Forfatter: Din Hørsel

– De nye kursene er basert på tilbakemeldinger fra våre brukere og på behov vi selv ser for oppgradering av vår kursportefølje, sier avdelingsleder Sarhad Solaimani.

Disse kursene igangsettes etter støtte fra Nav:

*Kommunikasjon og lyttetrening. Det vanligste hørselstapet ligger i diskanten, som gir utfordringer med oppfattelse av tale og sentrale språklyder. Kunnskap om strategier for god kommunikasjon og lyttetrening kan for mange gi enda bedre utbytte av høreapparatet.

*Dagkurs tinnitus. Hørselsrehabilitering har allerede et kurs om tinnitus som strekker seg over ni dager fordelt på tre samlinger. Det nye dagkurset er en nyttig introduksjon om hva tinnitus handler om, og deltakerne får verktøy for å forebygge forverring av tilstanden.

*Nedsatt lydtoleranse. Hyperakusis, misofoni og fonofobi er typer nedsatt lydtoleranse som kan medføre betydelige utfordringer i hverdagen, og føre til stress, angst og redusert livskvalitet. Kurset vil gi råd og hjelp til å redusere og ufarlig­gjøre disse plagene.

*Ung Hørsel. Dette kurset er beregnet på yngre mennesker mellom 18 og 35 år, som sliter med hørselsutfordringer i skole, studier eller i arbeidslivet, og overgangene mellom de ulike livsfasene.

*Nærpersoner. Hørselstap kan påvirke kommunikasjon på mange måter, skape misforståelser, frustrasjon og skape avstand mellom personer – ikke minst i nære relasjoner. Kurset vil gi nærpersoner en bedre forståelse for hvilke plager et hørselstap gir, og hvordan man kan kommunisere bedre.

– I tillegg jobber vi med ytterligere
et kurs for nærpersoner, men det er ikke bekreftet og klart i skrivende stund. Vi håper likevel at dette kan komme med på neste års portefølje av tilbud og kurs.

Nye behov

– Vi beholder de åtte grunnkursene (se notis) vi allerede er i gang med, og som har gått over flere år. De er populære og fullt besatte, og samler mennesker fra hele landet. Samtidig ser vi behovet for å tilføre nye kurs. Kontinuerlig forbedring og utvikling av vårt samlede tilbud må skje år for år for å dekke de behov som mennesker med hørselsutfordringer har, sier Sarhad Solaimani.

Dagens kurstilbud

• Tinnitusmestring
• Leve med nedsatt hørsel
• CI – mens vi venter
• For deg som har CI
• Bruk og stell av høreapparater
• Ménière-kurs
• Balansekurs
• Hørsel og arbeidsliv – kurs for yrkesaktive

Kursene avholdes på Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo, er finansiert med støtte fra Nav og går over ni dager fordelt på tre samlinger.

Du kan lese mer om kursene på www.horselsrehabilitering.no/kurs

Mange står lenge i kø for å få utredning og høreapparat. Men ikke alle kommer i mål når de omsider får tildelt et nytt høreapparat finansiert av Nav: Minst én av fire bruker høreapparatet lite eller ikke i det hele tatt, viser anslag basert på tidligere undersøkelser.

Denne ikke-bruken får store konsekvenser både for den enkeltes helse og livskvalitet, for fagfolk og for samfunnsøkonomien. Dette understreket rådgiver og samfunnsøkonom Tom E. Markussen i Agenda Kaupang, da han presenterte rapporten «Hvordan få flere til å ta i bruk høreapparatet?» på vegne av Hørselsforbundet i høst.

Mange flaskehalser

Rapporten er basert på dokumentstudier, gjennomgang av regelverk, intervjuer, workshops og innspillsmøter. Slik har høreapparatbrukere, likepersoner og tillitsvalgte i Hørselsforbundet, fagfolk innen hørselsomsorgen og leverandørbransjen kunnet gi en god beskrivelse av dagens situasjon og pasientreisen fra hørselstap oppdages til utredning, tilpasning av høreapparater og oppfølging hos audiograf.

Rapporten konkluderer med at brukerne møter mange barrierer underveis, noe som øker risikoen for at høreapparatene legges i en skuff. Her er noen av problemene:

• Tjenestene i hørselsomsorgen er fragmenterte med uklar ansvarsdeling mellom fagfolk.
• Lange ventetider og flaskehalser.
• Varierende kvalitet i tilpasning av apparater.
• Lite systematisk oppfølging i tilvenningsfasen.
• For liten teknologisk støtte til brukerne.

Digitale tjenester

Hvilke tiltak kan så gjøres for å øke kapasiteten og kvaliteten i hørselsomsorgen? Under lanseringen av rapporten, som skjedde både fysisk og digitalt, trakk Markussen frem flere eksempler på god praksis og ny teknologi. Stikkordene er blant annet teleaudiologi og fjernjustering av apparater, digital hjemmeoppfølging, ambulerende audiografer og e-henvisninger.

Mange tiltak

Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan gi bedre oppfølging av høreapparatbrukere: 

• Utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for hørselsomsorgen.
• Etablere lavterskeltilbud for mindre apparatjusteringer og tilpasninger hos audiograf.
• Økt bruk av digitale løsninger.
• Etablere støttetjenester for teknisk og praktisk bistand.
• Bedre informasjon og støtte i brukernes tilvenningsfase.
• Mer strukturert samarbeid og avklaringer i ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner, der leverandører og frivillighet kan samarbeide.
• Økt hørselskompetanse i kommunene.
• Styrke frivilligheten som supplement til det offentlige tilbudet.

Søknader sendes i posten

Kartleggingen belyser også tiltak som kan frigjøre tid og øke kapasitet. Her nevnes bedre koordinering av ventelister, bedre henvisninger og prioriteringer av pasienter, og ikke minst enklere søknads- og godkjenningsprosedyrer i Nav.

Audiografforbundets leder, Mona Elisabeth Hansen, deltok i en paneldebatt etter rapportlanseringen og kunne fortelle at det tar over 20 uker å få behandlet en søknad om høreapparat. I oktober steg saksbehandlingstiden til 25 uker. (Les sak på side 48).

– Det er et stort problem at vi må sende søknader med vanlig post og ikke digitalt. En forenklet søknadsordning hos Nav kunne frigitt mye tid for oss audiografer, påpeker Hansen.

Ifølge rapporten kan en forenklet og digitalisert søknadsordning hos Nav frigjøre 45 minutter per arbeidsdag per audiograf i gjennomsnitt. På årsbasis kan dette gi en besparelse på 15 årsverk. «Mangelen på audiografer beskrives som en kritisk utfordring som truer bærekraften i hele tjenesten», heter det i oppsummeringen.

Grundig og viktig

Hørselsforbundets generalsekretær Inger Helene Venås omtaler den nye rapporten som svært grundig og viktig.

– Den dokumenterer utfordringer som vi er godt kjent med og som vi har gjentatt og fastslått mange
ganger. Men det er alltid nyttig å få denne typen kunnskap og funn i en rapport fra et eksternt konsulent­selskap, sier Venås.

Fakta

• 18,2 prosent av den voksne befolkningen har et hørselstap.
• Omtrent 300.000 nordmenn har høreapparat.
• Minst én av fire bruker høreapparatet lite eller ikke i det hele tatt.

Kilde:  Hørselsforbundet