Stikkord: feature

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Kenneth Myhre og Marianne Otterdahl-Jensen

Fotball har vært den store lidenskapen for 31- åringen, helt siden hun og tvillingbroren Eirik begynte å kappløpe etter ballen i hagen hjemme på Nesodden. Kristin kom tidlig inn på U-landslaget og debuterte i toppserien for Vålerenga som 17-åring. Senere ble hun proffspiller i Tsjekkia og Sverige og har spilt på flere norske lag i toppserien.

Tilfeldig hørselstest

Hørsel ble for første gang tema i 2016. Da sa Kristin ja til å ta en tilfeldig hørselstest i USA, der hun hadde et femårig studieopphold med fotballstipend.

– Testen viste at jeg hadde dårlig hørsel på høyre side. Det hadde jeg ikke lagt merke til selv, så jeg ble ganske overrasket.

Vel hjemme i Norge på sommerferie fikk hun tatt en ordentlig hørselstest. Den bekreftet at hun hadde nedsatt hørsel, og hun fikk høreapparater på begge sider.

– Apparatene var ubehagelige å ha på seg, så jeg lot være å bruke dem. Dessuten følte jeg ikke at hørselen plaget meg, forteller Kristin.

Har otosklerose

Under en trening i 2020, mens hun spilte for laget Lyn, gikk det opp for henne at hun ikke klarte å høre hva treneren sa. Det var en skremmende opplevelse. Legen på fotballlaget fikk nå ordnet rask time hos øre-nese-hals-lege. Kristin håpet at hun bare hadde fått en propp i øret. I stedet fikk hun hørselsdiagnosen otosklerose (se notis på side 16).

– Det var fint å få en forklaring på hørselstapet. Jeg har et mekanisk hørselstap, som gjør at jeg har god nytte av høreapparater. Jeg fikk også beskjed om at jeg ikke ville miste hørselen. Men perioden etterpå var tøff. Det var vanskelig å akseptere situasjonen. Trenerne mine oppmuntret meg til å være åpen overfor resten av laget. Men hva skulle jeg egentlig si? Og når? Som spiller ønsket jeg ikke at hørselen min skulle være noen «stor greie».

Redd for å skade dem

Når hun nå var nødt til å ta i bruk høreapparatene, dukket et praktisk problem opp. Som angrepsspiller fikk hun mange pasninger i lufta. Tenk om hun skadet eller mistet apparatene?

– Jeg har alltid likt å heade og bruke hodestyrke. Med høreapparater ble det vanskelig, så jeg lot dem ligge i bagen under trening og kamp. Men dette hemmet selvsagt kommunikasjonen med resten av laget. I en prestasjonsidrett som fotball er det litt krise å ikke få med seg raske beskjeder. Det holder ikke å høre dommerfløyta, hvis du ikke har fått med deg det som er sagt om kampplanen. Da kan du fort bli byttet ut, smiler Kristin.

Hårbånd og tape

Hun fant etter hvert en praktisk løsning på problemet: Bredt hårbånd. Med båndet over ørene holdt apparatene seg på plass. For sikkerhets skyld festet hun dem med tape i tillegg.

– Det hendte likevel at båndet falt av, men jeg har aldri mistet apparatene, heldigvis. Fotball er jo litt ekstremt med mye kroppskontakt, hodedueller og dytt. Du får litt juling, medgir Kristin, som har hatt noen spillepauser på grunn av skader. Det har hun også nå fra
bærumslaget Øvrevoll Hosle.

Designet eget bånd

For fire år siden begynte hun å undersøke om det fantes beskyttelsesutstyr eller treningsbånd for voksne høreapparatbrukere på markedet. Hun fant bare produkter for cochlea-
implantater og barn. Slik kom ideen om å selv utvikle et bånd. Hun startet firmaet IAKKTA og fikk produsert flere prototyper som hun testet ut på trening og kamp. Båndet måtte sitte godt, og hun måtte høre godt.

– Nå er jeg i mål. Dette båndet funker!

Stolt viser hun frem «babyen» som hun begynte å selge på nett for noen måneder siden. Det sorte treningsbåndet i polyester er utstyrt med små lommer på innsiden. Her smetter hun inn apparatene før hun setter receiver-ledningene i øregangene.

