Forfatter: Din Hørsel

De fire hørselssentralene i fylket, Hammerfest, Alta, Kirkenes og Karasjok, har i dag full bemanning. Tre stillinger i Kirkenes, to i Karasjok, en i Hammerfest og en 80 prosent stilling i Alta.

Siden i mars har Kirkenes redusert ventetiden fra mottatt rekvisisjon fra fastlege til time hos audiograf fra 60 til 42 uker.

– Vi forventer å senke ventetiden ytterligere, men jeg tør ikke spå hvor langt ned vi kommer, sier audiograf Nann-Helen Hartgen Varsi.

Godt bemannet

Hun har 30 års erfaring som audiograf fra både Sørlandssykehuset og Finnmarksykehuset. De siste årene har hun drevet den private klinikken Hørselshjelpen as i Alta sammen med sin mann Per Inge Varsi, som har lang erfaring som tekniker/audiometriassistent.

Siden mars har de vært på plass ved den offentlige hørselssentralen ved Kirkenes sykehus. Med seg på laget har de Lena Torbjørnsen under opplæring som audiometriassistent, en jobb som i hovedsak består av etterkontroller etter tilpasninger og service og reparasjoner av høreapparater. Per Ivar Varsi er i tillegg opplært i å foreta justeringer og tilpasninger. Det er også to øre-nese-hals-leger til stede i 100 prosent stilling hver uke, som de samarbeider tett med. Fire leger rullerer på disse stillingene.

– Selv om det skal effektiviseres, skal det ikke tas noen snarveier. Det skal være effektivt, men med høy kvalitet. Vi skal spisse oss opp mot hverandre, sier audiograf Varsi.

Apparat på dagen

Lange erfaring har gitt umiddelbare resultater, mener hun.

– Vi trengte ingen opplæring. Fra vi startet i mars til midten av oktober har vi foretatt rundt 400 tilpasninger av høreapparat, avsluttet omtrent like mange ved gode etterkontroller og hatt mange flere inne til kontroll, service og andre polikliniske behandlinger.

En vesentlig faktor for å få ned ventetiden er at Varsi og medarbeiderne både tester og tilpasser nye høreapparatet for pasienter som de med sikkerhet vet vil bli godkjent av Nav.

– Det betyr at de kan gå ut herfra med høreapparat i ørene første gang de kommer til oss. De blir innkalt til etterkontroll to måneder senere. Er de da fornøyd, sender vi B-skjema videre til leverandørene så snart Nav-tilsvar foreligger. Da unngår vi den lange ventetiden for å vente på godkjenning hos Nav før vi foretar tilpasning. Er vi i tvil om en søknad vil bli godkjent, følger vi vanlig praksis med å søke først, forklarer hun.

Varsi opplyser videre at brukere som opplever problemer før prøvetiden på en eller to måneder er gått, blir hasteinnkalt til kontroll og justering.

– Tekniker eller audiometriassistent kan innkalle på kort varsel. Vi har apparater fra alle leverandører, så vi vil alltid kunne finne den beste løsningen for den enkelte. Dette er en praksis som benyttes ved noen andre hørselssentraler og er utvilsomt et gode for brukerne og et viktig bidrag til å få ned ventetidene, sier Nann-Helen Hartgen Varsi.

Kortere også i Alta

Selv om køene er blitt kortere, er ventetiden fortsatt lengst ved Kirkenes sykehus med sine 42 uker. I Hammerfest må brukerne vente 24 uker, mens Sámi klinihkka i Karasjok er best i fylket med ti ukers ventetid.

Kommunikasjonssjef Eirik Palm i Finnmarkssykehuset HF bekrefter overfor Din Hørsel at ventetiden nå er nede i 16 uker i Alta, etter at den lenge har vært 52 uker. Dette er av ulike årsaker ikke innrapportert til den
offisielle oversikten helsenorge.no publiserer, og som er utgangspunktet for Din Hørsels mangeårige ventetidsbarometer.

I en artikkel på Finnmarkssykehusets nettsider fra begynnelsen av september, heter de at kortere ventetid er et resultat av tiltak knyttet til regjeringens ventetidsløft og i tett samarbeid mellom klinikkene.

Effektivisering

Lene Thomassen, enhetsleder ved Finnmarkssykehuset Alta, sier her at nye pasienter med hørselstap nå får time fortløpende.

