Skip to main content

Unge skal kurses i stille signaler

HØRSELSPEDAGOG. Audio­pedagog Aimee Aubert Jonassen
har utviklet det nye kurstilbudet.
Foto: Hørselspedagogene

Espresso House ved Nationaltheatret blir et av «klasserommene» når kursdeltakerne skal lære å lese ansiktsuttrykk, kroppsspråk og munnbevegelser. For både å forstå og lære energisparing.

Kurset «Avlesning av nonverbal kommunikasjon» er utviklet av audiopedagog Aimee Aubert Jonassen og Hørselspedagogene ved HLF Rehabilitering, og retter seg mot unge mellom 18 og 28 år med hørselsutfordringer.

Støtte fra Stiftelsen Dam

– Jeg håper de sitter igjen med en følelse av at hverdagen blir litt lettere og at de har et litt høyere energinivå. At de er nysgjerrige og sprer det gode budskapet. Jeg håper også på gode samtaler og refleksjoner, sier Jonassen.

Hun forteller at kurset kom i stand gjennom en samtale mellom henne og kolleger.

– Vi tilbyr kurs med livsmestring og samtaler om hva som er vanskelig. Så tenkte vi: Kan man lære seg å bli en god munnavleser og bruke dette som en strategi? Og kan man da redusere slitenheten?

Ideen resulterte etter hvert i en søknad til Stiftelsen Dam, som støtter prosjektet over en toårsperiode.

Bruker Eikholt-testen

Det innovative kurset starter i oktober og strekker seg over åtte måneder. Før og etter kurset skal deltakernes audiovisuelle taleforståelse måles med den såkalte Eikholt-testen (se faktaramme) for å dokumentere eventuelle forbedringer.

– Under den første samlingen skal en ekstern audiopedagog med nedsatt hørsel, som er veldig bevisst og god på munnavlesning, bidra. Vi skal også ha noe om audiologi og øve på munnbruk. Da bruker vi speil og prøver ulike lyder. Forskjellen på vanskelige og lette lyder skal testes, og det blir oppgaver to og to og i grupper, opplyser Jonassen.

Digital oppfølging

Deltakerne følges opp via den digitale plattformen Flowzone mellom samlingene, og de oppfordres til å skrive ukentlige refleksjonsnotater. Programmet inkluderer også praktiske øvelser i utfordrende lydmiljøer, deriblant en støyfull kafé eller kantine. Her skal de å øve på smart plassering i lokalet for å kunne høre og se best mulig.

Begrepet munnavlesning er etter Jonassens mening litt snevert og misvisende, fordi kurset handler om mye mer enn å lese på munnen og leppene. Det handler også om kroppsspråk, mimikk, belysning og hvor man bør plasserer seg i et rom.

– Vi jobber med å formulere et bedre navn. Nå bruker jeg begrepet «stille signaler», som gir en litt bedre beskrivelse av hva dette er.

Lærer om energitanken 

Hun er opptatt av at moderne teknologi ikke kan løse alle lydsituasjoner og at nedsatt hørsel krever ekstra krefter for å forstå omverden. Et sentralt element i kurset er arbeidet med «energitanken», der deltakerne skal reflektere over eget energinivå i hverdagen.

– Dette er en fysisk oppgave hvor de må tegne en tank og tenke over hva som gir og tar energi. Er det egentlig foreldrene, masing eller stress i forhold til innleveringer og eksamen, som gjør deg sliten, eller er det hørselen? Vi skal snakke om den viktige søvnen og om lyttepauser. Vi snakker også om mat og drikke, sosialisering, venner og egentid, avspenning og avslapping. Hvilke grep kan gjøres i hverdagen før tanken blir tom?

Selvbilde og nettverk

Jonassen har en master i angst knyttet til tinnitus og hyper­akusis (nedsatt lydtoleranse). Og nettopp den psykiske helsen er en motivasjon bak etableringen av kurset.

– Mange unge med hørselsutfordringer opplever isolasjon og forteller triste historier om ensomhet og utenforskap. Vi må jobbe både med miljøet rundt dem og deres egen selvfølelse. Her ser vi store forskjeller. For noen er nedsatt hørsel alt, det er identiteten og hele livet. For andre er det ikke så viktig. Derfor sier jeg til ungdommer: «Du må ta stilling til ditt hørselstap. Du må være klar over hva det gjør, slik at du ikke havner i dårlige situasjoner». 

