TEKST Tor Slette Johansen FOTO Elie Garder

Valgkomiteen la frem sin innstilling til nytt forbundsstyre rett etter påske, med Bjørn-Tore Lunde fra Sørlandet på topp av listen. Valget skjer under forbundets landsmøte i Trondheim den 15. juni.

Bjørn-Tore Lunde er i dag nestleder i HLF Lister og har tidligere vært nestleder i HLF Agder. De to siste periodene har han vært medlem og 1. nestleder i HLFs sentralstyre.

Verdifulle medlemmer

– Den så jeg ikke komme. Men jeg er veldig fornøyd, og må la dette synke litt inn før jeg kommer med en programerklæring, sier Lunde.

– Men én ting er sikkert. Mitt hjerte brenner for en slagkraftig organisasjon, hvor medlemmer og tillitsvalgte gjør en utrolig god jobb. Det må vi ta vare på og utvikle videre.

Lunde er veldig godt fornøyd med medlemsveksten HLF har hatt de siste par årene.

– Det er strålende, men vi må jobbe hardt for å ta vare på de medlemmene og tillitsvalgte vi har. Tendensen i Norge i dag er at færre mennesker tar på seg frivillig arbeid, det kan også ramme oss. Vi kan ikke ta våre medlemmer for gitt, de skal se og kjenne at den jobben de gjør er verdifull, og få anerkjennelse for det.

To sett høreapparater

– Interessepolitikk og påvirkningsarbeid er en annen bærebjelke i vårt arbeid. Vi har mange viktige saker på agendaen, som kortere ventetider, medlemsvekst og å bevare og forbedre våre rettigheter. Ett eksempel på hva vi må kjempe for fremover, er retten til dobbelt sett med høreapparater – først for yrkesaktive og etter hvert for alle brukere.

Gode diskusjoner

Lunde er godt fornøyd med sammensetningen av sentralstyret som valgkomiteen har kommet frem til.

– Her er det mennesker med mye kompetanse og erfaring, og jeg seg frem til mange og gode diskusjoner. Vi kan ha litt ulike syn på enkelte ting, men jeg er overbevist om at vi vil komme frem til gode løsninger på de viktige sakene som står foran oss.

– Men så gjenstår det å se om landsmøtet vil ha meg som leder, det er jo medlemmene som bestemmer det, sier Bjørn-Tore Lunde.

MANGE MØTER. Valgkomiteen har jobbet grundig i løpet av våren. Fra venstre Therese Widerøe, Trond Simonsen, Barbro Johannesen (med på Teams), Arne Hovland, Bente Mjåtveit og leder Hans Petter Østreng. Foto: Bjørg Engdahl

Valgkomiteen har talt

Dette er deres innstilling til HLFs landsmøte 2025:

Sentralstyret

Forbundsleder: Bjørn-Tore Lunde

1. nestleder: Norunn Ulvedal

2. nestleder: Torkild Lønvik

Styremedlem: Benedikte Wentworth

Styremedlem: Sindre Falk

Styremedlem: Marianne Bråthen Geitz

Styremedlem: Bernt Aksel Jensen

1. vara: Elsa Paulsen

2. vara: Ole Henrik Grønn

3. vara: Kate Adolfsen Trabelsi

4. vara: Jan Erik Hagesæter

5. vara: Vivienne Welsby

Kontrollkomiteen:

Leder: Ellinor Hjørnevik

Nestleder: Carola Peckolt

Medlem: Orhan Kreso

Medlem: Turid Solum

Medlem: Jon A. Arntzen

1. vara: Kristi Vidvei

2. vara: Veronica S. Frantzen

Valgkomiteen:

Leder: Bente Mjåtveit

Nestleder: Barbro Johannesen

Medlem: Arne Hovland

Medlem: Therese Widerøe

Medlem: Gaute Sylte

1. vara: Ann-Frid Myrlie

2. vara: Geir Bremseth

3. vara: Torgeir Olsen

TEKST Tor Slette Johansen FOTO Bjørg Engdahl

71-åringen har de tre siste årene ledet et forbund som har vært gjennom en stor og krevende snuoperasjon. Dalende medlemstall er snudd til vekst, samtidig som det har blitt mindre penger å rutte med.

