Forfatter: Bjørg Engdahl

De trener for å ikke falle

Skrevet av Bjørg Engdahl den 13. mai 2025. Publisert i 02-2025, 2025.

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

– Husk at dette ikke skal være en konkurranse. Noen har god balanse, andre litt dårligere. Den eneste dere skal konkurrere med, er dere selv!

SMIL OG STYRKE. Tony Crowley og instruktør Irene Syse er enige om at trening er gøy.

Vi er i slutten av september 2024, og ti damer og tre menn sitter i ring på hver sin stol i sokkelesten og treningstøy og lytter oppmerksomt. De er i alderen 50 til 80+ og har ulike hørselsdiagnoser som merkes i form av stive og svake muskler, smerter, svimmelhet og nedsatt balanse. I ti uker skal de samles hver tirsdag med ett mål for øye: Bedre balanse og mer styrke.

Baller og kosteskaft

Treningsutstyret til balanseinstruktør Irene Syse er enkelt. Ut av to blå sekker plukker hun frem baller i ulike størrelser, treningsstrikker, balanseputer og rullepinner av oppkappede kosteskaft. Pinnene plasseres på det teppebelagte gulvet, og nå får alle beskjed om å rulle pinnen frem og tilbake under én og én fot. Ansiktsuttrykkene deres avslører at denne fotmassasjen ikke er spesielt behagelig. Men hva har denne «torturen» med balanse å gjøre?

NED OG OPP. Jo eldre vi blir, desto viktigere er det å kunne komme seg opp fra et gulv. Dette bør alle trene på, mener Tove Nordby, Maria Wattne og Britt Andersen (til høyre).

Mye, ifølge Irene, fordi rullepinnen aktiverer blodsirkulasjon, små muskler og sanseceller under fotsålene våre. Slik får føttene bedre kontakt med underlaget, og hjernen får beskjed om kroppen er i balanse eller ikke.

– Når vi trener balanse, er det smartest å trene uten sokker, fastslår Irene.

Kurs som balanseinstruktør

I likhet med mange andre i gruppa bruker hun høreapparat. Hun er aktiv i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Oslo Nord-Øst, og i 2022 ble hun sertifisert som balanseinstruktør gjennom et HLF-prosjekt (Se notis side 8). Siden har hun tilbudt gratis balansetrening i lokalene
til HLF på Brynseng, der hun har plass til 15 personer i gruppa. Tilbudet er så populært at hun har flere navn på venteliste.

INSPIRERT. Solveig Hansen har blitt en ekstra sprek 75-åring siden i fjor høst og har begynt med hjemmeøvelser i en halvtime hver dag.

Når Din Hørsel treffer gruppa for andre gang, i mars 2025, kan vi bokstavelig talt se at øvelse gjør mester. Mange klarte ikke å stå på ett ben uten støtte i 30 sekunder for et halvår siden. Nå klarer flere av dem å stå i tre minutter på hvert ben. Også med lukkede øyne, som er ekstra utfordrende for balansen.

Ned på gulvet

Den kanskje vanskeligste øvelsen, som flere syntes var skummel i starten, er å komme seg ned på gulvet og opp igjen for egen maskin.

– Husker dere i fjor, hvordan dere slet med det gulvet? Nå klarer alle å komme seg ned og opp. Nå kan dere gjøre øvelsen ti ganger etter hverandre, ok? beordrer Irene.

Samtlige kommer seg ned på baken, og et par av damene nærmest
spretter opp igjen. Her får ingen lov til å hjelpe hverandre. Da går de glipp av verdifull trening.

Holder seg på bena

Flere i gruppa har erfart at de har beveget seg utendørs med større trygghet denne vinteren enn før. Og det har ingen ting med snømengden å gjøre.

MER STYRKE. Jo eldre vi blir, desto viktigere å trene opp både styrke og balanse, vet balanseinstruktør Irene Syse.

