FORSKER. Støyforsker ved Sintef Digital, Tron Vedul Tronstad.
TEKST Bjørg Engdahl
To faktorer avgjør hvor skadelig støy er for hørselen: Lydnivå og varighet. Hvor høy er lyden og hvor ofte og lenge utsettes du for den?
I tillegg kommer en tredje faktor, hørselen din. Vi mennesker har individuelle grenser for hvor mye lyd som skal til før den blir ubehagelig eller i verste fall gir permanent skade. Dette forklares av forskerne med begrepene «glassøre» og «steinøre». Har du glassører er du spesielt sårbar for støy og mister unormalt mye hørsel av støybelastning. Har du steinører derimot, tåler du mer og taper unormalt lite hørsel med samme belastning.
Umulig å vite på forhånd
– Problemet er at vi ikke kan måle dette eller vite hvor grensene våre ligger før skaden har skjedd, sier støyforsker Tron Vedul Tronstad ved Sintef Digital.
Smertegrensen for lyd hos oss mennesker er på 125 desibel (dB). Når det gjelder lovverkets «smertegrense», er det to tall som gjelder i norsk arbeidsliv: Maks 85 dB i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag, og en maksgrense på impulsstøy på 130 dB.
– I hvilken grad tar lovverket hensyn til at vi har ulike tålegrenser for støy?
– I nokså liten grad. Gjennomsnittsverdi på 85 dB er basert på en internasjonal standard, den såkalte ISO1999. Den godtar at omtrent ti prosent vil få hørselsskade, selv om de holder seg under grenseverdien. Individuelle forskjeller gjør at det vanskelig å sikre alle i lovverket.
Enkelthendelser
Tronstad sier videre at grenseverdien på 130 dB er satt ganske konservativt, nettopp av hensyn til individuelle forskjeller.
– De fleste tåler nok over 140-150 dB før de får en hørselsskade. Men én enkelt hendelse kan føre til skade under det nivået. Og det er her problemet ligger. Individuelle forskjeller er vanskelig å ta høyde for i støykartlegginger, fastsett av gjennomsnittsnivå og generell risikovurdering av ulike yrker, sier han.
Arbeidstilsynets presiserer det samme på sine nettsider. Her heter det at: «Risikoen for å utvikle støyskadar varierer frå person til person, men det er påvist støyskadar hos menneske i miljø med støypåverknad under 85 dB (A). Alle som blir utsett for støy, er i risikogruppa for å utvikle støyskadar.»
Trøst på fanget
Tronstad har ett forebyggende råd til barnehageansatte og andre som skal trøste gråtende barn. Da teller nemlig hver centimeter.
– Ta barna på fanget i stedet for opp på skulderen. Det er mange desibel å hente på å øke avstanden til ørene noen centimeter. Hver gang du dobler avstanden, går nivået ned med 6 dB. Hvis lydnivået er 120 dB når du har øret fem cm unna, senkes det til 112 dB på ti cm. Med 20 cm avstand er vi nede i 106 dB, og dette reduserer skaderisikoen betraktelig, opplyser støyforskeren.
Tre støygrupper i arbeidslivet
I Arbeidsmiljømiljølovens forskrifter deles ulike jobber og bransjer inn i tre støygrupper med grenser for høyeste tillate desibelgrense.
I støygruppe I, der det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale, er maksgrensen 55 dB.
I støygruppe II, der det stilles store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet, er maksgrensen 70 dB.
I støygruppe III, der man håndterer støyende maskiner og utstyr, er maksgrensen 85 dB.
Kilde: Arbeidsmiljøloven §4-4. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier
TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen
Før denne hendelsen hadde jeg ingen problemer med hørselen eller erfaring med tinnitus. Jeg trivdes veldig godt i jobben som miljøarbeider, forteller 45-åringen, som begynte i barnevernet i 2017.
Hendelsen han refererer til, skjedde i august i 2021, mens han var på kveldsvakt på et akuttsenter for barn og unge utenfor Trondheim. Han rakk ikke å beskytte seg mot det plutselige skriket fra en fortvilet tiåring. Lyden var så intens at han beskriver den som knivstikk i ørene.
Varig tinnitus
– Etterpå merket jeg at det suste veldig i ørene, men jeg trodde lyden skulle forsvinne etter noen dager. Det gjorde den ikke. Da jeg kom til fastlegen etter to uker, konkluderte han med tinnitus. Siden har lyden vært der, forteller Stefan.
Etter henvisning til øre-nese-halslege og audiograf fikk han høreapparater og hørselshjelpemidler for å maskere tinnitusen. De bruker han hele tiden. Hørselstesting viste at han også hadde midlertidig hørselstap.
Stefan beskriver tinnitusen som en jevn, monoton pipelyd på begge ører. Noen ganger kan han i tillegg høre lyder som minner om drypp fra takrenner på én side. Intensiteten varierer etter dagsformen. Det skal lite til før det blir for mye lyd for familiefaren fra Stjørdal. Han ble etter noen måneder ekstremt lydoverfølsom, og dette er i dag hans største hørselsproblem.
Vanskelig å tilrettelegge
GIR IKKE OPP. Stefan Aune er ikke en person som gir opp så lett. – Jeg prøver å ta fatt i det som er positivt og er heldig som har en forståelsesfull familie.
– Jeg klarer ikke oppholde meg på steder med mye folk eller et uforutsigbart lydmiljø, der det kan komme høy og brå lyd. Dette har gjort det vanskelig å tilrettelegge for meg på jobb. Selv om jeg brenner for å hjelpe utsatte barn og unge, har jeg innsett at jeg ikke kan jobbe som miljøarbeider med den helsen jeg har i dag. Men det har vært et et stort savn å ikke kunne jobbe.
Han berømmer både sin tidligere arbeidsgiver og familien for at han har kommet seg gjennom de siste tre årene. I perioder isolerte han seg fra alt og alle og ble en pappa som måtte hvile i stedet for å følge sønnen på fritidsaktiviteter.Etter ett års sykemelding, gikk han over på arbeidsavklaringspenger og jobbutprøving.
Usynlig skade
– Sykefravær var et fremmedord for meg før dette skjedde. Jeg var en som gjerne tok ekstravakter når jeg ble spurt.
Han vedgår at det er tøft å leve med en usynlig yrkesskade. Det er vanskelig å forklare omverdenen hva tinnitus og lydoverfølsomhet gjør med hodet og helsen.
– I tillegg kommer den økonomiske usikkerheten og belastningen med å ikke bli trodd av systemet.
Og systemet Stefan sikter til, er jussen. I 2022 søkte han om yrkesskadeerstatning av Nav og Statens pensjonskasse etter å ha lest en artikkel i Din Hørsel om en tinnitusrammet mann som fikk erstatning. Stefan valgte å bruke samme advokat.
Avslag på erstatning
Det første avslaget kom fra Nav. Saken ble så anket til Trygderetten, som i 2023 kom til samme konklusjon: Stefan Aunes tinnitus godkjennes ikke som yrkesskade. I dommen heter det at «skadehendelsen (skriket) ikke synes å ha skadepotensiale til å forårsake en støyskade….Videre heter det at Stefan Aunes hørselsplager « er relativt vanlig i befolkningen, og etter rettens vurdering er det ikke sannsynliggjort at arbeidsulykken har vært en nødvendig betingelse for hørselsplagene».
Heller ikke Statens pensjonskasse mener det er «sannsynliggjort en sammenheng mellom skriket klienten (Stefan Aune) ble utsatt for og plagene med tinnitus og lydoverfølsomhet».Dette til tross for at øre-nese-halsspesialist har kommet til motsatt konklusjon.
Forskning viser at vi mennesker har individuelle grenser for hørselskader. (Les sak på side 15).
