Hørselskontakt som «bijobb»

Skrevet av Tor Slette Johansen den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Tor Slette Johansen

Dette viser en undersøkelse Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har gjort blant landets kommuner. 156 kommuner, tilsvarende 43 prosent, svarte på undersøkelsen. 94,2 prosent av dem opplyser at de har hørselskontakt.

Hørselskontaktene har ansvar for habilitering- og rehabiliteringstilbudet til personer med hørselsutfordringer i kommunen. De skal være bindeledd mellom Nav og bruker, gi informasjon og veiledning, og de skal gi opplæring i tilleggsutstyr og apper.

Lavere stillingsprosent

Snaut syv av ti kommuner har i dag én hørselskontakt, mens snaut én av fem har to hørselskontakter.

Sammenlignet med undersøkelsen HLF utførte i 2018 har andelen hørselskontakter med stillingsprosent på mellom 0 og 25 økt fra 63,4 til 69,8 prosent. Andelen med stillingsprosenten 75 – 100 har samtidig gått drastisk ned fra 17,9 til 3,8 prosent.

Slik var fordelingen i stillingsprosent i 2024. (Tall fra HLFs undersøkelse i 2018 i parentes):

Under 10: 42,9*
11-25: 26,9*
26-50: 11,5 (11,3)
51-75: 4,5 (2,9)
75-100: 3,8 (17,4)

*I 2018 var fordelingen samlet i gruppen Under 25, med 63,4, nå er den 69,8 prosent.

Manglende kompetanse

**DÅRLIG.** Leder Ragnhild S. Støkket i HLFs avdeling
for samfunn og politikk er oppgitt over for dårlig hørsels-
omsorg. Nå håper hun på bedre tider. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Ingen av kommunene oppgir at de har hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse. Over seks av ti kommuner har lagt denne funksjonen til ergoterapeuter, 16 prosent til helsefagarbeidere, åtte prosent til sykepleiere og 13 prosent til ansatte uten noen utdanning.

61 prosent av kommunene tilbyr opplæring og oppfølging. 16,6 prosent gjør det ikke, mens 13,5 prosent ikke vet. Undersøkelsen sier ingenting om omfang av gjennomført opplæring og oppfølging.

Blitt dårligere

Leder for samfunn og politikk i Hørselshemmedes Landsforbund, Ragnhild S. Støkket, fastslår at habilitering- og rehabiliteringstjenesten generelt er for dårlig utbygd, noe som også rammer hørselsomsorgen.

– Undersøkelsen om kommunale hørselskontakter viser dette med all tydelighet. Hørselskontaktens oppgaver er hovedsakelig lagt til ergoterapeuter. Like ille er det faktum at mange av de yrkesgruppene som er pålagt jobben som hørselskontakt har liten eller ingen hørselsfaglig kompetanse, sier Støkket.

Kritikkverdig

Kommunenes rehabiliteringsarbeid er bygd ned siden 2012, stikk i strid med en tiltakspakke som ble anbefalt etter Riksrevisjonens gjennomgang dette året. Heller ikke et oppdragsdokument fra Helsedepartementet til direktoratet i 2016, med krav om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, er blitt fulgt opp.

I fjor konkluderte Riksrevisjonen med at det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.

Kommunene bestemmer

Ifølge Helsedirektoratet er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvem som får stillingen som hørselskontakt, og hvor stor stillingsprosenten skal være. Det stilles ikke krav til formell hørselsfaglig utdannelse for hørselskontakter eller andre som jobber med hørselsrehabilitering.

Kommunenes ansvar er regulert i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, sist revidert 24.12. 2024. I lovens paragraf 3-1 heter det: «…Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.»

Skal lage opptrappingsplan

I slutten av januar i år sendte Helse- og omsorgsdepartementet et oppdragsbrev til Helsedirektoratet med beskjed om å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med en konkret handlingsplan og tidsramme. Planen skal utarbeides i samhandling mellom de regionale helseforetakene, fagmiljøet og brukerorganisasjonene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sa i sin helsetale tidlig i januar at han ser for seg et tettere samarbeid mellom kommunene og spesialhelsetjenesten. Dette i form av det han kalte oppgaveglidning; en bedre utnyttelse av den totale kompetansen og fordeling av oppgaver på tvers. For hørselsområdet er ambulerende audiografer, oppsøkende hørselskontaker og digitale konsultasjoner eksempler på tiltak som vil gi en bedre hørselsomsorg.