– For meg er dette et veldig personlig produkt, som jeg håper kan være til hjelp for andre. Det er dumt å droppe apparater under trening av frykt for å skade eller miste dem. Den bekymringen slipper jeg nå. Jeg tør faktisk ikke spille en eneste kamp uten apparater, og heldigvis har jeg høreapparater som tåler det meste av svette, regn, snø, kulde og vind.

Hat-elsk-forhold

Underveis i prosessen, fra å være en apparatvegrer til å bli apparatbruker,
har hun reflektert mye rundt hvorfor det fortsatt er et stigma rundt nedsatt hørsel og høreapparater. Selv har hun i dag få problemer med å snakke om hørselstapet sitt. For noen år siden startet hun Facebook-
gruppa «Otosklerose, Norge».

– Jeg har hatt et hat-elsk-forhold til høreapparatene mine. I akkurat den rekkefølgen. Jeg blir bare mer og mer glad i dem. De er fantastiske hjelpemidler som gjør at jeg kan leve det livet jeg selv ønsker. For meg handler det om å kunne fortsette med trening og fotball. 

Vil inspirere

– Hvilke råd har du til andre som synes trening og apparater er en vanskelig kombinasjon?

– Dagens høreapparater tåler nok mer enn vi tror. Det er dumt om apparatene blir til hinder for å leve et aktivt liv. Jeg håper min løsning og historie kan være til hjelp og inspirasjon.

Kristin har også et annet håp, og det handler om lydnivå og musikk.

– Jeg skjønner ikke at så mange treningssentre må spille så høy musikk! Jeg har sett at enkelte tar av seg høreapparatene sine av den grunn. Selv har jeg funnet meg et treningssenter i Oslo som ikke har musikk, og det er helt fantastisk. Her burde andre sentre følge etter.

Les mer om Kristin Haugstad på hjemmesiden www.iakkta.com

Fakta om otosklerose

• Otosklerose er en sykdomstilstand som fører til gradvis hørselstap, og man antar sykdommen er arvelig.  
• Sykdommen forekommer hos mellom 0,5 og 2 prosent av befolkningen og er hyppigst hos kvinner.
• tosklerose skyldes nydannelse av ben i ørebenskjeden og mellomøret, noe som særlig rammer basstonene (lave frekvenser).
• 80 prosent av tilfellene er tilstanden dobbeltsidig.

Kilde: Store medisinske leksikon

TEKST Sonja Holterman FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

Små barn løper mellom trær og over bergknausene i Nordre Ås barnehage på Søndre Nordstrand i Oslo. Inne i gangen sitter Eva Sørensen på huk foran et barn som trenger hjelp til å få på skoene.

– Jeg er så glad i denne jobben, sier Eva. Og det til tross for at hun har fått en alvorlig hørselskade. Hun er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har jobbet i Nordre Ås barnehage i 22 år. Hun har alltid likt jobben, men for noen år siden merket hun at noe var galt.

Forstyrrende lyd

– Det peip i ørene. Jeg merket ikke så mye til det mens jeg var på jobb, men når jeg kom hjem, var lyden veldig forstyrrende, forteller Eva i et intervju med Utdanningsnytt.

Hun gikk ikke til lege og tenkte det var naturlig at det sang litt i ørene etter en lang dag på jobb.

– Når man trøster et barn som gråter eller skriker, så får man en ganske høy lyd rett inn i øret. Da kan det jo pipe litt etterpå. Jeg tenkte at alle som jobber i barnehage har det sånn.

Men plagene preget hverdagen mer og mer, og til slutt gikk hun til legen. Da var pipingen blitt så høy at hun var helt utmattet etter jobb.

– Det høres ut som sirisser om sommeren, og de er der hele tiden, forteller hun.

Hun ble henvist til øre-nese-hals-lege, som for to år siden ga henne diagnosen tinnitus.

Mer utsatt for støy

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser at 15 prosent av barnehagelærere sier at de opplever sterk støy i barnehagen.

