I  2009 ble Torill Berg plutselig syk. Hun fikk sterke smerter som strålte opp i beina for hvert skritt hun tok. I en periode var det så ille at hun måtte sitte i rullestol. Det verste var likevel utmattelsen (fatiguen) som fulgte med.

Etter hvert fikk hun den sjeldne diagnosen Churg-Strauss syndrom. Denne autoimmune lidelsen, som nå kalles eosinofil granulomatose med polyangiitt, gir betennelser i blodårer som kan gi vevsskader på grunn av redusert blodsirkulasjon. Britiske tall viser en årlig forekomst på én til tre tilfeller per million i den generelle befolkningen.

Metallyd i øret

Tre år senere fikk hun plutselig en pipelyd i venstre øre. Deretter kom en skrallende lyd i høyre, som hun beskriver som en maskin som skramler med metall. Hun hadde fått en ny diagnose: Tinnitus. 

Å være sosial ble nå en ekstra belastning for henne.

– Jeg isolerte meg, ville bare ligge i
fosterstilling og grine, forteller hun. Det gikk to-tre år før hun vennet seg til å håndtere lydene.

Tror på sammenheng

Selv tror hun de kroniske smertene og tinnitusen har en sammenheng.

– Da jeg ble så syk, ble jo det et stressmoment som kanskje trigget tinnitusen, sier hun. Når hun har tatt opp spørsmålet med helsepersonell, har hun fått til svar at det ikke fins holdepunkter som kan bekrefte dette.

At forskere nå har funnet en kobling mellom tinnitus og kroniske smerter (se egen sak), synes Torill derfor er veldig interessant.

– Dette viser at jeg ikke er alene om å ha både tinnitus og kroniske smerter i kroppen.

Fikk hjelp på Landaasen

To opphold på Landaasen rehabiliteringssenter i Innlandet har hjulpet henne med å takle tinnitusen. Det var til stor trøst å møte andre med samme plager, og hun skjønte etter hvert at det å isolere seg ikke hjelper.

Torill lærte teknikker for å kunne tåle de uønskede lydene og fikk hjelp til å skaffe tekniske hjelpemidler. På dagtid bruker hun høreapparat med motlyd, mens hun har lydgenerator om nettene. Den gjør at hun kan overdøve pipe- og skrapelydene med ulike lydprogrammer med bølgeskvulp, fuglekvitter og susing av trær, når hun skal sove.

Naturlyder hjelper

– Det beste er likevel å være ute i naturen, gå tur og høre på naturlige lyder. Da blir jeg avsporet.

I hverdagen er Torill alltid omgitt av lyd og har lyd på øret for å overdøve tinnitusen.

– Det verste er å komme hjem til en stille leilighet. Da slår tinnitus-lydene inn med fullt volum. Da setter jeg på annen lyd med en gang.

Torill lever fortsatt med smerter, særlig i føttene. Men også dem har hun lært å leve med.

– Jeg har lært å takle smertene ved å ignorere dem, og i dag vet jeg at fysisk aktivitet ikke skader. Jeg går tur så ofte jeg kan, selv om føttene gjør vondt, fordi turgåing hjelper best mot min tinnitus.

Kroniske smerter kobles til tinnitus

De som plages av tinnitus, har mer kroniske smerter enn andre. Noen har også litt økt risiko for hjerteinfarkt.

Det er forsker Jannike Ausland som har gransket om tinnitusrammede er mer utsatte for andre helseplager enn andre. I tre studier har hun brukt helseopplysninger fra Tromsøundersøkelsen. Nær 20.000 personer er med i hver studie. Samlet inngår de i en doktorgrad som Ausland forsvarte i mars i år.

Gradert i grupper

Hun undersøkte først om det er sammenheng mellom tinnitus og kroniske smerter.

