TEKST og FOTO Kari Kløvstad

En liten, svart dings legges diskret på bordet foran kaffekoppen. Den er lett å overse når praten går.

– Uten mikrofonen lever jeg i en død verden. Da er jeg helt isolert, forklarer Tormod Karlsen.

– Han kjenner godt til ulempene og bruker mye tid på å gjøre hverdagen enklere for likesinnede. Da det for eksempel ble bygget ny kirke i hjembyen Porsgrunn, slapp de ikke unna før funksjonelle teleslynger var på plass. Og de eldre på sykehjemmene får jevnlig besøk av Tormod som steller høreapparatene deres. Mange apparater er både skitne og uten riktig batteri.

Har mange verv

Tormod meldte seg inn i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) da han fikk sitt første høreapparat. Da var han rundt 60 år, og siden har han hatt mange verv. Nå er han leder av lokallaget for Porsgrunn og Bamble, nestleder i HLF Telemark og leder av kontrollkomiteen i HLF sentralt.

– I kontrollkomiteen skal jeg ta vare på medlemmenes rettigheter. Det kan være mulighet for forbedringer, men jeg er ikke ute etter å finne feil, sier Tormod.  Han har ord på seg for å være meget systematisk og ordentlig.

Ble industrimekaniker

Porsgrunn-mannen har vært tillitsvalgt nesten hele yrkeslivet.

De første jobbene i industrien bød på sine prøvelser. Den hardeste smellen opplevde han på sin første arbeidsplass, der både hørselen og beinet fikk seg en alvorlig trøkk. Dette har preget han resten av livet, men som yngstedatteren, Lotte-Randi, sier: «Pappa har aldri klaget».

La oss ta det fra begynnelsen. Dialekten røper at Tormod opprinnelig kommer nordfra. Han har vokst opp i Gratangen i Troms, i en søskenflokk på sju. Dette er stedet der det sto et blodig slag under krigen.

– Jeg leser mye krigshistorie, for den som ikke har historien med seg, kan ikke skape framtiden, understreker Tormod.

– Hva skulle du bli da du var liten?

– Jeg ante ikke. Far reparerte biler, og jeg var med han ut, men det var så mye olje og griseri.

Valget falt på industrimekanikk. Tormod begynte på Narvik yrkesskole og tok fagbrevet i 1969. Etter dette plusset han på med to år på teknisk fagskole.

Uten hørselvern

Tormods første arbeidssted var ved Skjomenanlegget, der det var kraftutbygging.

– Jeg kom fra en stille skolebenk, mens der gikk det tre kraftige bormaskiner samtidig. Selv om jeg skulle reparere en av dem, fortsatte de to andre å gå. Da jeg spurte basen om hørselsvern, fikk jeg beskjed om at da hørte jeg hjemme på brakka, der kjerringene var.

– Var du den eneste som reagerte?

– Det var en mann som puttet papirtvist i ørene og bandt over et skjerf, men han ble mobbet: «Se på den kjerringa!». Jeg var 21 år den gangen, arbeidet under disse forholdene i to år og sjekket hørselen altfor sent.

Så smalt det

I 1973 planla Tormod bryllup med sin Enid. Hun hadde sagt opp jobben på sykehuset og han på anlegget, og det var kort tid før de skulle flytte sørover.

Tormod var inne i sin siste arbeidsuke på anlegget, da to arbeidslokomotiv smalt sammen og han fikk leggen mellom.

– Bufferne på de to togene satt langt nede og var i ulik høyde. Dette førte til at de fungerte som ei blikksaks, og der lå jeg hardt skadd, to kilometer inne i fjellet.

I stedet for det planlagte bryllupet ble det opphold på sykehuset i Narvik fra september til mars. Da kunne paret endelig gifte seg, med en brudgom på krykker. Sykehusoppholdene fortsatte da det unge paret bosatte seg i Porsgrunn. Det ble til sammen 38 operasjoner.

Trivdes på jobb

Sørpå arbeidet Tormod først to år hos Elkem før han kom over i Hydro-systemet i 1976, der han fortsatte til 2021. Her hadde han ulike arbeidsoppgaver før han sluttet, godt over ordinær pensjonsalder.

