tillegg er batteriene såpass små at energien vi snakker om, er ganske liten. Det er også en relativt liten mengde giftig gass som kan komme fra dem hvis det begynner å brenne. Det er stor forskjell på disse batteriene og batterier i elsparkesykler.

Følg de andre reglene

Holt skjønner godt hva Melanor snakker om.

– Generelt er de fleste produkter trygge, så lenge de brukes i henhold til bruksanvisningen og oppfyller norske krav. Men man kan ha uflaks og ha fått et dårlig produkt, og det kan være feil i det elektriske anlegget som laderen er knyttet til, sier han.

Med andre ord: Ladevettreglene er ikke absolutte regler, men sterke anbefalinger, der det alltid fins unntak. Hvis du må lade høreapparatene om natten, så er det ekstra viktig at du følger de andre ni ladevettreglene.

Godt testet

Din Hørsel har tatt kontakt med de enkelte leverandørene, som sier det samme: Det er trygt å lade om natten.

– Vi gir de samme rådene som Melanor. Det er trygt å lade høreapparatene om natten, forutsatt at du følger våre anvisninger i brukerveiledningen og bruker originalt utstyr, skriver salgssjef Espen Devig Andreassen i GN Hearing i en e-post.

Salgssjef Harald Mogren i Oticon forteller hvordan både laderne og batteriene er testet etter sikkerhetsstandarder.

– Så lenge høreapparatene og laderen blir brukt som tiltenkt, har vi ingen problemer med å si at det skal ikke være noen problem å lade om natten, skriver Mogren.

– Det er trygt å lade om natten, istemmer avdelingsleder Bjørn-Roar Valvik hos Widex Norge.

– Høreapparater er medisinsk materiell og blir testet nøye, sier salgs- og markedsdirektør Ditlev Friis i Sonova.

– Lad høreapparatene hver natt, råder daglig leder Wenche Dotset Brunstad i Medus.

Ingen overlading

Ifølge avdelingsleder Johan Hammer i Cantec er laderen et godt sted å oppbevare høreapparatene når de ikke er i bruk – også hver kveld før du legger deg.

– Siden litium-ion-batteriene ikke har et «lademinne», i motsetning til andre typer batterier, blir de ikke overladet når de holdes i laderen selv over lengre tid, forklarer han.

Det samme fastslår Wenche Dotset Brunstad hos Medus:

– Ladeprosessen stopper automatisk når batteriene er fulladet, og ladedekselet kan lukkes når du lader.

Må være rene

– Sørg for at laderen alltid er koblet til en strømkilde, helst koblet til en stikkontakt. Hvis laderen ikke har strøm, slås høreapparatene automatisk på og vil til slutt gå inn i lavstrømsmodus for å spare strøm, skriver Hammer.

– Både høreapparatene og laderne må være rene, for ladingen fungerer bare hvis ladekontaktene på høreapparatene kommer i direkte kontakt med ladekontaktene på laderen, forklarer Brunstad.

Så lenge må du lade

Hvor lang tid tar det å fullade et nytt høreapparat, og når kan vi regne med at de får kortere ladetid?

Mange har forhåpninger til at ny teknologi vil redusere ladetiden innen få år. Men høreapparatleverandørene tror ikke utviklingen vil gå så raskt, viser en spørrerunde Din Hørsel har gjort. Dette sier de om lading og tidsbruk i dag og i fremtiden:

Advanced Bionics: – Når et batteri til vår CI er helt utladet, tar det cirka tre–fire timer å lade det helt opp. Hvis det er lenge siden batteriet har vært i bruk, kan ladetiden være fem–seks timer, skriver Sif Eriksen.

Cantec: – Opptil to timer fra 0 til 100 prosent for Bernafon Encanta og opptil tre og en halv time for tidligere modeller, svarer Johan Hammer.

GN Hearing: – Fra helt tomt til fulladet tar det cirka tre timer. Ladetiden vil ikke endre seg over tid, ifølge Espen Devig Andreassen.

Medus: – Det kan ta opptil tre timer å fullade, forteller Wenche Dotset Brunstad.

Oticon: – Fra 0 til 100 prosent tar det to timer med vårt nyeste høreapparat Oticon Intent. Ladetidene er vurdert til å være de samme etter tre år, men brukstiden vil kunne bli redusert, skriver Harald Mogren.