Deltakerne ble delt inn i fire grupper etter hvor sterkt plaget de var av tinnitus:

A. Tinnitus mer enn fem minutter i løpet av siste år

B. Minst ukentlig, litt slitsom tinnitus

C. Minst ukentlig, slitsom tinnitus

D. Minst ukentlig, meget slitsom tinnitus

Her fant hun at personer med kroniske smerter oftere har tinnitus enn andre. Koblingen gjelder uavhengig av hvor alvorlig tinnitus de har, men sammenhengen var særlig sterk ved alvorlig tinnitus (gruppe D).

Personer med kroniske smerter har en forhøyet risiko på 64 prosent for å ha tinnitus i en eller annen form. Når det gjelder den mest plagsomme formen, er risikoen 144 prosent høyere. (Kroniske smerter blir her definert som smerter med lengre varighet enn tre måneder).

– Dette viser at det kan være viktig å undersøke om pasienter med tinnitus også har kroniske smertetilstander, sier Ausland.

Ulike former for smerter

I sin doktorgrad har hun delt kroniske smerter inn i tre variabler for å avdekke hva som øker risikoen for tinnitus mest: Hvor utbredt smertene er i kroppen, hvor intense og hvor plagsomme de er.

Deltakere som har smerter i flere områder av kroppen, hadde også mest risiko for å ha tinnitus. Dessuten var sammenhengen mellom kronisk smerte og tinnitus sterkest hos de yngste i studien, som var mellom 40 og 54 år.

Kognitiv atferdsterapi

Funnene viser at behandlingsmetoder for tinnitus som overlapper med behandling for kronisk smerte, med fordel kan vurderes, mener Ausland.

Kognitiv atferdsterapi har tidligere vist seg å være effektivt for å takle både tinnitus og kroniske smerter. Det er flere fellestrekk mellom tinnitus og smerter: Begge tilstandene er subjektive og kan bli kroniske. De som rammes, har ofte også sansemessig hypersensitivitet, ifølge Ausland.

– Om pasienter med kroniske smertetilstander også kan bli undersøkt for tinnitus, eller vice versa, kan de tilbys mer helhetlig behandling. Det er kun en liten andel personer som oppsøker hjelp på grunn av tinnitus, opplyser Ausland, som var stipendiat ved Folkehelseinstituttet da hun gjorde sitt doktorgradsarbeid.

Vet ikke årsaken

Hun understreker at studiene hennes er øyeblikksbilder. Forskerne vet derfor ikke hva som kom først, smertene eller tinnitusen. De vet heller ikke om det er noen årsakssammenheng.

– Men både tinnitus og kroniske smerter kan komme av en skade, som igjen kan påvirke nevral aktivitet. Potensielt kan synaptisk plastisitet, altså hjernens formbarhet, være involvert i begge, sier Ausland.

Støy og hjertesykdom

Det er kjent fra tidligere at støy har sammenheng med økt risiko for hjertesykdom. Tinnitus er en form for plagsom støy som bare individet selv hører. Dette var utgangspunktet for at Ausland ville undersøke om tinnitusrammede har økt risiko for hjertesykdom. Også deltakerne i denne studien ble delt inn i grupper etter alvorlighetsgrad av tinnitus. 

Ausland fant en svak sammenheng mellom tinnitus og økt risiko for hjerteinfarkt. Men risikoen økte ikke med graden av plager. Risikoen var mest tydelig for dem som var minst plaget av tinnitus.

Det samme gjaldt risiko for høyt blodtrykk. De med minst tinnitusplager, var mer utsatt for høyt blodtrykk. Sammenhengen var så svak at det sannsynligvis ikke har noen klinisk betydning, ifølge Ausland.

Den tredje studien hennes, basert på svar fra 17.300 deltakere, viser at personer med tinnitus bruker helsetjenester oftere enn andre.

Metoden

Jannike Ausland brukte data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7).  Deltakerne i studien var mellom 40 og 99 år. De svarte på en rekke spørsmål og gjennomgikk ulike undersøkelser.

Ett av spørsmålene var om de hadde hatt tinnitus mer enn fem minutter  det siste året, og hvor hyppig og

plagsom den var.

