Hver dag er åtte pasienter inne på audiografkontoret hennes på Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo. Høreprøve med rentone-audiometri og gjennomgang av audiogram er fast prosedyre for nye pasienter.

– Jeg snakker ikke om hertz eller desibel, men bruker begreper som sterke og svake, høye og lyse toner når vi snakker om hvilke lyder og ord som er problematiske. Å få forståelse for eget høretap, er viktig. For noen kan det være tøft å se svart på hvitt hvordan hørselen er i forhold til normalen. «Hører jeg virkelig så dårlig?»

Vil ikke presse

Audiogrammet blir avgjørende for hva slags type apparat Dahl anbefaler. Utprøvingsperioden er vanligvis én til to måneder. Mens noen er fornøyde fra første dag, kommer andre ikke i mål selv om de prøver flere apparattyper.

– Dette kan skyldes urealistiske forventninger. Noen er også i tvil om de egentlig ønsker eller trenger høreapparat. Derfor understreker jeg at dette ikke skal være noe press, hvis de ikke er klare eller motiverte. Jeg tilbyr dem alltid å prøve apparater og er tydelig på at de kan returneres. Det er bedre å komme tilbake om et år eller to for ny vurdering i stedet for å ta imot høreapparater som ikke vil bli brukt.

Tilvenning tar tid

De aller fleste av pasientene hennes velger å beholde apparatene etter utprøving.

– Justeringer er en naturlig del av tilvenningsfasen, og det er viktig at de gir tilbakemelding slik at høreapparatet blir riktig innstilt. «Ta kontakt hvis du får problemer», er beskjeden jeg alltid gir.

Dahl oppfordrer også partnere og familie til å involvere seg. Ikke sjelden har de vært de største pådriverne for å oppsøke hjelp. Den beste hjelpen de selv kan og bør gi, er å sette seg inn i hva hørselstap og apparatbruk innebærer i praksis. Da må de bli med til audiografen.

Avklare forventninger 

– Særlig i starten er det mye informasjon å ta inn, og det er en fordel å være to. Jeg snakker om typiske utfordringer og gir råd og tips. Mange tror at høreapparatene skal fungere perfekt med én gang. Det er viktig å ha realistiske forventninger. Høreapparater gir bedre hørsel, men de gir ikke normal hørsel. Dette er først og fremst et hjelpemiddel, som heldigvis har blitt stadig bedre, sier Dahl. Hun ble ferdig utdannet audiograf i 1991, flere år før de første digitale høreapparatene kom på markedet.

Fra skrujern til datamaskiner

– Den gangen justerte vi bass og diskant med skrutrekker, og det var stort sett det vi kunne gjøre. I dag måler vi effekten av høreapparatene med REM-målinger, og brukerne får det som i praksis er små datamaskiner bak øret.

Det er ikke bare innmaten i apparatene som har endret seg. Design og farger er et kapittel for seg. Akkurat her får pasienten selv velge.

– Mitt råd er å velge en farge som matcher hårfargen. Og mangler du hår, men bruker briller, så velg en farge som matcher brillestengene. Det pleier å bli bra.

Lære lyd på nytt

Dahl snakker mye med ferske brukere om hvordan hjernen må lære seg å høre på nytt. Lyder man ikke har hørt skikkelig på lenge, som det å sette på vannkraner, bla i aviser eller fange opp lyden av egne skritt, kan oppleves uvant og slitsomt. For ikke å snakke om bråket fra ytterklær og hodeplagg.

Å begynne med høreapparat kan i tillegg være en følelsesladet prosess.

– Ikke alle har kjempelyst på høreapparat. Det er fortsatt litt stigma rundt dette. Noen er opptatt av at andre ikke skal se apparatene. Hvis jeg merker at dette er vanskelig, så setter jeg av ekstra tid. Så får heller de andre pasientene vente.

Vær tålmodig

– Hva er målet når du sender nybegynnere ut døra?

– Først og fremst at de skal høre bedre, kunne håndtere høreapparatene og at de skal oppleve at livskvaliteten øker med bruken. Jeg vet at hverdagen blir enklere når man ikke lenger må bruke all energi på å høre. Vær tålmodig, det blir bedre! sier jeg.    

Det hender hun har pasienter inne med øynene fulle av tårer, fast bestemt på at ingen på jobb skal få vite om høreapparatene. Etter et par måneders bruk kan de fortelle at hverdagen er blitt bedre og mindre slitsom og at kollegaene nå vet. Høreapparatene har blitt en selvfølgelighet fra morgen til kveld.

«Jeg skal hilse så mye fra samboeren min. Han vil gjerne takke deg for at vi har fått et helt nytt liv. Nå kan vi snakke sammen».