Sonova: – 100 prosent lading tar tre timer, 50 prosent tar én time, og 30 prosent tar 30 minutter. Fra rundt fire års alder kan det gå litt saktere. Vi kan ikke gi noe endelig svar på hva ladetiden er om noen år, skriver Ditlev Friis.

Widex: – Fullading av høreapparatene tar fire timer, og de har også en hurtigladefunksjon når batterikapasiteten er under 20 prosent, svarer Bjørn-Roar Valvik.

Tips for lading med powerbank

Skal du lade høreapparater med powerbank (nødstrøm), bør du lese disse rådene fra leverandørene:

• Høreapparater lader med lavere strømstyrke enn for eksempel en mobiltelefon. De fleste powerbanker tolker dette som om den tilkoblede enheten er fulladet og slår seg av uten at høreapparatene lades, forklarer salgssjef Ditlev Friis i Sonova.
• Sørg for at powerbanken ikke har en strømsparings- eller automatisk avslåingsmodus. Dette kan føre til at høreapparatet ditt ikke blir fulladet eller ikke lades i det hele tatt, siterer salgssjef Harald Mogren i Oticon fra bruksanvisningen.
• Wenche Dotset Brunstad, daglig leder hos Medus, anbefaler å lade i tre timer før du bruker en powerbank første gangen. Hun minner om at de fleste flyselskaper krever at du tar den med i håndbagasjen, ikke i kofferten som skal sjekkes inn.
• Oppbevaringsetuiet vårt er i utgangspunktet en powerbank i seg selv. Den har nok strøm til å fullade apparatene tre ekstra ganger, opplyser salgssjef Espen Devig Andreassen i GN Hearings.
• Lading av høreapparater kan også gjøres fra en bærbar PC eller bilen så lenge den er USB 2.0-kompatibel med minimum 500 mA utgang. Hvis laderens LED ikke lyser, betyr det at disse strømkravene ikke er oppfylt, og høreapparatene vil ikke lades, opplyser avdelingsleder Johan Hammer i Cantec.

TEKST Bjørg Engdahl

Yrkesaktive høreapparatbrukere har med dagens regelverk ikke rett til reserveapparater, og reparasjonstiden kan være lang. Dette skaper problemer i hverdagen.

9. januar tok HLF opp temaet i Stortingets arbeids- og sosialkomite i forbindelse med høringen om Stortingsmelding 33 (2023-24) «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd».

– Uten høreapparat blir det vanskelig å fungere i jobb, og dette øker risikoen for sykmelding. Vi mener dagens forskrift må endres slik at folketrygden kan dekke reservehøreapparat, sa Ragnhild S. Støkket, HLFs leder for samfunn og politikk, under høringen.

Tatt opp med departementet

HLF har i mange år løftet behovet for reservehøreapparat til personer som opplever stort funksjonstap uten et fungerende høreapparat. Det ble også gjort under lansering av rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv» 15. januar (se sak på side 16). Her fikk statssekretær Ellen Bakken i Arbeids – og inkluderingsdepartementet spørsmål om hva departementet vil gjøre med en sak som HLF har tatt opp flere ganger.

– Jeg forstår godt at det er vanskelig å fungere når apparater sendes til reparasjon. Vi har merket oss behovet for reserveapparater og tar dette med oss videre. Men det ligger ikke penger inne til dette i budsjettet for 2025. Vi må se på hele bildet og om andre brukere av andre type hjelpemidler kan være i samme situasjon, sa Bakken til Din Hørsel.

Halvparten uten

HLF gjennomførte i fjor høst en digital spørreundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer mellom 20 og 70 år. De fikk blant annet spørsmålet: «Har du noen gang sendt høreapparat til service eller reparasjon?»

Over 53 prosent svarte ja. Slik løste de ventetiden: Seks prosent hadde tilgang på reserveapparat, seks prosent fikk låneapparat, 31, 5 prosent kunne bruke gammelt apparat, 5,7 prosent fant en annen løsning, mens 53 prosent svarte «brukte ikke høreapparat».

Dette er dagens regler

• Du kan få to høreapparater hvis du har nedsatt hørsel på begge ørene.
• Hvis du er under 18 år og har høreapparat med lang reparasjonstid, kan du få reserveapparat(er).
• Hvis du er over 18 år, kan du få en type høreapparat på jobb og en annen type høreapparat hjemme, når dette er nødvendig.
• Du kan også få reserveapparat hvis du blir ute av stand til å orientere deg uten høreapparatet, det vil si hvis du har sterkt nedsatt både syn og hørsel.

Kilde: Folketrygdlovens kapittel 10. Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet