Forfatter: guribye

1   Hva opptar deg mest akkurat her og nå?

Mitt hjerte banker for mennesker med hørselsutfordringer i yrkesaktiv alder, som sliter med å henge med i et arbeidsliv som hovedsakelig er tilpasset mennesker som gir 100 prosent hver dag.

2 Hva er det gode liv for deg?

Når alle i familien har det bra, jeg har gode bøker på gang, og bobilen står klar for ny tur.

3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?

I juli 1991 var jeg ung og udødelig og eide min egen motorsykkel, en Yamaha FZ 750 Genesis. På en langtur var jeg uforsiktig og krasjet stygt. Jeg hadde flaks og overlevde, men gjennomgikk flere operasjoner. Jeg fikk et nytt perspektiv på livet etter dette.

4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?

At man skal kunne delta i arbeidslivet med den restarbeidsevne man har og samtidig være likestilt med sine kollegaer.

5 Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, hvilke valg ville du da tatt?

Jeg ville ikke endret noe. Jeg har lært av alle feil og utfordringene livet har gitt meg, og det har gjort meg til den jeg er.

6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?

«Man må bjuda på» er artig og fint å bruke hvis man for eksempel går på en blemme. Og det gir signaler om at man ikke er så selvhøytidelig.

7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?

Jeg leser for øyeblikket to bøker, «Kjærlighet på pinner» av Jenny Colgan og «Alfahunn» av Rune Brynhildsen. Men for det meste leser jeg krimbøker.

8 Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?

Det blir nok hjemmelaget pizza av typen 80-talls, med tykk bunn og mye fyll!

9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?

Jeg har selv arvet en genetisk dårlig hørsel. Har vokst opp med seks søsken. Bare to av disse har (foreløpig) ingen hørselsutfordringer. Jeg begynte med høreapparater det året jeg fylte 30 og advarer jevnlig mine barn om at de kanskje er genetisk disponerte. Derfor må de være ekstra forsiktige.

10  Hvilke saker bør Hørselsforbundet prioritere å jobbe med?

Som sagt, mennesker i yrkesaktiv alder med en hørselsutfordring trenger all den støtten de kan få. Mange blir presset ut av arbeidslivet på grunn av lite forståelse og kompetanse hos arbeidsgiver. Dette får for lite oppmerksomhet. Det virker å være viktigere, i media og av politikere, å gi mennesker skamfølelse når de ikke orker å stå i det lenger. Det er mye feil fokus på dette området.

Ellinor Hjørnevik

Alder: 54 år
Bosted: Bergen
Yrke: Ingeniør i Forsvaret
Type hørselshemming: CI på ett øre og høre-apparat på det andre
Aktuell: Ny leder i Hørselsforbundets kontrollkomité

I  2009 ble Torill Berg plutselig syk. Hun fikk sterke smerter som strålte opp i beina for hvert skritt hun tok. I en periode var det så ille at hun måtte sitte i rullestol. Det verste var likevel utmattelsen (fatiguen) som fulgte med.

Etter hvert fikk hun den sjeldne diagnosen Churg-Strauss syndrom. Denne autoimmune lidelsen, som nå kalles eosinofil granulomatose med polyangiitt, gir betennelser i blodårer som kan gi vevsskader på grunn av redusert blodsirkulasjon. Britiske tall viser en årlig forekomst på én til tre tilfeller per million i den generelle befolkningen.

Metallyd i øret

Tre år senere fikk hun plutselig en pipelyd i venstre øre. Deretter kom en skrallende lyd i høyre, som hun beskriver som en maskin som skramler med metall. Hun hadde fått en ny diagnose: Tinnitus. 

Å være sosial ble nå en ekstra belastning for henne.

– Jeg isolerte meg, ville bare ligge i
fosterstilling og grine, forteller hun. Det gikk to-tre år før hun vennet seg til å håndtere lydene.

Tror på sammenheng

Selv tror hun de kroniske smertene og tinnitusen har en sammenheng.

– Da jeg ble så syk, ble jo det et stressmoment som kanskje trigget tinnitusen, sier hun. Når hun har tatt opp spørsmålet med helsepersonell, har hun fått til svar at det ikke fins holdepunkter som kan bekrefte dette.

At forskere nå har funnet en kobling mellom tinnitus og kroniske smerter (se egen sak), synes Torill derfor er veldig interessant.

