Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet mener at alle skal ha like muligheter til å delta i arbeidslivet – uavhengig av funksjonsevne. Dette gjelder selvsagt også personer med nedsatt hørsel. Vi er tydelige på at manglende tilrettelegging ikke er et individuelt problem, det er et samfunnsansvar. At mennesker i dag står ufrivillig utenfor fordi arbeidsgivere mangler kunnskap eller ikke tilrettelegger godt nok, er noe vi ikke aksepterer. Arbeiderpartiet vil fortsette å kjempe for et arbeidsliv der alle har mulighet til å bidra, og vi anerkjenner at mer kunnskap og bedre holdninger må til ute i arbeidslivet.

Derfor har vi i Arbeiderparti-regjeringen styrket innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv, og vi prioriterer flere konkrete tiltak.

Vi har blant annet styrket Navs rolle som tilrettelegger og rådgiver, slik at arbeidsgivere får bedre veiledning og støtte til å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser – inkludert tilrettelegging for hørselshemmede – og vi har økt bruken av lønnstilskudd og støtteordninger for arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt funksjonsevne.

Vi vil videre innlemme CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) i menneskerettsloven for å tydeliggjøre retten til arbeid på lik linje med andre, og styrke inkluderingskompetansen både i tiltaksbedrifter og i Nav for å øke likestilling og inkludering i arbeidslivet.

Høyre

Høyre ønsker å gjøre arbeidslivet mer inkluderende for alle, inkludert personer med nedsatt hørsel. Et viktig grep er å bidra til å endre holdningene til personer med for eksempel hørselstap. Vi tror det er viktig at vi gjeninnfører målet om at fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne, og jobbe for at kommunene skal innføre det samme målet. Da viser det offentlige at det går an å inkludere flere.

Vi vil også prioritere bruk av lønnstilskudd og andre tiltak som har god effekt, samtidig som vi gjennomgår arbeidsmiljøloven for å fjerne hindre som stopper flere fra å komme i jobb. Tolketjenesten har for dårlig kapasitet i dag, og må styrkes.

Senterpartiet

Senterpartiet mener offentlige arbeidsgivere må ta et større ansvar for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser, og at det må stilles tydeligere krav til tilrettelegging og oppfølging.

Senterpartiet vil styrke samarbeidet mellom arbeidsgivere, Nav og helsevesenet for å sikre bedre tilrettelegging og oppfølging av personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert personer med nedsatt hørsel.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet vil at mennesker med nedsatt hørsel skal få bruke sine evner og delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Derfor må vi arbeide for å styrke arbeidsgiveres kunnskap om hørselsutfordringer. Vi ønsker å gjennomgå virkemidlene i Nav slik at flere får mulighet til arbeid, ikke uførhet. Tilrettelegging og informasjon bør være et krav, ikke et unntak.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener at vi har et felles ansvar for å sikre at alle har en jobb å gå til, og for å legge til rette at for at folk med for eksempel hørselshemming skal kunne delta i arbeidslivet på lik linje med alle andre. Nav må rustes opp til å sikre folk arbeid, møte innbyggerne med tillit og få utøvd sitt sosialfaglige formål.

Et arbeidsliv i stadig endring krever økt og endret kompetanse. Vi vil styrke ordningen med lønnstilskudd til bedrifter som ansetter arbeidssøkende via Nav, særlig for grupper med nedsatt arbeidsevne. Ordningen må legge vekt på kompetanseheving, og tillitsvalgte må spille en rolle ved iverksetting, blant annet for å hindre misbruk av ordningen. Målet må være faste, hele stillinger.

Vi må bygge ned barrierer mot deltakelse. Det må gis mer veiledning fra Nav i hvordan man kan tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser. Ordninger for hjelpemidler og assistanse i arbeidslivet må styrkes og rettighetsfestes, og diskriminering må sanksjoneres sterkere.

SV vil også innføre universell utforming som krav for å få offentlige tilskudd eller bevilgninger, og i offentlige anbud med unntak for tilfeller der dette er åpenbart unødvendig.