Disse ordene kom nylig fra en fersk høreapparatbruker, og dette er en anerkjennelse Dahl blir rørt av:

– Slike historier er grunnen til at jeg står opp om morgenen og føler jeg gjør en viktig jobb som audiograf.

Tall som teller

• 300.000 nordmenn har høreapparat
• Den største høreapparatgruppa er 70-79 år
• 95 prosent av høreapparatene tildelt av Nav i 2025 var oppladbare
• 730 000 (18,2 prosent) av den voksne befolkningen har et hørselstap

Grader av hørselstap i desibel (dB):
Normal/god hørsel: 0-20 dB
Lett nedsatt hørsel: 20-40 dB
Moderat nedsatt hørsel: 41-60 dB
Betydelig nedsatt hørsel: 61-80 dB
Alvorlig nedsatt hørsel/døvhet: 81 dB –

Kilde: Norsk Teknisk Audiologisk Forening (NTAF), Hørselsforbundet og dovblindhet.no

Fem nybegynnertips:

• Bruk høreapparatene mest mulig, også om du er alene.
• Blir du sliten i starten, så ta pauser i løpet av dagen.
• Øv hjernen på et nytt lydbilde og start med dagligdags lyder og kjente stemmer. 
• Blir det mye støy, så ta av det ene apparatet i stedet for begge.
• Er det noe du ikke får til eller skjønner, så ikke nøl med å kontakte audiografen  din. Du kan også kontakte en likeperson i Hørselsforbundet.

Du finner oversikt over likepersoner og flere gode råd til nybegynnere med
høreapparat på Hørselsforbundets hjemmeside: horselsforbundet.no

Tips til nærpersoner

1. Få oppmerksomhet: Sørg for at du har den andres oppmerksomhet før du snakker, for eksempel ved å bruke navnet eller berøre lett på armen.
2. Øyekontakt: Snakk ansikt-til-ansikt. Mange med nedsatt hørsel støtter seg til munnavlesning og ansiktsuttrykk.
3. Snakk tydelig, ikke nødvendigvis høyere: Rop hjelper sjelden og kan gi forvrengt lyd i apparatene. Snakk tydelig med normalt volum og rolig tempo.
4. Reduser bakgrunnsstøy: Slå av TV-en eller radioen, og lukk vinduer hvis det er støy utenfor når dere skal snakke sammen. Bakgrunnsstøy gjør det vanskelig for  høreapparater å skille tale fra støy.
5. Omformuler, ikke gjenta: Hvis personen ikke forstår, prøv å si det samme med andre ord i stedet for å bare gjenta det samme ordet.
6. Vær tålmodig: Det er utmattende å høre dårlig. Vis forståelse for at de kan bli slitne etter sosiale sammenkomster.
7. Tilrettelegg i selskap: Plasser de som hører dårlig, slik at de har best mulig oversikt, gjerne med ryggen mot en vegg for å redusere støy bakfra.
8. Oppmuntre til bruk: Høreapparatet må brukes for at hjernen skal venne seg
   til lyden. Oppmuntre til fast bruk.

Høreapparatets historie

Hjelpemiddelet høreapparat har en lang historie. Her er milepæler og sentrale
årstall i løpet av mer enn 200 år.

År 1800: Kommersiell produksjon av høretrompeter spesiallaget for hørselshemmede starter i London.

1900: De første elektriske «høreapparatene» kommer på markedet.

1936: Apparater for større hørselstap utvikles med store tunge batterier som må bæres i egen boks.

1940-tallet: Mindre og bedre apparater utvikles ved hjelp av militærteknologi, deriblant apparater innebygd i briller, såkalte hørebriller.

1956 og 1957: Bak øret-apparater (BTE) og i øret-apparater (ITE) kommer på markedet.

1986: Høreapparater blir gratis for alle, uansett alder, gjennom Folketrygden.

1996: Digitale høreapparater kommer på markedet.

2005: Bluetooth – trådløs teknologi – gjør det mulig å koble høreapparat og mobiltelefon.

2010: Høreapparater designet for babyer kommer.

2014: Direktetilkoblingsmulighet for streaming av lyd og appstyring for iPhone-brukere.

2016: Første lithium-ion oppladbare høreapparater kommer på markedet.

2017: Direkte tilkoblingsmulighet for streaming av lyd og appstyring for «alle» mobilbrukere (iPhone og android).

2018: Fjernjustering av høreapparater i sanntid tilgjengelig gjennom videosamtale.

2022: Lydoverføringsteknologien Auracast, basert på Bluetooth LE, ble lansert som fremtidig alternativ til teleslynger.