Savnet er der fortsatt, og han kan ikke få fullrost sin siste leder. Hun la til rette så Tormod kunne fungere best mulig i jobben med sine helseplager.

Selv om støyen ikke var like intens som på kraftanlegget, var det lite bruk av hørselvern den første tiden i Porsgrunn også, og turbinene bråkte.

– Først mistet jeg bassen og så diskanten, men det gikk lang tid før jeg fikk en ordentlig hørselstest. Den vanlige oppfatningen var at det bare var gamle folk som brukte høreapparat.

Organisasjonsmann

Fagforeningen har vært sentral for Tormod, og han har vært tillitsvalgt nesten hele arbeidslivet. En periode var han konserntillitsvalgt for rundt 8000 medlemmer, som var organisert i Norges Arbeidslederforbund.

– Dette førte til at jeg var på møter og konferanser nesten hele tiden og så lite til familien. Dette gikk ikke i lengden, sier Tormod.

– Men han er ikke redd for utfordringer. Etter å ha jobbet både med Helse Miljø og Sikkerhet (HMS) og personal, fikk han oppgaven med innkjøp og oppsett av mobiltelefoner, både i Norge og utenlands.

– Dette kunne jeg ingen ting om, men jeg hadde to «guttunger» som lærte meg opp, så det gikk bra.

Rett inn i HLF

Kona bemerket stadig oftere at Tormod hørte dårlig. Likevel var han over 60 år før han gikk til audiograf og fikk sitt første høreapparat.

Snart kom spørsmålet om han kunne tenke seg å gjøre en innsats for hørselshemmede. Det tok ikke lang tid før han var varemedlem i styret til HLFs lokallag, før han ble nestleder av fylkeslaget og deretter leder av kontrollkomiteen.

– Jeg fordeler oppgaver og kan være streng, men liker at det er åpent, ærlig, rettferdig og trygt.

Hjelper eldre

Han setter pris på frivillighetsarbeidet han gjør som hørselshjelper. Sammen med andre i laget er han innom sykehjemmene i Porsgrunn og drar på hjemmebesøk.

– På sykehjemmene sitter det mange som er tomme i blikket, og når jeg går bort og spør om de hører, svarer de nei. Mange har høreapparat, men de bruker det ikke, fordi det gir så mye ubehag. Det er ille at de som har bygget opp landet etter både en og to kriger, skal ha det så dårlig. Mange av dem har heller ingen nærpersoner som kan hjelpe dem. Jeg blir både sint og fortvilet på deres vegne. Men det er godt å se at smilene sprer seg når vi har fått rengjort apparatene og byttet batterier.

Opptatt av medlemsfordelene

Tilhørighet er et sentralt ord når Tormod snakker om HLF. Derfor har han noen råd å komme med:

– Medlemsforeningen må ikke på alle områder drives som en bedrift etter rent økonomiske prinsipper. Vi må godta at noen deler ikke går godt, for de kan ha andre fordeler, mener Tormod, og kommer med to eksempler.

– Det var ikke lurt av HLF å flytte høreapparatforsikringen til et forsikringsselskap. Vi får mange henvendelser fra medlemmer som trenger hjelp. Jeg forstår at nettbutikken ikke gikk så godt, men tror ikke det var noen fordel å legge den ned. Da mistet HLF den nære kontakten med mange, og de begynner å spørre seg om hvilke fordeler de har av å være med i foreningen, sier Tormod. Han understreker at det som ligger hans hjerte nærmest er å være et talerør for medlemmene, og sørge for at de kjenner seg hjemme i foreningen.

Hjelper alle

Det er ikke bare HLF som drar nytte av Tormods engasjement og arbeidskapasitet. Han stiller også opp for alle andre rundt seg, og bilen er utstyrt som et trillende verksted. Solid og ordentlig verktøy er hans lidenskap.

Den driftige 74-åringen er leder av borettslaget og driver ungdomsarbeid i menigheten han er medlem av.

– Jeg vil strekke hånden ut og vise ungdommen at de har et fast holdepunkt og kan oppleve trygghet. Du må ikke glemme at du en gang har vært «kalv». Selv tøyde jeg også grensene i den alderen, sier Tormod.