– HLF har gjentatte ganger påpekt at hørselsomsorgen er for dårlig, og ikke når frem til de som trenger både habilitering og rehabilitering der de bor. Vi tok opp dette senest i fjor i forbindelse med Helse- og samhandlingsplanen som regjeringen la frem, men ble ikke hørt, opplyser Støkket.

– Vi har allerede gitt klare signaler til arbeidet med den nye handlingsplanen og vil som brukerorganisasjon følge dette arbeidet tett, sier hun.

«På toppen av alt annet»

Her er eksempler på tilbakemeldinger fra kommuner om dagens ordning med hørselskontakter:

«Skulle ønske det var direkte prosentandel knyttet til stillingen, må bare gjøre oppgavene på toppen av annet arbeid som ergoterapeut.»

«Henvendelser vedrørende hørsel har prioritet 2, det vil si oppstart innen fire uker.»

«Opplever at nye høreapparatbrukere ikke vet om den kommunale hørselskontakten.»

«Hørselskontakten er en fin ordning. Det oppleves som utfordrende å være hørselskontakt med det mandatet som ligger til det i dag, når hørselsomsorgen er så fragmentert som den er.»

«Det er krevende å bli god på dette, når kommunen er liten, behovet er lite og det er lavt prioritert i stilling. Mer regionsoppfølging?»

Hørsel & teknologi

Skrevet av Bjørg Engdahl den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025.

Stein Thomassen er utdannet elektronikkingeniør og står bak nettsiden TinnitusTips.no og bloggen Høretrøbbel. Stein bruker høreapparat og har tinnitus.

Forenklet tale-i-støy-test

For de som har såkalt skjult hørselsnedsettelse, er testing av evnen til å forstå tale i støy viktig for å få dokumentert hørselsproblemene. Skjult hørselstap er begrepet som brukes når audiogrammet viser ganske lett hørselsnedsettelse, men du likevel opplever betydelige hørselsproblemer i hverdagen, særlig i støy.

En tale-i-støy-test vil sannsynlig avsløre hørselsproblemet, men slike tester er tidkrevende og utføres nesten aldri på voksne. Nå har det danske firmaet Interacoustics, som produserer audiologisk utstyr, lansert en enklere test som kan utføres på mindre enn fem minutter. Den kalles Audible Contrast Threshold (ACTΩ). Ulempen er at audiografen må investere i et nytt audiometer for å kunne utføre testen, noe som få audiografer vil få anledning til med det første. Min gjetning er at det vil ta mange år før vi i Norge får anledning til å nyte godt av ACT-testen.

Bedre TV-lyd

DTS Clear Dialogue er et system som bruker kunstig intelligens (KI) for å skille mellom menneskestemmer og andre lyder. Dermed kan menneskestemmer forsterkes og andre lyder dempes. Systemet er først og fremst aktuelt for selskaper som produserer TV-sendinger. Ny setning. Foreløpig er det for tidlig å si om dette systemet blir en suksess, eller når det vil komme oss til gode.

Høreapparater for musikere

Er du musiker med nedsatt hørsel, så trenger du høreapparater som er i stand til å håndtere de kraftige lydnivåene du utsettes for i ditt miljø. En del nyere apparater har mikrofoner som takler lydtopper på nærmere 115 dB. Det er det svært få eldre apparater som gjør. Men også nyere apparater kan forvrenge uforutsigbart allerede ved 80-90 dB input. Er du musiker eller konsertgjenger med behov for høreapparat, bør du ta opp temaet med audiografen din.

Og har du allerede høreapparater og sliter med å få apparatene innstilt godt nok, så kan du tipse audiografen din om en blogg og en guru. Marshall Chasin er en internasjonal autoritet på dette feltet og deler nyttige tips på bloggen Hear the Music.

