Forfatter: guribye

«Se meg – snakk med meg! Tegn til tale for barnet, familien og felleskapet» er tittelen på boka som kommer ut på Nor Agency i oktober. Dette er en praktisk guide for innføring av kommunikasjonsverktøyet tegn til tale.

Metoden som er basert på bruk av kroppsspråk, mimikk og enkle tegn, er en del av samlebegrepet alternativ, supplerende kommunikasjon (ASK). Barnehager er i dag lovpålagt å tilrettelegge for ASK for å hjelpe barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale.

Lett å lære

For forfatter Eli Steinum, som er født med sterkt nedsatt hørsel, ble familiens bruk av tegn til tale helt avgjørende, både språklig og sosialt.

– Metoden ble veldig viktig for språkutviklingen min. Hovedspråket mitt er talespråk, men jeg har alltid hatt tegn til tale å lene meg på. Dette er en lavterskelmetode, fordi den er mindre krevende å lære enn tegnspråk. Og mens tegnspråk er et eget språk, er tegn til tale en metode for å fremme talespråk, forklarer Steinum.

Hun håper leserne skal lære å bli gode kommunikasjonspartnere og kunne bruke minst 35 tegn når de har lest de drøyt 240 boksidene. 

Driver eget firma

44-åringen, som er bosatt utenfor Bergen, er utdannet barnehagelærer og har i flere år jobbet som daglig leder og pedagogisk leder i barnehage. De siste årene har hun drevet firmaet Tegnsentralen, der hun tilbyr kurs og veiledning i nettopp tegn til tale.

I boka kombineres personlig erfaring og pedagogisk kompetanse, og Steinum gir blant annet innføring i den såkalte Rot-modellen. Den har hun selv utviklet for å styrke barnets språk, skape trygge rammer og sørge for at hele familien og felleskapet spiller på lag.

– Tegn til tale er ikke bare en kommunikasjonsmetode, men også en investering i barnets livskvalitet, fastslår Steinum.

Les mer på Eli Steinums hjemmeside tegnsentralen.no og instagramkonto: @tegnsentralen.no

– Nå er professoren irritert! Petter Noddeland dulter til sidemannen under en forelesning på BI. Medstudenten skjønner ikke hva Petter mener. For foreleseren fortsetter jo bare å snakke der fremme med samme monotone stemme? Petter merker imidlertid at noe skjer med professoren.

– Jeg så at bevegelsene hans endret seg og ble mer brå. To minutter senere eksploderte han. Årsaken var visstnok at enkelte studenter begynte å forlate forelesningen før han var ferdig.

Ser grammatikken

Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund på syvede året, husker godt episoden fra studietiden. Den er ett av tallrike eks­empler på at han leser og tolker folks kroppsspråk med langt bedre presisjon enn mange andre. Han «ser» irritasjonen bak servitørsmilet når han er på restaurant og at folk ikke snakker sant. Det er lite som går under radaren på hans våkne blikk. 

– Vi som bruker tegnspråk, er av naturlige årsaker gode til å lese andres kroppsspråk. Vi er helt avhengig av det, fordi ansiktsuttrykk og kroppsspråk er en del av grammatikken i tegnspråk. Hvis jeg for eksempel stiller et spørsmål eller vil utrykke et utropstegn i et utsagn, så hever jeg øyenbrynene, demonstrere Noddeland gjennom tegnspråktolken som er med på intervjuet.

Dødt kroppsspråk

Han synes ofte det er enklere å forstå italienere enn nordmenn utfra kroppsspråket.

– Sør-europeere bruker mye mimikk, gestikulerer mye og er veldig visuelle i måten de prater på. Akkurat som i tegnspråk. I Norge derimot, er vi veldig stive i bevegelsene. Vi nordmenn har et dødt og taust kroppsspråk.

Dette legger han særlig merke til når han reiser kollektivt og observerer sine medpassasjere. At mange også sitter uttrykksløse med blikket mot en mobilskjerm, gjør ikke saken bedre.

Teater med tegnspråk

Noddeland mistet hørselen etter en hjernehinnebetennelse halvannet år gammel og har aldri kunnet orientere seg etter lyd. Det er tegnspråk som gjelder i alle livets sammenhenger.

Han begynte med barneteater i ung alder og ble senere ansatt som skuespiller på Teater Manu i Oslo. Dette er et riksdekkende turnéteater med fokus på tegnspråklig scenekunst.

– Uten hørsel må andre sanser forsterkes, og publikum stiller høye krav til oss på scenen. Jeg må ha mye fokus på tydelig kroppsspråk i tillegg til alle replikkene på tegnspråk.

Etter ti års pause har han i høst permisjon fra Døveforbundet for å spille hovedrollen i Teater Manus oppsetning «Kvinne, kjenn din kropp». Teaterstykket som skal ut på norgesturné, er en slags vei­ledning i hvordan kvinnekroppen fungerer gjennom alle livets faser.

