TEKST Bjørg Engdahl

«Hørselsutfordringer og arbeidsliv – en undersøkelse av hva som hemmer og fremmer deltakelse». Dette er navnet på en ny rapport som Oslo Economics har laget på oppdrag fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Den viser hvordan manglende tilrettelegging skaper sykefravær og utenforskap og hva dette koster. Oslo Economics har omregnet kostnadene for produksjonstapet til tre milliarder kroner årlig.

Mangler kunnskap

Lite kunnskap om tilretteleggingsmuligheter er en viktig årsak til dagens situasjon. Dette gjelder både på den enkelte arbeidsplass, i helsetjenesten og i Nav, sa forsker Mina Henni Røhme i Oslo Economics, da hun presenterte rapporten i januar.

– Ansvaret for tilrettelegging ligger i stor grad på den enkelte. Personer med hørselsutfordringer må selv sørge for å få det de har krav på. Med andre ord må du være ressurssterk, sa Røhme. Hun viste til at bare 16 prosent av arbeidsgivere med hørselshemmede arbeidstakere tar kontakt med Nav hjelpemiddelsentral.

Inn i vernerunden

Rapporten ble lansert under et frokostmøte i Oslo, der blant andre statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, direktør Maria Schumacher Walberg i Nav Oslo og LOs andre nestleder, Steinar Krogstad, deltok.

Sistnevnte understreket at den individuelle tilretteleggingen på jobb må bli bedre, slik at hørsel kommer inn i vernerunden.

– I arbeidsmiljølovgivningen er det mye fokus på støy, men det er også viktig med en gjennomgang for å sjekke om ansatte har hørselsutfordringer, sa Krogstad.

Fire hovedfunn

HLFs mål med rapporten har vært å få oversikt for å løfte temaet hørsel i norsk arbeidsliv: Hvilke virkemidler for tilrettelegging fins i dag, og hvor godt kjent er de? Hvilke tiltak trengs for å dekke behovene til personer med hørselsutfordringer, slik at de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre?

Dette er hovedfunnene i rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv»

• 31 prosent av personer med hørselsutfordringer får ikke den tilretteleggingen de har behov for på
  arbeidsplassen. Konsekvensen er økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet. 
• Mangel på kunnskap er den viktigste barrieren for god tilrettelegging. Blant virksomheter med ansatte med hørselsutfordringer opplever mer enn 30 prosent at informasjonen om tilrettelegging ikke er god nok. 
• Beregninger tilsier at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer
  kan tilsvare tre milliarder kroner årlig.
• Bedre hørselsrehabilitering og tilrettelegging kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og redusert syke-
  fravær, noe som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. 

Det haster!

– Denne rapporten viser at lite har skjedd på 20 år. Hvis sykefraværet skal ned og pensjonsalderen opp, må personer med hørselsutfordringer møte et arbeidsliv som er vesentlig mer inkluderende enn i dag. Det haster å gjøre noe, sier HLFs generalsekretær Inger Helene Venås.

Alvoret bekreftes av en undersøkelse blant 2900 yrkesaktive HLF-medlemmer, som ble intervjuet høsten 2024:

• 25 prosent har vært sykmeldt over kortere eller lengre tid på grunn av hørselsutfordringer.
• 63 prosent har opplevd å bli så sliten av hørselsutfordringer på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv når de kommer hjem.
• 41 prosent har ofte eller noen ganger følt på ensomhet eller utenforskap på jobb.
• 27 prosent har opplevd at arbeidsgiver har tatt initiativ til samtaler om tilrettelegging.
• 17 prosent har unnlatt å be om tilrettelegging på jobb i frykt for diskriminering eller sanksjoner når
  det gjelder lønn, arbeidsoppgaver, forfremmelser eller annet.
• Ni prosent har unnlatt å fortelle arbeidsgiver om egne hørselsutfordringer av frykt for sanksjoner og
  reaksjoner.
• 42 prosent opplever at hørselsutfordringer har hatt en negativ innvirkning på karriere og fremgang
  i arbeidslivet.

Hørselstap og arbeidsliv

Nesten seks prosent av landets sysselsatte har et hørselstap, viser ny doktorgradsavhandling av stipendiat og lege Astrid Ytrehus Jørgensen ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami). 

Antallet vil øke de neste tiårene fordi flere med aldersrelatert hørselstap vil være i jobb.

Hørselstap øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet i form av sykemelding og uførhet, men denne sammenhengen var sterkere for 20 år siden.

Hørselshemmede har lavere årlig inntektsøkning over tid sammenlignet med normalhørende. Dette er spesielt tydelig blant yngre og blant personer med lavere utdannelse.

Les mer på stami.no

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

Før denne hendelsen hadde jeg ingen problemer med hørselen eller erfaring med tinnitus. Jeg trivdes veldig godt i jobben som miljøarbeider, forteller 45-åringen, som begynte i barnevernet i 2017. 