Personlig lyd-boble

Tunghørte som jobber i kontorlandskap eller andre steder hvor det er mye forstyrrende lyd, drømmer stadig vekk om stille omgivelser. Høreapparater har i mange år kunnet løfte fram lyder foran og dempe lyder fra sidene og bak. Men de har ikke klart å skille mellom lyder som er nær deg, og lyder som er lenger unna.

Tenk om du kunne høre bare de som er en-to meter unna deg og slippe å høre lydene som er i resten av lokalet! En slik lydboble kan bli virkelighet om noen få år, skal vi tro forskere ved University of Washington i Seattle i USA. De har laget en prototyp som virker lovende, slik at du altså kan sitte i din egen lydboble.

Tinnitus av stress

Studier viser at mus kan få tinnitus av kronisk stress, altså uten at de har blitt utsatt for mye eller kraftig lyd. En del tinnitusplagede har opplevd at de har fått sin tinnitus under eller i kjølvannet av en stressperiode. Hittil har dette vært dårlig underbygget vitenskapelig. Nå ser det altså ut til at vi har dokumentasjon på at stress kan forårsake nevrologiske endringer i hørselssystemet.

Høreapparat-app

Har du hørt om SmartHørsel? Denne universelt utformede appen er laget av HLF Rehabilitering og gir veiledning og konkrete råd om bruk og stell av høreapparater.

Her finner du også kontaktinformasjon til høreapparatleverandører. Appen kan lastes ned gratis i App Store og Google Play.

OBS: Lenker til kilder og mer informasjon for hver enkelt sak finner du hos www.horetrobbel.no/dh251

Skrivetolking på mobil skyter fart i Trondheim

Skrevet av Kari Kløvstad den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Kari Kløvstad FOTO Privat

Med nedsatt hørsel er det ikke alltid enkelt å få med seg hva som blir sagt på en scene eller over høyttaleren på et idrettsarrangement. En del steder blir det tekstet på storskjerm, men denne ordningen har sine begrensinger. Hva er da enklere enn å få det som blir sagt direkte tolket via tekst på mobilen?

Kultur for teksting

**PROSJEKTLEDER.** Steinar Haugen har ansvar for kultur og tilgjengelighet under ski-VM.

I Trondheim har de tatt tak i dette. Her har Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Trondheim og kulturenheten gått sammen om et prosjekt støttet av stiftelsen Dam: «Kultur for teksting – skrivetolking for et mer tilgjengelig kulturliv».

Opplegget ble for første gang testet ut under festivalen Olavfest sist sommer. Siden har flere arrangører tatt i bruk denne tolketjenesten, og nå står verdensmesterskapet på ski for tur.

Under Ski-VM i Trondheim fra 26. februar til 9. mars tilbys skrivetolking via mobil både på langrennsstadioen i Granåsen og under åpningsseremonien og medaljeutdelingene på torget i byen. Her vil flere skrivetolker være i full sving, og det eneste du trenger å gjøre er å skanne riktig QR-kode for å få teksten på mobilskjermen din.

Folkefest for alle

Linda Rosvik Vikaune er leder for prosjektet i Trondheim. Hun har samarbeidet med Steinar Haugen, prosjektleder for kultur og tilgjengelighet under Ski-VM, for å finne gode løsninger for hørselshemmede.

Årets verdensmesterskap er tiårets største folkefest i denne regionen, og rundt 2500 frivillige er i sving for at det skal bli et vellykket arrangement. Utøvere, ledere og ikke minst publikum skal finne seg til rette.

– Vi er opptatt av at opplevelsene på arenaen skal bli best mulig, og likeverdige for alle. Du skal ikke bare være der, men få med deg det som skjer på en god måte, sier prosjektleder Steinar Haugen.

Enklere med mobil

**HAR LYKKES.** Linda Rosvik Vikaune har ledet prosjektet «Kultur for teksting» i Trondheim.

Det kan være lange avstander både på langrennsarenaen og torget, og dette gjør det vanskelig å lese tekst på en storskjerm. Med skrivetolking på mobilen er du ikke avhengig av å stå på en fast plass, og du kan også bevege deg rundt.