Å lede grunnkurs for ledere er blant andre oppdrag han gjør. Dette er i regi av tidligere Prosessindustriens Landsforening, nå Norsk Industri. Der har han nå 13 elever fra en aluminiumsbedrift i Holmestrand.

Trener tidlig

Den stygge ulykken for over 50 år siden har satt sine spor. For Tormod er det viktig å holde helseplagene i sjakk. Tre dager i uka er han grytidlig opp for å trene fra seks til sju.

– Da er det fortsatt stille på det fysikalske instituttet, og jeg gjør unna en runde på åtte faste øvelser. Vi er en gruppe på fire-fem kjente som møtes. Ellers liker jeg både å sykle og gå på ski.

Medlem av gruppe Hæ

Selv om Tormod er aktiv og utadvendt, opplever han at den svake hørselen krever mye på alle plan. Han beskriver seg selv som medlem av gruppe Hæ. Uten mikrofon lever han i en død verden, og han er avhengig av vibrerende vekkerklokke.

– Det verste er ensomheten. Når du er helt isolert, tvinger det fram mange rare tanker, og jeg forstår at det er mange som sliter.

Når den store familien til Tormod er samlet, blir det livlig.

– Barna mine er opptatt av at alle må ta hensyn til pappa, men etter 20 sekunder kakler de som en hønseflokk. Det verste jeg vet er å bli tatt hensyn til, så jeg smiler og gleder meg over at de hygger seg, selv om jeg ikke hører hva som blir sagt.

Gir seg ikke

Ildsjelen har ingen planer om å gi seg i HLF.

– Det er mange viktige saker å kjempe for. Jeg har tenkt å holde koken i kontrollkomiteen i tre nye år, hvis jeg blir valgt. Se bare på det stivbente Nav-systemet der alle må vente i seks år for å få nytt høreapparat. Her må det være lov å bruke hodet!

God tilrettelegging for hørselshemmede på jobb er en annen sak Tormod er opptatt av.

Han har gått hardt ut mot åpne kontorlandskap med dårlig støydemping.

– Jeg har sagt jeg skal forfølge dem til de legger til rette for hørselshemmede.

Test flere apparater!

Til slutt vil Tormod Karlsen gjerne komme med et tips til nye høreapparatbrukere.

– Når du skaffer deg høreapparat, får du etter en tid spørsmål fra audiografen om du er fornøyd. Da svarer de fleste «ja». Svar heller: «Jeg vet ikke, for jeg har ikke noe å sammenligne med, så kan jeg prøve noen andre også?». Det kan være stor forskjell på høreapparater. Apparatene du ender opp med skal du faktisk ha i seks år.

Navn: Tormod Håkon Halstein Karlsen
Alder: 74 år
Yrke: Pensjonist. Har fagbrev i industrimekanikk, teknisk fagskole og har vært ansatt i Hydro-systemet i 45 år.
Bosted: Porsgrunn
Familie: Kona Enid, fem barn, 19 barnebarn, ett fosterbarnebarn og fire oldebarn.

Sju spørsmål om hørsel

1 Hva er den fineste lyden du vet?

Fuglekvitter når jeg går i skogen. Det er lyden av fred, ro og harmoni og da vet jeg at mikrofonen min fungerer.

2 Hva er den verste lyden?

Foreldre og besteforeldre som sier stygge ord til barna sine. Jeg har også vært med barnebarn
på fotballkamp og hørt noen rope «din idiot». Det er heller ikke bra når du hører lydanlegget til en bil før du ser det. Da tenker jeg på hørselen til dem som sitter inni.

3 Hva skulle du ønske du visste som 16-åring?

At jeg visste mer om hørsel, så jeg kunne ha tatt vare på den på et tidligere tidspunkt.

4 Hva er ditt første  hørselsminne?

Det husker jeg ikke, men jeg husker at hørselen var der.

5 Hvis du fikk bedømme et offentlig sted/utested, hvem ville du gitt terningkast 6 for
godt lydmiljø?

Godt lydmiljø er der det er god akustikk og gode teleslynger. Det var meget bra i Meierigården, der HLF holdt til i Porsgrunn. Den brant ned, og senere har vi ikke fått noe tilbud fra kommunen, selv om vi stiller mye opp for dem.

