Yrkesaktive høreapparatbrukere har med dagens regelverk ikke rett til reserveapparater, og reparasjonstiden kan være lang. Dette skaper problemer i hverdagen.
9. januar tok HLF opp temaet i Stortingets arbeids- og sosialkomite i forbindelse med høringen om Stortingsmelding 33 (2023-24) «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd».
– Uten høreapparat blir det vanskelig å fungere i jobb, og dette øker risikoen for sykmelding. Vi mener dagens forskrift må endres slik at folketrygden kan dekke reservehøreapparat, sa Ragnhild S. Støkket, HLFs leder for samfunn og politikk, under høringen.
Tatt opp med departementet
HLF har i mange år løftet behovet for reservehøreapparat til personer som opplever stort funksjonstap uten et fungerende høreapparat. Det ble også gjort under lansering av rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv» 15. januar (se sak på side 16). Her fikk statssekretær Ellen Bakken i Arbeids – og inkluderingsdepartementet spørsmål om hva departementet vil gjøre med en sak som HLF har tatt opp flere ganger.
– Jeg forstår godt at det er vanskelig å fungere når apparater sendes til reparasjon. Vi har merket oss behovet for reserveapparater og tar dette med oss videre. Men det ligger ikke penger inne til dette i budsjettet for 2025. Vi må se på hele bildet og om andre brukere av andre type hjelpemidler kan være i samme situasjon, sa Bakken til Din Hørsel.
Halvparten uten
HLF gjennomførte i fjor høst en digital spørreundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer mellom 20 og 70 år. De fikk blant annet spørsmålet: «Har du noen gang sendt høreapparat til service eller reparasjon?»
Over 53 prosent svarte ja. Slik løste de ventetiden: Seks prosent hadde tilgang på reserveapparat, seks prosent fikk låneapparat, 31, 5 prosent kunne bruke gammelt apparat, 5,7 prosent fant en annen løsning, mens 53 prosent svarte «brukte ikke høreapparat».
Dette er dagens regler
Du kan få to høreapparater hvis du har nedsatt hørsel på begge ørene.
Hvis du er under 18 år og har høreapparat med lang reparasjonstid, kan du få reserveapparat(er).
Hvis du er over 18 år, kan du få en type høreapparat på jobb og en annen type høreapparat hjemme, når dette er nødvendig.
Du kan også få reserveapparat hvis du blir ute av stand til å orientere deg uten høreapparatet, det vil si hvis du har sterkt nedsatt både syn og hørsel.
Kilde: Folketrygdlovens kapittel 10. Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet
«Hørselsutfordringer og arbeidsliv – en undersøkelse av hva som hemmer og fremmer deltakelse». Dette er navnet på en ny rapport som Oslo Economics har laget på oppdrag fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
Den viser hvordan manglende tilrettelegging skaper sykefravær og utenforskap og hva dette koster. Oslo Economics har omregnet kostnadene for produksjonstapet til tre milliarder kroner årlig.
Mangler kunnskap
Lite kunnskap om tilretteleggingsmuligheter er en viktig årsak til dagens situasjon. Dette gjelder både på den enkelte arbeidsplass, i helsetjenesten og i Nav, sa forsker Mina Henni Røhme i Oslo Economics, da hun presenterte rapporten i januar.
– Ansvaret for tilrettelegging ligger i stor grad på den enkelte. Personer med hørselsutfordringer må selv sørge for å få det de har krav på. Med andre ord må du være ressurssterk, sa Røhme. Hun viste til at bare 16 prosent av arbeidsgivere med hørselshemmede arbeidstakere tar kontakt med Nav hjelpemiddelsentral.
Inn i vernerunden
Rapporten ble lansert under et frokostmøte i Oslo, der blant andre statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, direktør Maria Schumacher Walberg i Nav Oslo og LOs andre nestleder, Steinar Krogstad, deltok.
Sistnevnte understreket at den individuelle tilretteleggingen på jobb må bli bedre, slik at hørsel kommer inn i vernerunden.
– I arbeidsmiljølovgivningen er det mye fokus på støy, men det er også viktig med en gjennomgang for å sjekke om ansatte har hørselsutfordringer, sa Krogstad.
Fire hovedfunn
HLFs mål med rapporten har vært å få oversikt for å løfte temaet hørsel i norsk arbeidsliv: Hvilke virkemidler for tilrettelegging fins i dag, og hvor godt kjent er de? Hvilke tiltak trengs for å dekke behovene til personer med hørselsutfordringer, slik at de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre?