– Dette viser at jeg ikke er alene om å ha både tinnitus og kroniske smerter i kroppen.

Fikk hjelp på Landaasen

To opphold på Landaasen rehabiliteringssenter i Innlandet har hjulpet henne med å takle tinnitusen. Det var til stor trøst å møte andre med samme plager, og hun skjønte etter hvert at det å isolere seg ikke hjelper.

Torill lærte teknikker for å kunne tåle de uønskede lydene og fikk hjelp til å skaffe tekniske hjelpemidler. På dagtid bruker hun høreapparat med motlyd, mens hun har lydgenerator om nettene. Den gjør at hun kan overdøve pipe- og skrapelydene med ulike lydprogrammer med bølgeskvulp, fuglekvitter og susing av trær, når hun skal sove.

Naturlyder hjelper

– Det beste er likevel å være ute i naturen, gå tur og høre på naturlige lyder. Da blir jeg avsporet.

I hverdagen er Torill alltid omgitt av lyd og har lyd på øret for å overdøve tinnitusen.

– Det verste er å komme hjem til en stille leilighet. Da slår tinnitus-lydene inn med fullt volum. Da setter jeg på annen lyd med en gang.

Torill lever fortsatt med smerter, særlig i føttene. Men også dem har hun lært å leve med.

– Jeg har lært å takle smertene ved å ignorere dem, og i dag vet jeg at fysisk aktivitet ikke skader. Jeg går tur så ofte jeg kan, selv om føttene gjør vondt, fordi turgåing hjelper best mot min tinnitus.

Kroniske smerter kobles til tinnitus

De som plages av tinnitus, har mer kroniske smerter enn andre. Noen har også litt økt risiko for hjerteinfarkt.

Det er forsker Jannike Ausland som har gransket om tinnitusrammede er mer utsatte for andre helseplager enn andre. I tre studier har hun brukt helseopplysninger fra Tromsøundersøkelsen. Nær 20.000 personer er med i hver studie. Samlet inngår de i en doktorgrad som Ausland forsvarte i mars i år.

Gradert i grupper

Hun undersøkte først om det er sammenheng mellom tinnitus og kroniske smerter.

Deltakerne ble delt inn i fire grupper etter hvor sterkt plaget de var av tinnitus:

A. Tinnitus mer enn fem minutter i løpet av siste år

B. Minst ukentlig, litt slitsom tinnitus

C. Minst ukentlig, slitsom tinnitus

D. Minst ukentlig, meget slitsom tinnitus

Her fant hun at personer med kroniske smerter oftere har tinnitus enn andre. Koblingen gjelder uavhengig av hvor alvorlig tinnitus de har, men sammenhengen var særlig sterk ved alvorlig tinnitus (gruppe D).

Personer med kroniske smerter har en forhøyet risiko på 64 prosent for å ha tinnitus i en eller annen form. Når det gjelder den mest plagsomme formen, er risikoen 144 prosent høyere. (Kroniske smerter blir her definert som smerter med lengre varighet enn tre måneder).

– Dette viser at det kan være viktig å undersøke om pasienter med tinnitus også har kroniske smertetilstander, sier Ausland.

Ulike former for smerter

I sin doktorgrad har hun delt kroniske smerter inn i tre variabler for å avdekke hva som øker risikoen for tinnitus mest: Hvor utbredt smertene er i kroppen, hvor intense og hvor plagsomme de er.

Deltakere som har smerter i flere områder av kroppen, hadde også mest risiko for å ha tinnitus. Dessuten var sammenhengen mellom kronisk smerte og tinnitus sterkest hos de yngste i studien, som var mellom 40 og 54 år.

Kognitiv atferdsterapi

Funnene viser at behandlingsmetoder for tinnitus som overlapper med behandling for kronisk smerte, med fordel kan vurderes, mener Ausland.

Kognitiv atferdsterapi har tidligere vist seg å være effektivt for å takle både tinnitus og kroniske smerter. Det er flere fellestrekk mellom tinnitus og smerter: Begge tilstandene er subjektive og kan bli kroniske. De som rammes, har ofte også sansemessig hypersensitivitet, ifølge Ausland.