– Omorganisering og nedbemanning har vært en tøff, men nødvendig prosess. På alle plan har vi fått bedre struktur.  HLF fremstår i dag med en tydelig ledelse, godt tilpasset tiden og situasjonen vi lever i. Som en tillitsvalgt sa til meg: «Vi har to valg i organisasjonen, enten må vi utvikle oss og være med i tiden, eller så forvitrer vi».

Den avtroppende forbundslederen legger til at hun håper forslaget om å endre navn til Hørselsforbundet blir endelig vedtatt under landsmøtet i Trondheim i juni.

Viktig medlemsverving

Når hun skal oppsummere sin lederperiode, vektlegger hun arbeidet med HLFs nye profil og årlige strategiplaner med klare mål og prioriteringer for å skape et felles engasjement i hele organisasjonen.

– I tillegg har vi utviklet et godt lagarbeid for å øke HLFs troverdighet og gjennomslagskraft i viktige saker.

Nedgangen i medlemstallet, som ble forsterket under pandemien, har vært tung i en tid da forbundet også fikk 20 millioner kroner mindre årlig å rutte med. To store kampanjer for medlemsverving ble prioritert. Dette har resultert i «all time high» med over 68.000 medlemmer på nyåret.

Økt synlighet

Bjørg Kampestuen-Berntzen gir lokallagene en stor del av æren for medlemsveksten. Hun gir også lokallagene skryt for at HLF har blitt mer synlig i mediene.

– Det er gledelig at vi og våre saker har fått økt synlighet. Ikke bare store oppslag i riksaviser som Dagbladet og VG, men også i lokale medier. Her har lokallagene gjort en stor innsats med å få frem aktuelle saker som for eksempel manglende tilrettelegging og lange ventetider.

Tett samarbeid

Hun er bestemt på at forbundets snuoperasjon ikke hadde vært mulig uten et tett samarbeid med sentralstyret og de ansatte i sekretariatet i Oslo.

– Inger Helene Venås ble ansatt som generalsekretær bare noen få uker før jeg ble valgt til forbundsleder under landsmøtet i Bodø i 2022. Vi «fant hverandre» allerede under det første møtet, med sammenfallende holdninger, synspunkter og mål for hva vi måtte gjøre. Jeg stilte med en lang liste saker jeg ville ta fatt i. Punkt for punkt satte vi i gang den snuoperasjonen vi begge var enige om måtte til. Vi har vært veldig omforent med tiltak som vi mente ville være til organisasjonens beste. Vi har hatt et gjensidig godt samarbeid hele veien.

– Jeg må også si at de ansatte har vært ytterst profesjonelle i denne perioden. Dårligere økonomi gjorde at vi måtte ta grep også i sekretariatet, som nå har syv færre ansatte. Det som er flott, er at dagens stab er uhyre effektiv og produserer fullt på høyde med tidligere, noe flere medlemmer, økt synlighet, flere likepersoner og økt kursaktivitet er beviser på.

Nye møteplasser

Forbundslederen har reist mye de tre siste årene. Hun har besøkt så å si alle 15 fylkeslag, har møtt utallige likepersoner og tillitsvalgte i ulike sammenhenger – og vil ikke vært et eneste møte foruten.

– Jeg har truffet mange fantastiske mennesker, blitt møtt med varme og hver gang følt at jeg «har kommet hjem». Jeg har aldri opplevd store kontroverser eller følt avstand mellom oss sentralt og medlemmene lokalt. Jeg har hele tiden følt meg trygg på hva jeg står for og hva jeg har formidlet. Jeg har utfordret tillitsvalgte på «Hvem er vi til for?». Jeg har også understreket hvor viktig det er med kompetanseheving og kunnskap om rettigheter og politisk påvirkning, slik at vi kan hjelpe enda flere mennesker til et bedre liv.

En fantastisk reise

Det er over 55 år siden Bjørg Kampestuen-Berntzen første gang kom i kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund – som da het Norsk Hørselvern. Det startet da hun ble elev ved Briskeby skole, som da lå i Oslo, og hun ble sekretær i styret for Hørselssvekkedes Ungdomsklubb. Siden har det ene vervet fulgt det andre i HLFs lokallag, fylkeslag, prosjektgrupper og sentralstyret. I juni blir hun takket av som forbundsleder under landsmøtet i Trondheim.