De svarte også på om de hadde hatt smerter de siste fire ukene. I så fall markerte de smertefulle områder på et kroppskart. Samt smertens varighet, intensitet og plagegrad.

I studien om smerter og tinnitus deltok drøyt 19.000 deltakere. I studiene om hjertesykdom og tinnitus samt bruk av helsetjenester deltok nær 17.300 deltakere. 

Studiene er et samarbeid mellom forskere ved Folkehelseinstituttet,  Universitetet i Tromsø og Universitets-sykehuset Nord-Norge, Tromsø.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet jobber for å skape en trygg og god barnehage og en fellesskole der alle barn hører til og lærer godt. For at barn med hørselsutfordringer skal bli fulgt opp er det viktig med et godt lag rundt elevene som sammen med lærerne sørger for at alle elever lærer på en god måte. Å ha flere yrkesgrupper i skolen som kan bidra med ulik kompetanse til et godt læringsmiljø, er også viktig og kan gjøre skolehverdagen bedre for flere.

Arbeiderparti-regjeringen foreslo å bevilge til sammen seks millioner kroner til Statped, slik at det i høst kan tilby elevkurs for synshemmede og hørselshemmede som ikke bruker tegnspråk, og styrke produksjonen av tegnspråklige læremidler. Det er lokale utfordringer med å gi god tilrettelegging av opplæringen for blinde og sterkt svaksynte elever og elever med hørselsnedsettelser. Tiltakene vil kunne bidra til et bedre tilbud for elevene.

Høyre

For å sikre at barn med hørselshemming får et likestilt undervisningstilbud, er det avgjørende at ansatte i barnehage og skole har kunnskap om hvordan man tilrettelegger for disse barna. Det var derfor Solberg-regjeringen satte i gang et omfattende kompetanseløft innen spesialpedagogikk for å bygge et sterkere lag rundt elevene. Vi vil forsterke dette arbeidet og sikre at kvalifiserte fagfolk gir hjelpen ved å redusere bruken av ufaglærte i individuelt tilrettelagt opplæring. Alle barnehager må få tilgang på spesialpedagog for tidlig innsats, og vi vil styrke laget rundt lærer og elev ved å få flere yrkesgrupper inn i skolen. Små kommuner bør samarbeide med større kommuner for å sikre et godt og verdig skoletilbud.

Senterpartiet

Senterpartiet har vedtatt i nytt program at elever med redusert syn, hørsel eller lærevansker skal få god oppfølgning, blant annet ved å styrke lærernes kompetanse. I denne sammenheng er det viktig å følge dette opp i utdanningsløpet og i etter- og videreutdanning som tilbys lærere og ansatte i skole og barnehage. Da er det også et viktig lokalt ansvar å sørge for at rett kompetanse og kvalifisert arbeidskraft er på plass for å sikre god oppfølging av barn og unge i barnehage og skole.

Fremskrittspartiet

Alle barn skal ha lik tilgang til utdanning. Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke syns- og audiopedagogtjenesten både lokalt og regionalt, og for at hørselskompetanse inngår i etter- og videreutdanning for ansatte i barnehage og skole. Universell utforming av læremidler og digitale verktøy må være en selvfølge.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener at alle barn, uavhengig av funksjonsnedsettelser eller utfordringer, skal ha et fullverdig og tilrettelagt skole- og barnehagetilbud. Norske barnehager og skoler er underbemannet. Ansatte arbeider under stort press, sykmeldinger er utbredt og vi har et stort rekrutteringsproblem. SV mener at vi trenger flere ansatte med riktig kompetanse. Forsøk har vist at økt bemanning gir gode resultater, mindre sykefravær og mer trivsel. SV vil avbyråkratisere lærerrollen, slik at lærerne får utført sitt faktiske virke og at barn og unge får den helhetlige oppfølgingen de trenger.     

