Skip to main content

Forfatter: Bjørg Engdahl

Bjørg-Engdahl

Å ta en for laget – og en for deg selv

Skrevet av Bjørg Engdahl den . Publisert i 01-2026.

I fjor hadde våre 687 likepersoner rekordstor aktivitet: Over 32.300 oppdrag. Tenk så mange som har hatt nytte av denne massive innsatsen! Også hjelperne får noe tilbake, viser forskning. Økt livskvalitet, bedre fysisk og mental helse, mindre ensomhet og økt sosialt nettverk er noe av gevinsten.

Likepersonarbeid er med andre ord gull verdt. Jeg har valgt å synliggjøre denne verdifulle frivillighetsinnsatsen med 12 temasider i bladet. Merk deg at våre hørselshjelpere kan mer enn å rense tette høreapparater. Også yrkesaktive med hørselsutfordringer, nærpersoner og foreldre, personer med ménière, tinnitus, cochleaimplantat eller store hørselstap kan kontakte likepersoner som gir hjelp og råd, lytter og motiverer og guider folk videre i hørselsbyråkratiet. De gir erfaringsbasert støtte og deler kunnskap, slik at andre kan bli mer selvhjulpne. Det er jo det vi ønsker alle sammen: Å klare oss mest mulig selv.

Og apropos selvhjulpenhet. I 2026 skal hele Norge trene på kriser, har regjeringen bestemt. Vi er godt inne i Totalforsvarsåret som har ekstra fokus på beredskap. I år skal militære og sivile ressurser, frivillige og private, øve og samarbeide. Målet er å styrke landets evne til å forebygge og håndtere kriser og krig. Ja, det høres skummelt ut, ikke sant?

Likevel tror jeg det er smart å øve og ta en liten evaluering av egen situasjon: Hva trenger du i en akutt krise–situasjon? Hvordan skal du for eksempel lade høreapparater uten vanlig strømtilgang? På side 32 kan du finne gode beredskapstips. Vi blir også oppmuntret til å skaffe oss en beredskapsvenn. Hvem kan du stille opp for? Hvem stiller opp for deg?

I bunn og grunn handler både beredskap og likepersonarbeid om det samme: Å ta litt ansvar for fellesskapet – og for seg selv.  Noen ganger er den viktigste beredskapen et menneske som bryr seg.

Bjørg-Engdahl

Og så var det oss, da!

Skrevet av Bjørg Engdahl den . Publisert i 04-2025.

I denne utgaven av Din Hørsel har jeg ryddet plass til kollegene mine. Ikke for å drive med skamløst sjølskryt, men for å vise hvordan de som jobber i det sentrale leddet, det såkalte sekretariatet, jobber, tenker og drifter en organisasjon som stadig blir større og viktigere. På temasidene kan du møte noen av nøkkelpersonene i Hørselsforbundets «maskinrom».

2025 har mildt sagt vært et  begivenhetsrikt år. I stikk­ords form kan jeg nevne lands­møte, nytt organisasjonsnavn, ny forbundsleder, regjeringens høreapparatgaranti og et år der mediene har vist økt interesse for hørsel.

I høst lanserte Hørselsforbundet rapporten «Hvordan få flere til å ta i bruk høreapparatet», for å belyse hvorfor mange apparater dessverre legges i en skuff. Det kan virke paradoksalt i en situasjon der mange tusen står i kø for å få nettopp høreapparat.

Selv blir jeg oppriktig glad hver gang jeg ser et høreapparat bak øret på et fremmed bakhode.

Jeg har lyst til å klappe vedkommende på skulderen og si: Så bra at du har fått høre­apparat og at du bruker det!

Det er nå vi bør se mot nord. I Finnmark har hørselssentralene økt bemanningen og tatt flere grep for å få ned ventetidene. Det kan du lese om her.

Jeg har også lyst til å fremheve reportasjen om en 22-åring som har valgt å følge en jobbdrøm som ikke er helt enkel hvis du har et medfødt hørselstap og har hatt mye motgang på skolen. Beviset på at utfordringer kan bekjempes, heter ambulansearbeider Daniel Tysland.

Det er slike folk vi heier på og «har lyst til så stå opp om morran for», som vår nye forbundsleder Bjørn- Tore Lunde, snakker om i dette bladets portrettintervju.

Vi ønsker dere alle ei fin førjulstid!

Bjørg-Engdahl

Valget er ditt!

Skrevet av Bjørg Engdahl den . Publisert i 03-2025.

Vel, som du sikkert skjønner, så fins ikke et slikt én-saks-parti. Dessverre vil nok Hørselspartiet heller ikke dukke opp på den politiske himmelen. Vi må i stedet konsentrere oss om de partiene vi har, og det har Din Hørsel gjort. Vi har spurt politikerne hvordan de vil prioritere hørsel de fire neste årene. Svarene fra de ni partiene på Stortinget finner du på sidene 30 – 35.

I denne utgaven av bladet finner du også mye temastoff om kroppsspråk. Hvorfor er det så viktig, da? Og hva har det med hørsel å gjøre? Det viser seg at de to tingene henger sammen. Det handler om å kunne tolke menneskene og verden rundt seg når ord og lyder forsvinner.

Faktisk er det slik at vi tolker 55 prosent av budskapet i en samtale gjennom kroppsspråk. 38 prosent tolkes gjennom tonefall og stemmebruk, mens bare 7 prosent av budskapet tolkes gjennom ordene som faktisk blir sagt. Så hvis du ikke helt stoler på en kommentar eller en påstand, så kan det hende at du har oppfattet et motstridende budskap gjennom mimikk og kroppsspråk.

Og apropos å stole på: Før sommeren lanserte Arbeiderpartiregjeringen en garanti om maks fire måneders ventetid på høre­apparat. Videre lover den å styrke ordningen med kommunale hørselskontakter og hørselshjelperordningen. Dette er virkelig musikk i våre ører! Noen kaller det valgflesk. Vel, det gjenstår å se. Om få dager går vi til valgurnene.

Vi i Hørselsforbundet ønsker alle forslag som kan styrke en overarbeidet og underbemannet hørselsomsorg velkommen, uansett politisk avsender. Og skulle politikerne løpe fra sine løfter, har du likevel én viktig alliert i ryggen: Oss i Hørselsforbundet. Medlemskap hos oss er et godt valg!

Hørselstest – for folk flest

Skrevet av Bjørg Engdahl den . Publisert i 02-2025, 2025.

TEKST Bjørg Engdahl 

Alle kampanjer har en målgruppe, og i år velger Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) å henvende seg til en rekordstor gruppe: Folk flest.

Det er nemlig slik at de fleste nordmenn vil få hørselsutfordringer tett på livet, enten selv eller i familie og omgangskrets. Over én million nordmenn lever allerede med et eller annen problem knyttet til hørsel. Med en befolkning som stadig blir eldre, vil antallet bare øke de neste årene.

Store konsekvenser

Ubehandlet hørselstap kan få en rekke alvorlige konsekvenser, både helsemessig og sosialt, i form av isolasjon og ensomhet, økt ulykkesrisiko og muskel- og skjelettplager. Flere studier viser også økt risiko for å utvikle demens.

– Det viktigste folk kan gjøre for å forebygge, er å teste hørselen tidlig. Dessverre kvier fortsatt mange seg for å søke hjelp og for å få høreapparat. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier markeds- og kommunikasjonssjef Elise Nyborg Eriksen. Hun leder arbeidet med det som blir den trettende Hvert Øre Teller-kampanjen i HLFs historie.

Nasjonal hørselstest

Målet i år er å senke terskelen for å søke hjelp og få så mange som mulig til å teste seg ved hjelp av en nyutviklet digitaltest.

– Dette blir en spennende kampanje som vi tror vil engasjere bredt. Vi skal belyse at hørselstap er noe som angår oss alle ved å få så mange som mulig med på det vi kaller en Nasjonal hørselstest. På kampanjesiden kan du spille inn beskjeder og skape en personlig test, som så kan deles med venner og familie. Vi gleder oss, sier Eriksen.

Slik blir kampanjen

Den digitale kampanjen rulles ut under HLFs landsmøte i Trondheim 15. juni og skal synliggjøres med annonser og på Facebook, Instagram og LinkedIn.

23. august starter del to av Hvert Øre Teller. Frem til 23. september skal lokallagene ut på gater og torg med stands og aktiviteter. Også her vil hørselstesting stå sentralt i tillegg til å spre informasjon og gode råd om hørsel.

Fjorårets Hvert Øre Teller rettet søkelyset mot den lange ventetiden i hørselsomsorgen. Temaet fikk stor oppmerksomhet, og 230 mediesaker ble laget i kampanjeperioden. Det lokale engasjementet blant medlemmer og tillitsvalgte var også stort. 75 HLF-lag arrangerte til sammen 154 stands.

Du kan lese mer om årets kampanje og lokale arrangementer på: www.hlf.no/sammenblirvihort

Disse sakene skal løftes de neste årene

Skrevet av Bjørg Engdahl den . Publisert i 02-2025, 2025.

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Colourbox

«Handlingsprogram 2025-2028» er det viktigste dokumentet som skal diskuteres under landsmøtet i Trondheim 13.-15. juni. Her legges føringer for hva HLF skal prioritere frem til neste landsmøte. (Strategiske
mål og aktuelle saker kan du lese om under hvert hovedtema).