I dag: Kunstig intelligens brukes i økende grad til støyreduksjon og taleforbedring.

– Hæ? har vært mellomnavnet mitt i mange år. Etter at jeg ble døv på venstre øre, gikk jeg under navnet Espen Hæ, flirer Espen Sevaldsen.

En vennskapelig liten dytt på skulderen fra en kompis i taxikøen ga fatale følger for 22 år siden. Espen mistet balansen og slo bakhodet mot en spiss stein. To uker senere våknet han på St. Olavs hospital i Trondheim med kraniebrudd, indre blødninger og ødelagt hørselsnerve.

– Jeg ble forklart at hørselsnerven nærmest hadde blitt «klippet» av, så på venstre side var hørselen helt borte.

Støyfulle arbeidsplasser

En konstant suselyd er det eneste han har hatt av lyd på venstre øre etter ulykken. I starten var tinnitusen forstyrrende og plagsom. Espen fikk etter hvert høreapparater med hvit støy som skulle maskere lyden.

– De ble ingen suksess. Da fikk jeg jo suselyd inn i høyre øre også. Heldigvis har jeg med årene vent meg til tinnituslyden og lært å akseptere den.

Andre lyder har derimot blitt vanskelig for Espen, som i flere år har jobbet som kokk til sjøs. 

– Der jobber vi 12 timer i strekk i et arbeidsmiljø med mye maskiner, kompressorer og støy. Den siste jobben var på Hurtigruta. Jeg glemmer ofte å informere andre om at jeg er døv på ett øre, så først da jeg sluttet, nevnte jeg dette med hørselen. Da skjønte en del kolleger hvorfor det hadde vært vanskelig å gi meg beskjeder.

Fra en til to sider

Litt tilfeldig fikk han for et par år siden høre om krysningsapparater, såkalt CROS-apparat, for ensidig døve.

– Høreapparat hadde ikke vært i mine tanker på over 20 år, men jeg ble nysgjerrig og tenkte at utviklingen må kommet mye lengre på disse årene.

Han viser frem apparatene sine som ser ut som helt vanlige bak-øret-apparater. En mikrofon på venstre apparat sender lyd trådløst over til høyre øre. Slik får Espen lyder inn fra begge sider.

Han husker godt overraskelsen da han i fjor dro fra audiografen med høreapparatene på for første gang. På motsatt side av gata gikk et par og snakket sammen.

– Jeg kunne faktisk høre hva de sa, selv om de gikk et stykke unna på venstre side! Jeg hadde retningslyd, og det var veldig rart. Jeg følte jeg tyvlyttet, ler Espen.

For mye lyd

På den tiden bodde han i Oslo og erfarte fort ut at trafikkstøy ikke er noen god kombinasjon med høreapparater.

– I byen tar de inn for mye lyd og gjør meg sliten i hodet. Det samme gjelder andre steder med mye folk og bakgrunnsstøy. Jeg har dessverre ingen app på mobilen som kan styre lydbildet, slik en del andre apparatbrukere har.

Espen har også erfart at caps og høreapparat kan bli en bråkete kombinasjon.

Sterke musikkopplevelse

– Hvor mye bruker du høreapparatene?

– Det kommer an på hva jeg skal gjøre og hvor jeg er. Jeg bruker dem ikke hver dag og synes fortsatt det er uvant å ha noe i ørene mange timer i strekk. Jeg bor nå på et småbruk i Telemark med hester, geiter og hunder. Hvis jeg skal være ute med hundene, dropper jeg apparater. Hundene våre bjeffer veldig høyt.

– I hvilke situasjoner har du best utbytte av apparatene?

– Samtaler i mindre grupper og når jeg hører musikk med høyttalere på. Jeg er veldig musikkinteressert, og lyd fra begge sider gir en helt annen lydopplevelse. Jeg får fortsatt frysninger av å tenke på første gang jeg hørte musikk med høreapparater. Tårene rant. Mange av lydene hadde jeg ikke hørt på over 20 år.

Å vende det døve øret til

Han har med årene blitt mer opptatt av hva hørselen betyr for livskvaliteten og at det er viktig å skjerme seg mot støy. Selv om det er praktisk med lyd fra to sider, kan et ensidig hørselstap ha sine fordeler, mener han:

– Hvis det er mye lyd rundt meg når jeg skal sove, kan jeg jo bare vende venstre øret til. Da blir det bom stille. Og noen ganger kan det være fint å ikke måtte ta inn alt når jeg er ute blant folk og det blir for mye jatting. Uten høreapparater kan jeg bare
vende det døve øret til, bruke min selektive hørsel og si at «Beklager, dette her får jeg ikke med meg».