– Det som er spesielt, er at det er mannen – altså jeg – som er stykkets fortellerstemme. Jeg må ta med meg all tegnspråkerfaring opp på scenen når jeg nå skal friske opp min skuespillererfaring. Turneen starter etter årsskiftet, så dette blir spennende.

400 naturlige tegn

35-åringen er ellers opptatt av at omverdenen ikke skal blande kort­ene når vi snakker om nonverbal kommunikasjon.

– Kroppsspråket er en visuell uttrykksform og en naturlig del av tegnspråket for oss døve. Men norsk tegnspråk er mye mer enn som så. Det er et avansert, offisielt språk, der vi for eksempel har dialekter. Det fins trolig over ti tusen tegn i norsk tegnspråk, sier Noddeland.

At også hørende og talespråklige ubevisst bruker mange tegn når de kommuniserer, tror han folk flest ikke tenker over. Han har lest at vi nordmenn har mellom 400 og 600 naturlige tegn, som alle bruker eller forstår. For eksempel vet alle at to hender under kinnet med hodet på skakke betyr å sove, mens to hender rundt et imaginært ratt betyr å kjøre.

Babyer kan lære tegn

Tobarnsfar Noddeland har i mange år vært fascinert av hvordan tidlig introduksjon av tegn kan styrke samspillet og lette dialogen med små barn. Sammen med sin amerikanske kone Megan utgav han i 2017 boka «Babytegn», som er en praktisk guide for foreldre, uansett hørsel.

– I USA er det vanlig at også talespråklige foreldre bruker tegn når de skal lære barna å snakke. Inspirert av dette har vi samlet enkle babytegn fra tegnspråket som kan introduseres allerede fra fire måneders alder. Fordi tegn er basert på bruk av hender og grovmotorikk, kan babyer lære å bruke dem lenge før de klarer å uttale ord. Det siste krever at finmotorikken er ferdig utviklet, og det skjer senere, påpeker Noddeland.

Han forteller at hans egne barn kunne bruke mellom 50 og 70 babytegn rundt ettårsalderen. Særlig når de gråt, kunne tegnene være oppklarende for å få klarhet i årsakene.

Vokter tegnspråket

Sonja Myhre Holten er også opptatt av tegnspråkets verdi for barns språkutvikling. Hun har blant annet vært forbundsleder i Norges Døveforbund, undervist i tegnspråk og har i mange år jobbet med tegnspråkpolitikk som seniorrådgiver i Språkrådet. Her har hun ansvar for å verne om og fremme tegnspråk i offentlige organer, slik det offentlige er pålagt gjennom Språkloven.

Selv måtte hun lære norsk tegnspråk, da hun i slutten av tenårene ble helt døv. Senere har hun fått tilgang til lyd ved hjelp av cochleaimplantater (CI). Men hun foretrekker likevel å snakke tegnspråk, fordi det er en mindre anstrengende og naturlig visuell kommunikasjonsform.

– Det blir ofte sagt at døve og hørselshemmede er mer oppmerksomme på kroppsspråk og andre visuelle signaler enn hørende. Hva tenker du om dette med din språk­erfaring?

– Som fagperson synes jeg det er kunstig å skille mellom verbalt og ikke-verbalt språk når temaet er kroppsspråk. Både med talespråk og tegnspråk brukes jo gester og mimikk for å skape mening knyttet til det som skal formidles. Selv kan jeg sikkert oppfattes som litt voldsom i mitt kroppsspråk for nordmenn, når jeg blir engasjert. Men så er jeg da også halvt italiensk og kan kanskje skylde på det, ler Sonja Myhre Holten.

Visste du at

• Mennesker kan skjelne mellom genuine og falske smil på bare 33 millisekunder, raskere enn et øyeblunk.
• Babyer som vokser opp med tegnspråk utvikler sine første tegn tidligere enn hørende barn sier sine første ord.

Espresso House ved Nationaltheatret blir et av «klasserommene» når kursdeltakerne skal lære å lese ansiktsuttrykk, kroppsspråk og munnbevegelser. For både å forstå og lære energisparing.

Kurset «Avlesning av nonverbal kommunikasjon» er utviklet av audiopedagog Aimee Aubert Jonassen og Hørselspedagogene ved HLF Rehabilitering, og retter seg mot unge mellom 18 og 28 år med hørselsutfordringer.

Støtte fra Stiftelsen Dam

– Jeg håper de sitter igjen med en følelse av at hverdagen blir litt lettere og at de har et litt høyere energinivå. At de er nysgjerrige og sprer det gode budskapet. Jeg håper også på gode samtaler og refleksjoner, sier Jonassen.

Hun forteller at kurset kom i stand gjennom en samtale mellom henne og kolleger.

– Vi tilbyr kurs med livsmestring og samtaler om hva som er vanskelig. Så tenkte vi: Kan man lære seg å bli en god munnavleser og bruke dette som en strategi? Og kan man da redusere slitenheten?

Ideen resulterte etter hvert i en søknad til Stiftelsen Dam, som støtter prosjektet over en toårsperiode.

Bruker Eikholt-testen

Det innovative kurset starter i oktober og strekker seg over åtte måneder. Før og etter kurset skal deltakernes audiovisuelle taleforståelse måles med den såkalte Eikholt-testen (se faktaramme) for å dokumentere eventuelle forbedringer.

– Under den første samlingen skal en ekstern audiopedagog med nedsatt hørsel, som er veldig bevisst og god på munnavlesning, bidra. Vi skal også ha noe om audiologi og øve på munnbruk. Da bruker vi speil og prøver ulike lyder. Forskjellen på vanskelige og lette lyder skal testes, og det blir oppgaver to og to og i grupper, opplyser Jonassen.

Digital oppfølging

Deltakerne følges opp via den digitale plattformen Flowzone mellom samlingene, og de oppfordres til å skrive ukentlige refleksjonsnotater. Programmet inkluderer også praktiske øvelser i utfordrende lydmiljøer, deriblant en støyfull kafé eller kantine. Her skal de å øve på smart plassering i lokalet for å kunne høre og se best mulig.

Begrepet munnavlesning er etter Jonassens mening litt snevert og misvisende, fordi kurset handler om mye mer enn å lese på munnen og leppene. Det handler også om kroppsspråk, mimikk, belysning og hvor man bør plasserer seg i et rom.

– Vi jobber med å formulere et bedre navn. Nå bruker jeg begrepet «stille signaler», som gir en litt bedre beskrivelse av hva dette er.

Lærer om energitanken 

Hun er opptatt av at moderne teknologi ikke kan løse alle lydsituasjoner og at nedsatt hørsel krever ekstra krefter for å forstå omverden. Et sentralt element i kurset er arbeidet med «energitanken», der deltakerne skal reflektere over eget energinivå i hverdagen.

– Dette er en fysisk oppgave hvor de må tegne en tank og tenke over hva som gir og tar energi. Er det egentlig foreldrene, masing eller stress i forhold til innleveringer og eksamen, som gjør deg sliten, eller er det hørselen? Vi skal snakke om den viktige søvnen og om lyttepauser. Vi snakker også om mat og drikke, sosialisering, venner og egentid, avspenning og avslapping. Hvilke grep kan gjøres i hverdagen før tanken blir tom?

Selvbilde og nettverk

Jonassen har en master i angst knyttet til tinnitus og hyper­akusis (nedsatt lydtoleranse). Og nettopp den psykiske helsen er en motivasjon bak etableringen av kurset.

– Mange unge med hørselsutfordringer opplever isolasjon og forteller triste historier om ensomhet og utenforskap. Vi må jobbe både med miljøet rundt dem og deres egen selvfølelse. Her ser vi store forskjeller. For noen er nedsatt hørsel alt, det er identiteten og hele livet. For andre er det ikke så viktig. Derfor sier jeg til ungdommer: «Du må ta stilling til ditt hørselstap. Du må være klar over hva det gjør, slik at du ikke havner i dårlige situasjoner». 

Jonassen og prosjektgruppa håper kurset kan leve videre og at det bidrar til å skape nettverk og videre kontakt blant deltakerne. At det er viktig, vet de av erfaring fra andre kurs.

Formidle kunnskap

Etter kurset blir alt materiale fritt tilgjengelig på nettsidene til Hørselspedagogene, slik at andre fagpersoner kan bruke metodene i sitt arbeid.

– Målet er å gjøre det så overførbart at hvem som helst kan ta det i bruk, sier Jonassen, som også håper at kurset kan stimulere til mer forskning på feltet.

Nonverbal kommunikasjon for ungdom

• Prosjektet «Avlesning av nonverbal kommunikasjon» – strategier for unge med hørselsutfordringer» starter høsten 2025 og har plass til rundt 15 deltakere.
• Kurset består av fem samlinger, tre fysiske og to digitale.
• Prosjektet har fått 658.000 kroner i støtte fra Stiftelsen Dam og skal utvikle et opplæringsprogram
  for avlesing av nonverbal kommunikasjon.

For mer informasjon: horselspedagogene.no

Eikholt-testen

• Eikholt-testen er en ny audiovisuell test av taleforståelse som gir fagpersoner et godt verktøy for å kartlegge funksjonell syns- og hørselsevne.
• Testen inneholder 600 unike setninger som kan administreres av et PC-program, med eller uten bakgrunnsstøy, og med eller uten bilde.

Kilde: eikoholt.no