– Alt blir mye enklere med mobil, fastslår Haugen.

Han håper tilbudet fører til at flere møter opp på det som skjer og håper å kunne tilby mobiltolking alle dager.

– Men det står litt på finansieringen. For tolking er ikke gratis, sier Haugen.

Utålmodig tolk

Linda Rosvik Vikaune innrømmer at hun er litt utålmodig på døve og hørselshemmedes vegne. Hun har vært tegnspråktolk i Trondheim kommune siden 2011, jobbet privat som tolk og vært leder av Tolkeforbundet. Nå driver hun sitt eget foretak, som også gir veiledning til kommunen.

– Det er store mangler når det gjelder tilrettelegging. Mange snakker om tilrettelegging og universell utforming, og det er kanskje ikke så galt på papiret, men i praksis er det store mangler, sier Vikaune.

Hun tror mange vil legge til rette, men de mangler kunnskap. Hos andre trengs det en holdningsendring. Selv ivrer hun for å få til endringer til det bedre.

Tekstes i nåtid

– Hvis vi for eksempel skulle hatt skrivetolking via storskjerm på torget under ski-VM, er det både krevende og dyrt. Teknologien har utviklet seg, og hva er mer naturlig enn å tenke på den skjermen alle har i lommen? Spør Vikaune.

Hun mener metoden er enkel for arrangørene av ulike arrangement.

– De må bestille tolker, som sørger for at teksten strømmes direkte. I tillegg er det viktig å informere hørselshemmede om at de kan få tekst på mobilen ved å skanne en QR-kode.

Vellykket test

Trondheim kommune er en stor kulturarrangør, i tillegg til at den bistår mange andre. Prosjektet brukte Olavsfest for å teste ut det nye opplegget.

– Teknisk sett gikk det knirkefritt, og vi erfarte at god informasjon om tilbudet er viktig.

Tjenesten kan brukes alle steder med skrivetolk, og den er fri for alle. Trondheim Pride var de neste som tok i bruk skrivetolking via mobilen. Ordningen var også i bruk da kronprinsparet var på besøk i Stiftsgården sist høst, og nå bruker kommunen den aktivt under mange arrangement, opplyser prosjektleder Vikaune.

Et arbeidsliv for alle

Skrevet av Tor Slette Johansen den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025.

TEKST Tor Slette Johansen FOTO Arbeid & Inkludering i NHO

1 Hva opptar deg mest akkurat her og nå?

Det som opptar meg nå er hvordan vi kan skifte fokus fra begrensninger til muligheter innen arbeidsinkludering. Mange av de som står i arbeidslivets randsone trenger tilrettelegging på arbeidsplassen. Noen trenger enkle justeringer, andre mer omfattende tilpasninger. Nesten alltid finnes det løsninger. Ved å fokusere på muligheter kan vi få flere i jobb og bidra til at flere blir stående lenger i arbeid. Dette er både samfunnsansvar og et svar på fremtidens behov for arbeidskraft.

2 Hva er det gode liv for deg?

Et meningsfylt arbeid, kvalitetstid hjemme i Bergen og muligheten til å bidra til samfunnsutvikling på en konkret og bærekraftig måte.

3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?

Da jeg var generalsekretær i HLF, ble jeg en dag kalt inn til møte med helseminister Tore Tønne kl. 06.30 neste morgen. Han var misfornøyd med et medieoppslag der vi krevde cochleaimplantat til nyfødte døve barn, og på begge ører om nødvendig. Vi fikk anledning til å forklare hvorfor dette var viktig, og til min store respekt endret han syn. Kort tid senere kom CI-tilbudet på plass. Denne hendelsen lærte meg at flinke politikere evner å lytte og endre mening når argumentene er gode nok.

4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?

At vi har et arbeidsliv der alle som ønsker og kan jobbe, har en reell sjanse til å gjøre det.

5 Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, hvilke valg ville du da tatt?

Jeg ville ikke forandret mye, erfaringene mine har vært verdifulle.

6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?

Mitt favorittord er «opplett». Det er et skikkelig bergensk ord som betyr at det regner, men ikke akkurat nå. Jeg liker det fordi det fanger den bergenske evnen til optimisme midt i regnværet, en påminnelse om at selv små pauser fra regnet er verdt å markere!

7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?

Akkurat nå leser jeg Sjøfareren av Erika Fatland. Kanskje fordi jeg skulle ønske jeg kunne reise mer, så får denne boken være min reise for nå. Neste bok på listen er Hæ av Frank Rossavik. Jeg håper den gir ny innsikt i hørselshemming, noe jeg ikke helt fikk fra jubileumsboken til HLF som jeg mottok da jeg ble ansatt der i 1998.

8 Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?

Jeg ville servert en god treretters middag med norske råvarer. Til hovedrett blir det ofte kjøtt, gjerne med min mors «hemmelige» saus. Den er hemmelig fordi ingen trenger å vite hvor mye smør og fløte den faktisk inneholder.

9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?

Jeg er bevisst på å unngå høyt volum når jeg lytter til musikk med ørepropper, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

10 Hvilke saker bør Hørselshemmedes Landsforbund prioritere å jobbe med?

Det er viktig å unngå å spre innsatsen for bredt. Når for mange saker prioriteres samtidig, risikerer man at kravene koker bort i kålen. HLF bør prioritere tilrettelegging, tilgjengelighet og rehabilitering. Disse områdene har størst effekt for hørselshemmede i både hverdagsliv og arbeidsliv. Forebygging er også viktig, men dette kan kanskje være et naturlig satsingsområde for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU).

Navn: Kenneth Stien
Alder: 56 år
Bosted: Bergen, men ukependler til Oslo
Yrke: Direktør i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i NHO, tidligere generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) 1999-2005
Type hørselshemming: Ingen
Aktuell: Leder for NHO-foreningen som jobber for arbeidsinkludering

Navnebytte – hørsel og syn

Skrevet av Halvard Colbjørnsen den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025.

Av Halvard Colbjørnsen

Det var et godt og positivt vedtak som ble gjort på forrige landsmøte i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), da forslaget om navneendring av organisasjonen ikke ble vedtatt. Men nå synes det som om dette blir fremmet på nytt. Det bør det ikke gjøres. Forslaget om å endre navn til Hørselsforbundet bør legges innerst i en skuff og ikke tas fram igjen.

Det som ble brukt som begrunnelse, i alle fall i Din Hørsel, da dette var oppe på forrige landsmøte, var, så langt jeg kan huske, at nåværende navn, Hørselshemmedes Landsforbund, ga et negativt inntrykk av medlemmene. Dette med hemming skapte problemer for oss som har nedsatt hørsel, altså at det kunne være stigmatiserende.

For å si det rett fram: Dette argumentet er ganske enkelt tull. Det er riktig at vi har nedsatt hørsel, men dette lever vi med. Om vi noen ganger må spørre om igjen, hvis vi ikke hører, så gjør vi ganske enkelt det.

For noen uker siden var jeg på et medlemsmøte i lokallaget i Grimstad av HLF. Der ble det sagt at vi burde følge andre organisasjoner, og Blindeforbundet

ble brukt som eksempel. Å være blind og å være hørselshemmet er to typer nedsattfunksjoner som er ganske parallelle, ble det sagt.

Dette argumentet er jo like tullete. Blind og hørsel er ikke parallelt. Blind og hørselshemmet er begge adjektiver, betegnelser. Blindhet og hørsel, som begge er substantiver, ville være mer parallelt, men helst burde det da være Synsforbundet.

På møtet kom også følgende spørsmål opp: Hva da med dem som har Ménières sykdom? Hvor skal de da være medlemmer? Nå kan jeg ikke så mye om Ménières sykdom, men jeg har forstått at den har sitt utgangspunkt i øret og gir plager i form av svimmelhet, ubalanse og kvalme. Noen ganger kan den også føre til tinnitus og hørselshemming. Ja, men se det! Der er igjen «hørselshemming», og i den grad at sykdommen gir nedsatt hørsel, så er selvsagt Hørselshemmedes Landsforbund en riktig betegnelse på den organisasjonen som skal støtte og ta vare på dem som lider av denne sykdommen.