Navn: Espen Sevaldsen
Alder: 43 år
Yrke: Konditor og gründer
Type høreapparat: CROS-apparat

Fakta om CROS-apparater

• CROS-apparater er nyttig for personer med ensidig døvhet eller som har nedsatt hørsel på det «gode øret». 
• CROS-systemet består av en mikrofon på det døve øret som fanger opp og sender lydene trådløst til høreapparatet på det hørende øret. Slik fanges lyden opp fra begge sider.
• Apparatene gir ikke tosidig hørsel, men det blir enklere å høre hvor lyder kommer fra.

Espens beste tips:

1. Ei din egen hørsel. La den ikke bli en belastning, utfra hva andre sier og mener. Snu
   det til noe positivt: Du er «heldig» som har selektiv hørsel.
2. Lydopplevelser fra musikk og film kan bli tatt til nye høyder  med høreapparater.
3. Er du frustrert over å ikke høre hvor lyder kommer fra, så test ut cros-apparat.

– I starten var det veldig uvant å ha noe i ørene, og det klødde fælt. Men nå er jeg så vant med høreapparatene at jeg av og til må sjekke om jeg har husket å ta dem på.

Helene stryker fingrene over venstre øre, der apparatet ligger tett inntil brillestangen. På baksiden av ørebeinet på samme side har kirurger vært inne fire ganger etter at hun i fikk påvist en svulst forårsaket av sykdommen kolesteatom (se faktaramme). Flere av ørebeinsknoklene er blitt rekonstruert de siste ni årene.

Tette trommehinner

Hun er født med leppe-ganespalte, noe som ofte medfører tette øretrompeter og øker risikoen for kolesteatom.

– Jeg har alltid hørt litt dårlig. Da jeg ble 26 år, var hørselen på venstre side såpass redusert at jeg måtte opereres og begynne med høreapparat. For meg var det veldig flaut. Jeg gjorde alt for å skjule det under håret og ble aldri noen fast høreapparatbruker. Jeg la det bare vekk i en skuff og ville heller høre dårlig.

Selv om høreapparat var tabu, var hun åpen om at hun hørte dårlig.

– Jeg lo av alle misforståelser og episoder som oppsto og ble verdensmester i «God dag, mann økseskaft». Men i ettertid skjønner jeg at jeg måtte «betale» en høy sosial pris i 20-årene, fordi jeg isolerte meg og unngikk steder med mye folk og bakgrunnsstøy. Forkjølelser var ekstra vanskelig. Da hørte jeg nesten ingen ting.

Demensfrykt og veddemål

Etter en kraftig forkjølelse for to år siden fikk hun seg en tankevekker under lunsjpraten på jobb. 

– En kollega fortalte om forskning som viser sammenheng mellom svekket hørsel og demens. For meg var det skremmende å høre. Selv om jeg fortsatt er ung, har jeg jo tenkt å bli gammel en dag. Både demensrisikoen og det at jeg nå er mamma til to barn, motiverte meg til å revurdere dette med høreapparat.

Der og da inngikk Helene et veddemål med en annen kollega som også har dårlig hørsel: «Hvis du drar til lege for å sjekke hørselen din, så skal jeg ta høreapparatet opp av skuffen».

Slik startet Helenes re-start som apparatbruker. Apparatet i skuffen ble nå byttet ut med to, og de er langt mer brukervennlige og moderne enn det gamle.

– Jeg var heldig fordi jeg fikk raskt hjelp og god oppfølging av audiograf. For meg var det avgjørende i tilvenningsfasen. Og denne gangen var all skam fullstendig borte.

Sto frem på jobb

Helene bestemte seg for å bli en stolt og synlig høreapparatbruker. Hun tok apparatene inn og ut av ørene uten blygsel, lot ladeboksen ligge godt synlig på arbeidspulten og fortalte «alle» at hun brukte høreapparat.

Under en kickoff-samling holdt hun foredrag om sin hørselsreise fra skam til stolthet foran 200 kolleger. Hun har også holdt foredrag i Hørselsforbundet på et seminar om hørsel og arbeidsliv. 

– Åpenhet er bra. Jeg vet i hvert fall om én kollega som fikk sjekket hørselen og begynte med høreapparater på grunn av foredraget mitt.

– Hva har vært de største aha-opplevelsene dine som «ny» apparatbruker?

– Jeg merket hvor høyt jeg har snakket i mange år, og det var deilig å slippe å lene seg frem og si «hæ?» hver gang noen sa noe. At jeg selv kan styre lyden med ulike programmer på mobilen, var også positivt. Jeg har til og med fått et eget program som heter Forkjølelse.

