Forfatter: Bjørg Engdahl

– Vi kan ikke vente lenger, Vestre!

Skrevet av Bjørg Engdahl den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

HLF har lenge uttrykt sterk bekymring over økende ventetider og audiografmangel. Fredag 6. desember fikk helseministeren tallfestet hvordan situasjonen har utvikler seg i feil retning.

– At pasienter må vente opptil halvannet år på hjelp, er resultat av en lenge varslet krise, understreket HLFs generalsekretær Inger Helene Venås og forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen under møtet.

Mangler 150 audiografer

De trakk frem en gjennomgang HLF har gjort sammen med Audiografforbundet. Den viser at det er utdannet 792 audiografer i Norge, men bare 400 av dem jobber klinisk. Utfra befolkningsgrunnlaget trenger hørselsomsorgen minst 550 praktiserende audiografer, noe som vil gi en dekningsgrad på én audiograf per ti tusen innbyggere.

Forslag til løsninger

Vestre ble presentert for en rekke forslag med strakstiltak og strukturelle grep som kan gi økt effektivitet, bedre kvalitet og kortere kø. De foreslåtte tiltakene er resultatet av tett dialog mellom HLF og de hørselsfaglige miljøene: Øre-nese-hals-klinikkledere, Audiografforbundet, audiografutdanningen (NTNU) og Norsk audiologisk samarbeidsutvalg (NASU).

HLF presenterte blant annet følgende grep:

Nasjonale faglige retningslinjer for hele hørselsfeltet må på plass
Audiografenes arbeidsvilkår må bedres, og audiografene må få større faglig selvstendighet
Den hørselsfaglige kompetansen i kommunene må styrkes
Søknadsprosessen for å få høreapparater må forenkles
Audiografutdanningen må styrkes

Ett av sju punkter

I 2020 la Helsedirektoratet frem en rapporten «Utredning av tilbud til hørselshemmede», som avdekket flere svakheter i hørselsomsorgen. Bare ett av sju anbefalte tiltak er blitt fulgt opp av myndighetene, nemlig etablering av hørselsinformasjon på HelseNorge.no.

– De øvrige foreslåtte endringene av hørselsomsorgen og styrking av tilbud i kommunen har det ikke blitt tatt tak i. Nå må rapporten opp av skuffen, lød budskapet fra HLF.

Skal følges opp

Etter møtet med HLF hadde helseministeren følgende kommentar til Din Hørsel:

Dette har vært et godt møte med veldig gode forslag. Vi er helt enig i sak og at vi skal få ned ventetidene. Jeg er veldig glad for at det var veldig konkrete tiltak som ble presentert. De skal vi selvsagt se på. Vi har et felles sterkt engasjement for denne saken. Hørselsomsorgen må styrkes. Det er for mange som venter for lenge, noe som både går utover livskvaliteten, påvirker helsen og går utover samfunnet, sa Vestre.

Den første målingen i 2025 viser en liten nedgang i den gjennomsnittlige ventetiden på 0,4 uke. Største bidrag til nedgangen har Nordlandssykehuset Lofoten i Gravdal med 16 uker kortere ventetid. I motsatt endre drar Haukeland universitetssykehus opp ventetiden med like mange uker. Også Finnmarkssykehuset i Karasjok og Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo bidrar positivt med henholdsvis ni og åtte færre ukers ventetid.

Din Hørsel har siden 2007 publisert ventetid for tilpasning av høreapparater, fra rekvisisjon er mottatt/registrert til utredning starter hos audiograf. Barometeret er basert på innmeldte tall fra de offentlige hørselssentralene til helsenorge.no. Tallene viser maks ventetid for de lavest prioriterte pasientene. HLFs krav er maks 12 ukers ventetid for alle.

Hørsel & teknologi

Skrevet av Bjørg Engdahl den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025.

Stein Thomassen er utdannet elektronikkingeniør og står bak nettsiden TinnitusTips.no og bloggen Høretrøbbel. Stein bruker høreapparat og har tinnitus.

Forenklet tale-i-støy-test

For de som har såkalt skjult hørselsnedsettelse, er testing av evnen til å forstå tale i støy viktig for å få dokumentert hørselsproblemene. Skjult hørselstap er begrepet som brukes når audiogrammet viser ganske lett hørselsnedsettelse, men du likevel opplever betydelige hørselsproblemer i hverdagen, særlig i støy.

En tale-i-støy-test vil sannsynlig avsløre hørselsproblemet, men slike tester er tidkrevende og utføres nesten aldri på voksne. Nå har det danske firmaet Interacoustics, som produserer audiologisk utstyr, lansert en enklere test som kan utføres på mindre enn fem minutter. Den kalles Audible Contrast Threshold (ACTΩ). Ulempen er at audiografen må investere i et nytt audiometer for å kunne utføre testen, noe som få audiografer vil få anledning til med det første. Min gjetning er at det vil ta mange år før vi i Norge får anledning til å nyte godt av ACT-testen.