SV vil blant annet styrke rammene i dagens bemanningsnorm for barnehagene og sikre forsvarlig bemanning i hele åpningstiden. Vi vil styrke finansiering og retten til etter- og videreutdanning og arbeidsplassert utdanning for faggrupper knyttet til barnehage og skole, og styrke lærernormen i skolen. Vi må ha flere ansatte i skole og SFO, styrke skolehelsetjeneste og få flere sosiallærere, spesialpedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og miljøterapeuter i skolen. Og vi vil sikre en reell tilgang på tolk for personer som er avhengig av det.

Rødt

Rødt vil at hørselshemmede skal få mulighet til å lære og utvikle eget tegnspråk og å følge undervisning på tegnspråk. Det betyr at vi trenger flere lærere med rett kompetanse. Vi har i vårt alternative statsbudsjett lagt opp til en satsing på 500 flere lærere og 50 flere spesialpedagoger.

Miljøpartiet De Grønne

En mulighet her må være å se nærmere på dagens utdanningsløp, og om det i stor nok grad gjør lærere kompetente i hvordan de møter barn med slike utfordringer. Lærere i barnehage og skole må også lettere få tilbud om videreutdanning hvis de ønsker det, og tilbud om rask kursing og utdanning hvis de får elever med slike behov. Samtidig trenger vi også flere spesialpedagoger som kan bidra til at barn som trenger litt mer individuell oppfølging får tilgang til det, og ikke minst at skoleassistenter har et minimumsnivå for kompetanse og mulighet til å gjennomføre rask kursing når de møter elever med særskilte behov. I vårt nye program har vi også programfestet at vi ønsker å gi kommunene rammer til å ha fast ansatte spesialpedagoger i barnehager.

Venstre

Venstre ønsker at alle barn og unge skal få likeverdige muligheter til læring, uavhengig av hørsel eller andre forutsetninger. Da er det viktig at både skole og barnehage har den nødvendige kompetansen og de ressursene som trengs for å tilrettelegge undervisningen. Dette krever en styrket kommuneøkonomi, slik at gode tjenester kan sikres i hele landet. Venstre satser på kompetanse, og ønsker derfor å gjøre det enklere for de ansatte i skole og barnehage å få relevant faglig påfyll og spesialisering, også innen hørsel og spesialpedagogikk. Samtidig må vi sørge for at det er nok ansatte til stede, slik at denne kompetansen kommer barna og elevene til gode i hverdagen.

Kristelig Folkeparti

For at hørselshemmede barn og unge skal få et godt og likestilt undervisningstilbud, må ansatte ha riktig kompetanse. KrF vil styrke lærer- og barnehagelærerutdanningene med mer kunnskap om hørselsutfordringer, og sikre tilrettelegging, hjelpemidler og kompetanse i skolene. Alle barn skal bli sett – også de som ikke alltid hører alt.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet mener at alle skal ha like muligheter til å delta i arbeidslivet – uavhengig av funksjonsevne. Dette gjelder selvsagt også personer med nedsatt hørsel. Vi er tydelige på at manglende tilrettelegging ikke er et individuelt problem, det er et samfunnsansvar. At mennesker i dag står ufrivillig utenfor fordi arbeidsgivere mangler kunnskap eller ikke tilrettelegger godt nok, er noe vi ikke aksepterer. Arbeiderpartiet vil fortsette å kjempe for et arbeidsliv der alle har mulighet til å bidra, og vi anerkjenner at mer kunnskap og bedre holdninger må til ute i arbeidslivet.

Derfor har vi i Arbeiderparti-regjeringen styrket innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv, og vi prioriterer flere konkrete tiltak.

Vi har blant annet styrket Navs rolle som tilrettelegger og rådgiver, slik at arbeidsgivere får bedre veiledning og støtte til å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser – inkludert tilrettelegging for hørselshemmede – og vi har økt bruken av lønnstilskudd og støtteordninger for arbeidsgivere som ansetter personer med nedsatt funksjonsevne.

Vi vil videre innlemme CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) i menneskerettsloven for å tydeliggjøre retten til arbeid på lik linje med andre, og styrke inkluderingskompetansen både i tiltaksbedrifter og i Nav for å øke likestilling og inkludering i arbeidslivet.

