En ny studie viser gode resultater for behandling av medfødt døvhet og alvorlig hørselstap. I studien ble ti personer behandlet med genterapi. Alle fikk forbedret hørsel etter seks måneder, og de fleste innen første måned. Evnen til å oppfatte lyder bedret seg i gjennomsnitt fra 106 til 52 desibel.

Overlege Maoli Duan ved Karolinska Institutet kaller resultatet et «stort fremskritt, … som kan forandre livene til både barn og voksne». Pasientene hadde hørselstap forårsaket av gen-mutasjoner, og forskerne brukte et virus for å tilføre fungerende gener til det indre øret.

De yngste pasientene mellom fem og åtte år viste best resultater, og en syv år gammel jente fikk nesten normal hørsel.

Studien var et samarbeid mellom Karolinska Institutet og fem kinesiske sykehus. Flere av forskerne jobber i selskapet som utviklet terapien, og som delvis betalte studien. Resultatet er publisert i tidsskriftet Nature Medicine.

Kilde: nature.com

Mobilapp for haptisk kommunikasjon

Norge er ledende på haptisk kommunikasjon for døvblinde. Appen Haptics: Pocket edition, utviklet av Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde, inneholder 144 ulike berøringssignaler på norsk. Teknologien har røtter tilbake til Trine Næss sitt arbeid, som utviklet de første haptiske signalene basert på egne erfaringer som døvblind. Haptiske signaler kan supplere tale eller tegnspråk, beskrive omgivelser, følelser og ikke-verbal kommunikasjon som døvblinde går glipp av. Ved bruk av kroppen som «tavle» kan mottakeren danne seg tredimensjonale bilder av fysiske omgivelser. Systemet er oversatt til engelsk i samarbeid med Helen Keller-instituttet.

Kilder: hapti-co.com/english og eikholt.no

SINTEF utvikler KI for norsk tegnspråkoversetting

I prosjektet «KI-drevet Norsk Tegnspråkoversetter» ved Sintef jobber forskere med å utvikle et system som oversetter norsk tegnspråk til tekst eller tale i sanntid. Prosjektet startet februar 2024 med støtte fra Stiftelsen Dam. I en første pilotstudie testet forskerne systemet på tegnspråktegn for tallene 0 til 10, og systemet gjenkjente dem korrekt i 95 prosent av tilfellene. Målet er en mobilapp som lar tegnspråkbrukere kommunisere med hørende i butikker, hos frisøren og på flyplasser. Dette er det første såkalte Sign Language Recognition-arbeidet på norsk tegnspråk, og kan revolusjonere tilgjengeligheten for døve i Norge.

Kilder: sintef.no og mdpi.com

Hørt om vibrotaktil sensasjonsteknologi?

En forskergruppe ved Nagoya universitet i Japan jobber med såkalt vibrotaktil sensasjonsteknologi for mental helse, kan få betydning for kommunikasjon med hørselshemmede. Universitetet har startet klinisk forskning som konverterer lav­frekvente komponenter av naturlige lyder og musikk til vibrasjoner på huden. I 2022 bekreftet forskergruppen forbedringer i hukommelse og oppmerksomhet ved 40Hz-stimuli. Teknologien kan ha stort potensial for å formidle lydinformasjon til døve og hørselshemmede gjennom berøringssansen, og representerer en ny tilnærming til assisterende teknologi.

Kilde: sj.jst.go.jp/news

1   Hva opptar deg mest akkurat her og nå?

Mitt hjerte banker for mennesker med hørselsutfordringer i yrkesaktiv alder, som sliter med å henge med i et arbeidsliv som hovedsakelig er tilpasset mennesker som gir 100 prosent hver dag.

2 Hva er det gode liv for deg?

Når alle i familien har det bra, jeg har gode bøker på gang, og bobilen står klar for ny tur.

3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?

I juli 1991 var jeg ung og udødelig og eide min egen motorsykkel, en Yamaha FZ 750 Genesis. På en langtur var jeg uforsiktig og krasjet stygt. Jeg hadde flaks og overlevde, men gjennomgikk flere operasjoner. Jeg fikk et nytt perspektiv på livet etter dette.

4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?

At man skal kunne delta i arbeidslivet med den restarbeidsevne man har og samtidig være likestilt med sine kollegaer.

5 Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, hvilke valg ville du da tatt?

Jeg ville ikke endret noe. Jeg har lært av alle feil og utfordringene livet har gitt meg, og det har gjort meg til den jeg er.

6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?

«Man må bjuda på» er artig og fint å bruke hvis man for eksempel går på en blemme. Og det gir signaler om at man ikke er så selvhøytidelig.

7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?

Jeg leser for øyeblikket to bøker, «Kjærlighet på pinner» av Jenny Colgan og «Alfahunn» av Rune Brynhildsen. Men for det meste leser jeg krimbøker.

8 Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?

Det blir nok hjemmelaget pizza av typen 80-talls, med tykk bunn og mye fyll!

9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?

Jeg har selv arvet en genetisk dårlig hørsel. Har vokst opp med seks søsken. Bare to av disse har (foreløpig) ingen hørselsutfordringer. Jeg begynte med høreapparater det året jeg fylte 30 og advarer jevnlig mine barn om at de kanskje er genetisk disponerte. Derfor må de være ekstra forsiktige.

10  Hvilke saker bør Hørselsforbundet prioritere å jobbe med?

Som sagt, mennesker i yrkesaktiv alder med en hørselsutfordring trenger all den støtten de kan få. Mange blir presset ut av arbeidslivet på grunn av lite forståelse og kompetanse hos arbeidsgiver. Dette får for lite oppmerksomhet. Det virker å være viktigere, i media og av politikere, å gi mennesker skamfølelse når de ikke orker å stå i det lenger. Det er mye feil fokus på dette området.

Ellinor Hjørnevik

Alder: 54 år
Bosted: Bergen
Yrke: Ingeniør i Forsvaret
Type hørselshemming: CI på ett øre og høre-apparat på det andre
Aktuell: Ny leder i Hørselsforbundets kontrollkomité