Støyen er så sterk at de i minst en fjerdedel av arbeidsdagen må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt. Gjennomsnittstallet for sterk støy på jobb i resten av befolkningen er ni prosent (Se faktaramme).

God og vond lyd

På knausen utenfor Nordre Ås barnehage er utestemmer passe høye. Pedagogisk leder i barnehagen, Malin Lifvergren, har jobbet systematisk for å få barnas stemmer til å bli passe høy.

– Jeg ble opptatt av dette med støy da Eva fikk tinnitus. Det hun har gått gjennom, unner jeg ingen, sier hun.

Malin er nyvalgt hovedtillitsvalgt i Søndre Nordstrand og kommer til å jobbe for å støydempe barnehager. Det har hun allerede god erfaring med.

– Vi kjemper en kamp for å få ned støynivået, og vi har gjort mange små tiltak. Det har ikke kostet mye, men gitt stor effekt, sier Malin.

Å la barna bli kjent med Skriketrollet er et av tiltakene mot høy lyd (se fakta under). Trollet er rødt på en side og grønt på den andre. Når barn eller ansatte synes det blir for høy lyd, henter de trollet og viser den røde siden. Avdelingen har også en dataskjerm stående høyt opp i et hjørne. På skjermen ser man fargerike baller som ligger ganske rolig i nedre del av bildet.

– Når lydnivået her inne stiger, begynner ballene å hoppe. Dersom ballene er helt oppe i øverste del, er det for høyt støynivå, sier Malin.

Barna er blitt kjent med både trollet og skjermen.

– Det er like ofte barna som gir beskjed som de voksne, sier Malin.

God investering

Barnehagens kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har ført til at de ansatte er blitt enda mer opptatt av skadelig støy.

– HLF har fortalt at også barna blir plaget av støy i barnehagen. Det gjør oss bare enda mer motivert, sier Malin.

For å skjerme de ansattes hørsel har barnehagen kjøpt støyreduserende ørepropper fra et lokalt firma til 200 kroner. Det er en billig investering for god hørsel, mener Malin.

Ikke bevis

Eva forteller at hun aldri har vært noen konsertgjenger og at hun ikke har vært utsatt for høye lyder andre steder enn på jobb. Hørselstesting har påvist at hun har et lite, aldersrelatert hørselstap i de høyeste frekvensene på én side.

– Ellers er hørselen min fin. Det er tinnituslydene som skaper problemer. Men jeg har ikke vurdert å søke om yrkesskadeerstatning. Selv om jeg er overbevist om at jeg fikk skaden her, så orker jeg ikke å ta en sånn sak. Jeg tipper at jeg ikke hadde vunnet fram, sier Eva.

Det synes Malin er synd. Også hun er overbevist om årsaken.

– Eva kan ikke bevise det, men leger som tviler på at barnehager har skadelig høyt støynivå, vet ikke hva en barnehage er. Jeg skulle ønske vi visste mer om støy tidligere. Det er så unødvendig at folk skal bli syke av å gå på jobb, sier Malin.

Hun er glad for at Søndre Nordstrand nå har utarbeidet forslag til støydempende tiltak i beredskapsplanen til bydelens barnehager.

Lydoverfølsom

Eva jobber fortsatt, men hun er mer forsiktig enn hun var før. I snart to år har hun brukt høreapparater med motlyd til tinnitusen. Hun viser fram de små, blanke apparatene sine. Selv om de hjelper, er livet helt annerledes enn det var før. I tillegg til tinnitusplagene er hun også blitt lydoverfølsom.

– Etter jobb orker jeg ingenting. Jeg er helt utslitt i hodet og orker nesten ikke å være sosial. Jeg unner ingen å ha det sånn som meg, sier Eva.

Fikk rehabilitering

Et halvår senere treffer Din Hørsel henne blant lekende kjeledresser i vinterland.

Mye positivt har skjedd i løpet av høsten. I oktober fikk Eva tilbud om rehabilitering hos HLF Rehabilitering på Lovisenberg i Oslo. Sammen med andre tinnitusrammede fikk hun her tverrfaglig hjelp og lærte å bruke kognitive verktøy som hjelp til selvhjelp.

