Vel, som du sikkert skjønner, så fins ikke et slikt én-saks-parti. Dessverre vil nok Hørselspartiet heller ikke dukke opp på den politiske himmelen. Vi må i stedet konsentrere oss om de partiene vi har, og det har Din Hørsel gjort. Vi har spurt politikerne hvordan de vil prioritere hørsel de fire neste årene. Svarene fra de ni partiene på Stortinget finner du på sidene 30 – 35.
I denne utgaven av bladet finner du også mye temastoff om kroppsspråk. Hvorfor er det så viktig, da? Og hva har det med hørsel å gjøre? Det viser seg at de to tingene henger sammen. Det handler om å kunne tolke menneskene og verden rundt seg når ord og lyder forsvinner.
Faktisk er det slik at vi tolker 55 prosent av budskapet i en samtale gjennom kroppsspråk. 38 prosent tolkes gjennom tonefall og stemmebruk, mens bare 7 prosent av budskapet tolkes gjennom ordene som faktisk blir sagt. Så hvis du ikke helt stoler på en kommentar eller en påstand, så kan det hende at du har oppfattet et motstridende budskap gjennom mimikk og kroppsspråk.
Og apropos å stole på: Før sommeren lanserte Arbeiderpartiregjeringen en garanti om maks fire måneders ventetid på høreapparat. Videre lover den å styrke ordningen med kommunale hørselskontakter
og hørselshjelperordningen. Dette er virkelig musikk i våre ører! Noen kaller det valgflesk. Vel, det gjenstår å se. Om få dager går vi til valgurnene.
Vi i Hørselsforbundet ønsker alle forslag som kan styrke en overarbeidet og underbemannet hørselsomsorg velkommen, uansett politisk avsender. Og skulle politikerne løpe fra sine løfter, har du likevel én viktig alliert i ryggen: Oss i Hørselsforbundet. Medlemskap hos oss er et godt valg!
Alle kampanjer har en målgruppe, og i år velger Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) å henvende seg til en rekordstor gruppe: Folk flest.
Det er nemlig slik at de fleste nordmenn vil få hørselsutfordringer tett på livet, enten selv eller i familie og omgangskrets. Over én million nordmenn lever allerede med et eller annen problem knyttet til hørsel. Med en befolkning som stadig blir eldre, vil antallet bare øke de neste årene.
Store konsekvenser
Ubehandlet hørselstap kan få en rekke alvorlige konsekvenser, både helsemessig og sosialt, i form av isolasjon og ensomhet, økt ulykkesrisiko og muskel- og skjelettplager. Flere studier viser også økt risiko for å utvikle demens.
– Det viktigste folk kan gjøre for å forebygge, er å teste hørselen tidlig. Dessverre kvier fortsatt mange seg for å søke hjelp og for å få høreapparat. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier markeds- og kommunikasjonssjef Elise Nyborg Eriksen. Hun leder arbeidet med det som blir den trettende Hvert Øre Teller-kampanjen i HLFs historie.
Nasjonal hørselstest
Målet i år er å senke terskelen for å søke hjelp og få så mange som mulig til å teste seg ved hjelp av en nyutviklet digitaltest.
– Dette blir en spennende kampanje som vi tror vil engasjere bredt. Vi skal belyse at hørselstap er noe som angår oss alle ved å få så mange som mulig med på det vi kaller en Nasjonal hørselstest. På kampanjesiden kan du spille inn beskjeder og skape en personlig test, som så kan deles med venner og familie. Vi gleder oss, sier Eriksen.
Slik blir kampanjen
Den digitale kampanjen rulles ut under HLFs landsmøte i Trondheim 15. juni og skal synliggjøres med annonser og på Facebook, Instagram og LinkedIn.
23. august starter del to av Hvert Øre Teller. Frem til 23. september skal lokallagene ut på gater og torg med stands og aktiviteter. Også her vil hørselstesting stå sentralt i tillegg til å spre informasjon og gode råd om hørsel.