Til nå har jeg ikke sett eller hørt et eneste argument som skal tale for en endring som den som nå foreslås. Det er utelukkende negativt for en organisasjon at sentralstyret/administrasjonen fremmer en omkamp på en sak som de tapte ved forrige landsmøte, og at de ikke vil gi seg på dette.

Jeg skrev til HLF om dette og fikk tilsendt kopi av den avsluttede høringen til navneforslaget, der det blant annet står at det skulle være «nytt navn for en ny tid».Tidene skifter ikke så fort. Det er to år siden medlemmene i Hørselshemmedes Landsforbund stemte ned et forslag om nytt navn. La oss nå vente i alle fall 10 -15 år, så kanskje vi kan snakke om et nytt navn for en ny tid.

For noen år siden skrev jeg et lengre debattinnlegg i Din Hørsel om problemer jeg hadde i forhold til min hørselshemming. Jeg var blant annet kritisk til høreapparatleverandørenes markedsføring og annonsene i Din Hørsel og kom med en konkret oppfordring både til HLF og Din Hørsel. Jeg har ikke fått en eneste liten reaksjon på dette, og jeg har ikke sett noe sted i Din Hørsel at dette er saker som HLF har tatt opp. Men jeg har fått ganske mange takknemlige kommentarer fra andre med nedsatt hørsel. Derfor synes jeg det er svært leit at HLF nå igjen vil bruke store menneskelige og økonomiske ressurser på noe som er helt unødvendig, ja, ikke bare unødvendig men ganske enkelt negativt for den organisasjonen som jeg ønsker å tilhøre. Derfor kan jeg være fristet til å spørre: Har HLF problemer med å finne gode ting å bruke tid og ressurser på?

Jeg vil be HLF om å trekke denne saken. Dere har andre og bedre ting å bruke tid og krefter på.

Ja til oppladbare høreapparater

Av Gunnar Bernhoft Mathisen

I de senere år har vi erfart en ganske overveldende utvikling av oppladbare høreapparater. Men i utgave 4 av Din Hørsel får man servert noen problemer som må sies å være ganske bagatellmessige sett i forhold til at bortimot 90 prosent av høreapparatbrukere nå faktisk foretrekker de oppladbare. At Hørselshemmedes Landsforbund avvikler nettbutikken på grunn av svikt i salget av engangsbatterier, viser bare hvilken vei det går.

Selv har jeg nå, «så lenge jeg kan huske» kunnet våkne om morgenen og se på grønne lys på apparatene borte i laderen. Ja, det står å lese i bruksanvisningen min: «Lad høreapparatene dine hver natt. Det sikrer at du starter dagen med fulladete høreapparater». Og som 92-åring akter jeg å fortsette med det, selv om jeg nå kan lese at forsikringsselskapene advarer mot å lade om natten, og selv om det er en og annen som velger å lade i deler av den tiden som ellers står til rådighet for bruk av høreapparatene. Eller som foretrekker å gå med lomma full av engangsbatterier.

Når forsikringsselskapet If går til det skritt å advare mot nattlading, selv om det hittil ikke finnes registrert noe laderelatert branntilfelle, er det neppe av omsorg for sine kunder, men for å unngå utbetalinger, om det i fremtiden skulle komme branntilløp på grunn av slik ladepraksis. Jeg velger å tro at man her har å gjøre med elementer som er så beskjedne rent volummessig at de vanskelig kan utgjøre noen brannfare. Den laderen jeg har er liten og nett, og den har i mange år fungert problemfritt, Den står permanent koblet til strømuttaket i veggen, og den holder seg like kald døgnet rundt.

Men så har vi denne regelen om seks års brukstid før man kan oppnå kostnadsfritt bytte til nye høreapparater. Det er ganske lenge, og det kan i mellomtiden skje mye i utviklingen av bedre utstyr. Et spørsmål til slutt: Er det noen mulighet for å korte noe ned på denne ventetiden, dersom man selv kan betale en tilsvarende del av kjøpesummen?