– Det er helt tydelig at treningen hjelper. Jeg holdt på å gå skikkelig på trynet en gang, men klarte å gjenvinne balansen uten å falle, forteller ei av damene.

– Jeg falt faktisk inne på et kjøpesenter med vannsøl på gulvet, men kom meg fort opp uten skader, forteller den neste.

– Balansen min har vært dårlig siden jeg var barn. Men jeg merker at jeg ikke faller så lett som før, forteller en tredje.

Andre forteller om føtter som ikke er så kalde lenger på grunn av økt blodsirkulasjon, bevegeligheten er blitt bedre, lårmusklene sterkere og mange har blitt mye mer bevisst på egen hverdagsaktivitet.

Sykler til og fra jobb

For instruktør Irene er dette en boost for egen motivasjon.

– Dette er givende frivillighetsarbeid. En ting er at folk er veldig hyggelige og takknemlige, men det er ekstra gøy å se hvor flinke de blir!

FOTMASSASJE. Rullepinnen er ikke stor, men både kjennes godt og gjør godt for fotsålene.

Til daglig jobber hun som spesialrådgiver på Ahus. Som helårssyklist får hun jevnlig trent sin egen balanse, koordinasjon og muskelstyrke.

– Særlig på glatt føre og i mørket utfordres kroppens sanser og stabiliseringsmuskulatur. Det gir treningen en ekstra dimensjon, forklarer Irene, som også denne tirsdagen har tråkket seg god og varm i to og en halv mil fra jobb for å rekke trening.

Ble du inspirert av å lese denne reportasjen? På sidene 10-13 finner du mange
fine hjemmeøvelser for styrke og balanse.

Visste du at

…rundt 9000 nordmenn hvert år får lårhalsbrudd? Vanlige årsaker er beinskjørhet og nedsatt balanse og muskelstyrke.

Kilde: Norsk helseinformatikk/nhi.no

Balanseprosjektet

Balansetrening med frivillige instruktører» er et prosjekt som Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) satte i gang i 2021.
ålet var å sertifisere frivillige instruktører som skulle tilby gratis trening for medlemmer og andre med balanseutfordringer i HLFs lokallag.
2 instruktører ble sertifisert i løpet av prosjektperioden, og balansetrening har siden blitt en fast aktivitet i enkelte lokallag.
rosjektet ble finansiert av Stiftelsen Dam og resulterte blant annet i en 45 minutters treningsfilm med trygge og gode hjemmeøvelser.

Les mer på www.hlf.no/balansetrening

100.000 medlemmer i 2030

Skrevet av Bjørg Engdahl den 4. februar 2025. Publisert i 01-2025.

I skrivende stund har vi 68.000 medlemmer. Det er vi stolte av. Mye av takken går til våre 173 lokallag og 15 fylkeslag, som hver dag jobber på grasrota for at flere skal bli med i vår fine organisasjon.

Viktige fellesskap

Så hvorfor er det så viktig å bli flere? Det handler først og fremst om at flere skal få ta del i fellesskapet vårt og at flere skal få mulighet til å oppleve støtte i hverdagen. Vi har nå rekordstor aktivitet i organisasjonen. Likepersonene våre, som jobber frivillig, lytter og deler erfaringer i sine lokalmiljø, har også hatt økt aktivitet i 2024. Vi har en levende organisasjon med lokallag over hele landet. Det arrangeres møter, kurs og sosiale arrangementer i alle våre fylker.

Styrket gjennomslagskraft

Når vi blir flere, får vi også større gjennomslagskraft for våre viktige saker. I 2024 satte vi særlig søkelyset på de altfor lange ventetidene i hørselsomsorgen. Arbeidet har gitt resultater. I desember møtte vi helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Der presenterte vi en rekke forslag til strukturelle grep som kan gi økt effektivitet, bedre kvalitet og kortere køer. De foreslåtte tiltakene er resultatet av tett dialog mellom oss i HLF og de hørselsfaglige miljøene: Øre-nese-hals-klinikkledere, Audiografforbundet, audiografutdanningen (NTNU), Audiologisk legeforening og Norsk audiologisk samarbeidsutvalg.

