Skip to main content

Forfatter: guribye

Kraften i en organisasjon

Men hvordan kom vi hit? Det er mange som har aksjer i dette arbeidet. Hørselsforbundet er en av de fremste pådriverne og har drevet målrettet arbeid for å styrke hørselsomsorgen over lang tid.

De siste årene har vi løftet dette som vår hovedsak. Flere husker kanskje Monrad på 92 år som frontet ventetidskampanjen vår i fjor. Høreapparatene hans fungerte ikke lenger, og etter konas død, mistet han også hennes som var hans tolk og bindeledd mot omverdenen. Da han tok kontakt med hørselssentralen for å få hjelp, fikk han beskjed om å komme tilbake om fire år. Dette er grovt. Dessverre finnes det mange slike historier om mennesker som får livet satt på vent over lang tid fordi hørselsomsorgen har store mangler.

Politisk arbeid – en del av rollen

Hørselsforbundet er et fellesskap av mennesker med ulike hørselsutfordringer. Aktivitetene våre lokalt er en sentral del av hva vi er og betyr. Men vi er også en interessepolitisk aktør. Vår visjon er et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel. Det er politikk. Det krever et systematisk arbeid. Filmer og kampanjer i sosiale medier er aktivt tatt i bruk. Vi har en hel organisasjon som kan løfte i flokk.  Det ligger en enorm kraft i dette. Når mange skriver i medier, arrangerer åpne møter og står på stand, skapes det oppmerksomhet om en sak. Aller mest vil jeg rose alle enkeltpersoner som har stått frem med sine personlige historier. For politikk handler nettopp om dette, menneskers liv.

I tillegg til personlige historier jobber Hørselsforbundet faktabasert. Det utvikles hele tiden ulike faglige rapporter og undersøkelser som er utarbeidet enten av oss eller på bestilling av oss.

En hørselsrevolusjon

Så hva skjer? En hel masse, og dere medlemmer får informasjon om gjennomslag i ulike saker gjennom nyhetsbrevene våre og Din Hørsel.

Den største nyheten kom i juni. Da gikk statsminister Støre og helse­minister Vestre ut med en høreapparatgaranti. Ingen skal vente mer enn fire måneder på høreapparat. Løftet skal gjennomføres i løpet av stortingsperioden som nå starter. Dette er et stort løft fra dagens ett års ventetid, noen steder også mye lengre enn dette. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal lede arbeidet, og de regionale helseforetakene og Nav skal delta. Det samme skal vi, sammen med representanter fra de ulike profesjonene som leger, audiografer og audiopedagoger. Pasientflyt, arbeidsdeling, refusjonsrett og takster, utdanningskapasitet er blant det som skal ses på. Og arbeidet er alt i gang. 14. oktober var det første møtet i departementet.

Generalsekretær
Inger Helene Venås

Takk!

I Hørselsforbundet jobber politikk, fag, kommunikasjon og organisasjon tett sammen. Det er bare slik vi kan lykkes godt nok i arbeidet.

Takk til alle som er en aktiv del av dette. Og takk til alle som støtter oss på andre måter. Ditt medlemskap betyr noe, fordi 69 000 medlemmer gir oss tyngde og kraft til å løfte disse viktige sakene. Sammen blir vi hørt.

Har du hørt

Har du hørt

Vi har flyttet – hva med deg? 

Hørselsforbundet har flyttet og har siden 1. september hatt følgende adresse: Postboks 3645 Bislett, 0136 Oslo. 

Har også du byttet adresse, vil vi gjerne ha beskjed så raskt som mulig. Adresseendring kan meldes oss på e-post til hei@horselsforbundet.no eller du kan ringe sekretariatet på telefon 22 63 99 00. 


Hørselstap og revmatisme

Personer med revmatiske sykdommer kan ha økt risiko for hørselstap, tinnitus og balanseproblemer, viser internasjonale studier. Et nytt doktorgradsarbeid ledet av Alexander Mathiessen ved Diakonhjemmet sykehus skal se på denne sammenhengen basert på blant annet data fra Helseundersøkelsen i NordTrøndelag (HUNT). Målet er å finne ut hvem som er mest utsatt, og om betennelsesdempende medisiner påvirker hørselen.

Funnene kan få betydning for om pasienter bør tilbys rutinemessig hørselsscreening. Studien skjer i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Stami, Hørselsforbundet og Norsk Revmatikerforbund.

Kilde: Stiftelsen Dam


Trygg økonomi, takk! 