6 Og terningkast 1?

Møterom i rådhuset i Porsgrunn. Der er det elendig akustikk, og det mangler teknisk utstyr.

7 Når sjekket du hørselen sist?

For ei uke siden.

TEKST Bjørg Engdahl

«Hørselsutfordringer og arbeidsliv – en undersøkelse av hva som hemmer og fremmer deltakelse». Dette er navnet på en ny rapport som Oslo Economics har laget på oppdrag fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Den viser hvordan manglende tilrettelegging skaper sykefravær og utenforskap og hva dette koster. Oslo Economics har omregnet kostnadene for produksjonstapet til tre milliarder kroner årlig.

Mangler kunnskap

Lite kunnskap om tilretteleggingsmuligheter er en viktig årsak til dagens situasjon. Dette gjelder både på den enkelte arbeidsplass, i helsetjenesten og i Nav, sa forsker Mina Henni Røhme i Oslo Economics, da hun presenterte rapporten i januar.

– Ansvaret for tilrettelegging ligger i stor grad på den enkelte. Personer med hørselsutfordringer må selv sørge for å få det de har krav på. Med andre ord må du være ressurssterk, sa Røhme. Hun viste til at bare 16 prosent av arbeidsgivere med hørselshemmede arbeidstakere tar kontakt med Nav hjelpemiddelsentral.

Inn i vernerunden

Rapporten ble lansert under et frokostmøte i Oslo, der blant andre statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, direktør Maria Schumacher Walberg i Nav Oslo og LOs andre nestleder, Steinar Krogstad, deltok.

Sistnevnte understreket at den individuelle tilretteleggingen på jobb må bli bedre, slik at hørsel kommer inn i vernerunden.

– I arbeidsmiljølovgivningen er det mye fokus på støy, men det er også viktig med en gjennomgang for å sjekke om ansatte har hørselsutfordringer, sa Krogstad.

Fire hovedfunn

HLFs mål med rapporten har vært å få oversikt for å løfte temaet hørsel i norsk arbeidsliv: Hvilke virkemidler for tilrettelegging fins i dag, og hvor godt kjent er de? Hvilke tiltak trengs for å dekke behovene til personer med hørselsutfordringer, slik at de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre?

Dette er hovedfunnene i rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv»

• 31 prosent av personer med hørselsutfordringer får ikke den tilretteleggingen de har behov for på
  arbeidsplassen. Konsekvensen er økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet. 
• Mangel på kunnskap er den viktigste barrieren for god tilrettelegging. Blant virksomheter med ansatte med hørselsutfordringer opplever mer enn 30 prosent at informasjonen om tilrettelegging ikke er god nok. 
• Beregninger tilsier at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer
  kan tilsvare tre milliarder kroner årlig.
• Bedre hørselsrehabilitering og tilrettelegging kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og redusert syke-
  fravær, noe som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. 

Det haster!

– Denne rapporten viser at lite har skjedd på 20 år. Hvis sykefraværet skal ned og pensjonsalderen opp, må personer med hørselsutfordringer møte et arbeidsliv som er vesentlig mer inkluderende enn i dag. Det haster å gjøre noe, sier HLFs generalsekretær Inger Helene Venås.

Alvoret bekreftes av en undersøkelse blant 2900 yrkesaktive HLF-medlemmer, som ble intervjuet høsten 2024:

• 25 prosent har vært sykmeldt over kortere eller lengre tid på grunn av hørselsutfordringer.
• 63 prosent har opplevd å bli så sliten av hørselsutfordringer på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv når de kommer hjem.
• 41 prosent har ofte eller noen ganger følt på ensomhet eller utenforskap på jobb.
• 27 prosent har opplevd at arbeidsgiver har tatt initiativ til samtaler om tilrettelegging.
• 17 prosent har unnlatt å be om tilrettelegging på jobb i frykt for diskriminering eller sanksjoner når
  det gjelder lønn, arbeidsoppgaver, forfremmelser eller annet.
• Ni prosent har unnlatt å fortelle arbeidsgiver om egne hørselsutfordringer av frykt for sanksjoner og
  reaksjoner.
• 42 prosent opplever at hørselsutfordringer har hatt en negativ innvirkning på karriere og fremgang
  i arbeidslivet.

