Den som tror det er lett å komme på trykk eller på lufta som frivillig organisasjon, må tro om igjen. Hørselsforbundet er en av 90 organisasjoner i paraplyorganisasjonen Funksjonshemmedes Felles­organisasjon (FFO), som kjemper om oppmerksomhet. I hele Norge fins det faktisk 50.000 ulike organisasjoner.

Å selge hørsel

Konkurransen om mediesynlighet er beintøff, vet Hørselsforbundets kommunikasjonsrådgiver Marit O. Bromark. Hver tirsdag inviterer hun fire kolleger til et timelangt synlighetsmøte i forbundets nyinnflyttede lokaler i Wergelandsveien. 

Hvilke saker kan løftes de neste ukene? Har Hørsels­forbundet aktuelle tall eller nyheter som kan vekke journalistenes interesse? Har lokallagene aktiviteter eller saker de kan tipse lokale redaksjoner om?

Rundt bordet har Bromark med seg generalsekretær Inger Helene Venås, markeds- og kommunikasjonssjef Elise Nyborg Eriksen, fagsjef hørsel, Steinar Birkeland, og Ragnhild S. Støkket, leder for samfunn og politikk. De fem utgjør et slags kontrolltårn, som skal forsøke å få hørsel gjennom lydmuren.

Ifølge medieovervåkningselskapet Retriever Norge har Hørselsforbundet så langt i år vært nevnt i mer enn 700 medieoppslag, på trykk, nett, i radio og TV. Det kan gå mot ny rekord.

Kommunikasjonsavdelingen merker en ny trend.

– Ofte må vi mase på journalistene for å selge inn hørselssaker. Nå opplever vi at redaksjoner uoppfordret tar kontakt, fordi de vil belyse et eller annet hørselstema. Da sender journalistene spørsmål og ber om fakta og tall, og aller helst vil de ha hjelp til å finne en person med en god historie. De store redaksjonene har i år vært opptatt av tinnitus. Det er bra, for det angår så mange. Hørsel er blitt hot, konstaterer Bromark, som har mange års erfaring som journalist.

Faktabasert informasjon

Eriksen understreker at alt Hørselsforbundet uttaler seg om i mediene, er faktabasert. Men overskriftene er det journalistene som har full råderett over.

– Det er viktig at tall og opplysninger fra oss er korrekte, derfor er vi nøye med å kvalitetssikre informasjonen som skal ut, forteller hun. Og i den sammenheng har organisasjonen en slags «sikkerhetssjef», nemlig Steinar Birkeland. (Se eget intervju på side 14).

Mediesynligheten er gull verd av flere grunner. Den bidrar til å øke kunnskapen og interessen for hørsel blant folk flest. For en interessepolitisk organisasjon er eksponering også viktig for å få gehør hos myndigheter og politikere. Slik at for eksempel hørselskøene reduseres,
antall audiografer øker, forebygging av hørselskader får større oppmerksomhet, arbeidslivet blir bedre tilrettelagt og samfunnet mer inkluderende. Kort sagt en hørselsomsorg som gi rett hjelp til rett tid. Dette har Hørselsforbundet mast om og gjentatt i årevis. Og endelig er det ting på gang.

Ketchup-effekten

Hørselsfeltet opplever en slags ketchupeffekt. Lenge var det stillstand, så kommer alt på en gang.

Generalsekretær Inger Helene Venås omtaler 6. desember 2024 som en slags D-dag. Da inviterte Hørselsforbundets seg selv til møte med helseminister Jan Christian Vestre etter måneder med mye oppmerksomhet på ventetider. Med seg hadde de solid dokumentasjon på elendigheten i hørselsomsorgen, men også forslag til løsninger utarbeidet i dialog med hørselsfagmiljøer i Norsk Audiologisk Samarbeidsutvalg (NASU).

– Vi skal få ned ventetidene. Jeg er veldig glad for at det var veldig konkrete tiltak som ble presentert. Hørselsomsorgen må styrkes, sa Vestre etter møtet og lovte å komme tilbake til Hørselsforbundet.

På nyåret var ventetiden for å få høreapparat oppe i 82 uker ved hørselssentralen i Tromsø universitetssykehuset Nord-Norge.

I februar sendte Helsedepartementet et såkalt oppdragsdokument til Helsedirektoratet. Og oppdraget går ut på å se på konkrete tiltak som involverer en rekke aktører for å bedre hørselsomsorgen. Flere departementer og helseforetak er satt i arbeid.

Hørselsrevolusjon

27. juni kom den store nyheten: Helseminister Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre gikk da ut med en garanti om maks fire måneders ventetid på høreapparat. Og det var da Venås begynte å bruke ordet hørselsrevolusjon.