Dette er hovedfunnene i rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv»
31 prosent av personer med hørselsutfordringer får ikke den tilretteleggingen de har behov for på arbeidsplassen. Konsekvensen er økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet.
Mangel på kunnskap er den viktigste barrieren for god tilrettelegging. Blant virksomheter med ansatte med hørselsutfordringer opplever mer enn 30 prosent at informasjonen om tilrettelegging ikke er god nok.
Beregninger tilsier at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer kan tilsvare tre milliarder kroner årlig.
Bedre hørselsrehabilitering og tilrettelegging kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og redusert syke- fravær, noe som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster.
Det haster!
– Denne rapporten viser at lite har skjedd på 20 år. Hvis sykefraværet skal ned og pensjonsalderen opp, må personer med hørselsutfordringer møte et arbeidsliv som er vesentlig mer inkluderende enn i dag. Det haster å gjøre noe, sier HLFs generalsekretær Inger Helene Venås.
Alvoret bekreftes av en undersøkelse blant 2900 yrkesaktive HLF-medlemmer, som ble intervjuet høsten 2024:
25 prosent har vært sykmeldt over kortere eller lengre tid på grunn av hørselsutfordringer.
63 prosent har opplevd å bli så sliten av hørselsutfordringer på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv når de kommer hjem.
41 prosent har ofte eller noen ganger følt på ensomhet eller utenforskap på jobb.
27 prosent har opplevd at arbeidsgiver har tatt initiativ til samtaler om tilrettelegging.
17 prosent har unnlatt å be om tilrettelegging på jobb i frykt for diskriminering eller sanksjoner når det gjelder lønn, arbeidsoppgaver, forfremmelser eller annet.
Ni prosent har unnlatt å fortelle arbeidsgiver om egne hørselsutfordringer av frykt for sanksjoner og reaksjoner.
42 prosent opplever at hørselsutfordringer har hatt en negativ innvirkning på karriere og fremgang i arbeidslivet.
Hørselstap og arbeidsliv
Nesten seks prosent av landets sysselsatte har et hørselstap, viser ny doktorgradsavhandling av stipendiat og lege Astrid Ytrehus Jørgensen ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
Antallet vil øke de neste tiårene fordi flere med aldersrelatert hørselstap vil være i jobb.
Hørselstap øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet i form av sykemelding og uførhet, men denne sammenhengen var sterkere for 20 år siden.
Hørselshemmede har lavere årlig inntektsøkning over tid sammenlignet med normalhørende. Dette er spesielt tydelig blant yngre og blant personer med lavere utdannelse.
FORSKER. Støyforsker ved Sintef Digital, Tron Vedul Tronstad.
TEKST Bjørg Engdahl
To faktorer avgjør hvor skadelig støy er for hørselen: Lydnivå og varighet. Hvor høy er lyden og hvor ofte og lenge utsettes du for den?
I tillegg kommer en tredje faktor, hørselen din. Vi mennesker har individuelle grenser for hvor mye lyd som skal til før den blir ubehagelig eller i verste fall gir permanent skade. Dette forklares av forskerne med begrepene «glassøre» og «steinøre». Har du glassører er du spesielt sårbar for støy og mister unormalt mye hørsel av støybelastning. Har du steinører derimot, tåler du mer og taper unormalt lite hørsel med samme belastning.
Umulig å vite på forhånd
– Problemet er at vi ikke kan måle dette eller vite hvor grensene våre ligger før skaden har skjedd, sier støyforsker Tron Vedul Tronstad ved Sintef Digital.
Smertegrensen for lyd hos oss mennesker er på 125 desibel (dB). Når det gjelder lovverkets «smertegrense», er det to tall som gjelder i norsk arbeidsliv: Maks 85 dB i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag, og en maksgrense på impulsstøy på 130 dB.
– I hvilken grad tar lovverket hensyn til at vi har ulike tålegrenser for støy?
– I nokså liten grad. Gjennomsnittsverdi på 85 dB er basert på en internasjonal standard, den såkalte ISO1999. Den godtar at omtrent ti prosent vil få hørselsskade, selv om de holder seg under grenseverdien. Individuelle forskjeller gjør at det vanskelig å sikre alle i lovverket.