Hørselstap og arbeidsliv

Nesten seks prosent av landets sysselsatte har et hørselstap, viser ny doktorgradsavhandling av stipendiat og lege Astrid Ytrehus Jørgensen ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami). 

Antallet vil øke de neste tiårene fordi flere med aldersrelatert hørselstap vil være i jobb.

Hørselstap øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet i form av sykemelding og uførhet, men denne sammenhengen var sterkere for 20 år siden.

Hørselshemmede har lavere årlig inntektsøkning over tid sammenlignet med normalhørende. Dette er spesielt tydelig blant yngre og blant personer med lavere utdannelse.

Les mer på stami.no

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

Før denne hendelsen hadde jeg ingen problemer med hørselen eller erfaring med tinnitus. Jeg trivdes veldig godt i jobben som miljøarbeider, forteller 45-åringen, som begynte i barnevernet i 2017. 

Hendelsen han refererer til, skjedde i august i 2021, mens han var på kveldsvakt på et akuttsenter for barn og unge utenfor Trondheim. Han rakk ikke å beskytte seg mot det plutselige skriket fra en fortvilet tiåring. Lyden var så intens at han beskriver den som knivstikk i ørene.

Varig tinnitus

– Etterpå merket jeg at det suste veldig i ørene, men jeg trodde lyden skulle forsvinne etter noen dager. Det gjorde den ikke. Da jeg kom til fastlegen etter to uker, konkluderte han med tinnitus. Siden har lyden vært der, forteller Stefan.

Etter henvisning til øre-nese-halslege og audiograf fikk han høreapparater og hørselshjelpemidler for å maskere tinnitusen. De bruker han hele tiden. Hørselstesting viste at han også hadde midlertidig hørselstap.

Stefan beskriver tinnitusen som en jevn, monoton pipelyd på begge ører. Noen ganger kan han i tillegg høre lyder som minner om drypp fra takrenner på én side. Intensiteten varierer etter dagsformen. Det skal lite til før det blir for mye lyd for familiefaren fra Stjørdal. Han ble etter noen måneder ekstremt lydoverfølsom, og dette er i dag hans største hørselsproblem.

Vanskelig å tilrettelegge

– Jeg klarer ikke oppholde meg på steder med mye folk eller et uforutsigbart lydmiljø, der det kan komme høy og brå lyd. Dette har gjort det vanskelig å tilrettelegge for meg på jobb. Selv om jeg brenner for å hjelpe utsatte barn og unge, har jeg innsett at jeg ikke kan jobbe som miljøarbeider med den helsen jeg har i dag. Men det har vært et et stort savn å ikke kunne jobbe.

Han berømmer både sin tidligere arbeidsgiver og familien for at han har kommet seg gjennom de siste tre årene. I perioder isolerte han seg fra alt og alle og ble en pappa som måtte hvile i stedet for å følge sønnen på fritidsaktiviteter.  Etter ett års sykemelding, gikk han over på arbeidsavklaringspenger og jobbutprøving.

Usynlig skade

– Sykefravær var et fremmedord for meg før dette skjedde. Jeg var en som gjerne tok ekstravakter når jeg ble spurt.

Han vedgår at det er tøft å leve med en usynlig yrkesskade. Det er vanskelig å forklare omverdenen hva tinnitus og lydoverfølsomhet gjør med hodet og helsen.

– I tillegg kommer den økonomiske usikkerheten og belastningen med å ikke bli trodd av systemet.

Og systemet Stefan sikter til, er jussen. I 2022 søkte han om yrkesskadeerstatning av Nav og Statens pensjonskasse etter å ha lest en artikkel i Din Hørsel om en tinnitusrammet mann som fikk erstatning. Stefan valgte
å bruke samme advokat.