– Det har vært en fantastisk spennende livsreise, sier hun.

Lånt meg bort

Som pensjonist på heltid vil hun ikke kjede seg.

– Nå skal jeg dyrke samværet med familie og venner uten å måtte se i avtaleboken om det passer. Jeg har vært heldig som gjennom hele livet har blitt oppfordret til å engasjere meg i frivillig arbeid. Jeg var i tvil for tre år siden om jeg skulle si ja til å bli forbundsleder, men både min mann Finn og barna våre var positivt innstilt på å låne meg bort en periode til. Også vennene våre har støttet meg opp gjennom årene. Nå skal de få meg tilbake med mer hyggelig samvær og fine turer som har stått på vent så altfor lenge. Jeg er dem alle evig takknemlig for all støtte.

Hun sier hun vil savne tiden som tillitsvalgt i HLF og alle de flotte menneskene hun har møtt, men sier også at «alt har sin tid».

– Nå gir jeg stafettpinnen fra meg med stolthet og litt vemod og håper den nye forbundslederen og det nye styret vil fortsette arbeidet med å organisere og kvalitetssikre HLFs arbeid opp mot fremtidens utfordringer.

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Colourbox

«Handlingsprogram 2025-2028» er det viktigste dokumentet som skal diskuteres under landsmøtet i Trondheim 13.-15. juni. Her legges føringer for hva HLF skal prioritere frem til neste landsmøte. (Strategiske
mål og aktuelle saker kan du lese om under hvert hovedtema).

Navnedebatter

Navnedebattene kan bli mange når nytt sentralstyre, komiteer og ny forbundsleder etter Bjørg Kampestuen-Berntzen skal velges (se sidene 36-39). Landsmøtet skal også avgjøre hvorvidt Hørselshemmedes Landsforbund skal bytte navn til Hørselsforbundet.

Navneendring eller ikke, organisa­­sjonens visjon ligger fortsatt fast: «Et samfunn som gir like muligheter for alle, uansett hørsel». I klartekst betyr dette likestilt deltakelse og inkludering i alle livsfaser og på alle arenaer, noe som skal gjennomsyre alt politisk påvirkningsarbeid.

«HLF skal være i takt med samfunnsendringer», ifølge det strategiske målet for organisasjonsutvikling. Her vektlegges blant annet likepersonordningen, digital skolering av tillitsvalgte og økt innsats rettet mot medlemmer fra 35 år og oppover.

Helse

Lang ventetid har vært og skal fortsatt være en prioritert sak for HLF.

Strategisk mål: Å fremme god hørsels-helse og forebygge hørsels-skader og følgeplager.

HLF skal jobbe for:

• Veiledende ventetider må på plass i alle faser av pasientreisen. I dag er veiledende ventetider for barn og voksne henholdsvis 12 og 26 uker.
• Kunnskapsbaserte retningslinjer for offentlige hørselsklinikker for hørselstap og tinnitus må på plass.
• Medisinsk avklarte pasienter med hørselstap skal kunne følges opp direkte av audiograf i øre-nese-halsavtaleklinikk.
• En hørselsomsorg som leverer kvalitetsnormerte helsetjenester og oppdatert hørselsteknologi.
• Økt kunnskap om hørsel blant fastleger, ansatte i bedriftshelsetje-nesten og kommunehelsetjenesten.
• Personer med hørselsutfordringer skal tilbys kommunale hørselskontakter med hørselskompetanse,
• og HLFs likepersoner skal supplere helsetjenesten med erfaringsbasert læring og motivering.
• Økt satsing på ambulante hørselsfaglige tilbud, gjerne i samarbeid med andre kommuner, hjelpe-
  middelsentral og hørselssentral.
• Å være en viktig aktør innen helsefrivilligheten gjennom likepersonsordningen og som profesjonell tjenestegiver innen rehabilitering og utdanning (HLF Rehabilitering og Briskeby videregående skole).