Hvilke grep kan du ta for å få en ryddig og trygg økonomi? Det kan du lære via 12 nye kortfilmer på YouTube som firmaet Supervisuell har produsert i samarbeid med Trygg Økonomi AS. Filmene er tekstet og tilgjengelig på norsk tegnspråk og produsert med støtte fra Stiftelsen Dam. 

Filmene er tilgjengelig her: https://tegn.tv/video/trygg-okonomi


Rettelse

I saken om Folkehelseinstituttets kartlegging av småbarns hørsel i forrige utgave av Din Hørsel, kom feil navn på trykk. Det er Karin Magnusson, professor i klinisk epidemiologi, som er prosjektleder. Prosjektet gjennomføres av lege og stipendiat Anja Djupesland med støtte fra Stiftelsen Dam gjennom Norges Døveforbund. Redaksjonen beklager


Test og høreapparat på samme dag

De fire hørselssentralene i fylket, Hammerfest, Alta, Kirkenes og Karasjok, har i dag full bemanning. Tre stillinger i Kirkenes, to i Karasjok, en i Hammerfest og en 80 prosent stilling i Alta.

Siden i mars har Kirkenes redusert ventetiden fra mottatt rekvisisjon fra fastlege til time hos audiograf fra 60 til 42 uker.

– Vi forventer å senke ventetiden ytterligere, men jeg tør ikke spå hvor langt ned vi kommer, sier audiograf Nann-Helen Hartgen Varsi.

Godt bemannet

Hun har 30 års erfaring som audiograf fra både Sørlandssykehuset og Finnmarksykehuset. De siste årene har hun drevet den private klinikken Hørselshjelpen as i Alta sammen med sin mann Per Inge Varsi, som har lang erfaring som tekniker/audiometriassistent.

Siden mars har de vært på plass ved den offentlige hørselssentralen ved Kirkenes sykehus. Med seg på laget har de Lena Torbjørnsen under opplæring som audiometriassistent, en jobb som i hovedsak består av etterkontroller etter tilpasninger og service og reparasjoner av høreapparater. Per Ivar Varsi er i tillegg opplært i å foreta justeringer og tilpasninger. Det er også to øre-nese-hals-leger til stede i 100 prosent stilling hver uke, som de samarbeider tett med. Fire leger rullerer på disse stillingene.

– Selv om det skal effektiviseres, skal det ikke tas noen snarveier. Det skal være effektivt, men med høy kvalitet. Vi skal spisse oss opp mot hverandre, sier audiograf Varsi.

Apparat på dagen

Lange erfaring har gitt umiddelbare resultater, mener hun.

– Vi trengte ingen opplæring. Fra vi startet i mars til midten av oktober har vi foretatt rundt 400 tilpasninger av høreapparat, avsluttet omtrent like mange ved gode etterkontroller og hatt mange flere inne til kontroll, service og andre polikliniske behandlinger.

En vesentlig faktor for å få ned ventetiden er at Varsi og medarbeiderne både tester og tilpasser nye høreapparatet for pasienter som de med sikkerhet vet vil bli godkjent av Nav.

– Det betyr at de kan gå ut herfra med høreapparat i ørene første gang de kommer til oss. De blir innkalt til etterkontroll to måneder senere. Er de da fornøyd, sender vi B-skjema videre til leverandørene så snart Nav-tilsvar foreligger. Da unngår vi den lange ventetiden for å vente på godkjenning hos Nav før vi foretar tilpasning. Er vi i tvil om en søknad vil bli godkjent, følger vi vanlig praksis med å søke først, forklarer hun.

Varsi opplyser videre at brukere som opplever problemer før prøvetiden på en eller to måneder er gått, blir hasteinnkalt til kontroll og justering.

– Tekniker eller audiometriassistent kan innkalle på kort varsel. Vi har apparater fra alle leverandører, så vi vil alltid kunne finne den beste løsningen for den enkelte. Dette er en praksis som benyttes ved noen andre hørselssentraler og er utvilsomt et gode for brukerne og et viktig bidrag til å få ned ventetidene, sier Nann-Helen Hartgen Varsi.

EFFEKTIVE. Det jobbes hardt for å få ned ventetiden i Alta. Enhetsleder Lene Thomassen har her inntatt pasientstolen til audiograf Laila Kjeldsberg. Foto: Robert Kechter, Finnmarksykehuset.

