For den som hører dårlig, kan veien fra fellesskap til utenforskap være overraskende kort. En samtale som går litt for fort. Et lokale med for mye støy. En replikk man ikke får med seg. Én gang betyr det kanskje ingenting. Men når det skjer igjen og igjen, kan det bli lettere å trekke seg tilbake enn å be om enda en gjentakelse.

«Er du helt dauhørt?»

Noen får faktisk slike kommentarer, eller har vokst opp med denne typen stikk.

Psykolog Åste Herheim, som er intervjuet om utenforskap i dette bladet, sier noe viktig: Alle mennesker trenger å være en del av flokken. Frykten for å bli avvist ligger dypt i oss. Derfor er det ikke like lett for alle å be andre ta hensyn, selv om det ofte skal lite til. Kanskje noen kan bytte plass rundt bordet, slik at du slipper å sitte midt i kryssilden av samtaler. Eller kanskje bakgrunnsmusikken kan dempes litt.

For mange har Hørselsforbundet blitt deres flokk. Ta en titt på bildene på side 14 og 15. Der ser du noen glimt av felles­skapet som skapes gjennom de mange aktivitetene i lokallagene våre.

I vår gjennomførte Hørselsforbundet en stor medlemsundersøkelse. Ett av spørsmålene utløste særlig mange svar: Hva betyr Hørselsforbundet for deg?

«Der får jeg forståelse og møter likesinnede.»

«Jeg føler meg hørt og sett.»

«Endelig noen som forstår hørsel.»

«Et fellesskap jeg ikke ante at jeg savnet.»

I denne utgaven møter du også to unge kvinner som det er verdt å lytte til. Nina Abusdal (32) er leder av Ung Hørsel, Hørselsforbundets ungdomsorganisasjon, mens Eline Siegwarth (19) utdanner seg til audiograf. Begge har levd med store hørselstap siden barndommen, og begge har en sterk drivkraft; å hjelpe andre med hørselsutfordringer, slik at færre blir stående utenfor fellesskapet.

For det å høre til handler ikke bare om å være til stede. Det handler om å få være med.