Arbeidsliv

Strategiske mål: Å gi personer med hørselsutfordringer nødvendig tilrettelegging for å delta likestilt i arbeidslivet.

HLF skal jobbe for:

• Økt kunnskap om hørsel, godt lydmiljø, tilrettelegging og universell utforming
• Økt samhandling mellom arbeidsgivere, hjelpemiddelsentral og helsetjenesten om individuell tilrettelegging og en bærekraftig finansiering av tilretteleggingen.
• Sikre at personer med hørselsutfordringer og arbeidsgivere får nødvendig kunnskap om hørselsutfordringer, universell utforming og tilrettelegging.
• Sikre at Nav er tettere på arbeidsgivere med informasjon om relevante tjenester, og tilbud om oppfølging og tilrettelegging med rådgivning.
• Mer systematisk registrering av hørselsskader i yrkeslivet på nasjonalt nivå.

Opplæring og utdanning

Strategisk mål: Å gi barn og unge med hørselsutfordringer mulighet til likestilt deltakelse i barnehage, skole og fritid.

HLF skal jobbe for:

• Fremme kunnskap, holdninger og praksis som inkluderer barn og unge med hørselsutfordringer i barnehage, skole og fritid.
• Sikre systematisk kartlegging av hørsel på helsestasjonens fireårskontroll, i tråd med Helsedirektoratets anbefaling.
• Sikre at barnehageansatte og lærere får god hørselsfaglig rådgivning og tilrettelegging fra Statped i kommuner som mangler fagkompetanse.
• Sikre at fysiske elevkurs fortsatt er en del av Statpeds mandat.
• Sikre at kompetansen innen lytte- og taletrening styrkes, slik at det talespråklige tilbudet er uavhengig av barn og unges bosted og valg av morsmål.
• Sikre videreføring av tilbudet til talespråklige unge ved Hørselspedagogene HLF Rehabilitering as.
• Sikre videreføring av nasjonalt videregående talespråklig skoletilbud ved Briskeby videregående skole i Lier.
• Hørsel og kommunikasjon må inn i timeplanen til lærerutdanningene.

TEKST og FOTO Bjørg Engdahl

– Nå kjører vi fly med stemmen til vi treffer C-en der den skal være, ok? Dere har den inni dere alle sammen. Kristina Bjørnereim bruker hånden for å illustrere hvordan tonene svever opp og ned på skalaen. Hun er bachelorstudent med fordypning i korledelse ved Norges Lærerakademi og har denne våren motivert seks «elever» i alderen 26 til 84 år til å gjøre noe de egentlig ikke tør: Synge høyt i kor. De har alle cochleaimplantat (CI), derav navnet CI-koret, som altså er det første i landet.

Prosjekt med musikkglede

Bak prosjektet «Musikk er livsglede – Musikktrening for CI-brukere» står audiopedagog Kristine Aslaksen, som er tilknyttet HLF Rehabilitering i Oslo. Her har hun tilbudt musikktrening i grupper siden 2023, og noen av deltakerne har takket ja til kor.

– CI-koret er så bra at jeg gladelig reiser fra Stavern for å være med, sier Marit Nalum Molund. Hun har spilt piano siden hun var liten, men når det gjelder sang, har hun ikke følt samme mestring. Sammen med Heidi Erlandsen har hun tatt tog mellom Sandefjord og Oslo seks tirsdager på rad for å bli med på korøvelsene.

Julia Johnsen Halsebø (26) har hele livet vært glad i å høre på musikk, men korsang er nytt også for henne. Hun synes det er morsomt å lære tekst og melodi ved å bruke både stemme og kroppsrytme, slik kordirigenten lærer dem. Denne kvelden øver de på Live Aid-sangen «We are the world».

Vil spre ideen

Kristine Aslaksen skulle gjerne forlenget livet til CI-koret når prosjektet, som er finansiert av Stiftelsen Dam, avsluttes til sommeren. Håpet er kunne etablere et permanent tilbud etter hvert, samt å inspirere eget fagmiljø til å ta i bruk musikk som lyttetrening. Hun lager nå et metodehefte som både fagfolk og kordirigenter kan bruke for å inkludere flere syngende CI-brukere.