Rødt

Rødt ønsker å styrke tilretteleggingsordninger for arbeidsplasser, samt tilgangen på nødvendige hjelpemidler. Rødt ønsker også å styrke VTA-ordningen gjennom Nav. Det aller viktigste er imidlertid at det offentlige, spesielt kommunene, går i front ved ansettelser. Ved å vise at det er fullt gjennomførbart å ansette mennesker med nedsatt hørsel, vil det på sikt også gjøre at private arbeidsgivere blir mer positive til det samme. Rødt har foreslått i statsbudsjettet å øke bevilgningene til Likestillings- og diskrimineringsombudet, og ønsker også at diskriminering i arbeidslivet skal kartlegges regelmessig og mer systematisk enn det blir gjort i dag.

Miljøpartiet De Grønne

Vi vil ha strengere krav til universell utforming og til at mennesker med funksjonshindringer ikke skal diskrimineres i jobbmarkedet. Særlig i offentlig sektor har myndighetene et stort potensial til å stille bedre krav for jobber som lyses ut, og for å sikre at arbeidsgivere faktisk tilrettelegger for de behovene arbeidstaker har. Samfunnet kan gå glipp av enorme ressurser ved at mennesker som har stor kompetanse på noen områder samtidig som de kan ha funksjonshindringer i hverdagen, holdes utenfor arbeid som følge av manglende tilrettelegging og muligheter. Å løse dette er viktig for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. I vårt nye program har vi også programfestet at vi vil gjøre funksjonsassistanse og lønnstilskudd i arbeid, arbeidstiltak eller praksis til en rettighet i arbeidslivet knyttet til alle former for funksjonsnedsettelse, også for uføre. Vi ønsker også å samordne dette med BPA, som vi også vil styrke.

Venstre

Venstre mener at vi ikke har noen kompetanse å miste i arbeidslivet vårt. Mange mennesker med nedsatt hørsel står i dag ufrivillig utenfor fordi det mangler tilrettelegging og kunnskap blant arbeidsgivere. Venstre ønsker bedre tilrettelegging på arbeidsplassene, og en mer fleksibel og friere arbeidshverdag der også økt medbestemmelse bidrar til at flere kan være i jobb. Et raust og inkluderende arbeidsliv, der det er plass til alle og hvor alle føler seg sett og verdsatt, er viktig for Venstre. Derfor ønsker vi også å styrke kunnskapen og bevisstheten blant ledere og kolleger, slik at flere tør og kan være i jobb.

Kristelig Folkeparti

Altfor mange med nedsatt hørsel står utenfor arbeidslivet. KrF vil utvikle en helhetlig plan for hørselshemmede, styrke funksjonsassistentordningen og sikre finansiering av tolketjenester og hjelpemidler. Vi vil også jobbe for universell utforming av arbeidslivet og mer kunnskap hos arbeidsgivere. Hørsel skal ikke hindre deltakelse.

I dag er det i snitt 33 ukers ventetid for tilpasning av høreapparater ved offentlige hørselssentraler – varierende fra åtte til 82 uker. Hvilke tiltak vil ditt parti innføre for å få ned de rekordlange ventetidene?

Arbeiderpartiet (Ap)

I forbindelse med ventetidsløftet er ventetid for tilpasning av høreapparat gått ned over hele landet, men særlig i Nord-Norge er det en utfordring med mangel på audiografer. Mange venter i dag altfor lenge på høreapparat. Dette kan gå utover livskvaliteten, det sosiale liv og helsa. Derfor lanserer Arbeiderpartiregjeringen nå en høreapparatgaranti som skal sikre at ingen som trenger det, venter lenger enn fire måneder på høreapparat. De som har et akutt behov, skal ikke vente mer enn 12 uker. Det er allerede føringen i dag, men vi går nå inn for at de med moderate plager ikke skal måtte vente så lenge at problemet forverrer seg.  For å nå målet innfører regjeringen flere grep: Vi vil forbedre oppgavedeling og forenkling i pasientforløpet, utdanne flere audiografer, desentralisere utdanningstilbud i samarbeid med helseregionene, og sikre bedre samarbeid mellom fastleger, øre-nese-halsleger og Nav.

Høyre

En av de viktigste tingene Høyre vil ta tak i dersom vi vinner valget, er å få ned ventetidene i helsetjenesten. Altfor mange opplever å måtte sette livet på vent fordi det tar for lang tid før de får helsehjelpen de trenger. Høyre vil blant annet at det offentlige skal kjøpe mer ledig kapasitet hos de private, uten at det skal koste mer for brukerne. Det er uholdbart at ventetidene er så lange når man vet hvor alvorlig hørsels­tap er. Vi vil sørge for raskere hjelp til å avdekke og behandle sansetap, som svekket hørsel. Høyre mener det er behov for bedre oppgavedeling i hørselsomsorgen for å sikre raskere hjelp.  Det er for eksempel mangel på audiografer og dårlig utdanningskapasitet, og dette blir det viktig å ta tak i.