Kortere også i Alta

Selv om køene er blitt kortere, er ventetiden fortsatt lengst ved Kirkenes sykehus med sine 42 uker. I Hammerfest må brukerne vente 24 uker, mens Sámi klinihkka i Karasjok er best i fylket med ti ukers ventetid.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm i Finnmarkssykehuset HF bekrefter overfor Din Hørsel at ventetiden nå er nede i 16 uker i Alta, etter at den lenge har vært 52 uker. Dette er av ulike årsaker ikke innrapportert til den
offisielle oversikten helsenorge.no publiserer, og som er utgangspunktet for Din Hørsels mangeårige ventetidsbarometer.

I en artikkel på Finnmarkssykehusets nettsider fra begynnelsen av september, heter de at kortere ventetid er et resultat av tiltak knyttet til regjeringens ventetidsløft og i tett samarbeid mellom klinikkene.

Effektivisering

Lene Thomassen, enhetsleder ved Finnmarkssykehuset Alta, sier her at nye pasienter med hørselstap nå får time fortløpende.

– I Alta er det flere tiltak som har gitt resultater. Ikke minst har audiograf Laila Kjeldsberg stått på, i nært samarbeid med audiografen i Karasjok. Det har også vært innleid private øre-nese-hals-spesialister for å avklare pasienter før de kommer til audiograf, i tillegg til effektiv ventelistehåndtering og sammenslåing av konsultasjoner, sier Thomassen.

Også klinikken i Alta tildeler høreapparat allerede ved første konsultasjon, noe som reduserer antall besøk og dermed frigir kapasitet.

Stor mangel på audiografer

Finnmarkssykehuset har over en tid manglet audiografer. I en periode var det kun Karasjok som hadde fagfolk, og som brukte ledig kapasitet til å hjelpe de øvrige klinikkene.

  Rekruttering av audiografer har hatt høy prioritet, og det har vært jobbet godt. Denne høsten har vi audiografer ved samtlige fire klinikker, og det er gledelig å se at ventetiden reduseres. Jeg vil også understreke at det underveis har vært en god dialog med lokallagene, som naturligvis er opptatt av tilbud og ventetider, sier kommunikasjonssjef Eirik Palm.

GLEDELIG. Leder av Hørselsforbundets fylkeslag i Finnmark, Alf Bjørn, er fornøyd med at køene er blitt litt redusert. Foto: Privat

Gledelig

Hørselsforbundets fylkeslag i Finnmark har arbeidet aktivt i mange år for å få både flere øre-nese-hals-leger og audiografer til Finnmark.

– Det er derfor svært gledelig at situasjonen i dag er mye mer tilfredsstillende enn bare for noen år siden. I dag er det øre-nese-hals-leger og audiografer både i Kirkenes, Hammerfest, Alta og Karasjok. Vår målsetting er å ha minst åtte audiografer i fylket, to ved hver av de fire klinikkene, sier fylkesleder Alf Bjørn.

Ventetidene må likevel bli enda kortere. Vårt mål er maks 12 ukers ventetid for alle i fylket. Vi ønsker også ambulerende audiografer fra sykehus og klinikker andre steder og byer. Et forsøk med ambulering fra Hammerfest sykehus til Honningsvåg og Nordkapp var svært positivt. Dette er viktig, ikke minst fordi det er flest eldre mennesker som har hørselsutfordringer og som kvier seg for lange reiser til sykehus, sier Bjørn.


Lang ventetid på Nav-godkjenning

Det er ikke bare ventetid inn til hørselssentralene, Nav forlenger ventetiden med nesten et halvår.

25 ukers saksbehandlingstid. Så lenge må du nå vente på vedtak når du søker om høreapparat, viser Navs egen nettside www.nav.no/saksbehandlingstider. For to år siden var det 19 ukers ventetid.

– Vi har stor forståelse for at situasjonen er utfordrende. Nav arbeid og ytelser har i lengre tid hatt for lange saksbehandlingstider. Det er vi ikke fornøyde med og jobber kontinuerlig for å bedre situasjonen. Det vil dessverre ta tid før Nav får redusert saksbehandlingstiden vesentlig, sier avdelingsleder Stine Olsen i Nav. Hun nevner endringer i demografien som en av årsaker. 

– Befolkningen blir stadig eldre og bor lengre hjemme, noe som gjør at det forventes stor pågang på hjelpemiddelområdet også i tiden framover.

– Vi jobber nå med fakturaavtaler sånn at mindre beløp kan gå automatisk gjennom økonomisystemene våre og utbetales til leverandørene av høreapparater. Det gjelder i hovedsak fakturaer på reparasjoner og tilleggsutstyr til høreapparatene. Dette er et grep for å kunne frigi tid og ressurser for å kunne prioritere andre områder av hjelpemiddelområdene våre, sier Olsen.