Forfatter: Bjørg Engdahl

TEKST Bjørg Engdahl 

Alle kampanjer har en målgruppe, og i år velger Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) å henvende seg til en rekordstor gruppe: Folk flest.

Det er nemlig slik at de fleste nordmenn vil få hørselsutfordringer tett på livet, enten selv eller i familie og omgangskrets. Over én million nordmenn lever allerede med et eller annen problem knyttet til hørsel. Med en befolkning som stadig blir eldre, vil antallet bare øke de neste årene.

Store konsekvenser

Ubehandlet hørselstap kan få en rekke alvorlige konsekvenser, både helsemessig og sosialt, i form av isolasjon og ensomhet, økt ulykkesrisiko og muskel- og skjelettplager. Flere studier viser også økt risiko for å utvikle demens.

– Det viktigste folk kan gjøre for å forebygge, er å teste hørselen tidlig. Dessverre kvier fortsatt mange seg for å søke hjelp og for å få høreapparat. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier markeds- og kommunikasjonssjef Elise Nyborg Eriksen. Hun leder arbeidet med det som blir den trettende Hvert Øre Teller-kampanjen i HLFs historie.

Nasjonal hørselstest

Målet i år er å senke terskelen for å søke hjelp og få så mange som mulig til å teste seg ved hjelp av en nyutviklet digitaltest.

– Dette blir en spennende kampanje som vi tror vil engasjere bredt. Vi skal belyse at hørselstap er noe som angår oss alle ved å få så mange som mulig med på det vi kaller en Nasjonal hørselstest. På kampanjesiden kan du spille inn beskjeder og skape en personlig test, som så kan deles med venner og familie. Vi gleder oss, sier Eriksen.

Slik blir kampanjen

Den digitale kampanjen rulles ut under HLFs landsmøte i Trondheim 15. juni og skal synliggjøres med annonser og på Facebook, Instagram og LinkedIn.

23. august starter del to av Hvert Øre Teller. Frem til 23. september skal lokallagene ut på gater og torg med stands og aktiviteter. Også her vil hørselstesting stå sentralt i tillegg til å spre informasjon og gode råd om hørsel.

Fjorårets Hvert Øre Teller rettet søkelyset mot den lange ventetiden i hørselsomsorgen. Temaet fikk stor oppmerksomhet, og 230 mediesaker ble laget i kampanjeperioden. Det lokale engasjementet blant medlemmer og tillitsvalgte var også stort. 75 HLF-lag arrangerte til sammen 154 stands.

Du kan lese mer om årets kampanje og lokale arrangementer på: www.hlf.no/sammenblirvihort

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Colourbox

«Handlingsprogram 2025-2028» er det viktigste dokumentet som skal diskuteres under landsmøtet i Trondheim 13.-15. juni. Her legges føringer for hva HLF skal prioritere frem til neste landsmøte. (Strategiske
mål og aktuelle saker kan du lese om under hvert hovedtema).

Navnedebatter

Navnedebattene kan bli mange når nytt sentralstyre, komiteer og ny forbundsleder etter Bjørg Kampestuen-Berntzen skal velges (se sidene 36-39). Landsmøtet skal også avgjøre hvorvidt Hørselshemmedes Landsforbund skal bytte navn til Hørselsforbundet.

Navneendring eller ikke, organisa­­sjonens visjon ligger fortsatt fast: «Et samfunn som gir like muligheter for alle, uansett hørsel». I klartekst betyr dette likestilt deltakelse og inkludering i alle livsfaser og på alle arenaer, noe som skal gjennomsyre alt politisk påvirkningsarbeid.

«HLF skal være i takt med samfunnsendringer», ifølge det strategiske målet for organisasjonsutvikling. Her vektlegges blant annet likepersonordningen, digital skolering av tillitsvalgte og økt innsats rettet mot medlemmer fra 35 år og oppover.

Helse

Lang ventetid har vært og skal fortsatt være en prioritert sak for HLF.

Strategisk mål: Å fremme god hørsels-helse og forebygge hørsels-skader og følgeplager.

HLF skal jobbe for:

• Veiledende ventetider må på plass i alle faser av pasientreisen. I dag er veiledende ventetider for barn og voksne henholdsvis 12 og 26 uker.
• Kunnskapsbaserte retningslinjer for offentlige hørselsklinikker for hørselstap og tinnitus må på plass.
• Medisinsk avklarte pasienter med hørselstap skal kunne følges opp direkte av audiograf i øre-nese-halsavtaleklinikk.
• En hørselsomsorg som leverer kvalitetsnormerte helsetjenester og oppdatert hørselsteknologi.
• Økt kunnskap om hørsel blant fastleger, ansatte i bedriftshelsetje-nesten og kommunehelsetjenesten.
• Personer med hørselsutfordringer skal tilbys kommunale hørselskontakter med hørselskompetanse,
• og HLFs likepersoner skal supplere helsetjenesten med erfaringsbasert læring og motivering.
• Økt satsing på ambulante hørselsfaglige tilbud, gjerne i samarbeid med andre kommuner, hjelpe-
  middelsentral og hørselssentral.
• Å være en viktig aktør innen helsefrivilligheten gjennom likepersonsordningen og som profesjonell tjenestegiver innen rehabilitering og utdanning (HLF Rehabilitering og Briskeby videregående skole).