Senterpartiet

Ventetiden er altfor lang nå, den må ned. Hørsel er et prioritert område innen Ventetidsløftet. Det må gjøres gjennom økte bevilgninger til helsetjenestene, økt bruk av avtalespesialister og kjøp av ledig kapasitet fra private aktører. Poliklinikker skal ha bedre kapasitet gjennom lengre åpningstider, og vi skal fjerne tidstyver og sørge for at de ulike fagfolka kan jobbe mest mulig effektivt.

Fremskrittspartiet (FrP)

Fremskrittspartiet mener det er uakseptabelt med ventetid på opp mot 82 uker for høreapparat. Vi vil også redusere ventetiden gjennom å ta i bruk den private kapasiteten som har langt lavere ventetid, øke utdanningskapasiteten for audiografer, og styrke samhandlingen mellom hørselssentralene og kommunene. Målet er at alle med hørselstap skal få rask og likeverdig tilgang til hjelp.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV vil styrke økonomien i helsetjenesten slik at de kan levere fullverdige tjenester til mennesker med hørselshemming. Vi vil styrke hjelpemiddelformidlingen og opprettholde den som en del av folketrygden for å sørge for at alle har likeverdig tilgang til hjelpemidler. Og vi vil innføre full regelstyrt tilskuddsordning for aktivitetshjelpemidler til voksne med funksjonsnedsettelser, slik som hørselshemming.

Vi vil innskrenke muligheten til å påberope seg uforholdsmessig byrde som grunnlag for å unndra seg lovkrav om universell utforming, innføre universell utforming som krav for å få offentlige tilskudd eller bevilgninger, og i offentlige anbud, med unntak for tilfeller der dette er åpenbart unødvendig, og sikre en reell tilgang på tolk for personer som er avhengig av det.

Rødt

Vi må styrke vår felles velferd og sikre at alle har lik rett på helsehjelp, uavhengig av geografiske og sosioøkonomiske forhold. Alle kroner som er bevilga til helse, må gå til helse, og ikke i lommene til kommersielle velferdsprofitører. For å få ned helsekøene må vi sikre gode arbeidsvilkår for de ansatte slik at vi reduserer frafall fra helsesektoren, vi må øke bemanningen slik at alle ansatte får tid til å gjøre jobben sin, og vi må sette inn tiltak for å redusere bruken av private helseforsikringer. Vi ønsker ikke at det skal være mulig å betale seg fram i køen. Det skal være behovet for helsehjelp som avgjør om du får hjelp, ikke størrelsen på lommeboka.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG fremmet i forrige stortingsperiode forslag om en nasjonal hørselsplan som blant annet ville ta for seg tiltak for å bedre situasjonen her. Dessverre ble det nedstemt. MDG ønsker generelt mer kapasitet i helsevesenet, der fagfolk skal få mer tid til å jobbe med pasienter fremfor å måtte drive med storstilt rapportering og dokumentasjon. Ventetider er dessverre en grunnleggende utfordring i helsevesenet på mange områder, og for MDG vil økte bevilgninger og flere fagfolk som kan drive med kjerneoppgaver, være viktige løsninger for å få ned ventetiden.

Venstre

Venstre ønsker at alle skal få rask tilgang til høreapparat og god oppfølging. De lange ventetidene vi ser i dag, rammer ikke bare den enkelte, men skaper også problemer for både arbeidslivet og samfunnsdeltakelsen. Å få ned ventetidene handler derfor ikke bare om bedre livskvalitet og helse for den som venter, men også om å sikre at flere kan være i aktivitet og delta i fellesskapet. Venstre ønsker å jobbe for bedre kapasitet og bedre organisering, slik at denne ventetidskrisen ikke fortsetter.

Kristelig Folkeparti (KrF)

Ventetiden for tilpasning av høreapparat er altfor lang. KrF vil styrke hørselsomsorgen ved å sikre bedre systemer for testing og oppfølging, og sørge for nok fagpersonell og kapasitet. Hørsel skal ikke være noe man må vente måneder på å få hjelp til.