– I Alta er det flere tiltak som har gitt resultater. Ikke minst har audiograf Laila Kjeldsberg stått på, i nært samarbeid med audiografen i Karasjok. Det har også vært innleid private øre-nese-hals-spesialister for å avklare pasienter før de kommer til audiograf, i tillegg til effektiv ventelistehåndtering og sammenslåing av konsultasjoner, sier Thomassen.

Også klinikken i Alta tildeler høreapparat allerede ved første konsultasjon, noe som reduserer antall besøk og dermed frigir kapasitet.

Stor mangel på audiografer

Finnmarkssykehuset har over en tid manglet audiografer. I en periode var det kun Karasjok som hadde fagfolk, og som brukte ledig kapasitet til å hjelpe de øvrige klinikkene.

–  Rekruttering av audiografer har hatt høy prioritet, og det har vært jobbet godt. Denne høsten har vi audiografer ved samtlige fire klinikker, og det er gledelig å se at ventetiden reduseres. Jeg vil også understreke at det underveis har vært en god dialog med lokallagene, som naturligvis er opptatt av tilbud og ventetider, sier kommunikasjonssjef Eirik Palm.

Gledelig

Hørselsforbundets fylkeslag i Finnmark har arbeidet aktivt i mange år for å få både flere øre-nese-hals-leger og audiografer til Finnmark.

– Det er derfor svært gledelig at situasjonen i dag er mye mer tilfredsstillende enn bare for noen år siden. I dag er det øre-nese-hals-leger og audiografer både i Kirkenes, Hammerfest, Alta og Karasjok. Vår målsetting er å ha minst åtte audiografer i fylket, to ved hver av de fire klinikkene, sier fylkesleder Alf Bjørn.

– Ventetidene må likevel bli enda kortere. Vårt mål er maks 12 ukers ventetid for alle i fylket. Vi ønsker også ambulerende audiografer fra sykehus og klinikker andre steder og byer. Et forsøk med ambulering fra Hammerfest sykehus til Honningsvåg og Nordkapp var svært positivt. Dette er viktig, ikke minst fordi det er flest eldre mennesker som har hørselsutfordringer og som kvier seg for lange reiser til sykehus, sier Bjørn.

Lang ventetid på Nav-godkjenning

Det er ikke bare ventetid inn til hørselssentralene, Nav forlenger ventetiden med nesten et halvår.

25 ukers saksbehandlingstid. Så lenge må du nå vente på vedtak når du søker om høreapparat, viser Navs egen nettside www.nav.no/saksbehandlingstider. For to år siden var det 19 ukers ventetid.

– Vi har stor forståelse for at situasjonen er utfordrende. Nav arbeid og ytelser har i lengre tid hatt for lange saksbehandlingstider. Det er vi ikke fornøyde med og jobber kontinuerlig for å bedre situasjonen. Det vil dessverre ta tid før Nav får redusert saksbehandlingstiden vesentlig, sier avdelingsleder Stine Olsen i Nav. Hun nevner endringer i demografien som en av årsaker. 

– Befolkningen blir stadig eldre og bor lengre hjemme, noe som gjør at det forventes stor pågang på hjelpemiddelområdet også i tiden framover.

– Vi jobber nå med fakturaavtaler sånn at mindre beløp kan gå automatisk gjennom økonomisystemene våre og utbetales til leverandørene av høreapparater. Det gjelder i hovedsak fakturaer på reparasjoner og tilleggsutstyr til høreapparatene. Dette er et grep for å kunne frigi tid og ressurser for å kunne prioritere andre områder av hjelpemiddelområdene våre, sier Olsen.

Se for deg at du står på en fullpakket fest der praten foregår overalt. Likevel klarer du å følge samtalen med personen rett foran deg. Så ropes navnet ditt fra andre siden av rommet, og vips, så vendes oppmerksomheten din dit. Dette er hva det såkalte cocktailparty-fenomenet gjør oss i stand til.

Konsertsalen og lydkartet

Fenomenet kan sammenlignes med akustikken i en konsertsal. Musikk blander seg med mumling, rasling, klirring og skritt. Hjernen er lydmikseren som tilpasser lydene, demper bakgrunnsstøyen og forsterker musikken du ønsker å høre. Men for personer med hørselsproblemer er det som om noen av knappene på miksepulten er ødelagte. For lydene er som koordinater i et kart, og når høyfrekvente lyder forsvinner, mister hjernen viktige referanser for å orientere seg i lydkartet.

Cocktailparty-fenomenet ble først beskrevet av psykologen Colin Cherry i 1953 (1). Forsøkspersoner fikk høretelefoner med ulike meldinger til hvert øre og fokuserte kun på den ene siden. Da oppdaget Cherry at personer klarte å skifte oppmerksomhet mellom ørene, og at ens eget navn alltid fanget oppmerksomheten, også fra det «inaktive» øret.

Å skape helhetlig mening

Det handler om hjernens evne til såkalt selektiv oppmerksomhet. I sammensatte lydmiljøer er hørselen vår nemlig mer enn mikrofoner som fanger lyd. Hjernen skiller ut relevant informasjon fra bakgrunnsstøyen, i en prosess som involverer flere hjerneområder samtidig.

Den auditive korteks i tinninglappen behandler lydsignalene, mens frontallappen bestemmer hva vi skal fokusere på. Samtidig bidrar blant annet hippocampus med å knytte lydene til minner og kontekst, noe som hjelper oss å skape helhetlig mening selv om vi ikke får med oss alt.

Studier viser at hjernen kan forutsi hva vi kommer til å høre basert på kontekst, erfaring og visuell informasjon. Dette kalles top-down-prosessering (2) og forklarer hvorfor vi ofte kan følge samtaler selv når enkelte ord drukner i bakgrunnsstøy. Men hva skjer om dette lydsystemet ikke fungerer slik det var ment?

Når systemet svikter

For personer med redusert hørsel er cocktailparty-situasjoner krevende av flere grunner. For det første blir det vanskeligere å skille mellom tale og bakgrunnslyd. Men problemet er mer komplekst enn som så, for hørselstap påvirker ofte høyfrekvente lyder mest. Som for eksempel konsonanter, som er avgjørende for å skille mellom ord (som forskjellen mellom katt og matt). Når disse forsvinner i bakgrunnsstøy, må hjernen arbeide ekstra for å fylle inn de manglende bitene.

Denne anstrengelsen kalles kognitiv belastning (3) og er en viktig årsak til mental utmattelse, som mange med hørselsproblemer opplever etter sosiale sammenkomster. De bruker ikke bare mer mental energi på å høre, de må også omorganisere sine kognitive ressurser på en måte som kan påvirke andre funksjoner. Dette bidrar til å forklare hvorfor hørselstap ofte følges av problemer med konsentrasjon og hukommelse, selv hos ellers friske personer.

Hvordan hjernen tilpasser seg

Denne omorganiseringen foregår ved at andre steder i hjernen «rekrutteres» til lydbehandlingen, for eksempel områder som normalt behandler syn og berøring. Dette kalles kortikal plastisitet og forklarer hvorfor mange med hørselsproblemer utvikler særlig god bruk av visuell informasjon (4).

Personer med langvarig hørselstap forbedrer også evnen til å bruke visuell informasjon for å forutse tale. Hjernen deres har lært å «se» lyd på en måte som hørende personer ikke gjør.

Aldring

Aldring påvirker også cocktailparty-egenskapene, selv hos personer uten målbart hørselstap (5). Evnen til å skifte oppmerksomhet og behandle informasjon svekkes, noe som fører til økte vansker i støyfylte miljøer. Kombinasjonen av aldring og hørselssvekkelse skaper derfor en dobbel utfordring. Hjernen har mindre å jobbe med og mindre kraft til å utføre jobben, noe som kan få store konsekvenser: En omfattende norsk studie med over 7000 personer viste at redusert hørsel gir 36 prosent større risiko for demens blant personer under 85 år (6).

Praktiske øvelser

Moderne høreapparater og cochleaimplantater har gjort betydelige fremskritt i å håndtere cocktailparty-problemet. Noen avanserte systemer kan til og med fokusere på stemmen til personen du ser på, basert på hoderetning.

Men teknologien har begrensninger, for ingen kunstige systemer kan fullt ut erstatte cochleaens og hjernens naturlige samarbeid. Derfor forsøker forskere å utvikle nevroteknologi som kommuniserer direkte med hjernen, og dermed gjenoppretter den naturlige prosesseringen.

Om denne teknologien ligger i fremtiden, fines det heldigvis mer nøkterne strategier. Det hjelper for eksempel å sitte med ryggen mot støykildene og ansiktet mot taleren. Man kan be om at bakgrunnsmusikken dempes, eller be folk gjenta eller omformulere det de sier.

Men det aller viktigste er kanskje hva vi kan gjøre selv, nemlig hjernetrim. Praktiske øvelser som krever selektiv oppmerksomhet, som å følge et instrument i et orkester eller en bestemt stemme i en samtale. Dette kan styrke de nevrale banene som hjernen bruker for å behandle lyder, og dermed gjøre oss bedre i stand til å ta del i et cocktailparty.