Fjorårets Hvert Øre Teller rettet søkelyset mot den lange ventetiden i hørselsomsorgen. Temaet fikk stor oppmerksomhet, og 230 mediesaker ble laget i kampanjeperioden. Det lokale engasjementet blant medlemmer og tillitsvalgte var også stort. 75 HLF-lag arrangerte til sammen 154 stands.
«Handlingsprogram 2025-2028» er det viktigste dokumentet som skal diskuteres under landsmøtet i Trondheim 13.-15. juni. Her legges føringer for hva HLF skal prioritere frem til neste landsmøte. (Strategiske mål og aktuelle saker kan du lese om under hvert hovedtema).
Navnedebatter
Navnedebattene kan bli mange når nytt sentralstyre, komiteer og ny forbundsleder etter Bjørg Kampestuen-Berntzen skal velges (se sidene 36-39). Landsmøtet skal også avgjøre hvorvidt Hørselshemmedes Landsforbund skal bytte navn til Hørselsforbundet.
Navneendring eller ikke, organisasjonens visjon ligger fortsatt fast: «Et samfunn som gir like muligheter for alle, uansett hørsel». I klartekst betyr dette likestilt deltakelse og inkludering i alle livsfaser og på alle arenaer, noe som skal gjennomsyre alt politisk påvirkningsarbeid.
«HLF skal være i takt med samfunnsendringer», ifølge det strategiske målet for organisasjonsutvikling. Her vektlegges blant annet likepersonordningen, digital skolering av tillitsvalgte og økt innsats rettet mot medlemmer fra 35 år og oppover.
Helse
Lang ventetid har vært og skal fortsatt være en prioritert sak for HLF.
Strategisk mål: Å fremme god hørsels-helse og forebygge hørsels-skader og følgeplager.
HLF skal jobbe for:
Veiledende ventetider må på plass i alle faser av pasientreisen. I dag er veiledende ventetider for barn og voksne henholdsvis 12 og 26 uker.
Kunnskapsbaserte retningslinjer for offentlige hørselsklinikker for hørselstap og tinnitus må på plass.
Medisinsk avklarte pasienter med hørselstap skal kunne følges opp direkte av audiograf i øre-nese-halsavtaleklinikk.
En hørselsomsorg som leverer kvalitetsnormerte helsetjenester og oppdatert hørselsteknologi.
Økt kunnskap om hørsel blant fastleger, ansatte i bedriftshelsetje-nesten og kommunehelsetjenesten.
Personer med hørselsutfordringer skal tilbys kommunale hørselskontakter med hørselskompetanse,
og HLFs likepersoner skal supplere helsetjenesten med erfaringsbasert læring og motivering.
Økt satsing på ambulante hørselsfaglige tilbud, gjerne i samarbeid med andre kommuner, hjelpe- middelsentral og hørselssentral.
Å være en viktig aktør innen helsefrivilligheten gjennom likepersonsordningen og som profesjonell tjenestegiver innen rehabilitering og utdanning (HLF Rehabilitering og Briskeby videregående skole).
Arbeidsliv
Strategiske mål: Å gi personer med hørselsutfordringer nødvendig tilrettelegging for å delta likestilt i arbeidslivet.
HLF skal jobbe for:
Økt kunnskap om hørsel, godt lydmiljø, tilrettelegging og universell utforming
Økt samhandling mellom arbeidsgivere, hjelpemiddelsentral og helsetjenesten om individuell tilrettelegging og en bærekraftig finansiering av tilretteleggingen.
Sikre at personer med hørselsutfordringer og arbeidsgivere får nødvendig kunnskap om hørselsutfordringer, universell utforming og tilrettelegging.
Sikre at Nav er tettere på arbeidsgivere med informasjon om relevante tjenester, og tilbud om oppfølging og tilrettelegging med rådgivning.
Mer systematisk registrering av hørselsskader i yrkeslivet på nasjonalt nivå.