Enkelthendelser
Tronstad sier videre at grenseverdien på 130 dB er satt ganske konservativt, nettopp av hensyn til individuelle forskjeller.
– De fleste tåler nok over 140-150 dB før de får en hørselsskade. Men én enkelt hendelse kan føre til skade under det nivået. Og det er her problemet ligger. Individuelle forskjeller er vanskelig å ta høyde for i støykartlegginger, fastsett av gjennomsnittsnivå og generell risikovurdering av ulike yrker, sier han.
Arbeidstilsynets presiserer det samme på sine nettsider. Her heter det at: «Risikoen for å utvikle støyskadar varierer frå person til person, men det er påvist støyskadar hos menneske i miljø med støypåverknad under 85 dB (A). Alle som blir utsett for støy, er i risikogruppa for å utvikle støyskadar.»
Trøst på fanget
Tronstad har ett forebyggende råd til barnehageansatte og andre som skal trøste gråtende barn. Da teller nemlig hver centimeter.
– Ta barna på fanget i stedet for opp på skulderen. Det er mange desibel å hente på å øke avstanden til ørene noen centimeter. Hver gang du dobler avstanden, går nivået ned med 6 dB. Hvis lydnivået er 120 dB når du har øret fem cm unna, senkes det til 112 dB på ti cm. Med 20 cm avstand er vi nede i 106 dB, og dette reduserer skaderisikoen betraktelig, opplyser støyforskeren.
Tre støygrupper i arbeidslivet
I Arbeidsmiljømiljølovens forskrifter deles ulike jobber og bransjer inn i tre støygrupper med grenser for høyeste tillate desibelgrense.
I støygruppe I, der det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale, er maksgrensen 55 dB.
I støygruppe II, der det stilles store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet, er maksgrensen 70 dB.
I støygruppe III, der man håndterer støyende maskiner og utstyr, er maksgrensen 85 dB.
Kilde: Arbeidsmiljøloven §4-4. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier
TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen
Før denne hendelsen hadde jeg ingen problemer med hørselen eller erfaring med tinnitus. Jeg trivdes veldig godt i jobben som miljøarbeider, forteller 45-åringen, som begynte i barnevernet i 2017.
Hendelsen han refererer til, skjedde i august i 2021, mens han var på kveldsvakt på et akuttsenter for barn og unge utenfor Trondheim. Han rakk ikke å beskytte seg mot det plutselige skriket fra en fortvilet tiåring. Lyden var så intens at han beskriver den som knivstikk i ørene.
Varig tinnitus
– Etterpå merket jeg at det suste veldig i ørene, men jeg trodde lyden skulle forsvinne etter noen dager. Det gjorde den ikke. Da jeg kom til fastlegen etter to uker, konkluderte han med tinnitus. Siden har lyden vært der, forteller Stefan.
Etter henvisning til øre-nese-halslege og audiograf fikk han høreapparater og hørselshjelpemidler for å maskere tinnitusen. De bruker han hele tiden. Hørselstesting viste at han også hadde midlertidig hørselstap.
Stefan beskriver tinnitusen som en jevn, monoton pipelyd på begge ører. Noen ganger kan han i tillegg høre lyder som minner om drypp fra takrenner på én side. Intensiteten varierer etter dagsformen. Det skal lite til før det blir for mye lyd for familiefaren fra Stjørdal. Han ble etter noen måneder ekstremt lydoverfølsom, og dette er i dag hans største hørselsproblem.
Vanskelig å tilrettelegge
GIR IKKE OPP. Stefan Aune er ikke en person som gir opp så lett. – Jeg prøver å ta fatt i det som er positivt og er heldig som har en forståelsesfull familie.
– Jeg klarer ikke oppholde meg på steder med mye folk eller et uforutsigbart lydmiljø, der det kan komme høy og brå lyd. Dette har gjort det vanskelig å tilrettelegge for meg på jobb. Selv om jeg brenner for å hjelpe utsatte barn og unge, har jeg innsett at jeg ikke kan jobbe som miljøarbeider med den helsen jeg har i dag. Men det har vært et et stort savn å ikke kunne jobbe.
Han berømmer både sin tidligere arbeidsgiver og familien for at han har kommet seg gjennom de siste tre årene. I perioder isolerte han seg fra alt og alle og ble en pappa som måtte hvile i stedet for å følge sønnen på fritidsaktiviteter.Etter ett års sykemelding, gikk han over på arbeidsavklaringspenger og jobbutprøving.
Usynlig skade
– Sykefravær var et fremmedord for meg før dette skjedde. Jeg var en som gjerne tok ekstravakter når jeg ble spurt.
Han vedgår at det er tøft å leve med en usynlig yrkesskade. Det er vanskelig å forklare omverdenen hva tinnitus og lydoverfølsomhet gjør med hodet og helsen.
– I tillegg kommer den økonomiske usikkerheten og belastningen med å ikke bli trodd av systemet.
Og systemet Stefan sikter til, er jussen. I 2022 søkte han om yrkesskadeerstatning av Nav og Statens pensjonskasse etter å ha lest en artikkel i Din Hørsel om en tinnitusrammet mann som fikk erstatning. Stefan valgte å bruke samme advokat.
Avslag på erstatning
Det første avslaget kom fra Nav. Saken ble så anket til Trygderetten, som i 2023 kom til samme konklusjon: Stefan Aunes tinnitus godkjennes ikke som yrkesskade. I dommen heter det at «skadehendelsen (skriket) ikke synes å ha skadepotensiale til å forårsake en støyskade….Videre heter det at Stefan Aunes hørselsplager « er relativt vanlig i befolkningen, og etter rettens vurdering er det ikke sannsynliggjort at arbeidsulykken har vært en nødvendig betingelse for hørselsplagene».
Heller ikke Statens pensjonskasse mener det er «sannsynliggjort en sammenheng mellom skriket klienten (Stefan Aune) ble utsatt for og plagene med tinnitus og lydoverfølsomhet».Dette til tross for at øre-nese-halsspesialist har kommet til motsatt konklusjon.
Forskning viser at vi mennesker har individuelle grenser for hørselskader. (Les sak på side 15).
Firkantede kriterier
MØRKETALL. Advokat Kjell Inge Ambjørndalen tror mørketallene er store når det gjelder støyskader i helse- og omsorgsyrker. Foto: Bjørg Engdahl
Stefan Aunes advokat, Kjell Inge Ambjørndalen, er ikke overrasket over avslagene. Han har 30 års erfaring med yrkesskader og har de siste årene jobbet særlig med støyskader innen offshore. Nå er det på tide at myndigheter og lovverk erkjenner at hørselsskader også oppstår i andre yrker, mener han.
– Stefans situasjon er et godt eksempel på hvordan tinnituspasienter behandles og hvordan firkantede kriterier gjør at man ikke kommer noen vei i erstatningssøksmål. Støyskader som resulterer i tinnitus er ekstra kompliserte, fordi skaden er usynlig og ikke målbar. Dermed er det stor risiko for å bli mistrodd. Et annet problem er at tinnitus ikke blir nevnt i yrkessykdomsforskriften. Her blir kun nedsatt hørsel og eventuelle følgelidelser som for eksempel psykisk sykdom, nevnt, forklarer Ambjørndalen.
Store mørketall
Han tror mange tinnituspasienter slår fra seg tanken om å søke om yrkesskadeerstatning og at dette bidrar til store mørketall i helse- og omsorgssektoren.
Han råder arbeidstakere til å ta opp kampen, enten de får akutte eller gradvise hørselsproblemer. Før jul sendte han en begjæring til Nav om gjenopptakelse av Stefans sak.
– Jeg har faktisk tro på at ny dokumentasjon kan gi medhold. Men det vil ta tid, noe det dessverre gjør i slike saker, sier Ambjørndalen.
Stefan selv velger å se mest mulig fremover. En erstatning kan gi ham litt mer økonomisk trygghet, men hovedmålet er å komme seg tilbake i arbeid. Uansett utfall.
Håper på ny bransje
For to år siden var han på mestringskurs på St. Olavs hospital, der han fikk god informasjon og teknikker for å håndtere tinnitusplagene. Han har også hatt arbeidsutprøving gjennom Nav og drevet med selvstudier innen IT-faget. Det er dette han nå satser på.
– Håpet er en fast stilling innen IT-bransjen med en kontorlignende jobb, der det er rolig og jeg kan styre lydmiljøet selv. Jeg klarer neppe å jobbe hundre prosent med de hørselsvanskene jeg har nå, men jeg skal jobbe meg gradvis opp, sa Stefan da Din Hørsel møtte han før jul i 2024.