Kilder: (1) Myrstad, Engdahl, et. al, 2023. Hearing impairment and risk of dementia in The HUNT Study (HUNT4 70 Pichora-Fuller, Kramer et. al. Hearing Impairment and Cognitive Energy (2) www.sciencedirect.com, (3) www.thelancet.com, (4) www.ee.columbia.edu

Den nye statistikken for 2024 viser at 94 menn og 87 kvinner fikk CI. Til sammen 3256 personer har dermed fått CI siden 1986, fordelt på 2318 voksne og 938 barn.

Det utføres både ensidige CI-operasjoner, dobbeltsidige, der du får CI på begge ører samtidig, og såkalte CI2-operasjoner, der du får CI på begge sider på ulike tidspunkt. I tillegg må noen pasienter reopereres.

Totalt er det utført 4628 operasjoner i perioden 1986-2024: 2904 ensidige, 352 dobbeltsidige, 805 CI2 -operasjoner og 207 reoperasjoner.

Flest eldre

Siden 2016 viser statistikken for voksne at den største gruppen som får CI er i alderen 65-80 år, noe som utgjør 38 prosent. 28 prosent er i aldersgruppen 50-65 år, 15 prosent i aldersgruppen 35-50 år, 11 prosent i gruppen 80+, og ni prosent i alderen 18-35 år.

I Norge startet operasjoner på barn i 1988, og stadig flere barn får CI.

Statistikken over barneoperasjoner i perioden 2016-2024 viser at 230 barn i alderen 6-18 år har fått CI.

224 var i aldersgruppen 3-6 år, 152 var i alderen 1-2 år, mens 168 var i alderen 0-1 år da de ble operert.

Flest nye CI-brukere opereres ved Universitetssykehuset i Oslo med 2192 personer/ 2983 operasjoner. Tallene for Haukeland universitetssjukehus i Bergen er henholdsvis 539/673, St. Olavs hospital i Trondheim 504/591 og Universitetssykehuset i Tromsø 21/21.

Imponerende

Steinar Birkeland, fagsjef hørsel i Hørselsforbundet, konstaterer med glede at operasjonsaktiviteten var høy i 2024, faktisk all time high.

– Det er imponerende i seg selv, og enda mer imponerende når en tar i betraktning at for hvert år som går, blir det stadig flere CI-brukere som skal følges opp.

CI-statistikken

CI-statistikken er utviklet og oppdateres av en arbeidsgruppe med representanter fra Hørselsforbundet, Rikshospitalet/Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssjukehus i Bergen og St. Olavs hospital/Universitetssykehuset i Trondheim. Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø leverer data til statistikken.

Kilde: horselsforbundet.no

Jevn vekst for høreapparater

Antall høreapparater øker hvert eneste år, og 2024 ble intet unntak. På grunn av en befolkningsvekst med stadig flere eldre, vil antallet fortsette å øke de neste årene. 

Dette viser statistikken som hvert år blir utarbeidet og publisert av Norsk Teknisk Audiologisk Forening (NTAF) og leverandørforeningen Melanor. Siden statistikken ble opprettet i 1993, har antall tildelinger, altså antall apparater som finansieres av Nav, økt fra knapt 40.000 i året til nærmere 120.000 apparater i fjor.

Tre nye trender verd å merke seg:

• Antall høreapparater med tradisjonell batteridrift (engangsbatterier) minker stadig. Nesten alle nye høreapparater som tildeles har oppladbare batterier.
• Det er en liten nedgang av apparater med telespole.
• Blåtannteknologien Auracast ser tilsynelatende ut til å være i voldsom vekst, men foreløpig har kun et fåtall av apparatmodellene nødvendig programvare til å få teknologien til å fungere i praksis.

Kilde: NTAF og fagsjef Steinar Birkeland

Cochleaimplantat (CI)

Barn og voksne som er døve, har sterkt nedsatt hørsel eller andre alvorlige hørselsvansker, kan få operert inn CI.

Et CI-apparat består av en elektrode som settes inn i sneglehuset (cochlea) og et eksternt apparat som kobles til elektrodene.

Om du blir vurdert til å få CI-operasjon, vil utgiftene til operasjonen dekkes over helseforetakets budsjett.

Barn prioriteres og settes ikke på venteliste, mens voksne må forvente ventetid.

Du kan lese mer på www.horselsforbundet.no/horselendin/ulike-horselsutfordringe/ci-cochleaimplantat