Kløe og høy lyd

– Hva var vanskelig i starten?

– Mange lyder var ubehagelig høye, for eksempel høylytt barnelek. Den første tiden var det også uvant å ha noe i ørene, og det klødde i øregangene. Det tok nok over ei uke før jeg følte at det ble litt bedre. Men jeg ble etter hvert veldig glad i høreapparatene mine. De er fantastiske hjelpemidler som gjør hverdagen mindre slitsom, sier 35-åringen. Hun jobber med kommunikasjon i et IT-firma i Oslo med åpent kontorlandskap. Støyisolerende tepper, god akustikk og hensynsfulle kolleger er til stor hjelp.

Bedre liv

Kombinasjonen ung og usikker er mye av forklaringen på hvorfor hun lot apparatet støve ned i en skuff. 

– Med årene har jeg blitt mer glad i meg selv. Og det er jo ikke slik at du mister andres respekt av å ha et lite apparat bak øret, slik jeg en gang trodde. Med apparater opplever jeg å få respekt av andre. Og ikke minst har jeg erfart at bedre hørsel gir bedre livskvalitet.

Navn: Helene Dahl Jørum
Alder: 35 år
Yrke: Senior kommunikasjonsrådgiver i ITERIA
Type apparat: Bak øret – apparat (BTE)

Fakta om kolesteatom

• Sykdommen gir opphopning av hudceller i mellomøret og debuterer vanligvis i barnealder.
• Langvarige betennelser i mellomøre, slimhinne og trommehinne er de vanligste årsakene.
• Kolesteatom er noe hyppigere hos gutter enn jenter og kan gi nedsatt hørsel og tinnitus. En del plages også med væske fra øret.

Helenes beste tips:

1. Alt ubehag går over etter en stund. Ikke gi opp for fort!
2. Vær forberedt på at innstillingene på apparatene må justeres før det blir bra. 
3. Ikke være flau over   høreapparatene. De gir deg bedre livskvalitet.

Fastlegen er første stopp før du blir henvist til offentlige hørselssentral eller avtalespesialist (øre-nese-hals-lege) for utredning og hørselstest. Det er smart å stille forberedt før besøket:

• Erkjenn at hørselen er blitt dårligere og at du kanskje kan trenge høreapparat.
• Tenk gjennom hvilke situasjoner og steder du har størst utfordringer med å høre. Snakk med familie, venner og kolleger om hvordan de oppfatter hørselstapet ditt.

Prøvetid i seks måneder

Audiografen vil teste hørselen din. På bakgrunn av hørselstapet og audiogrammet blir du anbefalt høreapparater som passer dine behov best.

Du har rett til å prøve ut flere typer, dersom du ikke er helt fornøyd. Normal prøvetid er en til seks måneder.

Når utprøvingsperioden er ferdig, sender audiografen søknad til Nav om tildeling av høreapparat. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er nå på 30 uker. Når du har signert tildelingsbekreftelsen, trer seks årsregelen i kraft: Du må da vente i seks år før du kan søke om nye apparater gjennom Nav.

Offentlig eller privat

Når du henvises til en offentlig hørselssentral eller avtalespesialist, får du høreapparatene gratis. Du må kun betale egenandel for selve konsultasjonen (p.t. 443 kroner per gang).

Velger du å gå til en privat klinikk eller leverandør, må du betale høreapparatene selv. De kan koste fra 6000 kroner per apparat og oppover.

Noen velger private hørselsklinikker på grunn av lang ventetid hos det offentlige. I dag varierer ventetiden fra tre til 82 uker, avhengig av i landet du bor, ifølge Din Hørsels ventetidsbarometer. (Se side 48)

Reparasjoner og vedlikehold

Nav dekker reparasjoner av høreapparater som er formidlet via Nav. Er du under 18 år, eller har fått høreapparatet med tilbehør på grunn av yrkesskade, dekkes også service.

Du må selv levere/sende høreapparatene inn til reparasjon/service hos din apparatleverandør.

Som voksen har du ansvar for vedlikehold av høreapparatene. Du kan ta kontakt med kommunens hørselskontakt eller Hørselsforbundets lokale likepersoner hvis du trenger hjelp med bruk og stell. Likepersonene finner du på Hørselsforbundets nettside: www.hlf.no/tilbud-og-aktiviteter/likepersoner

Gratis lån av hjelpemidler

Nav hjelpemiddelsentral har en rekke hørselstekniske hjelpemidler til utlån. På denne nettsiden finner du en samlet oversikt: www.finnhjelpemiddel.no med alt fra samtaleforsterkere til røykvarslere og ringeklokker.