Opplæring og utdanning
Strategisk mål: Å gi barn og unge med hørselsutfordringer mulighet til likestilt deltakelse i barnehage, skole og fritid.
HLF skal jobbe for:
Fremme kunnskap, holdninger og praksis som inkluderer barn og unge med hørselsutfordringer i barnehage, skole og fritid.
Sikre systematisk kartlegging av hørsel på helsestasjonens fireårskontroll, i tråd med Helsedirektoratets anbefaling.
Sikre at barnehageansatte og lærere får god hørselsfaglig rådgivning og tilrettelegging fra Statped i kommuner som mangler fagkompetanse.
Sikre at fysiske elevkurs fortsatt er en del av Statpeds mandat.
Sikre at kompetansen innen lytte- og taletrening styrkes, slik at det talespråklige tilbudet er uavhengig av barn og unges bosted og valg av morsmål.
Sikre videreføring av tilbudet til talespråklige unge ved Hørselspedagogene HLF Rehabilitering as.
Sikre videreføring av nasjonalt videregående talespråklig skoletilbud ved Briskeby videregående skole i Lier.
Hørsel og kommunikasjon må inn i timeplanen til lærerutdanningene.
– Nå kjører vi fly med stemmen til vi treffer C-en der den skal være, ok? Dere har den inni dere alle sammen. Kristina Bjørnereim bruker hånden for å illustrere hvordan tonene svever opp og ned på skalaen. Hun er bachelorstudent med fordypning i korledelse ved Norges Lærerakademi og har denne våren motivert seks «elever» i alderen 26 til 84 år til å gjøre noe de egentlig ikke tør: Synge høyt i kor. De har alle cochleaimplantat (CI), derav navnet CI-koret, som altså er det første i landet.
MUSIKKTRENING. Til sammen 12 CI-brukere har fått mer glede av musikk gjennom prosjektet til audiopedagog Kristine Aslaksen.
Prosjekt med musikkglede
Bak prosjektet «Musikk er livsglede – Musikktrening for CI-brukere» står audiopedagog Kristine Aslaksen, som er tilknyttet HLF Rehabilitering i Oslo. Her har hun tilbudt musikktrening i grupper siden 2023, og noen av deltakerne har takket ja til kor.
– CI-koret er så bra at jeg gladelig reiser fra Stavern for å være med, sier Marit Nalum Molund. Hun har spilt piano siden hun var liten, men når det gjelder sang, har hun ikke følt samme mestring. Sammen med Heidi Erlandsen har hun tatt tog mellom Sandefjord og Oslo seks tirsdager på rad for å bli med på korøvelsene.
Julia Johnsen Halsebø (26) har hele livet vært glad i å høre på musikk, men korsang er nytt også for henne. Hun synes det er morsomt å lære tekst og melodi ved å bruke både stemme og kroppsrytme, slik kordirigenten lærer dem. Denne kvelden øver de på Live Aid-sangen «We are the world».
Vil spre ideen
Kristine Aslaksen skulle gjerne forlenget livet til CI-koret når prosjektet, som er finansiert av Stiftelsen Dam, avsluttes til sommeren. Håpet er kunne etablere et permanent tilbud etter hvert, samt å inspirere eget fagmiljø til å ta i bruk musikk som lyttetrening. Hun lager nå et metodehefte som både fagfolk og kordirigenter kan bruke for å inkludere flere syngende CI-brukere.
En enstemmig generalforsamling vedtok 16. mars at navnet HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) går inn i historien etter 50 år. Nå er det Ung Hørsel som gjelder for de drøyt 1100 medlemmene.
Diskusjon rundt hemmet
Nina Abusdal, nyvalgt leder av Ung Hørsels styre, forteller at ønsket om nytt navn har vært diskutert i flere år. Debatten har særlig dreid seg om begrepet hørselshemmet.
– Flere unge føler ordet er negativt ladet og kjenner seg ikke igjen i det å være hemmet i dagens samfunn. Vi ønsker samtidig å fornye oss og ha et navn uten forkortelse. Navnet Ung Hørsel er selvforklarende, og vi tror det blir lettere å få med flere medlemmer med et fengende navn som dette. Navnet er mer åpent for at det handler om hørsel og ikke at man «bare» er hørselshemmet, sier Abusdal. Hun forteller om jubel i salen da nytt navn ble vedtatt.
Rakere rygg
– Hvilke reaksjoner har dere fått så langt på det nye navnet?
– Bare positive tilbakemeldinger. Jeg har snakket med medlemmer som forteller at de er lettet og at det var på høy tid med en navneendring. Vi var stolte av å være medlem av HLFU, men nå kan vi gå med enda rakere rygg, sier Abusdal.
Debatt på landsmøtet
Også på HLFs landsmøte i Trondheim 13.- 15. juni blir det navnedebatt. Sentralstyret i HLF har i sin innstilling til landsmøtet foreslått å endre navn til Hørselsforbundet. Navneforslaget har vært ute til høring i alle fylkeslag, og alle har gitt sin tilslutning til forslaget.
Forslaget var også oppe under HLFs landsmøte i Bodø i 2022, der et klart flertall ønsket nytt navn. Under voteringen manglet det én stemme for å sikre to tredjedels flertall, slik vedtektene krever. Dermed ble Hørselshemmedes Landsforbund stående som organisasjonsnavn.
Viktig stemme
Styret i Ung Hørsel håper på et annet utfall under landsmøtet i juni.
– Vi argumenterte for en navneendring under sist landsmøte og vil være med i debatten i år også. Vi er ungdommen, og vår stemme er viktig. Vi vet at den gjennomsnittlige alderen på medlemsmassen i HLF er over pensjonsalder. Disse medlemmene må ikke glemme at det er vi som trer inn i HLF om noen år. Det er vi som skal fortsette deres viktige arbeid gjennom interessepolitikk, informasjon og aktiviteter for å bedre medlemmenes livssituasjon og utfordringer, understreker Abusdal.
Det nye styret
Den nye lederen i Ung Hørsel har vært aktivt medlem av HLFU siden 2010, lokallagsleder i det som nå heter Ung Hørsel Agder og hun har vært med i Ung Hørsels styre siden 2017.
De øvrige medlemmene av det nyvalgte styret er Stine Cathrine Wold. (nestleder), Lilja Eveline Mortensdatter Steen, Gaute Sylte, Erlend Aalbu og Tor André Myhre. Varamedlemmer er Maren Andersen og Isabel de Graaf.
Gratulasjoner
– HLFs generalsekretær Inger Helene Venås har følgende kommentar til navneendringen:
– Vi vil gratulere den fine ungdomsorganisasjonen vår med nytt navn. Vi merker oss begrunnelsen om at ordet «hemmet» er negativt ladet, og at de ikke kjenner seg igjen i dette begrepet. Dette er jo også en av grunnene til at sentralstyret innstiller på navnebytte til Hørselsforbundet. Hos oss skal alle føle seg inkludert og velkommen.
Les intervju med Ung Hørsels nye leder Nina Abusdal på side 40.
Ungdomsorganisasjonen
Ungdomsorganisasjonen til HørselshemmedesLandsforbund har 1100 medlemmer og organiserer aktiviteter for ungdom og unge voksne opp til 35 år.
Fra 1985 til 1990 het organisasjonen Norsk Forbund for Hørselshemmedes Ungdom (NFHU).
Navnet ble endret til Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) i tråd med moderorganisasjonens navnebytte i 1990.
En enstemmig generalforsamling i HLFU vedtok 16. mars 2025 å endre navn til Ung Hørsel.
Kilder: ”Men bakom synger skogen..” Hørsels-hemmedes Landsforbunds 50-årsjubileum og hlf.no
HLF skal jobbe for:
Strategiske mål: 
Strategisk mål: Å gi barn og unge med hørselsutfordringer mulighet til likestilt deltakelse i barnehage, skole og fritid.