Hendelsen han refererer til, skjedde i august i 2021, mens han var på kveldsvakt på et akuttsenter for barn og unge utenfor Trondheim. Han rakk ikke å beskytte seg mot det plutselige skriket fra en fortvilet tiåring. Lyden var så intens at han beskriver den som knivstikk i ørene.

Varig tinnitus

– Etterpå merket jeg at det suste veldig i ørene, men jeg trodde lyden skulle forsvinne etter noen dager. Det gjorde den ikke. Da jeg kom til fastlegen etter to uker, konkluderte han med tinnitus. Siden har lyden vært der, forteller Stefan.

Etter henvisning til øre-nese-halslege og audiograf fikk han høreapparater og hørselshjelpemidler for å maskere tinnitusen. De bruker han hele tiden. Hørselstesting viste at han også hadde midlertidig hørselstap.

Stefan beskriver tinnitusen som en jevn, monoton pipelyd på begge ører. Noen ganger kan han i tillegg høre lyder som minner om drypp fra takrenner på én side. Intensiteten varierer etter dagsformen. Det skal lite til før det blir for mye lyd for familiefaren fra Stjørdal. Han ble etter noen måneder ekstremt lydoverfølsom, og dette er i dag hans største hørselsproblem.

Vanskelig å tilrettelegge

– Jeg klarer ikke oppholde meg på steder med mye folk eller et uforutsigbart lydmiljø, der det kan komme høy og brå lyd. Dette har gjort det vanskelig å tilrettelegge for meg på jobb. Selv om jeg brenner for å hjelpe utsatte barn og unge, har jeg innsett at jeg ikke kan jobbe som miljøarbeider med den helsen jeg har i dag. Men det har vært et et stort savn å ikke kunne jobbe.

Han berømmer både sin tidligere arbeidsgiver og familien for at han har kommet seg gjennom de siste tre årene. I perioder isolerte han seg fra alt og alle og ble en pappa som måtte hvile i stedet for å følge sønnen på fritidsaktiviteter.  Etter ett års sykemelding, gikk han over på arbeidsavklaringspenger og jobbutprøving.

Usynlig skade

– Sykefravær var et fremmedord for meg før dette skjedde. Jeg var en som gjerne tok ekstravakter når jeg ble spurt.

Han vedgår at det er tøft å leve med en usynlig yrkesskade. Det er vanskelig å forklare omverdenen hva tinnitus og lydoverfølsomhet gjør med hodet og helsen.

– I tillegg kommer den økonomiske usikkerheten og belastningen med å ikke bli trodd av systemet.

Og systemet Stefan sikter til, er jussen. I 2022 søkte han om yrkesskadeerstatning av Nav og Statens pensjonskasse etter å ha lest en artikkel i Din Hørsel om en tinnitusrammet mann som fikk erstatning. Stefan valgte
å bruke samme advokat.

Avslag på erstatning

Det første avslaget kom fra Nav. Saken ble så anket til Trygderetten, som i 2023 kom til samme konklusjon: Stefan Aunes tinnitus godkjennes ikke som yrkesskade. I dommen heter det at «skadehendelsen (skriket) ikke synes å ha skadepotensiale til å forårsake en støyskade….Videre heter det at Stefan Aunes hørselsplager « er relativt vanlig i befolkningen, og etter rettens vurdering er det ikke sannsynliggjort at arbeidsulykken har vært en nødvendig betingelse for hørselsplagene».

Heller ikke Statens pensjonskasse mener det er «sannsynliggjort en sammenheng mellom skriket klienten (Stefan Aune) ble utsatt for og plagene med tinnitus og lydoverfølsomhet».  Dette til tross for at øre-nese-halsspesialist har kommet til motsatt konklusjon.

Forskning viser at vi mennesker har individuelle grenser for hørselskader. (Les sak på side 15).

Firkantede kriterier

Stefan Aunes advokat, Kjell Inge Ambjørndalen, er ikke overrasket over avslagene. Han har 30 års erfaring med yrkesskader og har de siste årene jobbet særlig med støyskader innen offshore. Nå er det på tide at myndigheter og lovverk erkjenner at hørselsskader også oppstår i andre yrker, mener han.

– Stefans situasjon er et godt eksempel på hvordan tinnituspasienter behandles og hvordan firkantede kriterier gjør at man ikke kommer noen vei i erstatningssøksmål. Støyskader som resulterer i tinnitus er ekstra kompliserte, fordi skaden er usynlig og ikke målbar. Dermed er det stor risiko for å bli mistrodd. Et annet problem er at tinnitus ikke blir nevnt i yrkessykdomsforskriften. Her blir kun nedsatt hørsel og eventuelle følgelidelser som for eksempel psykisk sykdom, nevnt, forklarer Ambjørndalen.

Store mørketall 

Han tror mange tinnituspasienter slår fra seg tanken om å søke om yrkesskadeerstatning og at dette bidrar til store mørketall i helse- og omsorgssektoren. 