På nyåret fikk han på eget initiativ innpass hos et lokalt firma. Her har han praksis i 30 prosent stilling og får jobbe med IT.Det ser lysere ut enn på lenge for Stefan Aune.
– Hvilke råd har du til andre som opplever lignende støytraumer, som du gjorde på jobb?
– Ikke tenk at dette skal hørselen din tåle. Får du susing og symptomer etter å ha blitt utsatt for støy og høy lyd, så oppsøk lege. Og så håper jeg andre ikke er så uheldige som meg!
Fakta
Yrkesskadeforsikringsloven pålegger arbeids- giver å tegne forsikring for skade eller sykdom som arbeidstaker pådrar seg i virksomheten.
Dette kreves for å få rett til yrkesskadeerstatning:
Du må ha blitt påført en skade eller en sykdom ved en arbeidsulykke
eller ha fått en sykdom som er likestilt med yrkesskade i henhold til folketrygdloven §13-4 med tilhørende forskrift, eller ha fått en annen skade eller sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
OVERLEGE. Tonje Strømholm er overlege ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet. Foto: Arbeidstilsynet
TEKST Bjørg Engdahl
Hvert år publiserer Arbeidstilsynet statistikk over arbeidsrelatert sykdom, som er et samlebegrep for skader og sykdom. I 2023 fikk Arbeidstilsynet melding om 834 støyskader på norske arbeidsplasser.
I femårsperioden 2019-2023 ble det innrapportert 4086 tilfeller av det som i statistikken kalles sykdommer i øreben og ørebensknute. 93 prosent av disse sakene dreier seg om hørselsskader, ifølge Tonje Strømholm, overlege ved Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk.
Mørketall
I en e-post til Din Hørsel skriver hun at det er viktig å være klar over at det er en betydelig underrapportering til Arbeidstilsynet:
– Tallene sier derfor ikke noe om omfanget av arbeidsrelatert sykdom blant befolkningen, kun hva som er meldt til oss.
Årsaken til mørketallene kan være at meldesystemet legene bruker er tungvint. Det kan også tenkes at de ikke er godt nok kjent med meldepliktenog nytteverdien av å melde. Strømholm tror likevel ikke at Hun tror likevel ikke at underrapporteringen av hørselskader er verre enn for andre skader. Underrapporteringen er trolig større når det gjelder muskel-skjelettplager og psykiske plager.
Forebygging og tilsyn
– Hvorfor er det viktig å melde ifra til Arbeidstilsynet? Kan det for eksempel ha betydning i erstatningssaker?
– Meldingene gir viktig informasjon til Arbeidstilsynet om helsefarlige arbeidsmiljøforhold som vi bruker i vårt forebyggende arbeid. I tillegg kan Arbeidstilsynet følge opp meldinger med tilsyn.I tilsyn vil Arbeidstilsynet kontrollere om virksomheten oppfyller kravene i regelverket. Pasienten/arbeidstakeren kan også bruke en kopi av meldingen til å gjøre arbeidsgiver oppmerksom på helsefarlige forhold i virksomheten. Eventuelt kan kopi av meldingen legges ved en søknad om godkjenning av yrkessykdom. Jeg kjenner ikke til om dette gjør det enklere for pasienten å få erstatning, da slike søknader behandles hos Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap, sier Strømholm.
Hun opplyser videre at alle leger kan fylle ut meldeskjema til Arbeidstilsynet. Det er ikke noe krav om å oppsøke øre-nese-halsspesialist etter en støyskade.
Hva er støy?
Støy er definert som uønsket lyd, som gjerne deles inn i to typer: Irriterende og skadelig lyd.
Irriterende støy kan komme fra ventilasjonsanlegg, vifte i pc-en og liknende.
Skadelig støy kan påvirke både hørselen og helsen generelt.
Grenseverdiene for støy i arbeidslivet blir målt i desibel (dB), og maksgrensene er på 85 dB (daglig eksponering) og 130 dB (impulsstøy).
Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, så øker desibelnivået med 3 dB. Lydeffekten av for eksempel 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.
Ved mistanke om at støynivået er høyere enn grensene i Arbeidsmiljølovens forskrifter, skal arbeidsgiver gjennomføre støymålinger.
Arbeidsgiver har også ansvar for at ansatte får helse- og hørselskontroller og hørselsvern, dersom støybelastningen er for høy.
Tronstad sier videre at grenseverdien på 130 dB er satt ganske konservativt, nettopp av hensyn til individuelle forskjeller.