Arbeidsliv

Strategiske mål: Å gi personer med hørselsutfordringer nødvendig tilrettelegging for å delta likestilt i arbeidslivet.

HLF skal jobbe for:

• Økt kunnskap om hørsel, godt lydmiljø, tilrettelegging og universell utforming
• Økt samhandling mellom arbeidsgivere, hjelpemiddelsentral og helsetjenesten om individuell tilrettelegging og en bærekraftig finansiering av tilretteleggingen.
• Sikre at personer med hørselsutfordringer og arbeidsgivere får nødvendig kunnskap om hørselsutfordringer, universell utforming og tilrettelegging.
• Sikre at Nav er tettere på arbeidsgivere med informasjon om relevante tjenester, og tilbud om oppfølging og tilrettelegging med rådgivning.
• Mer systematisk registrering av hørselsskader i yrkeslivet på nasjonalt nivå.

Opplæring og utdanning

Strategisk mål: Å gi barn og unge med hørselsutfordringer mulighet til likestilt deltakelse i barnehage, skole og fritid.

HLF skal jobbe for:

• Fremme kunnskap, holdninger og praksis som inkluderer barn og unge med hørselsutfordringer i barnehage, skole og fritid.
• Sikre systematisk kartlegging av hørsel på helsestasjonens fireårskontroll, i tråd med Helsedirektoratets anbefaling.
• Sikre at barnehageansatte og lærere får god hørselsfaglig rådgivning og tilrettelegging fra Statped i kommuner som mangler fagkompetanse.
• Sikre at fysiske elevkurs fortsatt er en del av Statpeds mandat.
• Sikre at kompetansen innen lytte- og taletrening styrkes, slik at det talespråklige tilbudet er uavhengig av barn og unges bosted og valg av morsmål.
• Sikre videreføring av tilbudet til talespråklige unge ved Hørselspedagogene HLF Rehabilitering as.
• Sikre videreføring av nasjonalt videregående talespråklig skoletilbud ved Briskeby videregående skole i Lier.
• Hørsel og kommunikasjon må inn i timeplanen til lærerutdanningene.

TEKST og FOTO Bjørg Engdahl

– Nå kjører vi fly med stemmen til vi treffer C-en der den skal være, ok? Dere har den inni dere alle sammen. Kristina Bjørnereim bruker hånden for å illustrere hvordan tonene svever opp og ned på skalaen. Hun er bachelorstudent med fordypning i korledelse ved Norges Lærerakademi og har denne våren motivert seks «elever» i alderen 26 til 84 år til å gjøre noe de egentlig ikke tør: Synge høyt i kor. De har alle cochleaimplantat (CI), derav navnet CI-koret, som altså er det første i landet.

Prosjekt med musikkglede

Bak prosjektet «Musikk er livsglede – Musikktrening for CI-brukere» står audiopedagog Kristine Aslaksen, som er tilknyttet HLF Rehabilitering i Oslo. Her har hun tilbudt musikktrening i grupper siden 2023, og noen av deltakerne har takket ja til kor.

– CI-koret er så bra at jeg gladelig reiser fra Stavern for å være med, sier Marit Nalum Molund. Hun har spilt piano siden hun var liten, men når det gjelder sang, har hun ikke følt samme mestring. Sammen med Heidi Erlandsen har hun tatt tog mellom Sandefjord og Oslo seks tirsdager på rad for å bli med på korøvelsene.

Julia Johnsen Halsebø (26) har hele livet vært glad i å høre på musikk, men korsang er nytt også for henne. Hun synes det er morsomt å lære tekst og melodi ved å bruke både stemme og kroppsrytme, slik kordirigenten lærer dem. Denne kvelden øver de på Live Aid-sangen «We are the world».

Vil spre ideen

Kristine Aslaksen skulle gjerne forlenget livet til CI-koret når prosjektet, som er finansiert av Stiftelsen Dam, avsluttes til sommeren. Håpet er kunne etablere et permanent tilbud etter hvert, samt å inspirere eget fagmiljø til å ta i bruk musikk som lyttetrening. Hun lager nå et metodehefte som både fagfolk og kordirigenter kan bruke for å inkludere flere syngende CI-brukere.