Firkantede kriterier
MØRKETALL. Advokat Kjell Inge Ambjørndalen tror mørketallene er store når det gjelder støyskader i helse- og omsorgsyrker. Foto: Bjørg Engdahl
Stefan Aunes advokat, Kjell Inge Ambjørndalen, er ikke overrasket over avslagene. Han har 30 års erfaring med yrkesskader og har de siste årene jobbet særlig med støyskader innen offshore. Nå er det på tide at myndigheter og lovverk erkjenner at hørselsskader også oppstår i andre yrker, mener han.
– Stefans situasjon er et godt eksempel på hvordan tinnituspasienter behandles og hvordan firkantede kriterier gjør at man ikke kommer noen vei i erstatningssøksmål. Støyskader som resulterer i tinnitus er ekstra kompliserte, fordi skaden er usynlig og ikke målbar. Dermed er det stor risiko for å bli mistrodd. Et annet problem er at tinnitus ikke blir nevnt i yrkessykdomsforskriften. Her blir kun nedsatt hørsel og eventuelle følgelidelser som for eksempel psykisk sykdom, nevnt, forklarer Ambjørndalen.
Store mørketall
Han tror mange tinnituspasienter slår fra seg tanken om å søke om yrkesskadeerstatning og at dette bidrar til store mørketall i helse- og omsorgssektoren.
Han råder arbeidstakere til å ta opp kampen, enten de får akutte eller gradvise hørselsproblemer. Før jul sendte han en begjæring til Nav om gjenopptakelse av Stefans sak.
– Jeg har faktisk tro på at ny dokumentasjon kan gi medhold. Men det vil ta tid, noe det dessverre gjør i slike saker, sier Ambjørndalen.
Stefan selv velger å se mest mulig fremover. En erstatning kan gi ham litt mer økonomisk trygghet, men hovedmålet er å komme seg tilbake i arbeid. Uansett utfall.
Håper på ny bransje
For to år siden var han på mestringskurs på St. Olavs hospital, der han fikk god informasjon og teknikker for å håndtere tinnitusplagene. Han har også hatt arbeidsutprøving gjennom Nav og drevet med selvstudier innen IT-faget. Det er dette han nå satser på.
– Håpet er en fast stilling innen IT-bransjen med en kontorlignende jobb, der det er rolig og jeg kan styre lydmiljøet selv. Jeg klarer neppe å jobbe hundre prosent med de hørselsvanskene jeg har nå, men jeg skal jobbe meg gradvis opp, sa Stefan da Din Hørsel møtte han før jul i 2024.
På nyåret fikk han på eget initiativ innpass hos et lokalt firma. Her har han praksis i 30 prosent stilling og får jobbe med IT.Det ser lysere ut enn på lenge for Stefan Aune.
– Hvilke råd har du til andre som opplever lignende støytraumer, som du gjorde på jobb?
– Ikke tenk at dette skal hørselen din tåle. Får du susing og symptomer etter å ha blitt utsatt for støy og høy lyd, så oppsøk lege. Og så håper jeg andre ikke er så uheldige som meg!
Fakta
Yrkesskadeforsikringsloven pålegger arbeids- giver å tegne forsikring for skade eller sykdom som arbeidstaker pådrar seg i virksomheten.
Dette kreves for å få rett til yrkesskadeerstatning:
Du må ha blitt påført en skade eller en sykdom ved en arbeidsulykke
eller ha fått en sykdom som er likestilt med yrkesskade i henhold til folketrygdloven §13-4 med tilhørende forskrift, eller ha fått en annen skade eller sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
OVERLEGE. Tonje Strømholm er overlege ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet. Foto: Arbeidstilsynet
TEKST Bjørg Engdahl
Hvert år publiserer Arbeidstilsynet statistikk over arbeidsrelatert sykdom, som er et samlebegrep for skader og sykdom. I 2023 fikk Arbeidstilsynet melding om 834 støyskader på norske arbeidsplasser.
I femårsperioden 2019-2023 ble det innrapportert 4086 tilfeller av det som i statistikken kalles sykdommer i øreben og ørebensknute. 93 prosent av disse sakene dreier seg om hørselsskader, ifølge Tonje Strømholm, overlege ved Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk.
Mørketall
I en e-post til Din Hørsel skriver hun at det er viktig å være klar over at det er en betydelig underrapportering til Arbeidstilsynet:
– Tallene sier derfor ikke noe om omfanget av arbeidsrelatert sykdom blant befolkningen, kun hva som er meldt til oss.
Årsaken til mørketallene kan være at meldesystemet legene bruker er tungvint. Det kan også tenkes at de ikke er godt nok kjent med meldepliktenog nytteverdien av å melde. Strømholm tror likevel ikke at Hun tror likevel ikke at underrapporteringen av hørselskader er verre enn for andre skader. Underrapporteringen er trolig større når det gjelder muskel-skjelettplager og psykiske plager.
Forebygging og tilsyn
– Hvorfor er det viktig å melde ifra til Arbeidstilsynet? Kan det for eksempel ha betydning i erstatningssaker?
– Meldingene gir viktig informasjon til Arbeidstilsynet om helsefarlige arbeidsmiljøforhold som vi bruker i vårt forebyggende arbeid. I tillegg kan Arbeidstilsynet følge opp meldinger med tilsyn.I tilsyn vil Arbeidstilsynet kontrollere om virksomheten oppfyller kravene i regelverket. Pasienten/arbeidstakeren kan også bruke en kopi av meldingen til å gjøre arbeidsgiver oppmerksom på helsefarlige forhold i virksomheten. Eventuelt kan kopi av meldingen legges ved en søknad om godkjenning av yrkessykdom. Jeg kjenner ikke til om dette gjør det enklere for pasienten å få erstatning, da slike søknader behandles hos Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap, sier Strømholm.
Hun opplyser videre at alle leger kan fylle ut meldeskjema til Arbeidstilsynet. Det er ikke noe krav om å oppsøke øre-nese-halsspesialist etter en støyskade.
Hva er støy?
Støy er definert som uønsket lyd, som gjerne deles inn i to typer: Irriterende og skadelig lyd.
Irriterende støy kan komme fra ventilasjonsanlegg, vifte i pc-en og liknende.
Skadelig støy kan påvirke både hørselen og helsen generelt.
Grenseverdiene for støy i arbeidslivet blir målt i desibel (dB), og maksgrensene er på 85 dB (daglig eksponering) og 130 dB (impulsstøy).
Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, så øker desibelnivået med 3 dB. Lydeffekten av for eksempel 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.
Ved mistanke om at støynivået er høyere enn grensene i Arbeidsmiljølovens forskrifter, skal arbeidsgiver gjennomføre støymålinger.
Arbeidsgiver har også ansvar for at ansatte får helse- og hørselskontroller og hørselsvern, dersom støybelastningen er for høy.
Kari Standal, leder av HLF Eiker, forteller at testingen startet som en del av prosjektet «God lyd i barnehagen».Siden 2022 har alle de 15 barnehagene i kommunen fått tilbud om hørselstesting, informasjon om støy og måling av lydnivå. Nå inviteres også skoleansatte til gratis hørselstest.
Testes på kveldstid
Lokallagets testere har fått opplæring i bruk av utstyret av audiografer. Testen de bruker er den samme som tilbys under HLFs Hvert Øre Teller-kampanjer og er en såkalt indikasjonstest.
Testingen foregår på ettermiddags- og kveldstid i to rom som Hokksund bibliotek stiller til disposisjon. Etter endt testing blir resultatene gjennomgått med audiograf.
Lydoverfølsomme
– Vi har heldigvis ikke funnet så mange med hørselstap. Utfra oversikten så langt har fem barnehageansatte blitt rådet til å kontakte lege på grunn av testen. Det virker som lydoverfølsomhet er et større problem for mange barnehageansatte enn nedsatt hørsel, opplyser Standal.
Dette bekrefter audiograf Stine Mette Jahren, som er en av to faste audiografer som samarbeider med HLF Eiker.
– En del forteller at de er lydoverfølsomme, noe som er vanskelig når man jobber med små barn som ofte gråter. Vi gir råd om hvilke grep som kan gjøres i den enkelte barnehage for å redusere lydnivået. Bare det å legge legoklosser i tøykasser kan være til hjelp, eksemplifiserer Jahren.
Hun har et klart inntrykk av at de som takker ja til test, er opptatt av temaet støy og hørsel på arbeidsplassen.
Populært tilbud
På grunn av den store responsen har HLF Eiker utvidet tilbudet. I fjor høst fikk SFO-ansatte ved seks barneskoler i Øver Eiker samme tilbud som barnehageansatte. Etter jul har invitasjonen også gått ut til barne- og ungdomsskoler og voksenopplæringen.
– Interessen for tilbudet er nå blitt så stor at vi har måttet lage ventelister til neste testrunde, opplyser Standal. Siste uka i januar var hun med å teste 30 ansatte i barnehager og skoler fordelt på to dager.
Nina Unn Øieren, organisasjonsrådgiver i HLF, er imponert over lokallagets innsats. Øieren harjobbet med prosjektet «God lyd i barnehagen» i mange år og tror få andre lokallag kan vise til samme aktivitetsnivå når det gjelder hørselstesting.
TEKST Sonja Holterman FOTO Marianne Otterdahl-Jensen
Små barn løper mellom trær og over bergknausene i Nordre Ås barnehage på Søndre Nordstrand i Oslo. Inne i gangen sitter Eva Sørensen på huk foran et barn som trenger hjelp til å få på skoene.
– Jeg er så glad i denne jobben, sier Eva. Og det til tross for at hun har fått en alvorlig hørselskade. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har jobbet i Nordre Ås barnehage i 22 år. Hun har alltid likt jobben, men for noen år siden merket hun at noe var galt.
Forstyrrende lyd
– Det peip i ørene. Jeg merket ikke så mye til det mens jeg var på jobb, men når jeg kom hjem, var lyden veldig forstyrrende, forteller Eva i et intervju med Utdanningsnytt.
Hun gikk ikke til lege og tenkte det var naturlig at det sang litt i ørene etter en lang dag på jobb.
– Når man trøster et barn som gråter eller skriker, så får man en ganske høy lyd rett inn i øret. Da kan det jo pipe litt etterpå. Jeg tenkte at alle som jobber i barnehage har det sånn.
Men plagene preget hverdagen mer og mer, og til slutt gikk hun til legen. Da var pipingen blitt så høy at hun var helt utmattet etter jobb.
– Det høres ut som sirisser om sommeren, og de er der hele tiden, forteller hun.
Hun ble henvist til øre-nese-hals-lege, som for to år siden ga henne diagnosen tinnitus.
NYTTIG TROLL. Pedagogisk leder Malin Lifvergren viser frem Skriketrollet som brukes i barnehagen. Når trollet viser sin grønne side, har hørselen til både barn og voksne det bra.
Mer utsatt for støy
Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser at 15 prosent av barnehagelærere sier at de opplever sterk støy i barnehagen.
Støyen er så sterk at de i minst en fjerdedel av arbeidsdagen må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt. Gjennomsnittstallet for sterk støy på jobb i resten av befolkningen er ni prosent (Se faktaramme).
God og vond lyd
På knausen utenfor Nordre Ås barnehage er utestemmer passe høye. Pedagogisk leder i barnehagen, Malin Lifvergren, har jobbet systematisk for å få barnas stemmer til å bli passe høy.
– Jeg ble opptatt av dette med støy da Eva fikk tinnitus. Det hun har gått gjennom, unner jeg ingen, sier hun.
Malin er nyvalgt hovedtillitsvalgt i Søndre Nordstrand og kommer til å jobbe for å støydempe barnehager. Det har hun allerede god erfaring med.
– Vi kjemper en kamp for å få ned støynivået, og vi har gjort mange små tiltak. Det har ikke kostet mye, men gitt stor effekt, sier Malin.
Å la barna bli kjent med Skriketrollet er et av tiltakene mot høy lyd (se fakta under). Trollet er rødt på en side og grønt på den andre. Når barn eller ansatte synes det blir for høy lyd, henter de trollet og viser den røde siden. Avdelingen har også en dataskjerm stående høyt opp i et hjørne. På skjermen ser man fargerike baller som ligger ganske rolig i nedre del av bildet.
– Når lydnivået her inne stiger, begynner ballene å hoppe. Dersom ballene er helt oppe i øverste del, er det for høyt støynivå, sier Malin.
Barna er blitt kjent med både trollet og skjermen.
– Det er like ofte barna som gir beskjed som de voksne, sier Malin.
HAR HÅP. Selv om hun fortsatt har tinnitus, har rehabiliteringen gitt Eva tro på at hun skal klare å fortsette i jobben sin.
God investering
Barnehagens kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har ført til at de ansatte er blitt enda mer opptatt av skadelig støy.
– HLF har fortalt at også barna blir plaget av støy i barnehagen. Det gjør oss bare enda mer motivert, sier Malin.
For å skjerme de ansattes hørsel har barnehagen kjøpt støyreduserende ørepropper fra et lokalt firma til 200 kroner. Det er en billig investering for god hørsel, mener Malin.
Ikke bevis
Eva forteller at hun aldri har vært noen konsertgjenger og at hun ikke har vært utsatt for høye lyder andre steder enn på jobb. Hørselstesting har påvist at hun har et lite, aldersrelatert hørselstap i de høyeste frekvensene på én side.
– Ellers er hørselen min fin. Det er tinnituslydene som skaper problemer. Men jeg har ikke vurdert å søke om yrkesskadeerstatning. Selv om jeg er overbevist om at jeg fikk skaden her, så orker jeg ikke å ta en sånn sak. Jeg tipper at jeg ikke hadde vunnet fram, sier Eva.
Det synes Malin er synd. Også hun er overbevist om årsaken.
– Eva kan ikke bevise det, men leger som tviler på at barnehager har skadelig høyt støynivå, vet ikke hva en barnehage er. Jeg skulle ønske vi visste mer om støy tidligere. Det er så unødvendig at folk skal bli syke av å gå på jobb, sier Malin.
Hun er glad for at Søndre Nordstrand nå har utarbeidet forslag til støydempende tiltak i beredskapsplanen til bydelens barnehager.
Lydoverfølsom
Eva jobber fortsatt, men hun er mer forsiktig enn hun var før. I snart to år har hun brukt høreapparater med motlyd til tinnitusen. Hun viser fram de små, blanke apparatene sine. Selv om de hjelper, er livet helt annerledes enn det var før. I tillegg til tinnitusplagene er hun også blitt lydoverfølsom.
– Etter jobb orker jeg ingenting. Jeg er helt utslitt i hodet og orker nesten ikke å være sosial. Jeg unner ingen å ha det sånn som meg, sier Eva.
Fikk rehabilitering
Et halvår senere treffer Din Hørsel henne blant lekende kjeledresser i vinterland.
Mye positivt har skjedd i løpet av høsten. I oktober fikk Eva tilbud om rehabilitering hos HLF Rehabilitering på Lovisenberg i Oslo. Sammen med andre tinnitusrammede fikk hun her tverrfaglig hjelp og lærte å bruke kognitive verktøy som hjelp til selvhjelp.
– Jeg har fått mer energi og en mye bedre hverdag, både privat og på jobb. I løpet av en treukers periode har jeg vært fire ganger på kafé og har truffet venninner tre ganger. Det har jeg ikke orket på mange år. Og jeg sover bedre enn før, sier en optimistisk Eva.
Hun føler hun endelig har fått en viss kontroll på tinnitusplagene. Fire ganger i døgnet gjør hun avspenningsøvelser og bruker verktøyene hun har lært for å for å ignorere de plagsomme lydene.
Ekstra pause på jobb
– Dette hadde jeg aldri trodd var mulig. Bare så synd jeg ikke visste om rehabiliteringstilbudet tidligere. Hadde jeg fått denne hjelpa for et par år siden, så kunne jeg unngått den smellen jeg fikk, sier Eva.
På jobb har hun fått innvilget en ekstra ti minutters pause midt på dagen, slik at hun kan gjøre sine faste avspenningsøvelser.
– Nå ser jeg fremover. Jeg håper at det jeg har lært under rehabiliteringen gjør at jeg kan fortsette i jobben min. Det er målet mitt, sier Eva.
Støy i barnehager
15 prosent av barnehagelærere er utsatt for sterk støy. Det vil si at man i minst en fjerdedel av arbeidsdagen må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt. Snittet for alle sysselsatte er ni prosent.
9,8 prosent av barnehagelærere rapporterer om arbeidsrelatert nedsatt hørsel. Det vil si at de har vært plaget av nedsatt hørsel i løpet av den siste måneden, noe de mener helt eller delvis skyldes nåværende jobb. Tilsvarende gjennomsnittstall for alle sysselsatte er 3,1 prosent.
Nedsatt hørsel defineres her som at det er vanskelig å følge en samtale når flere deltar.
Tallene er hentet fra Levekårsundersøkelsen i 2019. Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)
God lyd i barnehagen
Hørselshemmedes Landsforbund har i mange år drevet forebyggende arbeid gjennom prosjektet God lyd i barnehagen.
Målet er å spre kunnskap om hørsel, godt lydmiljø og støyreduserende tiltak blant barn, foreldre og ansatte. Figuren Skriketrollet er blant virkemidlene for å skape bevissthet rundt lyd og støy.
Et eget nettverk i regi av barnehagelærerutdanningen er etablert, slik at barnehagelærere kan utveksle erfaringer og delta på fagsamlinger om hørsel. Les mer på: godlydibarnehagen.no
– For lav støy til å skade
FORSKER. Lisa Aarhus er overlege og forsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Foto: Bjørg Engdahl
Støyen i barnehager er stort sett for lav til å gi ansatte hørselsskade, ifølge overlege og forsker Lisa Aarhus ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
Forskning viser at barnehageansattes hørsel er som ellers i den generelle befolkningen. Dokumentert hørselstap hos barnehageansatte skiller seg ikke fra normalbefolkningens.
– Det finnes flere studier om støyeksponering og hørsel i barnehager. Studiene viser at lydnivået i barnehager på åtte timers basis ligger under det som er skadelig støy, men med enkelte støytopper over det som er ansett som ufarlig, sier Aarhus.
Bråkete lek, høy stemmebruk og dårlig akustikk gir mye støy i barnehager.
– Dette er dog vanligvis for lite til å gi et betydelig hørselstap selv over lang tid, dersom støyen ikke pågår over større del av dagen, ifølge Aarhus.
Rapporterer oftere
Tallene fra Arbeidstilsynet viser at barnehageansatte oftere rapporterer om arbeidsrelaterte hørselsproblemer enn andre yrkesgrupper. Aarhus vet ikke hva dette skyldes.
– Det blir bare spekulasjon hvorfor tallene fra Arbeidstilsynet viser dette. Jeg skulle gjerne visst det selv, men har absolutt ingen fasit, sier hun.
Selv om studiene viser at det i snitt ikke er flere barnehageansatte enn andre som har hørselsskader, kan man ikke utelukke at enkelte barnehager har ekstra dårlige støyforhold og ansatte med økt risiko for hørselsproblemer.
– Ved mistanke om dette bør bedriftshelsetjenesten komme til den aktuelle barnehagen for å gjøre en risikovurdering og utføre støymålinger, sier Lisa Aarhus
Tronstad sier videre at grenseverdien på 130 dB er satt ganske konservativt, nettopp av hensyn til individuelle forskjeller.
Hørselshemmedes Landsforbund har i mange år drevet forebyggende arbeid gjennom prosjektet God lyd i barnehagen.