Jonassen og prosjektgruppa håper kurset kan leve videre og at det bidrar til å skape nettverk og videre kontakt blant deltakerne. At det er viktig, vet de av erfaring fra andre kurs.

Formidle kunnskap

Etter kurset blir alt materiale fritt tilgjengelig på nettsidene til Hørselspedagogene, slik at andre fagpersoner kan bruke metodene i sitt arbeid.

– Målet er å gjøre det så overførbart at hvem som helst kan ta det i bruk, sier Jonassen, som også håper at kurset kan stimulere til mer forskning på feltet.


Nonverbal kommunikasjon for ungdom

  • Prosjektet «Avlesning av nonverbal kommunikasjon» – strategier for unge med hørselsutfordringer» starter høsten 2025 og har plass til rundt 15 deltakere.
  • Kurset består av fem samlinger, tre fysiske og to digitale.
  • Prosjektet har fått 658.000 kroner i støtte fra Stiftelsen Dam og skal utvikle et opplæringsprogram
    for avlesing av nonverbal kommunikasjon.

For mer informasjon: horselspedagogene.no


Eikholt-testen

  • Eikholt-testen er en ny audiovisuell test av taleforståelse som gir fagpersoner et godt verktøy for å kartlegge funksjonell syns- og hørselsevne.
  • Testen inneholder 600 unike setninger som kan administreres av et PC-program, med eller uten bakgrunnsstøy, og med eller uten bilde.

Kilde: eikoholt.no


Ser du hva de sier – med kroppen?

PSYKOLOG­SPESIALIST. 
Siri Fossan Viken. Foto: Privat
PSYKOLOG­SPESIALIST.
Siri Fossan Viken. Foto: Privat

Mennesker har gjennom millioner av år utviklet en egen måte å «snakke» på uten språk. Med nedsatt hørsel blir vi ekstra avhengige av å tolke dette språket ved å «lytte med øynene». Uten tilgang til alle lyder og tonefall, blir mange sensitive for nonverbale signaler og kroppsspråk.

Gir tilleggsinformasjon

Siri Fossan Viken, psykologspesialist og leder for voksenenheten ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) i Oslo, sier det slik:

– Med et sansetap som nedsatt
hørsel blir vi avhengig av all tilleggsinformasjon via synet i form av mimikk, gestikulering og kropps­­­språk. Disse signalene gjør jo at budskapet blir mer forståelig, slik at vi slipper å bruke så mye krefter på å høre. Et tydelig kroppsspråk kan ofte forhindre misforståelser.

Må se ansiktet

Siri Fossan Viken er selv hørselshemmet og er ekstra oppmerksom på mimikk, enten hun snakker med pasienter eller andre.

– Jeg er helt avhengig av å se ansiktet og munnen til den som snakker, selv om jeg ikke driver med ren munnavlesning. Alt av kroppsspråk letter prosessen og forkorter den lille forsinkelsen som skjer fra noe blir sagt og til jeg har tolket lyd og tale, forklarer hun.

Hun kjenner ikke til forskning som kan dokumentere at hørselshemmede eller døve er bedre kroppslesere enn andre. Men Vikens erfaring er at mange med hørselstap blir nokså bevisste på hva som hjelper og ikke hjelper når de skal tolke det som blir sagt.

Det som kan være vanskelig, er å be andre om hjelp. Særlig hvis man har sagt ifra mange ganger.  Hvor levende kroppsspråk den enkelte har, er nokså individuelt. Vi kan jo ikke forvente at folk skal opptre som skuespillere. Samtidig kan ganske enkle ting gjøre dialogen lettere, som for eksempel det å holde hendene unna munnen når man prater eller å snu ansiktet mot den man snakker med.

– Hva pleier du selv å si når du er sammen med folk som ikke hører dårlig?

– Jeg pleier å si at: «Det er mye lettere for meg å høre hva du sier, hvis jeg kan se ansiktet ditt samtidig og når du har lyset i ansiktet». Mitt råd til andre er å ikke ta det som kritikk, dersom vi ber om sånne ting. Øyekontakt, litt mimikk og kroppsspråk kan være til stor hjelp. Da blir vi ikke så fort slitne når vi skal delta i samtalen.