Vi møtte en lydhør helseminister og ser fram til videre samarbeid i saken. I et intervju med Din Hørsel uttalte Vestre etter møtet: «Hørselsomsorgen må styrkes. Det er for mange som venter for lenge, noe som både går utover livskvaliteten, påvirker helsen og går utover samfunnet.»

Dette er gode signaler, og arbeidet med ventetidene vil vi fortsette med i 2025. Samtidig vil vi løfte viktigheten av et helhetlig pasientforløp for oss med hørselsutfordringer. Vi vil jobbe for å etablere lik praksis i alle landets hørselsklinikker. I tillegg til at vi må få raskere hjelp, må kvaliteten på hjelpen bli bedre.

Medlemmene inviteres med

Jo flere medlemmer, desto større kraft får vi. Sammen blir vi hørt. Nettopp derfor strekker vi oss nå etter å bli 100.000 medlemmer innen 2030. I din bekjentskapskrets er det sikkert flere som vil ha nytte av et medlemskap hos oss. Det er bare å verve, informasjon finner du på nettsidene våre. Er du med?

Forbundsleder, Bjørg Kampestuen-Berntzen

– Vi kan ikke vente lenger, Vestre!

Skrevet av Bjørg Engdahl den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

HLF har lenge uttrykt sterk bekymring over økende ventetider og audiografmangel. Fredag 6. desember fikk helseministeren tallfestet hvordan situasjonen har utvikler seg i feil retning.

– At pasienter må vente opptil halvannet år på hjelp, er resultat av en lenge varslet krise, understreket HLFs generalsekretær Inger Helene Venås og forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen under møtet.

Mangler 150 audiografer

De trakk frem en gjennomgang HLF har gjort sammen med Audiografforbundet. Den viser at det er utdannet 792 audiografer i Norge, men bare 400 av dem jobber klinisk. Utfra befolkningsgrunnlaget trenger hørselsomsorgen minst 550 praktiserende audiografer, noe som vil gi en dekningsgrad på én audiograf per ti tusen innbyggere.

Forslag til løsninger

Vestre ble presentert for en rekke forslag med strakstiltak og strukturelle grep som kan gi økt effektivitet, bedre kvalitet og kortere kø. De foreslåtte tiltakene er resultatet av tett dialog mellom HLF og de hørselsfaglige miljøene: Øre-nese-hals-klinikkledere, Audiografforbundet, audiografutdanningen (NTNU) og Norsk audiologisk samarbeidsutvalg (NASU).

HLF presenterte blant annet følgende grep:

Nasjonale faglige retningslinjer for hele hørselsfeltet må på plass
Audiografenes arbeidsvilkår må bedres, og audiografene må få større faglig selvstendighet
Den hørselsfaglige kompetansen i kommunene må styrkes
Søknadsprosessen for å få høreapparater må forenkles
Audiografutdanningen må styrkes

Ett av sju punkter

I 2020 la Helsedirektoratet frem en rapporten «Utredning av tilbud til hørselshemmede», som avdekket flere svakheter i hørselsomsorgen. Bare ett av sju anbefalte tiltak er blitt fulgt opp av myndighetene, nemlig etablering av hørselsinformasjon på HelseNorge.no.

– De øvrige foreslåtte endringene av hørselsomsorgen og styrking av tilbud i kommunen har det ikke blitt tatt tak i. Nå må rapporten opp av skuffen, lød budskapet fra HLF.

Skal følges opp

Etter møtet med HLF hadde helseministeren følgende kommentar til Din Hørsel:

Dette har vært et godt møte med veldig gode forslag. Vi er helt enig i sak og at vi skal få ned ventetidene. Jeg er veldig glad for at det var veldig konkrete tiltak som ble presentert. De skal vi selvsagt se på. Vi har et felles sterkt engasjement for denne saken. Hørselsomsorgen må styrkes. Det er for mange som venter for lenge, noe som både går utover livskvaliteten, påvirker helsen og går utover samfunnet, sa Vestre.