Bedre TV-lyd

DTS Clear Dialogue er et system som bruker kunstig intelligens (KI) for å skille mellom menneskestemmer og andre lyder. Dermed kan menneskestemmer forsterkes og andre lyder dempes. Systemet er først og fremst aktuelt for selskaper som produserer TV-sendinger. Ny setning. Foreløpig er det for tidlig å si om dette systemet blir en suksess, eller når det vil komme oss til gode.

Høreapparater for musikere

Er du musiker med nedsatt hørsel, så trenger du høreapparater som er i stand til å håndtere de kraftige lydnivåene du utsettes for i ditt miljø. En del nyere apparater har mikrofoner som takler lydtopper på nærmere 115 dB. Det er det svært få eldre apparater som gjør. Men også nyere apparater kan forvrenge uforutsigbart allerede ved 80-90 dB input. Er du musiker eller konsertgjenger med behov for høreapparat, bør du ta opp temaet med audiografen din.

Og har du allerede høreapparater og sliter med å få apparatene innstilt godt nok, så kan du tipse audiografen din om en blogg og en guru. Marshall Chasin er en internasjonal autoritet på dette feltet og deler nyttige tips på bloggen Hear the Music.

Personlig lyd-boble

Tunghørte som jobber i kontorlandskap eller andre steder hvor det er mye forstyrrende lyd, drømmer stadig vekk om stille omgivelser. Høreapparater har i mange år kunnet løfte fram lyder foran og dempe lyder fra sidene og bak. Men de har ikke klart å skille mellom lyder som er nær deg, og lyder som er lenger unna.

Tenk om du kunne høre bare de som er en-to meter unna deg og slippe å høre lydene som er i resten av lokalet! En slik lydboble kan bli virkelighet om noen få år, skal vi tro forskere ved University of Washington i Seattle i USA. De har laget en prototyp som virker lovende, slik at du altså kan sitte i din egen lydboble.

Tinnitus av stress

Studier viser at mus kan få tinnitus av kronisk stress, altså uten at de har blitt utsatt for mye eller kraftig lyd. En del tinnitusplagede har opplevd at de har fått sin tinnitus under eller i kjølvannet av en stressperiode. Hittil har dette vært dårlig underbygget vitenskapelig. Nå ser det altså ut til at vi har dokumentasjon på at stress kan forårsake nevrologiske endringer i hørselssystemet.

Høreapparat-app

Har du hørt om SmartHørsel? Denne universelt utformede appen er laget av HLF Rehabilitering og gir veiledning og konkrete råd om bruk og stell av høreapparater.

Her finner du også kontaktinformasjon til høreapparatleverandører. Appen kan lastes ned gratis i App Store og Google Play.

OBS: Lenker til kilder og mer informasjon for hver enkelt sak finner du hos www.horetrobbel.no/dh251

Flere må få reserveapparater

Skrevet av Bjørg Engdahl den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Bjørg Engdahl

Yrkesaktive høreapparatbrukere har med dagens regelverk ikke rett til reserveapparater, og reparasjonstiden kan være lang. Dette skaper problemer i hverdagen.

9. januar tok HLF opp temaet i Stortingets arbeids- og sosialkomite i forbindelse med høringen om Stortingsmelding 33 (2023-24) «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd».

– Uten høreapparat blir det vanskelig å fungere i jobb, og dette øker risikoen for sykmelding. Vi mener dagens forskrift må endres slik at folketrygden kan dekke reservehøreapparat, sa Ragnhild S. Støkket, HLFs leder for samfunn og politikk, under høringen.

Tatt opp med departementet

HLF har i mange år løftet behovet for reservehøreapparat til personer som opplever stort funksjonstap uten et fungerende høreapparat. Det ble også gjort under lansering av rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv» 15. januar (se sak på side 16). Her fikk statssekretær Ellen Bakken i Arbeids – og inkluderingsdepartementet spørsmål om hva departementet vil gjøre med en sak som HLF har tatt opp flere ganger.

– Jeg forstår godt at det er vanskelig å fungere når apparater sendes til reparasjon. Vi har merket oss behovet for reserveapparater og tar dette med oss videre. Men det ligger ikke penger inne til dette i budsjettet for 2025. Vi må se på hele bildet og om andre brukere av andre type hjelpemidler kan være i samme situasjon, sa Bakken til Din Hørsel.

Halvparten uten

HLF gjennomførte i fjor høst en digital spørreundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer mellom 20 og 70 år. De fikk blant annet spørsmålet: «Har du noen gang sendt høreapparat til service eller reparasjon?»

Over 53 prosent svarte ja. Slik løste de ventetiden: Seks prosent hadde tilgang på reserveapparat, seks prosent fikk låneapparat, 31, 5 prosent kunne bruke gammelt apparat, 5,7 prosent fant en annen løsning, mens 53 prosent svarte «brukte ikke høreapparat».

Dette er dagens regler

Du kan få to høreapparater hvis du har nedsatt hørsel på begge ørene.
Hvis du er under 18 år og har høreapparat med lang reparasjonstid, kan du få reserveapparat(er).
Hvis du er over 18 år, kan du få en type høreapparat på jobb og en annen type høreapparat hjemme, når dette er nødvendig.
Du kan også få reserveapparat hvis du blir ute av stand til å orientere deg uten høreapparatet, det vil si hvis du har sterkt nedsatt både syn og hørsel.

Kilde: Folketrygdlovens kapittel 10. Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet

Lite kunnskap gir dårlig tilrettelegging

Skrevet av Bjørg Engdahl den 2. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025.

TEKST Bjørg Engdahl

«Hørselsutfordringer og arbeidsliv – en undersøkelse av hva som hemmer og fremmer deltakelse». Dette er navnet på en ny rapport som Oslo Economics har laget på oppdrag fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Den viser hvordan manglende tilrettelegging skaper sykefravær og utenforskap og hva dette koster. Oslo Economics har omregnet kostnadene for produksjonstapet til tre milliarder kroner årlig.

Mangler kunnskap

Lite kunnskap om tilretteleggingsmuligheter er en viktig årsak til dagens situasjon. Dette gjelder både på den enkelte arbeidsplass, i helsetjenesten og i Nav, sa forsker Mina Henni Røhme i Oslo Economics, da hun presenterte rapporten i januar.

– Ansvaret for tilrettelegging ligger i stor grad på den enkelte. Personer med hørselsutfordringer må selv sørge for å få det de har krav på. Med andre ord må du være ressurssterk, sa Røhme. Hun viste til at bare 16 prosent av arbeidsgivere med hørselshemmede arbeidstakere tar kontakt med Nav hjelpemiddelsentral.

Inn i vernerunden

Rapporten ble lansert under et frokostmøte i Oslo, der blant andre statssekretær Ellen Bakken i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, direktør Maria Schumacher Walberg i Nav Oslo og LOs andre nestleder, Steinar Krogstad, deltok.

Sistnevnte understreket at den individuelle tilretteleggingen på jobb må bli bedre, slik at hørsel kommer inn i vernerunden.

– I arbeidsmiljølovgivningen er det mye fokus på støy, men det er også viktig med en gjennomgang for å sjekke om ansatte har hørselsutfordringer, sa Krogstad.

Fire hovedfunn

HLFs mål med rapporten har vært å få oversikt for å løfte temaet hørsel i norsk arbeidsliv: Hvilke virkemidler for tilrettelegging fins i dag, og hvor godt kjent er de? Hvilke tiltak trengs for å dekke behovene til personer med hørselsutfordringer, slik at de kan delta i arbeidslivet på lik linje med andre?

Dette er hovedfunnene i rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv»

31 prosent av personer med hørselsutfordringer får ikke den tilretteleggingen de har behov for på
arbeidsplassen. Konsekvensen er økt sykefravær og frafall fra arbeidslivet.
Mangel på kunnskap er den viktigste barrieren for god tilrettelegging. Blant virksomheter med ansatte med hørselsutfordringer opplever mer enn 30 prosent at informasjonen om tilrettelegging ikke er god nok. 
Beregninger tilsier at produksjonstapet blant personer i arbeidsfør alder med hørselsutfordringer
kan tilsvare tre milliarder kroner årlig.
Bedre hørselsrehabilitering og tilrettelegging kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og redusert syke-
fravær, noe som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster.

Det haster!

– Denne rapporten viser at lite har skjedd på 20 år. Hvis sykefraværet skal ned og pensjonsalderen opp, må personer med hørselsutfordringer møte et arbeidsliv som er vesentlig mer inkluderende enn i dag. Det haster å gjøre noe, sier HLFs generalsekretær Inger Helene Venås.

Alvoret bekreftes av en undersøkelse blant 2900 yrkesaktive HLF-medlemmer, som ble intervjuet høsten 2024:

25 prosent har vært sykmeldt over kortere eller lengre tid på grunn av hørselsutfordringer.
63 prosent har opplevd å bli så sliten av hørselsutfordringer på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv når de kommer hjem.
41 prosent har ofte eller noen ganger følt på ensomhet eller utenforskap på jobb.
27 prosent har opplevd at arbeidsgiver har tatt initiativ til samtaler om tilrettelegging.
17 prosent har unnlatt å be om tilrettelegging på jobb i frykt for diskriminering eller sanksjoner når
det gjelder lønn, arbeidsoppgaver, forfremmelser eller annet.
Ni prosent har unnlatt å fortelle arbeidsgiver om egne hørselsutfordringer av frykt for sanksjoner og
reaksjoner.
42 prosent opplever at hørselsutfordringer har hatt en negativ innvirkning på karriere og fremgang
i arbeidslivet.