– Om pasienter med kroniske smertetilstander også kan bli undersøkt for tinnitus, eller vice versa, kan de tilbys mer helhetlig behandling. Det er kun en liten andel personer som oppsøker hjelp på grunn av tinnitus, opplyser Ausland, som var stipendiat ved Folkehelseinstituttet da hun gjorde sitt doktorgradsarbeid.

Vet ikke årsaken

Hun understreker at studiene hennes er øyeblikksbilder. Forskerne vet derfor ikke hva som kom først, smertene eller tinnitusen. De vet heller ikke om det er noen årsakssammenheng.

– Men både tinnitus og kroniske smerter kan komme av en skade, som igjen kan påvirke nevral aktivitet. Potensielt kan synaptisk plastisitet, altså hjernens formbarhet, være involvert i begge, sier Ausland.

Støy og hjertesykdom

Det er kjent fra tidligere at støy har sammenheng med økt risiko for hjertesykdom. Tinnitus er en form for plagsom støy som bare individet selv hører. Dette var utgangspunktet for at Ausland ville undersøke om tinnitusrammede har økt risiko for hjertesykdom. Også deltakerne i denne studien ble delt inn i grupper etter alvorlighetsgrad av tinnitus. 

Ausland fant en svak sammenheng mellom tinnitus og økt risiko for hjerteinfarkt. Men risikoen økte ikke med graden av plager. Risikoen var mest tydelig for dem som var minst plaget av tinnitus.

Det samme gjaldt risiko for høyt blodtrykk. De med minst tinnitusplager, var mer utsatt for høyt blodtrykk. Sammenhengen var så svak at det sannsynligvis ikke har noen klinisk betydning, ifølge Ausland.

Den tredje studien hennes, basert på svar fra 17.300 deltakere, viser at personer med tinnitus bruker helsetjenester oftere enn andre.

Metoden

Jannike Ausland brukte data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7).  Deltakerne i studien var mellom 40 og 99 år. De svarte på en rekke spørsmål og gjennomgikk ulike undersøkelser.

Ett av spørsmålene var om de hadde hatt tinnitus mer enn fem minutter  det siste året, og hvor hyppig og

plagsom den var.

De svarte også på om de hadde hatt smerter de siste fire ukene. I så fall markerte de smertefulle områder på et kroppskart. Samt smertens varighet, intensitet og plagegrad.

I studien om smerter og tinnitus deltok drøyt 19.000 deltakere. I studiene om hjertesykdom og tinnitus samt bruk av helsetjenester deltok nær 17.300 deltakere. 

Studiene er et samarbeid mellom forskere ved Folkehelseinstituttet,  Universitetet i Tromsø og Universitets-sykehuset Nord-Norge, Tromsø.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet jobber for å skape en trygg og god barnehage og en fellesskole der alle barn hører til og lærer godt. For at barn med hørselsutfordringer skal bli fulgt opp er det viktig med et godt lag rundt elevene som sammen med lærerne sørger for at alle elever lærer på en god måte. Å ha flere yrkesgrupper i skolen som kan bidra med ulik kompetanse til et godt læringsmiljø, er også viktig og kan gjøre skolehverdagen bedre for flere.

Arbeiderparti-regjeringen foreslo å bevilge til sammen seks millioner kroner til Statped, slik at det i høst kan tilby elevkurs for synshemmede og hørselshemmede som ikke bruker tegnspråk, og styrke produksjonen av tegnspråklige læremidler. Det er lokale utfordringer med å gi god tilrettelegging av opplæringen for blinde og sterkt svaksynte elever og elever med hørselsnedsettelser. Tiltakene vil kunne bidra til et bedre tilbud for elevene.

Høyre

For å sikre at barn med hørselshemming får et likestilt undervisningstilbud, er det avgjørende at ansatte i barnehage og skole har kunnskap om hvordan man tilrettelegger for disse barna. Det var derfor Solberg-regjeringen satte i gang et omfattende kompetanseløft innen spesialpedagogikk for å bygge et sterkere lag rundt elevene. Vi vil forsterke dette arbeidet og sikre at kvalifiserte fagfolk gir hjelpen ved å redusere bruken av ufaglærte i individuelt tilrettelagt opplæring. Alle barnehager må få tilgang på spesialpedagog for tidlig innsats, og vi vil styrke laget rundt lærer og elev ved å få flere yrkesgrupper inn i skolen. Små kommuner bør samarbeide med større kommuner for å sikre et godt og verdig skoletilbud.

Senterpartiet

Senterpartiet har vedtatt i nytt program at elever med redusert syn, hørsel eller lærevansker skal få god oppfølgning, blant annet ved å styrke lærernes kompetanse. I denne sammenheng er det viktig å følge dette opp i utdanningsløpet og i etter- og videreutdanning som tilbys lærere og ansatte i skole og barnehage. Da er det også et viktig lokalt ansvar å sørge for at rett kompetanse og kvalifisert arbeidskraft er på plass for å sikre god oppfølging av barn og unge i barnehage og skole.

Fremskrittspartiet

Alle barn skal ha lik tilgang til utdanning. Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke syns- og audiopedagogtjenesten både lokalt og regionalt, og for at hørselskompetanse inngår i etter- og videreutdanning for ansatte i barnehage og skole. Universell utforming av læremidler og digitale verktøy må være en selvfølge.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener at alle barn, uavhengig av funksjonsnedsettelser eller utfordringer, skal ha et fullverdig og tilrettelagt skole- og barnehagetilbud. Norske barnehager og skoler er underbemannet. Ansatte arbeider under stort press, sykmeldinger er utbredt og vi har et stort rekrutteringsproblem. SV mener at vi trenger flere ansatte med riktig kompetanse. Forsøk har vist at økt bemanning gir gode resultater, mindre sykefravær og mer trivsel. SV vil avbyråkratisere lærerrollen, slik at lærerne får utført sitt faktiske virke og at barn og unge får den helhetlige oppfølgingen de trenger.     

SV vil blant annet styrke rammene i dagens bemanningsnorm for barnehagene og sikre forsvarlig bemanning i hele åpningstiden. Vi vil styrke finansiering og retten til etter- og videreutdanning og arbeidsplassert utdanning for faggrupper knyttet til barnehage og skole, og styrke lærernormen i skolen. Vi må ha flere ansatte i skole og SFO, styrke skolehelsetjeneste og få flere sosiallærere, spesialpedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og miljøterapeuter i skolen. Og vi vil sikre en reell tilgang på tolk for personer som er avhengig av det.

Rødt

Rødt vil at hørselshemmede skal få mulighet til å lære og utvikle eget tegnspråk og å følge undervisning på tegnspråk. Det betyr at vi trenger flere lærere med rett kompetanse. Vi har i vårt alternative statsbudsjett lagt opp til en satsing på 500 flere lærere og 50 flere spesialpedagoger.

Miljøpartiet De Grønne

En mulighet her må være å se nærmere på dagens utdanningsløp, og om det i stor nok grad gjør lærere kompetente i hvordan de møter barn med slike utfordringer. Lærere i barnehage og skole må også lettere få tilbud om videreutdanning hvis de ønsker det, og tilbud om rask kursing og utdanning hvis de får elever med slike behov. Samtidig trenger vi også flere spesialpedagoger som kan bidra til at barn som trenger litt mer individuell oppfølging får tilgang til det, og ikke minst at skoleassistenter har et minimumsnivå for kompetanse og mulighet til å gjennomføre rask kursing når de møter elever med særskilte behov. I vårt nye program har vi også programfestet at vi ønsker å gi kommunene rammer til å ha fast ansatte spesialpedagoger i barnehager.

Venstre

Venstre ønsker at alle barn og unge skal få likeverdige muligheter til læring, uavhengig av hørsel eller andre forutsetninger. Da er det viktig at både skole og barnehage har den nødvendige kompetansen og de ressursene som trengs for å tilrettelegge undervisningen. Dette krever en styrket kommuneøkonomi, slik at gode tjenester kan sikres i hele landet. Venstre satser på kompetanse, og ønsker derfor å gjøre det enklere for de ansatte i skole og barnehage å få relevant faglig påfyll og spesialisering, også innen hørsel og spesialpedagogikk. Samtidig må vi sørge for at det er nok ansatte til stede, slik at denne kompetansen kommer barna og elevene til gode i hverdagen.

Kristelig Folkeparti

For at hørselshemmede barn og unge skal få et godt og likestilt undervisningstilbud, må ansatte ha riktig kompetanse. KrF vil styrke lærer- og barnehagelærerutdanningene med mer kunnskap om hørselsutfordringer, og sikre tilrettelegging, hjelpemidler og kompetanse i skolene. Alle barn skal bli sett – også de som ikke alltid hører alt.