Den første målingen i 2025 viser en liten nedgang i den gjennomsnittlige ventetiden på 0,4 uke. Største bidrag til nedgangen har Nordlandssykehuset Lofoten i Gravdal med 16 uker kortere ventetid. I motsatt endre drar Haukeland universitetssykehus opp ventetiden med like mange uker. Også Finnmarkssykehuset i Karasjok og Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo bidrar positivt med henholdsvis ni og åtte færre ukers ventetid.

Din Hørsel har siden 2007 publisert ventetid for tilpasning av høreapparater, fra rekvisisjon er mottatt/registrert til utredning starter hos audiograf. Barometeret er basert på innmeldte tall fra de offentlige hørselssentralene til helsenorge.no. Tallene viser maks ventetid for de lavest prioriterte pasientene. HLFs krav er maks 12 ukers ventetid for alle.

Hørsel & teknologi

Skrevet av Bjørg Engdahl den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025.

Stein Thomassen er utdannet elektronikkingeniør og står bak nettsiden TinnitusTips.no og bloggen Høretrøbbel. Stein bruker høreapparat og har tinnitus.

Forenklet tale-i-støy-test

For de som har såkalt skjult hørselsnedsettelse, er testing av evnen til å forstå tale i støy viktig for å få dokumentert hørselsproblemene. Skjult hørselstap er begrepet som brukes når audiogrammet viser ganske lett hørselsnedsettelse, men du likevel opplever betydelige hørselsproblemer i hverdagen, særlig i støy.

En tale-i-støy-test vil sannsynlig avsløre hørselsproblemet, men slike tester er tidkrevende og utføres nesten aldri på voksne. Nå har det danske firmaet Interacoustics, som produserer audiologisk utstyr, lansert en enklere test som kan utføres på mindre enn fem minutter. Den kalles Audible Contrast Threshold (ACTΩ). Ulempen er at audiografen må investere i et nytt audiometer for å kunne utføre testen, noe som få audiografer vil få anledning til med det første. Min gjetning er at det vil ta mange år før vi i Norge får anledning til å nyte godt av ACT-testen.

Bedre TV-lyd

DTS Clear Dialogue er et system som bruker kunstig intelligens (KI) for å skille mellom menneskestemmer og andre lyder. Dermed kan menneskestemmer forsterkes og andre lyder dempes. Systemet er først og fremst aktuelt for selskaper som produserer TV-sendinger. Ny setning. Foreløpig er det for tidlig å si om dette systemet blir en suksess, eller når det vil komme oss til gode.

Høreapparater for musikere

Er du musiker med nedsatt hørsel, så trenger du høreapparater som er i stand til å håndtere de kraftige lydnivåene du utsettes for i ditt miljø. En del nyere apparater har mikrofoner som takler lydtopper på nærmere 115 dB. Det er det svært få eldre apparater som gjør. Men også nyere apparater kan forvrenge uforutsigbart allerede ved 80-90 dB input. Er du musiker eller konsertgjenger med behov for høreapparat, bør du ta opp temaet med audiografen din.

Og har du allerede høreapparater og sliter med å få apparatene innstilt godt nok, så kan du tipse audiografen din om en blogg og en guru. Marshall Chasin er en internasjonal autoritet på dette feltet og deler nyttige tips på bloggen Hear the Music.

Personlig lyd-boble

Tunghørte som jobber i kontorlandskap eller andre steder hvor det er mye forstyrrende lyd, drømmer stadig vekk om stille omgivelser. Høreapparater har i mange år kunnet løfte fram lyder foran og dempe lyder fra sidene og bak. Men de har ikke klart å skille mellom lyder som er nær deg, og lyder som er lenger unna.