– Jeg har fått mer energi og en mye bedre hverdag, både privat og på jobb. I løpet av en treukers periode har jeg vært fire ganger på kafé og har truffet venninner tre ganger. Det har jeg ikke orket på mange år. Og jeg sover bedre enn før, sier en optimistisk Eva.

Hun føler hun endelig har fått en viss kontroll på tinnitusplagene. Fire ganger i døgnet gjør hun avspenningsøvelser og bruker verktøyene hun har lært for å for å ignorere de plagsomme lydene.

Ekstra pause på jobb

– Dette hadde jeg aldri trodd var mulig. Bare så synd jeg ikke visste om rehabiliteringstilbudet tidligere. Hadde jeg fått denne hjelpa for et par år siden, så kunne jeg unngått den smellen jeg fikk, sier Eva.

På jobb har hun fått innvilget en ekstra ti minutters pause midt på dagen, slik at hun kan gjøre sine faste avspenningsøvelser.

– Nå ser jeg fremover. Jeg håper at det jeg har lært under rehabiliteringen gjør at jeg kan fortsette i jobben min. Det er målet mitt, sier Eva.

Støy i barnehager

• 15 prosent av barnehagelærere er utsatt for sterk støy. Det vil si at man i minst en fjerdedel av arbeidsdagen må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt. Snittet for alle sysselsatte er ni prosent.
• 9,8 prosent av barnehagelærere rapporterer om arbeidsrelatert nedsatt hørsel. Det vil si at de har vært plaget av nedsatt hørsel i løpet av den siste måneden, noe de mener helt eller delvis skyldes nåværende jobb. Tilsvarende gjennomsnittstall for alle sysselsatte er 3,1 prosent.
• Nedsatt hørsel defineres her som at det er vanskelig å følge en samtale når flere deltar.

Tallene er hentet fra Levekårsundersøkelsen i 2019.
Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami)

God lyd i barnehagen

• Hørselshemmedes Landsforbund har i mange år drevet forebyggende arbeid gjennom prosjektet God lyd i barnehagen.
• Målet er å spre kunnskap om hørsel, godt lydmiljø og støyreduserende tiltak blant barn, foreldre og ansatte. Figuren Skriketrollet er blant virkemidlene for å skape bevissthet rundt lyd og støy.
• Et eget nettverk i regi av barnehagelærerutdanningen er etablert, slik at barnehagelærere kan utveksle erfaringer og delta på fagsamlinger om hørsel. Les mer på: godlydibarnehagen.no

– For lav støy til å skade

Støyen i barnehager er stort sett for lav til å gi ansatte hørselsskade, ifølge overlege og forsker Lisa Aarhus ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Forskning viser at barnehageansattes hørsel er som ellers i den generelle befolkningen. Dokumentert hørselstap hos barnehageansatte skiller seg ikke fra normalbefolkningens.

– Det finnes flere studier om støyeksponering og hørsel i barnehager. Studiene viser at lydnivået i barnehager på åtte timers basis ligger under det som er skadelig støy, men med enkelte støytopper over det som er ansett som ufarlig, sier Aarhus.

Bråkete lek, høy stemmebruk og dårlig akustikk gir mye støy i barnehager.

– Dette er dog vanligvis for lite til å gi et betydelig hørselstap selv over lang tid, dersom støyen ikke pågår over større del av dagen, ifølge Aarhus.

Rapporterer oftere

Tallene fra Arbeidstilsynet viser at barnehageansatte oftere rapporterer om arbeidsrelaterte hørselsproblemer enn andre yrkesgrupper. Aarhus vet ikke hva dette skyldes.

– Det blir bare spekulasjon hvorfor tallene fra Arbeidstilsynet viser dette. Jeg skulle gjerne visst det selv, men har absolutt ingen fasit, sier hun.

Selv om studiene viser at det i snitt ikke er flere barnehageansatte enn andre som har hørselsskader, kan man ikke utelukke at enkelte barnehager har ekstra dårlige støyforhold og ansatte med økt risiko for hørselsproblemer.

– Ved mistanke om dette bør bedriftshelsetjenesten komme til den aktuelle barnehagen for å gjøre en risikovurdering og utføre støymålinger, sier Lisa Aarhus