Han råder arbeidstakere til å ta opp kampen, enten de får akutte eller gradvise hørselsproblemer. Før jul sendte han en begjæring til Nav om gjenopptakelse av Stefans sak.

– Jeg har faktisk tro på at ny dokumentasjon kan gi medhold. Men det vil ta tid, noe det dessverre gjør i slike saker, sier Ambjørndalen.

Stefan selv velger å se mest mulig fremover. En erstatning kan gi ham litt mer økonomisk trygghet, men hovedmålet er å komme seg tilbake i arbeid. Uansett utfall.

Håper på ny bransje

For to år siden var han på mestringskurs på St. Olavs hospital, der han fikk god informasjon og teknikker for å håndtere tinnitusplagene. Han har også hatt arbeidsutprøving gjennom Nav og drevet med selvstudier innen IT-faget. Det er dette han nå satser på.

– Håpet er en fast stilling innen IT-bransjen med en kontorlignende jobb, der det er rolig og jeg kan styre lydmiljøet selv. Jeg klarer neppe å jobbe hundre prosent med de hørselsvanskene jeg har nå, men jeg skal jobbe meg gradvis opp, sa Stefan da Din Hørsel møtte han før jul i 2024.

På nyåret fikk han på eget initiativ innpass hos et lokalt firma. Her har han praksis i 30 prosent stilling og får jobbe med IT.  Det ser lysere ut enn på lenge for Stefan Aune.

– Hvilke råd har du til andre som opplever lignende støytraumer, som du gjorde på jobb?

– Ikke tenk at dette skal hørselen din tåle. Får du susing og symptomer etter å ha blitt utsatt for støy og høy lyd, så oppsøk lege. Og så håper jeg andre ikke er så uheldige som meg!

Fakta

• Yrkesskadeforsikringsloven pålegger arbeids- giver å tegne forsikring for skade eller sykdom som arbeidstaker pådrar seg i virksomheten.

Dette kreves for å få rett til yrkesskadeerstatning:

• Du må ha blitt påført en skade eller en sykdom ved en arbeidsulykke
• eller ha fått en sykdom som er likestilt med yrkesskade i henhold til folketrygdloven §13-4 med tilhørende forskrift, eller ha fått en annen skade eller sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

Kilde: Lovdata – Lov om yrkesskadeforsikring

TEKST Bjørg Engdahl

Kari Standal, leder av HLF Eiker, forteller at testingen startet som en del av prosjektet «God lyd i barnehagen».  Siden 2022 har alle de 15 barnehagene i kommunen fått tilbud om hørselstesting, informasjon om støy og måling av lydnivå. Nå inviteres også skoleansatte til gratis hørselstest.

Testes på kveldstid

Lokallagets testere har fått opplæring i bruk av utstyret av audiografer. Testen de bruker er den samme som tilbys under HLFs Hvert Øre Teller-kampanjer og er en såkalt indikasjonstest.

Testingen foregår på ettermiddags- og kveldstid i to rom som Hokksund bibliotek stiller til disposisjon. Etter endt testing blir resultatene gjennomgått med audiograf.

Lydoverfølsomme

– Vi har heldigvis ikke funnet så mange med hørselstap. Utfra oversikten så langt har fem barnehageansatte blitt rådet til å kontakte lege på grunn av testen. Det virker som lydoverfølsomhet er et større problem for mange barnehageansatte enn nedsatt hørsel, opplyser Standal.

Dette bekrefter audiograf Stine Mette Jahren, som er en av to faste audiografer som samarbeider med HLF Eiker.

– En del forteller at de er lydoverfølsomme, noe som er vanskelig når man jobber med små barn som ofte gråter. Vi gir råd om hvilke grep som kan gjøres i den enkelte barnehage for å redusere lydnivået. Bare det å legge legoklosser i tøykasser kan være til hjelp, eksemplifiserer Jahren.

Hun har et klart inntrykk av at de som takker ja til test, er opptatt av temaet støy og hørsel på arbeidsplassen.

Populært tilbud

På grunn av den store responsen har HLF Eiker utvidet tilbudet. I fjor høst fikk SFO-ansatte ved seks barneskoler i Øver Eiker samme tilbud som barnehageansatte. Etter jul har invitasjonen også gått ut til barne- og ungdomsskoler og voksenopplæringen.

– Interessen for tilbudet er nå blitt så stor at vi har måttet lage ventelister til neste testrunde, opplyser Standal. Siste uka i januar var hun med å teste 30 ansatte i barnehager og skoler fordelt på to dager.

Nina Unn Øieren, organisasjonsrådgiver i HLF, er imponert over lokallagets innsats. Øieren har  jobbet med prosjektet «God lyd i barnehagen» i mange år og tror få andre lokallag kan vise til samme aktivitetsnivå når det gjelder hørselstesting.