Tenk om du kunne høre bare de som er en-to meter unna deg og slippe å høre lydene som er i resten av lokalet! En slik lydboble kan bli virkelighet om noen få år, skal vi tro forskere ved University of Washington i Seattle i USA. De har laget en prototyp som virker lovende, slik at du altså kan sitte i din egen lydboble.

Tinnitus av stress

Studier viser at mus kan få tinnitus av kronisk stress, altså uten at de har blitt utsatt for mye eller kraftig lyd. En del tinnitusplagede har opplevd at de har fått sin tinnitus under eller i kjølvannet av en stressperiode. Hittil har dette vært dårlig underbygget vitenskapelig. Nå ser det altså ut til at vi har dokumentasjon på at stress kan forårsake nevrologiske endringer i hørselssystemet.

Høreapparat-app

Har du hørt om SmartHørsel? Denne universelt utformede appen er laget av HLF Rehabilitering og gir veiledning og konkrete råd om bruk og stell av høreapparater.

Her finner du også kontaktinformasjon til høreapparatleverandører. Appen kan lastes ned gratis i App Store og Google Play.

OBS: Lenker til kilder og mer informasjon for hver enkelt sak finner du hos www.horetrobbel.no/dh251

Flere må få reserveapparater

Skrevet av Bjørg Engdahl den 3. februar 2025. Publisert i 01-2025, 2025, Utgaver.

TEKST Bjørg Engdahl

Yrkesaktive høreapparatbrukere har med dagens regelverk ikke rett til reserveapparater, og reparasjonstiden kan være lang. Dette skaper problemer i hverdagen.

9. januar tok HLF opp temaet i Stortingets arbeids- og sosialkomite i forbindelse med høringen om Stortingsmelding 33 (2023-24) «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd».

– Uten høreapparat blir det vanskelig å fungere i jobb, og dette øker risikoen for sykmelding. Vi mener dagens forskrift må endres slik at folketrygden kan dekke reservehøreapparat, sa Ragnhild S. Støkket, HLFs leder for samfunn og politikk, under høringen.

Tatt opp med departementet

HLF har i mange år løftet behovet for reservehøreapparat til personer som opplever stort funksjonstap uten et fungerende høreapparat. Det ble også gjort under lansering av rapporten «Hørselsutfordringer og arbeidsliv» 15. januar (se sak på side 16). Her fikk statssekretær Ellen Bakken i Arbeids – og inkluderingsdepartementet spørsmål om hva departementet vil gjøre med en sak som HLF har tatt opp flere ganger.

– Jeg forstår godt at det er vanskelig å fungere når apparater sendes til reparasjon. Vi har merket oss behovet for reserveapparater og tar dette med oss videre. Men det ligger ikke penger inne til dette i budsjettet for 2025. Vi må se på hele bildet og om andre brukere av andre type hjelpemidler kan være i samme situasjon, sa Bakken til Din Hørsel.

Halvparten uten

HLF gjennomførte i fjor høst en digital spørreundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer mellom 20 og 70 år. De fikk blant annet spørsmålet: «Har du noen gang sendt høreapparat til service eller reparasjon?»

Over 53 prosent svarte ja. Slik løste de ventetiden: Seks prosent hadde tilgang på reserveapparat, seks prosent fikk låneapparat, 31, 5 prosent kunne bruke gammelt apparat, 5,7 prosent fant en annen løsning, mens 53 prosent svarte «brukte ikke høreapparat».

Dette er dagens regler

Du kan få to høreapparater hvis du har nedsatt hørsel på begge ørene.
Hvis du er under 18 år og har høreapparat med lang reparasjonstid, kan du få reserveapparat(er).
Hvis du er over 18 år, kan du få en type høreapparat på jobb og en annen type høreapparat hjemme, når dette er nødvendig.
Du kan også få reserveapparat hvis du blir ute av stand til å orientere deg uten høreapparatet, det vil si hvis du har sterkt nedsatt både syn og hørsel.

Kilde: Folketrygdlovens kapittel 10. Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet