Kryssord

– Dette er et budsjett vi er veldig glade for. Det tar tydelige grep som viser at arbeidet med høreapparatgarantien allerede er godt i gang og at regjeringen forplikter seg sterkt til å få ned ventetiden på tilpasning av høreapparater, sa forbundsleder Bjørn-Tore Lunde da statsbudsjettet ble lagt frem 15. oktober.

Kortere ventetid

Høreapparatgarantien er særlig viktig for eldre, fordi de er den største gruppen som trenger høreapparat. Men garantien vil gjelde alle, uavhengig av alder.

Innen 2029 skal alle med behov for høreapparat få tildelt apparat innen fire måneder. Dette vil kreve flere fagfolk, bedre oppgavedeling, mer fleksible prosesser og endringer i et regelverk som oppleves som rigid, heter det i forslaget til statsbudsjett.

Helsedirektoratet er allerede i gang med å vurdere den tekniske utviklingen, behov for personell og finansiering de neste fem til ti årene for å sikre at garantien blir oppfylt.

Flere audiografer

Regjeringen foreslår å styrke utdanningen av audiografer med en bevilgning på ti millioner kroner for å øke kapasiteten ved audiografutdanningen ved NTNU i Trondheim. Praksisveiledningen skal styrkes og studieplassene desentraliseres i samarbeid med helseregionene for å bidra til rekruttering i hele landet

– Dette er en av sakene som Hørselsforbundet har løftet en god stund. Det er særlig behov for at audiografutdanningen også får lokal tilknytning til Nord-Norge. Arbeidet med å utrede dette er en del av høreapparatgarantien og er allerede i gang. Helse Nord har fått dette oppdraget, sier Lunde.

Økt kompetanse

Økt hørselskompetanse er et annet sentralt punkt i regjeringens forslag til statsbudsjett. 28 millioner kroner til helseforetakene foreslås øremerket kompetansehevende tiltak som skal bidra til å øke kapasiteten og fremme hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell i hørselsomsorgen. Helseforetakene skal også vurdere etablering av fagskoleutdanning i audiologi.

Regjeringen vil starte arbeidet med en plan som reduserer bemanningsunderskuddet og legger til rette for at kommunene sikres tilstrekkelig personell med rett kompetanse i tjenesten, samt økt kvalitet og mindre forskjeller i kvalitet mellom kommunene.

– I dag havner mange oppgaver hos ulike fagprofesjoner som kunne vært utført av andre. Hørselskontakter og hørselshjelpere er to gode eksempler på dette.  Det er riktig og nødvendig å styrke dette arbeidet.

Elevkurs styrkes

Også andre saker Hørselsforbundet har løftet, har fått plass i statsbudsjettet. Blant annet får elevkursene i regi av Statped nå egne midler.

– Det er også gledelig for frivilligheten å endelig se en reell og full momskompensasjon. Dette er noe mange organisasjoner, inkludert Hørselsforbundet, har jobbet lenge for, sier Lunde.

Viktig medspiller

Han understreker at Hørselsforbundet i mange år har vært en aktiv pådriver for å få på plass en bedre hørselsomsorg og ønsker å bidra sterkt i det videre arbeidet.

– Vi er en del av det strukturerte arbeidet som er satt i gang med høreapparatgarantien. Hørselsforbundet deltar både i arbeidsgrupper, referansegruppene til Helse -og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene, og er tett på arbeidet i Helsedirektoratet. Vi utarbeider ulike ressursnotater og bidrar både med og inn i faglige utredninger, sier Bjørn-Tore Lunde.

Dette er godt for tinnitusen, smiler han og peker på vannet som bruser. Han venter ved fossen utenfor den gamle kafeen ved Akerselva i  Oslo.

Det er høst, men solen skinner slik den gjorde i Trondheim på Hørselsforbundets landsmøte i juni, der han er han ble valgt til forbundsleder.

Bjørn-Tore Lunde er arbeiderklassegutten som aldri mistet elva av syne.

– Jeg prøver å være på sjøen. Bare å ta en tur med båt. Det hjelper veldig på tinnitusen.

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag, sang Erik Bye.

Og kanskje er lyset fossen eller sjøen. Eller lyden av bil.

– Jeg kjørte hjemmefra klokka fem i morges, og da hørte jeg ikke på radioen engang. For lyden av dekk synes jeg er veldig fin.

Turen ved morgengry startet i Lyngdal, og ender i byen der han ble født.

Utedo på Tøyen

Han ble født på Aker sykehus i 1970 og bodde de første årene på Oslos østkant. Det var en annen tid.

– Jeg er en enkel Oslo-gutt. De første årene bodde jeg på en bygård med utedo på Tøyen.

Senere flyttet han til Moss, der han gikk på barneskole. En stille gutt som ennå ikke var bitt av tillitsvalgt-syndromet. Men urettferdighet kunne han ikke fordra.

– Jeg husker det var en lærer som røsket tak i håret på en i klassen som ikke ville til helsesøster for å ta sprøyte. Hun var så redd. Da sparket jeg læreren i leggen. Jeg måtte stå utenfor hos rektor i en uke, ler han.

– Jeg var veldig stille, holdt meg litt for meg selv med et par kamerater. Men hvis jeg så urettferdighet … da reagerte jeg.

Reaksjonsmåten har han vokst av seg, men rettferdighetssansen er den samme.

– Det har vært en lærdom. Før var jeg frustrert, og folk sa at jeg burde drive med politikk fordi jeg brydde meg så veldig. Etter noen år lærte jeg at jeg måtte prate saklig.

Men ikke for saklig. Det er noe han merker i Lyngdal kommunestyre, der han er valgt inn for Senterpartiet.

– Der blir jeg fortalt at jeg må bli mer politisk korrekt. Det kommer aldri til å skje. Jeg vil være den jeg er, om jeg er dum eller teit eller hva det er. Jeg sier uansett min mening.

Piping i hodet

På videregående tok han maskin- og mekanikerlinje, før han var i militæret. Men det var først under jus-studiene ved Universitetet i Oslo at han forsto han hadde problemer med hørselen. Det startet på Blindern ved årtusenskiftet.

– Den gangen visste jeg ikke at jeg hadde tinnitus. Visste ikke hva ordet var en gang. Jeg hadde piping i hodet og trodde det var helt normalt.

Et par år senere tok han tilfeldigvis en hørselstest. Han ble sur på audiografen som fortalte at han hadde dårlig hørsel.

– Jeg hører ikke dårlig, sa jeg. Men det viste seg at jeg hadde kraftig nedsatt hørsel. Som sammen med tinnitus gjorde at hjernen jobbet overtid.

– Audiografen skjønte ikke hvordan jeg hadde greid å leve sånn i de årene. Jeg vet ikke selv, heller, for jeg var ikke klar over det.

Han ble likevel tiltrukket av steder som døyvet lydene. Som sjøen eller elva. Uten at han visste hvorfor.

– Ofte var jeg på sjøen og følte det var godt. Jeg som ikke fisker engang …

Null støy

I 2011 ble han medlem i Hørselsforbundet.

– Da jeg endelig lærte hva dette var, meldte jeg meg inn i forbundet. For det ga meg så mye tilbake, det med høreapparatene. 

Men også fordi han visste hvor tung belastningen kan bli. Og sikter til tilfeller han husker fra Nav, der han en gang jobbet med mennesker i krevende livssituasjoner.

– Jeg er bekymret for hvor mange som har tatt livet av seg på grunn av hørsel, det har jeg tenkt mye på.

– Jeg var veldig heldig. Jeg har lyd- maskering på høreapparatene, så de
tar motlyden. Nå er det null støy.

Han har apparat på begge ørene, som er mindre synlige enn ørepropper.

– De er så små at du ikke ser dem. Jeg kan snakke i telefonen med dem også. En gang sto jeg ved krydderhylla på Kiwi i Lyngdal og pratet med kona på telefon. Jeg fant ikke krydderet vi skulle ha og ble mer og mer irritert, for det var jo hundrevis av dem. «Jeg finner ikke en dritt,» sa jeg. Så kommer en ansatt bort og tar meg på skulderen og lurer på om det går bra, ler han.

Stå opp om morran

Det gikk bra den gangen, og det gjør det fortsatt. Han er familiefar, driver eget firma og aktiv i lokalpolitikken. Og forbundsleder.

– Ja, det er mye som skjer, da, sier han om livet sitt og smiler igjen.

«Lett for å komme i kontakt med folk,» sier en tidligere kollega om Lunde. Og «smilende».

– Jeg sitter i hovedutvalget for helse og velferd.

Der han satt i møte i går kveld.

– Mye av det du gjør tar en del tid ..?

– Ja, det gjør det, men det går fint. Når du legger arbeid i det, blir det bra, vet du.

– Jeg liker det Erik Bye sa. At en politiker skal stå opp om morran og tjene folket. Det tenker jeg alltid på når jeg sitter med sentralstyrepapirer: Hvordan vil våre tillitsvalgte og medlemmer tenke om at jeg tar den avgjørelsen?

Andre ville kanskje også tenkt på hvordan man skal stå opp klokken fem om morgenen og kjøre i timevis etter en lang kveld i kommunestyret.

Lei av byråkrati

For Lunde gir det seg kanskje selv. Høstlyset fra de små vinduene i trehus-kafeen vi sitter i slår inn over bordet. Notatbok, penn og nettbrett ligger klare til å tjene et formål.

– Jeg er veldig samfunnsengasjert og bryr meg om de som sliter, forteller han. Likevel er det noe som irriterer ham. Noe som hindrer engasjement og krever til tider unødvendig tålmodighet.

– Det er synd at politikken er så byråkratisk. Jeg føler at vi bruker tid og ressurser på unødvendige ting … utrede, utrede, utrede, det blir aldri ferdig.

Lite støy og misnøye

Han mener Hørselsforbundet er mer effektivt enn politikken.

– Jeg er veldig glad for at slipper en utfordring her, sier han, og sikter til «meningsløse» utredninger. Men det er likt politikken på mange måter. Med 69.000 medlemmer er vi en stor organisasjon. Derfor skulle man kanskje tro det var masse støy. Det er det ikke. Det er uro som i andre organisasjoner. Det er menneskelig, for det skal jo være demokratisk. Når vi fanger opp misnøye, er det som regel små ting som har fått vokse seg store.

Han mener det fins et effektivt botemiddel:

– Én ting har jeg lært. Hvis noen har noe å komme med, så konfronterer jeg dem ansikt til ansikt, så snakker vi om det. Hvis noen misliker meg, så kan jeg bære det. Det er ikke alltid det jeg sier er riktig, og da er det godt at andre sier det.

– Jeg heter Bjørn-Tore og er ikke en større eller mindre person enn noen andre, men jeg skal være med å bidra til at vi får det bedre. Det viktigste for meg er organisasjonen, og når folk ber meg om noe, så kommer jeg. Jeg er heldig, for folk kommer også til meg. Men jeg liker også å lytte.

– En tidligere kollega sa at du er lojal mot vedtak, selv når du er uenig i dem ..?

– Ja, det er jeg veldig opptatt av. Vi kan diskutere så busta fyker, men når hammeren er slått og vedtaket er klart, da er det slutt.

Men det finnes alltid muligheter. Som en gammel politiker sa til meg, et vedtak varer ikke lenger enn til neste vedtak, ler han.

Fra tungindustri til turbuss

En jobb varer ikke lenger enn til neste jobb, heller. I dag jobber han i anleggsbransjen, som daglig leder i eget firma. Han har gått fra yrke til yrke, og dét takker han en gammel professor for. Han lærte nemlig om mer enn jus og hørsel da han studerte.

– Han sa at skal du utvikle deg som person, må du aldri sitte i samme jobben i mer enn seks-åtte år. Det har jeg brukt. Jeg har vært veldig glad i å være med og bygge opp ting. Men når jeg føler det er et stoppunkt, og jeg ikke har mer å bidra med, da går jeg videre.

Og han har rukket mer enn de fleste.

– Jeg var i tungindustrien nede i Farsund med 137 ansatte, og jeg har kjørt turbuss, sier han. Noe han likte godt.

– Det er veldig gøy, for du møter mye folk og sånn.

Han har også jobbet i Nav og en attføringsbedrift for mennesker som sliter med å komme i jobb. En gang med utviklingshemmede, noe han satte særlig pris på.

– Det var en ærlig gjeng … og så ærlig det du fikk tilbake. Var du lei deg, så var du lei deg, da kom du og gråt. Var du sint, så viste du med kroppen at du var sint. Jeg savner det hos mange mennesker i dag.

Vil ikke kalles sjef

Lojaliteten til Hørselsforbundet tviler han derimot aldri på. Men da han stilte til valg som ny forbundsleder på landsmøtet, var han usikker.

– Jeg hadde ikke tro på at det ville gå min vei. Jeg forskutterer ingenting. Det har jeg lært av politikken, at ting snur på et øyeblikk, sier han og knipser med fingrene.

– Så jeg tok det veldig med ro. Men jeg hadde jo følelser og svetteperler før valgresultatet kom. At et så stort antall valgte meg, setter jeg stor ydmykhet i.

Og glede.

– Idet du vinner, føles som en seier, men nå må jeg levere på det jeg har sagt. For dette er så viktig.

– Hva er det viktigste?

– At vi er enda mer klar i talen og jobber sammen. At medlemmer, tillitsvalgte og frivillige som jobber gratis der ute, blir hørt og sett og tatt på alvor. Og hvordan gjør vi det? Jo da må vi ut og vise oss.

– Hva slags leder er du?

– Det viktigste er å se de ansatte på en måte så de har lyst til å stå opp om morgenen og gå på jobb. Alle dager er ikke like, så det er ikke alltid du har lyst til å stå på. Men du skal i hvert fall møte en leder som ivaretar deres interesse og trygghet. Det har jeg gode resultater på.

Men sjef vil han ikke kalles.

– Jeg blir irritert hvis noen kaller meg det.

– Lede, men ikke sjefe?

– Det er det det handler om, å lede.

Å bygge organisasjon

Et av oppdragene hans er å øke den allerede store «familien». Men er det realistisk å nå målet om hundre tusen medlemmer i Hørselsforbundet?

– Absolutt! Det høres mye ut, men nå som høreapparat er blitt stuerent og de unge til og med bruker det, er det mulig. Det er mye fokus på hørsel og tinnitus, og så har vi en generalsekretær som er veldig frempå når det gjelder å bygge organisasjon.

Det er heller ingen lek med tall, men handler om å påvirke myndighetene.

– Vi får mye gjennomslag i politikken på grunn av at vi er så store.

Blant sakene han er mest opptatt av, er at flere skal være i jobb, og at høreapparatbrukere skal ha reserveapparater. Ellers blir det umulig å fungere i hverdagen når apparatene er til reparasjon.

– Dette er noe av det viktigste vi må kjempe for nå. Jeg har selv opplevd å sitte på jobb uten høreapparat, og det funker ikke greit, altså.

Elsker å jobbe

Vi reiser oss fra kafébordet og går ut til elva som han liker å høre på.

– Det er både en svak og en sterk side å bry seg om andre. Jeg liker at folk skal ha det greit, men så kjemper jeg for det jeg tror på, og jeg kan henge meg opp i ting. Jeg kan ikke la det være før vi har fått ryddet opp.

– Hvis du først bryr deg, så bryr du deg?

– Ja. Jobb for meg er 24/7, for jeg elsker jobb.

– Men hva gjør du for å koble av?

Han ser spørrende ut i lufta. For når han sier 24/7 så betyr det akkurat dét. Det er ikke så mange «andre» ting. Han skulle gjerne brukt mer tid på idrett, bøker og musikk. Men jobben er viktigere.

– Altså, jeg kaller meg en arbeider. Jeg elsker å jobbe med alt fra politikk til frivillighet og andre ting. Og jeg styrer hverdagen slik at jeg ikke blir utbrent. Jeg hadde heller blitt utbrent hvis jeg ble sittende fast hjemme.

Det er fristende å tenke at smilet også er en del av forklaringen.

Og vannet, som ga ham lindring før han visste han trengte det. I likhet med Erik Bye, som alltid var forelsket i sjøen. Han skrev Vår beste dag til ukebladet Hjemmet for døves hundreårsdag. Første gang den ble fremført, var det av døve musikere. Den handlet om kjærlighet.

Mangt skal vi møte, og mangt skal vi mestre

Dagen i dag den kan bli vår beste dag.

Kjærlighet og omsorg

Forbundslederen elsker å komme hjem etter arbeidet, eller en av mange reiser. Der er kona, en datter på fjorten og en gutt på syv. Sønnen har hatt noen utfordringer som krevde ekstra innsats fra foreldrene. For Lunde er han blitt et bevis på verdien av menneskelig omsorg.

– All den kjærligheten han har fått av kona er helt ufattelig. Hun er der hundre prosent. Det er herlig å komme hjem og se.

Men kjærligheten hennes stopper ved vegg-til-vegg-teppet i stua, som Lunde derimot setter stor pris på.

– Hun hater det, men det demper lydene.

Som sjøen, bildekkene og fossen her et sted ved Akerselva.

---

Navn: Bjørn-Tore Lunde
Alder: 55 år
Yrke: Selvstendig næringsdrivende og forbundsleder i Hørselsforbundet.
Bosted: Lyngdal i Agder
Familie: Kone og to barn

---

Sju spørsmål om hørsel

1 Hva er den fineste lyden du vet om?
Det er elva. Og sjøen. Det roer meg ned.

2 Og hva er den verste lyden?
Skriking og kvining. En sirkelsag som står og durer er greit, men mennesker som kviner i skarpe toner … da skjærer det seg i hodet mitt.

3 Hva skulle du ønske du visste som 16-åring?
At engasjementet mitt , og det å kjempe mot urettferdighet, skulle gi meg meningsfulle jobber og viktige verv.

4 Hva er ditt aller første lydminne?
Lyden av alle føtter opp og ned trappa i den slitne bygården vi bodde i på Tøyen.

5 Hvis du fikk bedømme et offentlig sted/utested, hvem ville du gitt terningkast 6 for godt lydmiljø?
En pizzasjappe i første etasje på Gardermoen. Da jeg satte meg der, forsvant all piping i ørene. Det var så fascinerende.

6 Og terningkast 1?
Det er så mange steder … Flyplasser, tog, åpne kontorlandskap …

7 Når sjekket du hørselen sist?
For tre-fire måneder siden.

Hørselsnedsettelser og dødelighet. Kognisjon – det vil si hvordan du tenker, husker, lærer og forstår. Alvorlige livshendelser. Levevaner. Mobbing og diskriminering. Familie. Levekår. Helse­økonomi. Pasientenes egne erfaringer med tjenestene i helsevesenet.

Alt dette er det forsket veldig lite på i Norge. Kanskje kan kunnskapshullene etter hvert tettes ved hjelp av et nytt forskningskart.

Du vet best

– Personer med hørselsnedsettelser har egne erfaringer og behov. De bør være en viktig stemme når det skal avgjøres hva det skal forskes mer på. Da kan de bruke et sånt forskningskart for å se på hvor de ønsker mer forskning, sier Ingeborg Lidal.

Hun er overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI). Nå har hun ledet en gruppe på åtte forskere som har kartlagt hva det er forsket på og hva som mangler om hørselsnedsettelser i Norge.

Bare støy og eldre

– I Folkehelserapporten er hørsel bare nevnt i et kapittel som handler om støy og helse og litt i et kapittel om eldres helse, forteller forsker Bo Engdahl. Han er hørselseksperten blant de åtte som står bak det nye forskningskartet.

– Vi har fått kritikk for at hørsels­tap blant yngre og konsekvenser av hørselstap generelt er veldig lite omtalt, sier Engdahl. Til daglig arbeider han på Avdeling for fysisk helse og aldring på FHI.

– Det er med alder den store massen med hørselstap kommer, men konsekvensene og behandlingen er minst like viktig for alle aldre, sier han.

144 forskningsartikler

FHI-forskerne har funnet frem til alle studier som er gjort de siste 35 årene på nordmenn med funksjonsnedsettelser på grunn av nedsatt syn og hørsel. Denne gangen er det ikke den rent medisinske forskningen om sykdommer, årsaker og behandling de har tatt for seg.

– Vi fant 144 forskningsartikler om hørsel i Norge. Det er egentlig ganske bra. I tillegg fant vi 15 studier på døvblinde som også handler om hørsel og 15 studier som handler om kombinerte syns- og hørsels­tap, opplyser Ingeborg Lidal.

– Det er forsket mer på hørsel enn på syn, fastslår Bo Engdahl.

Levevaner og ensomhet

De to er blant annet overrasket over at det er forsket såpass lite på levevaner hos dem som lever med nedsatt hørsel.

– Det er forsket lite på ensomhet og inkludering og overraskende lite på pasienterfaringer med tjenestene. Det er også forsket lite på forskjellig etnisk bakgrunn og minoritetsspråklige, opplyser Lidal og Engdahl.

På noen felt er det ting på gang. – Det er gjort lite forskning på kognisjon i Norge, men dette er et fagfelt som eksploderte etter at forskningen fant en sammenheng mellom hørselstap og demens. Derfor er det mye som pågår akkurat nå, sier Engdahl.

Vet hva som mangler

Innsamlingen de har gjort har ikke handlet om resultatene av de forskjellige forskningsprosjektene, men om hva det er forsket mye og lite på. De tror forskningskartet kan være veldig nyttig både for forskere, fagfolk, pasientorganisasjoner og politikere som ønsker informasjon og oversikt.

Lidal trekker frem at både rapporten og det interaktive, digitale kartet som hører til, kan være interessante verktøy for studenter som skal skrive masteroppgave. På kartet ser de nøyaktig hvor det mangler kunnskap.

Enklere for ny forskning

Engdahl peker også på at forskningskartet kan gjøre det enklere for forskere som skal begynne på nye prosjekter om hørselsnedsettelser. Nå trenger de ikke å bruke like mye tid på å oppsummere hva slags kunnskap som finnes og hva som mangler, allerede når de skal søke om forskningsmidler.

– Målet er at vi skal ha dette som et levende kart. Det kan lett holdes oppdatert. Nå har vi lagt et grunnlag, sier de to FHI-forskerne.

---