– Det er en revolusjon vi nå er vitne til, der våre politiske gjennomslag tikker inn jevnt og trutt. Hørselsforbundet er med i en referansegruppe for arbeidet med høreapparatgarantien, som regjeringen har lovet skal komme gradvis i løpet av fire år. Den vil medføre strukturelle endringer både når det gjelder pasientflyt, arbeidsdeling, refusjonsrett, takster og utdanning av audiografer. Likepersonsordningen vil også bli tema etter hvert. Her på huset er vi i gang med en kartlegging av vår egen likepersonordning. Vi ønsker å bli en enda viktigere aktør i den lokale hørselsomsorgen, sier Venås.

Jan Thomas og kongen

Hørselsforbundets årlige kampanje «Sammen blir vi hørt» fikk mye oppmerksomhet. Ikke minst fordi stylist og TV-programleder Jan Thomas stilte opp som nyfrelst høreapparatbruker etter mange år med fornekting og skam.

Mange medlemmer i Hørselsforbundet gledet seg også over å høre høreapparatgarantien bli nevnt i kong Haralds trontale under åpningen av Stortinget den
10. oktober, der regjeringen la frem sine mål for de neste fire årene.

Møter og statsbudsjett

– Det går i ett her, men det er veldig gøy, sier Ragnhild S. Støkket, leder for politikk og samfunn. Det er hun som holder orden på alle detaljer og underlagsdokumenter når Hørselsforbundet jobber politisk. Avtaleboka er tapetsert med ord som nasjonal helse- og samhandlingsplan, nasjonal plan for rehabilitering og habilitering, behovskartlegging, helseforetak, innspillsmøter, høreapparatgaranti og statsbudsjett.

Da statsbudsjettet for 2026 ble lagt frem, ble det motta
med glede. 

Men fortsatt har Hørselsforbundet en del ønsker og forslag til forbedringer. Under høringen i Stortingets helse- og omsorgskomite i slutten av oktober ba de om at kommunale hørselskontakter blir lovpålagt og at det stilles krav om hørselsfaglig kompetanse. Videre ba forbundet om at hørselshjelpordningen, som drives av frivillige likepersoner, får øremerkede midler direkte på statsbudsjettet neste år.

Leder med klisterhjerne

Også i mai var Hørselsforbundet på høring i Stortinget. Da handlet det om Prioriteringsmeldingen. Hørsels­forbundet har også levert 16 høringssvar og innspill til regjeringen så langt i år. Alt dette er det Støkket som har kontroll på.

– Hvordan klarer du å holde styr på alle detaljer og prosesser, når antall saker bare øker og øker?

– Jeg plasserer dem i ulike bokser her oppe. Det er sånn jeg husker ting.

Hun setter høyre pekefinger i panna. Bak der et sted ligger en hjerne med fotografisk minne. Både kolleger og andre blir imponert når hun uten talenotater eller huskelapper snakker på vegne av forbundets nå 69 553 medlemmer.

Medlemsvekst

Mens mange organisasjoner opplever medlemssvikt, får Hørselsforbundet i gjennomsnitt 21 nye medlemmer hver dag.

Mange ganger om dagen kan de ansatte høre en rasle­lyd fra en tellemaskin, som er koblet til medlemssystemet. Den oppdateres hvert tiende minutt. Også på Facebook er Hørselsforbundet stort med nesten 32 400 følgere.

Hørselsforbundet har satt seg et hårete mål: 100.000 medlemmer innen 2030.

– Så hva blir neste politiske mål på vegne av de 100.000 medlemmene og landets én million med hørselsutfordringer, generalsekretær Venås?

– Høreapparatgarantien er en stor og omfattende jobb
som det vil ta de fire årene som er skissert å bygge opp. Lykkes vi her, har Norge tatt et stort skritt fremover. Vi må også passe på at tilbudet til tinnitus­rammede inkluderes i dette. Mye i garantien handler om spesialist­helsetjenesten. Vi er derfor særlig opptatt av situasjonen
i kommunene. Det er her vi alle bor. Vi er redd hørselskontakter og likepersoner ikke skal få nok oppmerksomhet. Derfor setter vi nå i gang et analysearbeid med å dokumentere betydningen av tilbudet og hvor utfordringene ligger.  I tillegg til at vi jobber bredt med et langt spekter av saker. Hele organisasjonen bidrar på alle plan til den revolusjonen vi nå opplever.

Om Hørselsforbundet

Stiftet i 1947 og er verdens største hørselsorganisasjon.

Har 24 ansatte i sekretariatet fordelt på avdelingene Politikk og samfunn, Frivillighet og organisasjon,

Administrasjon og utvikling og Marked og kommunikasjon. Stabsfunksjoner og medlemsbladet Din Hørsel har én ansatt hver.

• 173 lokallag
• 15 fylkeslag
• Fem utvalg

Ungdomsorganisasjonen Ung hørsel har medlemmer fra 13 til 35 år

Eier og driver Hørselsrehabilitering AS og Briskeby videregående skole i Lier.

Hvem er medlemmene?

• Over 90 prosent er over 60 år
• 96 prosent har høreapparat
• 31 prosent har tinnitus
• 3 prosent har menières
• 30 prosent har vært medlem i mer enn ti år