Høyre

Høyre ønsker å gjøre arbeidslivet mer inkluderende for alle, inkludert personer med nedsatt hørsel. Et viktig grep er å bidra til å endre holdningene til personer med for eksempel hørselstap. Vi tror det er viktig at vi gjeninnfører målet om at fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne, og jobbe for at kommunene skal innføre det samme målet. Da viser det offentlige at det går an å inkludere flere.

Vi vil også prioritere bruk av lønnstilskudd og andre tiltak som har god effekt, samtidig som vi gjennomgår arbeidsmiljøloven for å fjerne hindre som stopper flere fra å komme i jobb. Tolketjenesten har for dårlig kapasitet i dag, og må styrkes.

Senterpartiet

Senterpartiet mener offentlige arbeidsgivere må ta et større ansvar for å inkludere personer med funksjonsnedsettelser, og at det må stilles tydeligere krav til tilrettelegging og oppfølging.

Senterpartiet vil styrke samarbeidet mellom arbeidsgivere, Nav og helsevesenet for å sikre bedre tilrettelegging og oppfølging av personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert personer med nedsatt hørsel.

Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiet vil at mennesker med nedsatt hørsel skal få bruke sine evner og delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Derfor må vi arbeide for å styrke arbeidsgiveres kunnskap om hørselsutfordringer. Vi ønsker å gjennomgå virkemidlene i Nav slik at flere får mulighet til arbeid, ikke uførhet. Tilrettelegging og informasjon bør være et krav, ikke et unntak.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener at vi har et felles ansvar for å sikre at alle har en jobb å gå til, og for å legge til rette at for at folk med for eksempel hørselshemming skal kunne delta i arbeidslivet på lik linje med alle andre. Nav må rustes opp til å sikre folk arbeid, møte innbyggerne med tillit og få utøvd sitt sosialfaglige formål.

Et arbeidsliv i stadig endring krever økt og endret kompetanse. Vi vil styrke ordningen med lønnstilskudd til bedrifter som ansetter arbeidssøkende via Nav, særlig for grupper med nedsatt arbeidsevne. Ordningen må legge vekt på kompetanseheving, og tillitsvalgte må spille en rolle ved iverksetting, blant annet for å hindre misbruk av ordningen. Målet må være faste, hele stillinger.

Vi må bygge ned barrierer mot deltakelse. Det må gis mer veiledning fra Nav i hvordan man kan tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser. Ordninger for hjelpemidler og assistanse i arbeidslivet må styrkes og rettighetsfestes, og diskriminering må sanksjoneres sterkere.

SV vil også innføre universell utforming som krav for å få offentlige tilskudd eller bevilgninger, og i offentlige anbud med unntak for tilfeller der dette er åpenbart unødvendig.

Rødt

Rødt ønsker å styrke tilretteleggingsordninger for arbeidsplasser, samt tilgangen på nødvendige hjelpemidler. Rødt ønsker også å styrke VTA-ordningen gjennom Nav. Det aller viktigste er imidlertid at det offentlige, spesielt kommunene, går i front ved ansettelser. Ved å vise at det er fullt gjennomførbart å ansette mennesker med nedsatt hørsel, vil det på sikt også gjøre at private arbeidsgivere blir mer positive til det samme. Rødt har foreslått i statsbudsjettet å øke bevilgningene til Likestillings- og diskrimineringsombudet, og ønsker også at diskriminering i arbeidslivet skal kartlegges regelmessig og mer systematisk enn det blir gjort i dag.