Avslag på erstatning

Det første avslaget kom fra Nav. Saken ble så anket til Trygderetten, som i 2023 kom til samme konklusjon: Stefan Aunes tinnitus godkjennes ikke som yrkesskade. I dommen heter det at «skadehendelsen (skriket) ikke synes å ha skadepotensiale til å forårsake en støyskade….Videre heter det at Stefan Aunes hørselsplager « er relativt vanlig i befolkningen, og etter rettens vurdering er det ikke sannsynliggjort at arbeidsulykken har vært en nødvendig betingelse for hørselsplagene».

Heller ikke Statens pensjonskasse mener det er «sannsynliggjort en sammenheng mellom skriket klienten (Stefan Aune) ble utsatt for og plagene med tinnitus og lydoverfølsomhet».  Dette til tross for at øre-nese-halsspesialist har kommet til motsatt konklusjon.

Forskning viser at vi mennesker har individuelle grenser for hørselskader. (Les sak på side 15).

Firkantede kriterier

Stefan Aunes advokat, Kjell Inge Ambjørndalen, er ikke overrasket over avslagene. Han har 30 års erfaring med yrkesskader og har de siste årene jobbet særlig med støyskader innen offshore. Nå er det på tide at myndigheter og lovverk erkjenner at hørselsskader også oppstår i andre yrker, mener han.

– Stefans situasjon er et godt eksempel på hvordan tinnituspasienter behandles og hvordan firkantede kriterier gjør at man ikke kommer noen vei i erstatningssøksmål. Støyskader som resulterer i tinnitus er ekstra kompliserte, fordi skaden er usynlig og ikke målbar. Dermed er det stor risiko for å bli mistrodd. Et annet problem er at tinnitus ikke blir nevnt i yrkessykdomsforskriften. Her blir kun nedsatt hørsel og eventuelle følgelidelser som for eksempel psykisk sykdom, nevnt, forklarer Ambjørndalen.

Store mørketall 

Han tror mange tinnituspasienter slår fra seg tanken om å søke om yrkesskadeerstatning og at dette bidrar til store mørketall i helse- og omsorgssektoren. 

Han råder arbeidstakere til å ta opp kampen, enten de får akutte eller gradvise hørselsproblemer. Før jul sendte han en begjæring til Nav om gjenopptakelse av Stefans sak.

– Jeg har faktisk tro på at ny dokumentasjon kan gi medhold. Men det vil ta tid, noe det dessverre gjør i slike saker, sier Ambjørndalen.

Stefan selv velger å se mest mulig fremover. En erstatning kan gi ham litt mer økonomisk trygghet, men hovedmålet er å komme seg tilbake i arbeid. Uansett utfall.

Håper på ny bransje

For to år siden var han på mestringskurs på St. Olavs hospital, der han fikk god informasjon og teknikker for å håndtere tinnitusplagene. Han har også hatt arbeidsutprøving gjennom Nav og drevet med selvstudier innen IT-faget. Det er dette han nå satser på.

– Håpet er en fast stilling innen IT-bransjen med en kontorlignende jobb, der det er rolig og jeg kan styre lydmiljøet selv. Jeg klarer neppe å jobbe hundre prosent med de hørselsvanskene jeg har nå, men jeg skal jobbe meg gradvis opp, sa Stefan da Din Hørsel møtte han før jul i 2024.

På nyåret fikk han på eget initiativ innpass hos et lokalt firma. Her har han praksis i 30 prosent stilling og får jobbe med IT.  Det ser lysere ut enn på lenge for Stefan Aune.

– Hvilke råd har du til andre som opplever lignende støytraumer, som du gjorde på jobb?

– Ikke tenk at dette skal hørselen din tåle. Får du susing og symptomer etter å ha blitt utsatt for støy og høy lyd, så oppsøk lege. Og så håper jeg andre ikke er så uheldige som meg!

Fakta

• Yrkesskadeforsikringsloven pålegger arbeids- giver å tegne forsikring for skade eller sykdom som arbeidstaker pådrar seg i virksomheten.

Dette kreves for å få rett til yrkesskadeerstatning:

• Du må ha blitt påført en skade eller en sykdom ved en arbeidsulykke
• eller ha fått en sykdom som er likestilt med yrkesskade i henhold til folketrygdloven §13-4 med tilhørende forskrift, eller ha fått en annen skade eller sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Kilde: Lovdata – Lov om yrkesskadeforsikring