Hørselstap og arbeidsliv

Nesten seks prosent av landets sysselsatte har et hørselstap, viser ny doktorgradsavhandling av stipendiat og lege Astrid Ytrehus Jørgensen ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Antallet vil øke de neste tiårene fordi flere med aldersrelatert hørselstap vil være i jobb.

Hørselstap øker risikoen for å falle ut av arbeidslivet i form av sykemelding og uførhet, men denne sammenhengen var sterkere for 20 år siden.

Hørselshemmede har lavere årlig inntektsøkning over tid sammenlignet med normalhørende. Dette er spesielt tydelig blant yngre og blant personer med lavere utdannelse.

Les mer på stami.no

Når er lyd skadelig?

Skrevet av Bjørg Engdahl den 2. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025.

**FORSKER.** Støyforsker ved Sintef Digital, Tron Vedul Tronstad.

TEKST Bjørg Engdahl

To faktorer avgjør hvor skadelig støy er for hørselen: Lydnivå og varighet. Hvor høy er lyden og hvor ofte og lenge utsettes du for den?

I tillegg kommer en tredje faktor, hørselen din. Vi mennesker har individuelle grenser for hvor mye lyd som skal til før den blir ubehagelig eller i verste fall gir permanent skade. Dette forklares av forskerne med begrepene «glassøre» og «steinøre». Har du glassører er du spesielt sårbar for støy og mister unormalt mye hørsel av støybelastning. Har du steinører derimot, tåler du mer og taper unormalt lite hørsel med samme belastning.

Umulig å vite på forhånd

– Problemet er at vi ikke kan måle dette eller vite hvor grensene våre ligger før skaden har skjedd, sier støyforsker Tron Vedul Tronstad ved Sintef Digital.

Smertegrensen for lyd hos oss mennesker er på 125 desibel (dB). Når det gjelder lovverkets «smertegrense», er det to tall som gjelder i norsk arbeidsliv: Maks 85 dB i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag, og en maksgrense på impulsstøy på 130 dB.

– I hvilken grad tar lovverket hensyn til at vi har ulike tålegrenser for støy?

– I nokså liten grad. Gjennomsnittsverdi på 85 dB er basert på en internasjonal standard, den såkalte ISO1999. Den godtar at omtrent ti prosent vil få hørselsskade, selv om de holder seg under grenseverdien. Individuelle forskjeller gjør at det vanskelig å sikre alle i lovverket.

Enkelthendelser

Tronstad sier videre at grenseverdien på 130 dB er satt ganske konservativt, nettopp av hensyn til individuelle forskjeller.

– De fleste tåler nok over 140-150 dB før de får en hørselsskade. Men én enkelt hendelse kan føre til skade under det nivået. Og det er her problemet ligger. Individuelle forskjeller er vanskelig å ta høyde for i støykartlegginger, fastsett av gjennomsnittsnivå og generell risikovurdering av ulike yrker, sier han.

Arbeidstilsynets presiserer det samme på sine nettsider. Her heter det at: «Risikoen for å utvikle støyskadar varierer frå person til person, men det er påvist støyskadar hos menneske i miljø med støypåverknad under 85 dB (A). Alle som blir utsett for støy, er i risikogruppa for å utvikle støyskadar.»

Trøst på fanget

Tronstad har ett forebyggende råd til barnehageansatte og andre som skal trøste gråtende barn. Da teller nemlig hver centimeter.

– Ta barna på fanget i stedet for opp på skulderen. Det er mange desibel å hente på å øke avstanden til ørene noen centimeter. Hver gang du dobler avstanden, går nivået ned med 6 dB. Hvis lydnivået er 120 dB når du har øret fem cm unna, senkes det til 112 dB på ti cm. Med 20 cm avstand er vi nede i 106 dB, og dette reduserer skaderisikoen betraktelig, opplyser støyforskeren.

Tre støygrupper i arbeidslivet

I Arbeidsmiljømiljølovens forskrifter deles ulike jobber og bransjer inn i tre støygrupper med grenser for høyeste tillate desibelgrense.

I støygruppe I, der det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale, er maksgrensen 55 dB.
I støygruppe II, der det stilles store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet, er maksgrensen 70 dB.
I støygruppe III, der man håndterer støyende maskiner og utstyr, er maksgrensen 85 dB.

Kilde: Arbeidsmiljøloven §4-4. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier