Trenger du hjelp for å komme ordentlig i gang med høreapparat? Eller har du behov for tips og opplæring om renhold og smart bruk? Da kan et nytt kurs i regi av HLF Rehabilitering på Lovisenberg i Oslo være midt i blinken. «Dagkurs for bruk og stell av høreapparater» blir nå arrangert for første gang, og fra 21. mars til 21. november arrangeres fem dagskurs med plass til 18 deltakere i hvert kurs. Tilbudet er åpent for alle, uavhengig av hvor de bor i landet, og dekkes av Nav.Informasjon om påmelding finner du på hjemmesiden til HLF Rehabilitering:
Her er noen av kassene med blader som kommer i retur til Din Hørsel-redaktør Bjørg Engdahl. Årsaken er som regel feil adresse. Derfor: Har du eller et medlem i familien fått ny adresse, så vil vi gjerne ha beskjed, slik at både Din Hørsel og annen post fra oss kommer dit den skal. Du kan melde om adresseendring på hlf.no via Min side eller du kan sende e-post til medlem@hlf.no eller ringe sentralbordet på telefon 22 63 99 00. (Foto: HLF)
Merk deg EEA
EUs tilgjengelighetsdirektiv EEA (European Accessibility Act) skal innføres i hele Europa fra 28. juni 2025. Direktivet skal sikre at produkter og tjenester er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne og gi mer forutsigbare rettigheter. Både private og offentlige virksomheter må følge kravene. Regelverket tas inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen, og det er Kulturdepartementet som er ansvarlig for gjennomføringen. Illustrasjon: Colourbox
Kilde: www.uutilsynet.no: Tilsynet for universell utforming
TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen
HLF har lenge uttrykt sterk bekymring over økende ventetider og audiografmangel. Fredag 6. desember fikk helseministeren tallfestet hvordan situasjonen har utvikler seg i feil retning.
– At pasienter må vente opptil halvannet år på hjelp, er resultat av en lenge varslet krise, understreket HLFs generalsekretær Inger Helene Venås og forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen under møtet.
Mangler 150 audiografer
De trakk frem en gjennomgang HLF har gjort sammen med Audiografforbundet. Den viser at det er utdannet 792 audiografer i Norge, men bare 400 av dem jobber klinisk. Utfra befolkningsgrunnlaget trenger hørselsomsorgen minst 550 praktiserende audiografer, noe som vil gi en dekningsgrad på én audiograf per ti tusen innbyggere.
Forslag til løsninger
Vestre ble presentert for en rekke forslag med strakstiltak og strukturelle grep som kan gi økt effektivitet, bedre kvalitet og kortere kø. De foreslåtte tiltakene er resultatet av tett dialog mellom HLF og de hørselsfaglige miljøene: Øre-nese-hals-klinikkledere, Audiografforbundet, audiografutdanningen (NTNU) og Norsk audiologisk samarbeidsutvalg (NASU).
HLF presenterte blant annet følgende grep:
Nasjonale faglige retningslinjer for hele hørselsfeltet må på plass
Audiografenes arbeidsvilkår må bedres, og audiografene må få større faglig selvstendighet
Den hørselsfaglige kompetansen i kommunene må styrkes
Søknadsprosessen for å få høreapparater må forenkles
Audiografutdanningen må styrkes
Ett av sju punkter
I 2020 la Helsedirektoratet frem en rapporten «Utredning av tilbud til hørselshemmede», som avdekket flere svakheter i hørselsomsorgen. Bare ett av sju anbefalte tiltak er blitt fulgt opp av myndighetene, nemlig etablering av hørselsinformasjon på HelseNorge.no.
– De øvrige foreslåtte endringene av hørselsomsorgen og styrking av tilbud i kommunen har det ikke blitt tatt tak i. Nå må rapporten opp av skuffen, lød budskapet fra HLF.
Skal følges opp
Etter møtet med HLF hadde helseministeren følgende kommentar til Din Hørsel:
Dette har vært et godt møte med veldig gode forslag. Vi er helt enig i sak og at vi skal få ned ventetidene. Jeg er veldig glad for at det var veldig konkrete tiltak som ble presentert. De skal vi selvsagt se på. Vi har et felles sterkt engasjement for denne saken. Hørselsomsorgen må styrkes. Det er for mange som venter for lenge, noe som både går utover livskvaliteten, påvirker helsen og går utover samfunnet, sa Vestre.
Den første målingen i 2025 viser en liten nedgang i den gjennomsnittlige ventetiden på 0,4 uke. Største bidrag til nedgangen har Nordlandssykehuset Lofoten i Gravdal med 16 uker kortere ventetid. I motsatt endre drar Haukeland universitetssykehus opp ventetiden med like mange uker. Også Finnmarkssykehuset i Karasjok og Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo bidrar positivt med henholdsvis ni og åtte færre ukers ventetid.
Din Hørsel har siden 2007publisert ventetid for tilpasning av høreapparater, fra rekvisisjon er mottatt/registrert til utredning starter hos audiograf. Barometeret er basert på innmeldte tall fra de offentlige hørselssentralene til helsenorge.no. Tallene viser maks ventetid for de lavest prioriterte pasientene. HLFs krav er maks 12 ukers ventetid for alle.
Dette viser en undersøkelse Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har gjort blant landets kommuner. 156 kommuner, tilsvarende 43 prosent, svarte på undersøkelsen. 94,2 prosent av dem opplyser at de har hørselskontakt.
Hørselskontaktene har ansvar for habilitering- og rehabiliteringstilbudet til personer med hørselsutfordringer i kommunen. De skal være bindeledd mellom Nav og bruker, gi informasjon og veiledning, og de skal gi opplæring i tilleggsutstyr og apper.
Lavere stillingsprosent
Snaut syv av ti kommuner har i dag én hørselskontakt, mens snaut én av fem har to hørselskontakter.
Sammenlignet med undersøkelsen HLF utførte i 2018 har andelen hørselskontakter med stillingsprosent på mellom 0 og 25 økt fra 63,4 til 69,8 prosent. Andelen med stillingsprosenten 75 – 100 har samtidig gått drastisk ned fra 17,9 til 3,8 prosent.
Slik var fordelingen i stillingsprosent i 2024. (Tall fra HLFs undersøkelse i 2018 i parentes):
*I 2018 var fordelingen samlet i gruppen Under 25, med 63,4, nå er den 69,8 prosent.
Manglende kompetanse
DÅRLIG. Leder Ragnhild S. Støkket i HLFs avdeling for samfunn og politikk er oppgitt over for dårlig hørsels- omsorg. Nå håper hun på bedre tider. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Ingen av kommunene oppgir at de har hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse. Over seks av ti kommuner har lagt denne funksjonen til ergoterapeuter, 16 prosent til helsefagarbeidere, åtte prosent til sykepleiere og 13 prosent til ansatte uten noen utdanning.
61 prosent av kommunene tilbyr opplæring og oppfølging. 16,6 prosent gjør det ikke, mens 13,5 prosent ikke vet. Undersøkelsen sier ingenting om omfang av gjennomført opplæring og oppfølging.
Blitt dårligere
Leder for samfunn og politikk i Hørselshemmedes Landsforbund, Ragnhild S. Støkket, fastslår at habilitering- og rehabiliteringstjenesten generelt er for dårlig utbygd, noe som også rammer hørselsomsorgen.
– Undersøkelsen om kommunale hørselskontakter viser dette med all tydelighet. Hørselskontaktens oppgaver er hovedsakelig lagt til ergoterapeuter. Like ille er det faktum at mange av de yrkesgruppene som er pålagt jobben som hørselskontakt har liten eller ingen hørselsfaglig kompetanse, sier Støkket.
Kritikkverdig
Kommunenes rehabiliteringsarbeid er bygd ned siden 2012, stikk i strid med en tiltakspakke som ble anbefalt etter Riksrevisjonens gjennomgang dette året. Heller ikke et oppdragsdokument fra Helsedepartementet til direktoratet i 2016, med krav om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, er blitt fulgt opp.
I fjor konkluderte Riksrevisjonen med at det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.
Kommunene bestemmer
Ifølge Helsedirektoratet er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvem som får stillingen som hørselskontakt, og hvor stor stillingsprosenten skal være. Det stilles ikke krav til formell hørselsfaglig utdannelse for hørselskontakter eller andre som jobber med hørselsrehabilitering.
Kommunenes ansvar er regulert i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, sist revidert 24.12. 2024. I lovens paragraf 3-1 heter det: «…Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.»
Skal lage opptrappingsplan
I slutten av januar i år sendte Helse- og omsorgsdepartementet et oppdragsbrev til Helsedirektoratet med beskjed om å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med en konkret handlingsplan og tidsramme. Planen skal utarbeides i samhandling mellom de regionale helseforetakene, fagmiljøet og brukerorganisasjonene.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sa i sin helsetale tidlig i januar at han ser for seg et tettere samarbeid mellom kommunene og spesialhelsetjenesten. Dette i form av det han kalte oppgaveglidning; en bedre utnyttelse av den totale kompetansen og fordeling av oppgaver på tvers. For hørselsområdet er ambulerende audiografer, oppsøkende hørselskontaker og digitale konsultasjoner eksempler på tiltak som vil gi en bedre hørselsomsorg.
– HLF har gjentatte ganger påpekt at hørselsomsorgen er for dårlig, og ikke når frem til de som trenger både habilitering og rehabilitering der de bor. Vi tok opp dette senest i fjor i forbindelse med Helse- og samhandlingsplanen som regjeringen la frem, men ble ikke hørt, opplyser Støkket.
– Vi har allerede gitt klare signaler til arbeidet med den nye handlingsplanen og vil som brukerorganisasjon følge dette arbeidet tett, sier hun.
«På toppen av alt annet»
Her er eksempler på tilbakemeldinger fra kommuner om dagens ordning med hørselskontakter:
«Skulle ønske det var direkte prosentandel knyttet til stillingen, må bare gjøre oppgavene på toppen av annet arbeid som ergoterapeut.»
«Henvendelser vedrørende hørsel har prioritet 2, det vil si oppstart innen fire uker.»
«Opplever at nye høreapparatbrukere ikke vet om den kommunale hørselskontakten.»
«Hørselskontakten er en fin ordning. Det oppleves som utfordrende å være hørselskontakt med det mandatet som ligger til det i dag, når hørselsomsorgen er så fragmentert som den er.»
«Det er krevende å bli god på dette, når kommunen er liten, behovet er lite og det er lavt prioritert i stilling. Mer regionsoppfølging?»
Stein Thomassen er utdannet elektronikkingeniør og står bak nettsiden TinnitusTips.no og bloggen Høretrøbbel. Stein bruker høreapparat og har tinnitus.
Forenklet tale-i-støy-test
For de som har såkalt skjult hørselsnedsettelse, er testing av evnen til å forstå tale i støy viktig for å få dokumentert hørselsproblemene. Skjult hørselstap er begrepet som brukes når audiogrammet viser ganske lett hørselsnedsettelse, men du likevel opplever betydelige hørselsproblemer i hverdagen, særlig i støy.
En tale-i-støy-test vil sannsynlig avsløre hørselsproblemet, men slike tester er tidkrevende og utføres nesten aldri på voksne. Nå har det danske firmaet Interacoustics, som produserer audiologisk utstyr, lansert en enklere test som kan utføres på mindre enn fem minutter. Den kalles Audible Contrast Threshold (ACTΩ). Ulempen er at audiografen må investere i et nytt audiometer for å kunne utføre testen, noe som få audiografer vil få anledning til med det første. Min gjetning er at det vil ta mange år før vi i Norge får anledning til å nyte godt av ACT-testen.
Bedre TV-lyd
DTS Clear Dialogue er et system som bruker kunstig intelligens (KI) for å skille mellom menneskestemmer og andre lyder. Dermed kan menneskestemmer forsterkes og andre lyder dempes. Systemet er først og fremst aktuelt for selskaper som produserer TV-sendinger. Ny setning. Foreløpig er det for tidlig å si om dette systemet blir en suksess, eller når det vil komme oss til gode.
Høreapparater for musikere
Er du musiker med nedsatt hørsel, så trenger du høreapparater som er i stand til å håndtere de kraftige lydnivåene du utsettes for i ditt miljø. En del nyere apparater har mikrofoner som takler lydtopper på nærmere 115 dB. Det er det svært få eldre apparater som gjør. Men også nyere apparater kan forvrenge uforutsigbart allerede ved 80-90 dB input. Er du musiker eller konsertgjenger med behov for høreapparat, bør du ta opp temaet med audiografen din.
Og har du allerede høreapparater og sliter med å få apparatene innstilt godt nok, så kan du tipse audiografen din om en blogg og en guru. Marshall Chasin er en internasjonal autoritet på dette feltet og deler nyttige tips på bloggen Hear the Music.
Personlig lyd-boble
Tunghørte som jobber i kontorlandskap eller andre steder hvor det er mye forstyrrende lyd, drømmer stadig vekk om stille omgivelser. Høreapparater har i mange år kunnet løfte fram lyder foran og dempe lyder fra sidene og bak. Men de har ikke klart å skille mellom lyder som er nær deg, og lyder som er lenger unna.
Tenk om du kunne høre bare de som er en-to meter unna deg og slippe å høre lydene som er i resten av lokalet! En slik lydboble kan bli virkelighet om noen få år, skal vi tro forskere ved University of Washington i Seattle i USA. De har laget en prototyp som virker lovende, slik at du altså kan sitte i din egen lydboble.
Tinnitus av stress
Studier viser at mus kan få tinnitus av kronisk stress, altså uten at de har blitt utsatt for mye eller kraftig lyd. En del tinnitusplagede har opplevd at de har fått sin tinnitus under eller i kjølvannet av en stressperiode. Hittil har dette vært dårlig underbygget vitenskapelig. Nå ser det altså ut til at vi har dokumentasjon på at stress kan forårsake nevrologiske endringer i hørselssystemet.
Høreapparat-app
Har du hørt om SmartHørsel? Denne universelt utformede appen er laget av HLF Rehabilitering og gir veiledning og konkrete råd om bruk og stell av høreapparater.
Her finner du også kontaktinformasjon til høreapparatleverandører. Appen kan lastes ned gratis i App Store og Google Play.
OBS: Lenker til kilder og mer informasjon for hver enkelt sak finner du hos www.horetrobbel.no/dh251
Med nedsatt hørsel er det ikke alltid enkelt å få med seg hva som blir sagt på en scene eller over høyttaleren på et idrettsarrangement. En del steder blir det tekstet på storskjerm, men denne ordningen har sine begrensinger. Hva er da enklere enn å få det som blir sagt direkte tolket via tekst på mobilen?
Kultur for teksting
PROSJEKTLEDER. Steinar Haugen har ansvar for kultur og tilgjengelighet under ski-VM.
I Trondheim har de tatt tak i dette. Her har Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Trondheim og kulturenheten gått sammen om et prosjekt støttet av stiftelsen Dam: «Kultur for teksting – skrivetolking for et mer tilgjengelig kulturliv».
Opplegget ble for første gang testet ut under festivalen Olavfest sist sommer. Siden har flere arrangører tatt i bruk denne tolketjenesten, og nå står verdensmesterskapet på ski for tur.
Under Ski-VM i Trondheim fra 26. februar til 9. mars tilbys skrivetolking via mobil både på langrennsstadioen i Granåsen og under åpningsseremonien og medaljeutdelingene på torget i byen. Her vil flere skrivetolker være i full sving, og det eneste du trenger å gjøre er å skanne riktig QR-kode for å få teksten på mobilskjermen din.
Folkefest for alle
Linda Rosvik Vikaune er leder for prosjektet i Trondheim. Hun har samarbeidet med Steinar Haugen, prosjektleder for kultur og tilgjengelighet under Ski-VM, for å finne gode løsninger for hørselshemmede.
Årets verdensmesterskap er tiårets største folkefest i denne regionen, og rundt 2500 frivillige er i sving for at det skal bli et vellykket arrangement. Utøvere, ledere og ikke minst publikum skal finne seg til rette.
– Vi er opptatt av at opplevelsene på arenaen skal bli best mulig, og likeverdige for alle. Du skal ikke bare være der, men få med deg det som skjer på en god måte, sier prosjektleder Steinar Haugen.
Enklere med mobil
HAR LYKKES. Linda Rosvik Vikaune har ledet prosjektet «Kultur for teksting» i Trondheim.
Det kan være lange avstander både på langrennsarenaen og torget, og dette gjør det vanskelig å lese tekst på en storskjerm. Med skrivetolking på mobilen er du ikke avhengig av å stå på en fast plass, og du kan også bevege deg rundt.
– Alt blir mye enklere med mobil, fastslår Haugen.
Han håper tilbudet fører til at flere møter opp på det som skjer og håper å kunne tilby mobiltolking alle dager.
– Men det står litt på finansieringen. For tolking er ikke gratis, sier Haugen.
Utålmodig tolk
Linda Rosvik Vikaune innrømmer at hun er litt utålmodig på døve og hørselshemmedes vegne. Hun har vært tegnspråktolk i Trondheim kommune siden 2011, jobbet privat som tolk og vært leder av Tolkeforbundet. Nå driver hun sitt eget foretak, som også gir veiledning til kommunen.
– Det er store mangler når det gjelder tilrettelegging. Mange snakker om tilrettelegging og universell utforming, og det er kanskje ikke så galt på papiret, men i praksis er det store mangler, sier Vikaune.
Hun tror mange vil legge til rette, men de mangler kunnskap. Hos andre trengs det en holdningsendring. Selv ivrer hun for å få til endringer til det bedre.
Tekstes i nåtid
– Hvis vi for eksempel skulle hatt skrivetolking via storskjerm på torget under ski-VM, er det både krevende og dyrt. Teknologien har utviklet seg, og hva er mer naturlig enn å tenke på den skjermen alle har i lommen? Spør Vikaune.
Hun mener metoden er enkel for arrangørene av ulike arrangement.
– De må bestille tolker, som sørger for at teksten strømmes direkte. I tillegg er det viktig å informere hørselshemmede om at de kan få tekst på mobilen ved å skanne en QR-kode.
Vellykket test
Trondheim kommune er en stor kulturarrangør, i tillegg til at den bistår mange andre.Prosjektet brukte Olavsfest for å teste ut det nye opplegget.
– Teknisk sett gikk det knirkefritt, og vi erfarte at god informasjon om tilbudet er viktig.
Tjenesten kan brukes alle steder med skrivetolk, og den er fri for alle. Trondheim Pride var de neste som tok i bruk skrivetolking via mobilen. Ordningen var også i bruk da kronprinsparet var på besøk i Stiftsgården sist høst, og nå bruker kommunen den aktivt under mange arrangement, opplyser prosjektleder Vikaune.
Høreapparater for musikere 
Personlig lyd-boble