Miljøpartiet De Grønne

Vi vil ha strengere krav til universell utforming og til at mennesker med funksjonshindringer ikke skal diskrimineres i jobbmarkedet. Særlig i offentlig sektor har myndighetene et stort potensial til å stille bedre krav for jobber som lyses ut, og for å sikre at arbeidsgivere faktisk tilrettelegger for de behovene arbeidstaker har. Samfunnet kan gå glipp av enorme ressurser ved at mennesker som har stor kompetanse på noen områder samtidig som de kan ha funksjonshindringer i hverdagen, holdes utenfor arbeid som følge av manglende tilrettelegging og muligheter. Å løse dette er viktig for den enkelte, men også for samfunnet som helhet. I vårt nye program har vi også programfestet at vi vil gjøre funksjonsassistanse og lønnstilskudd i arbeid, arbeidstiltak eller praksis til en rettighet i arbeidslivet knyttet til alle former for funksjonsnedsettelse, også for uføre. Vi ønsker også å samordne dette med BPA, som vi også vil styrke.

Venstre

Venstre mener at vi ikke har noen kompetanse å miste i arbeidslivet vårt. Mange mennesker med nedsatt hørsel står i dag ufrivillig utenfor fordi det mangler tilrettelegging og kunnskap blant arbeidsgivere. Venstre ønsker bedre tilrettelegging på arbeidsplassene, og en mer fleksibel og friere arbeidshverdag der også økt medbestemmelse bidrar til at flere kan være i jobb. Et raust og inkluderende arbeidsliv, der det er plass til alle og hvor alle føler seg sett og verdsatt, er viktig for Venstre. Derfor ønsker vi også å styrke kunnskapen og bevisstheten blant ledere og kolleger, slik at flere tør og kan være i jobb.

Kristelig Folkeparti

Altfor mange med nedsatt hørsel står utenfor arbeidslivet. KrF vil utvikle en helhetlig plan for hørselshemmede, styrke funksjonsassistentordningen og sikre finansiering av tolketjenester og hjelpemidler. Vi vil også jobbe for universell utforming av arbeidslivet og mer kunnskap hos arbeidsgivere. Hørsel skal ikke hindre deltakelse.

I dag er det i snitt 33 ukers ventetid for tilpasning av høreapparater ved offentlige hørselssentraler – varierende fra åtte til 82 uker. Hvilke tiltak vil ditt parti innføre for å få ned de rekordlange ventetidene?

Arbeiderpartiet (Ap)

I forbindelse med ventetidsløftet er ventetid for tilpasning av høreapparat gått ned over hele landet, men særlig i Nord-Norge er det en utfordring med mangel på audiografer. Mange venter i dag altfor lenge på høreapparat. Dette kan gå utover livskvaliteten, det sosiale liv og helsa. Derfor lanserer Arbeiderpartiregjeringen nå en høreapparatgaranti som skal sikre at ingen som trenger det, venter lenger enn fire måneder på høreapparat. De som har et akutt behov, skal ikke vente mer enn 12 uker. Det er allerede føringen i dag, men vi går nå inn for at de med moderate plager ikke skal måtte vente så lenge at problemet forverrer seg.  For å nå målet innfører regjeringen flere grep: Vi vil forbedre oppgavedeling og forenkling i pasientforløpet, utdanne flere audiografer, desentralisere utdanningstilbud i samarbeid med helseregionene, og sikre bedre samarbeid mellom fastleger, øre-nese-halsleger og Nav.

Høyre

En av de viktigste tingene Høyre vil ta tak i dersom vi vinner valget, er å få ned ventetidene i helsetjenesten. Altfor mange opplever å måtte sette livet på vent fordi det tar for lang tid før de får helsehjelpen de trenger. Høyre vil blant annet at det offentlige skal kjøpe mer ledig kapasitet hos de private, uten at det skal koste mer for brukerne. Det er uholdbart at ventetidene er så lange når man vet hvor alvorlig hørsels­tap er. Vi vil sørge for raskere hjelp til å avdekke og behandle sansetap, som svekket hørsel. Høyre mener det er behov for bedre oppgavedeling i hørselsomsorgen for å sikre raskere hjelp.  Det er for eksempel mangel på audiografer og dårlig utdanningskapasitet, og dette blir det viktig å ta tak i.