Navnedebatter

Navnedebattene kan bli mange når nytt sentralstyre, komiteer og ny forbundsleder etter Bjørg Kampestuen-Berntzen skal velges (se sidene 36-39). Landsmøtet skal også avgjøre hvorvidt Hørselshemmedes Landsforbund skal bytte navn til Hørselsforbundet.

Navneendring eller ikke, organisa­­sjonens visjon ligger fortsatt fast: «Et samfunn som gir like muligheter for alle, uansett hørsel». I klartekst betyr dette likestilt deltakelse og inkludering i alle livsfaser og på alle arenaer, noe som skal gjennomsyre alt politisk påvirkningsarbeid.

«HLF skal være i takt med samfunnsendringer», ifølge det strategiske målet for organisasjonsutvikling. Her vektlegges blant annet likepersonordningen, digital skolering av tillitsvalgte og økt innsats rettet mot medlemmer fra 35 år og oppover.

Helse

Lang ventetid har vært og skal fortsatt være en prioritert sak for HLF.

Strategisk mål: Å fremme god hørsels-helse og forebygge hørsels-skader og følgeplager.

HLF skal jobbe for:

  • Veiledende ventetider må på plass i alle faser av pasientreisen. I dag er veiledende ventetider for barn og voksne henholdsvis 12 og 26 uker.
  • Kunnskapsbaserte retningslinjer for offentlige hørselsklinikker for hørselstap og tinnitus må på plass.
  • Medisinsk avklarte pasienter med hørselstap skal kunne følges opp direkte av audiograf i øre-nese-halsavtaleklinikk.
  • En hørselsomsorg som leverer kvalitetsnormerte helsetjenester og oppdatert hørselsteknologi.
  • Økt kunnskap om hørsel blant fastleger, ansatte i bedriftshelsetje-nesten og kommunehelsetjenesten.
  • Personer med hørselsutfordringer skal tilbys kommunale hørselskontakter med hørselskompetanse,
  • og HLFs likepersoner skal supplere helsetjenesten med erfaringsbasert læring og motivering.
  • Økt satsing på ambulante hørselsfaglige tilbud, gjerne i samarbeid med andre kommuner, hjelpe-
    middelsentral og hørselssentral.
  • Å være en viktig aktør innen helsefrivilligheten gjennom likepersonsordningen og som profesjonell tjenestegiver innen rehabilitering og utdanning (HLF Rehabilitering og Briskeby videregående skole).

Arbeidsliv

Strategiske mål: Å gi personer med hørselsutfordringer nødvendig tilrettelegging for å delta likestilt i arbeidslivet.

HLF skal jobbe for:

  • Økt kunnskap om hørsel, godt lydmiljø, tilrettelegging og universell utforming
  • Økt samhandling mellom arbeidsgivere, hjelpemiddelsentral og helsetjenesten om individuell tilrettelegging og en bærekraftig finansiering av tilretteleggingen.
  • Sikre at personer med hørselsutfordringer og arbeidsgivere får nødvendig kunnskap om hørselsutfordringer, universell utforming og tilrettelegging.
  • Sikre at Nav er tettere på arbeidsgivere med informasjon om relevante tjenester, og tilbud om oppfølging og tilrettelegging med rådgivning.
  • Mer systematisk registrering av hørselsskader i yrkeslivet på nasjonalt nivå.

Opplæring og utdanning

Strategisk mål: Å gi barn og unge med hørselsutfordringer mulighet til likestilt deltakelse i barnehage, skole og fritid.

HLF skal jobbe for:

  • Fremme kunnskap, holdninger og praksis som inkluderer barn og unge med hørselsutfordringer i barnehage, skole og fritid.
  • Sikre systematisk kartlegging av hørsel på helsestasjonens fireårskontroll, i tråd med Helsedirektoratets anbefaling.
  • Sikre at barnehageansatte og lærere får god hørselsfaglig rådgivning og tilrettelegging fra Statped i kommuner som mangler fagkompetanse.
  • Sikre at fysiske elevkurs fortsatt er en del av Statpeds mandat.
  • Sikre at kompetansen innen lytte- og taletrening styrkes, slik at det talespråklige tilbudet er uavhengig av barn og unges bosted og valg av morsmål.
  • Sikre videreføring av tilbudet til talespråklige unge ved Hørselspedagogene HLF Rehabilitering as.
  • Sikre videreføring av nasjonalt videregående talespråklig skoletilbud ved Briskeby videregående skole i Lier.
  • Hørsel og kommunikasjon må inn i timeplanen til lærerutdanningene.