«Et tydelig kroppsspråk kan ofte forhindre misforståelser»


Den viktige mimikken 

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ansiktet er kroppens desidert mest uttrykksfulle flate. Ditt eget ansiktsuttrykk kan faktisk «sladre» på deg, selv om du prøver å holde følelsene i sjakk.

Forskning viser at vi mennesker har sju universelle ansiktsuttrykk, som er likt på tvers av alle kulturer:

  • sinne
  • frykt
  • overraskelse
  • sorg
  • glede
  • anger
  • avsky

Et ansiktsuttrykk varer vanligvis fra et halvt til fire sekunder og kan til en viss grad kontrolleres. Men du er også utstyrt med såkalt mikromimikk, og den er hverken viljestyrt eller kontrollerbar. Mikromimikken varer i et kvart sekund eller mindre og oppstår når følelsessenteret i hjernen (amygdala) blir stimulert av en grunnfølelse. Med lynets hastighet kobles den til musklene i ansiktet. Ifølge psykologiprofessor Paul Ekman er det våre ekte følelser som avsløres via mikromimikken.

Hvis du er sint, vil øyenbrynene automatisk trekke seg sammen og leppene stramme seg et milli­sekund. Før du eventuelt bestemmer deg for å legge ansiktet i riktig folder. Det krever en viss trening å oppdage og tolke disse utrykkene, og det er enklere å avsløre denne mimikken i sakte film. 

Positivt og negativt kroppsspråk

Resten av kroppen er enklere å lese. En åpen holdning med avslappede skuldre og bevisst håndbruk under en samtale vil ofte signalisere trygghet og tilgjengelighet. Motsatt kan lukkede positurer, som armene i kors eller hendene i lomma, tolkes som litt avvisende.

En god huskeregel for tolking av kroppsspråk er utviklet av forsker Joe Navarro. Stikkordet er gravitasjonsprinsippet. Ifølge Navarro vil positive og gode følelser bokstavelig talt løfte kroppen,
mens negative følelser trekker kroppsspråket nedover.

Positive følelser

  • Ansiktsuttrykkene går opp- over
  • Et ekte smil trekker munnviken opp
  • Kinn løfter seg
  • Øyenbryn heves
  • Ryggen rettes og blikket heves
  • Tær og fotblader løfter seg

Negative følelser

  • Munnvikene peker nedover, hodet bøyes fremover og blikket går nedover
  • Nakken krummes, eller man synker sammen i kroppen
  • Fotstegene kan bli tyngre
  • Dårlige nyheter kan få folk til å bøye seg fremover og holde seg på magen

Valget er ditt!

Vel, som du sikkert skjønner, så fins ikke et slikt én-saks-parti. Dessverre vil nok Hørselspartiet heller ikke dukke opp på den politiske himmelen. Vi må i stedet konsentrere oss om de partiene vi har, og det har Din Hørsel gjort. Vi har spurt politikerne hvordan de vil prioritere hørsel de fire neste årene. Svarene fra de ni partiene på Stortinget finner du på sidene 30 – 35.

I denne utgaven av bladet finner du også mye temastoff om kroppsspråk. Hvorfor er det så viktig, da? Og hva har det med hørsel å gjøre? Det viser seg at de to tingene henger sammen. Det handler om å kunne tolke menneskene og verden rundt seg når ord og lyder forsvinner.

Faktisk er det slik at vi tolker 55 prosent av budskapet i en samtale gjennom kroppsspråk. 38 prosent tolkes gjennom tonefall og stemmebruk, mens bare 7 prosent av budskapet tolkes gjennom ordene som faktisk blir sagt. Så hvis du ikke helt stoler på en kommentar eller en påstand, så kan det hende at du har oppfattet et motstridende budskap gjennom mimikk og kroppsspråk.

Og apropos å stole på: Før sommeren lanserte Arbeiderpartiregjeringen en garanti om maks fire måneders ventetid på høre­apparat. Videre lover den å styrke ordningen med kommunale hørselskontakter og hørselshjelperordningen. Dette er virkelig musikk i våre ører! Noen kaller det valgflesk. Vel, det gjenstår å se. Om få dager går vi til valgurnene.

Vi i Hørselsforbundet ønsker alle forslag som kan styrke en overarbeidet og underbemannet hørselsomsorg velkommen, uansett politisk avsender. Og skulle politikerne løpe fra sine løfter, har du likevel én viktig alliert i ryggen: Oss i Hørselsforbundet. Medlemskap hos oss er et godt valg!