Senterpartiet

Ventetiden er altfor lang nå, den må ned. Hørsel er et prioritert område innen Ventetidsløftet. Det må gjøres gjennom økte bevilgninger til helsetjenestene, økt bruk av avtalespesialister og kjøp av ledig kapasitet fra private aktører. Poliklinikker skal ha bedre kapasitet gjennom lengre åpningstider, og vi skal fjerne tidstyver og sørge for at de ulike fagfolka kan jobbe mest mulig effektivt.

Fremskrittspartiet (FrP)

Fremskrittspartiet mener det er uakseptabelt med ventetid på opp mot 82 uker for høreapparat. Vi vil også redusere ventetiden gjennom å ta i bruk den private kapasiteten som har langt lavere ventetid, øke utdanningskapasiteten for audiografer, og styrke samhandlingen mellom hørselssentralene og kommunene. Målet er at alle med hørselstap skal få rask og likeverdig tilgang til hjelp.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV vil styrke økonomien i helsetjenesten slik at de kan levere fullverdige tjenester til mennesker med hørselshemming. Vi vil styrke hjelpemiddelformidlingen og opprettholde den som en del av folketrygden for å sørge for at alle har likeverdig tilgang til hjelpemidler. Og vi vil innføre full regelstyrt tilskuddsordning for aktivitetshjelpemidler til voksne med funksjonsnedsettelser, slik som hørselshemming.

Vi vil innskrenke muligheten til å påberope seg uforholdsmessig byrde som grunnlag for å unndra seg lovkrav om universell utforming, innføre universell utforming som krav for å få offentlige tilskudd eller bevilgninger, og i offentlige anbud, med unntak for tilfeller der dette er åpenbart unødvendig, og sikre en reell tilgang på tolk for personer som er avhengig av det.

Rødt

Vi må styrke vår felles velferd og sikre at alle har lik rett på helsehjelp, uavhengig av geografiske og sosioøkonomiske forhold. Alle kroner som er bevilga til helse, må gå til helse, og ikke i lommene til kommersielle velferdsprofitører. For å få ned helsekøene må vi sikre gode arbeidsvilkår for de ansatte slik at vi reduserer frafall fra helsesektoren, vi må øke bemanningen slik at alle ansatte får tid til å gjøre jobben sin, og vi må sette inn tiltak for å redusere bruken av private helseforsikringer. Vi ønsker ikke at det skal være mulig å betale seg fram i køen. Det skal være behovet for helsehjelp som avgjør om du får hjelp, ikke størrelsen på lommeboka.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MDG fremmet i forrige stortingsperiode forslag om en nasjonal hørselsplan som blant annet ville ta for seg tiltak for å bedre situasjonen her. Dessverre ble det nedstemt. MDG ønsker generelt mer kapasitet i helsevesenet, der fagfolk skal få mer tid til å jobbe med pasienter fremfor å måtte drive med storstilt rapportering og dokumentasjon. Ventetider er dessverre en grunnleggende utfordring i helsevesenet på mange områder, og for MDG vil økte bevilgninger og flere fagfolk som kan drive med kjerneoppgaver, være viktige løsninger for å få ned ventetiden.

Venstre

Venstre ønsker at alle skal få rask tilgang til høreapparat og god oppfølging. De lange ventetidene vi ser i dag, rammer ikke bare den enkelte, men skaper også problemer for både arbeidslivet og samfunnsdeltakelsen. Å få ned ventetidene handler derfor ikke bare om bedre livskvalitet og helse for den som venter, men også om å sikre at flere kan være i aktivitet og delta i fellesskapet. Venstre ønsker å jobbe for bedre kapasitet og bedre organisering, slik at denne ventetidskrisen ikke fortsetter.

Kristelig Folkeparti (KrF)

Ventetiden for tilpasning av høreapparat er altfor lang. KrF vil styrke hørselsomsorgen ved å sikre bedre systemer for testing og oppfølging, og sørge for nok fagpersonell og kapasitet. Hørsel skal ikke være noe man må vente måneder på å få hjelp til.