Av Gudrun Vinsrygg, pensjonist

Jeg ventet meg ingenting da jeg kom til en enda en ny audiograf i april 2024. Jeg hadde søkt hørselshjelp første gang hos en hørselsspesialist i 2019, og etter fem år med skiftende audiografer, prøving, feiling, apparatreparasjoner og frustrasjoner hadde jeg endt opp med noen ubrukelige i-øre-apparater som jeg til slutt hadde lagt i en skuff. Jeg var i ferd med å gi opp. 

Nå fikk jeg en ny hørselstest, og audiografen tok de ubrukelige apparatene mine og sa at hun kunne rense dem. Men på veien ut stanset hun og så på meg:

– Kommer du til å bruke dem?

– Nei.

Jeg greide ikke å holde tårene tilbake. Jeg er en gammel dame, og tårene renner lett over. 

Hverdagene mine var vanskelige. Jeg kvidde meg til måltidene og den tidligere hyggelige småsnakkingen med mannen min. Jeg hørte ikke hva han sa, jeg forsto ikke, og jeg misforsto. Han foreslo at jeg skulle si RØDT når jeg ikke hørte, og jeg sa RØDT hele tiden. Jeg laget en liten plakat jeg holdt opp for ham når vi snakket sammen: «Hører ikke».

Jeg ble helt stille.

Eller jeg kjeftet og skrek «Du vet at jeg ikke hører!!! Så vend deg mot meg når du snakker, og stå ikke i et annet rom!» Han forsøkte så godt han kunne, men så glemte han seg. Eller han snakket veldig høyt, og jeg ble enda mer irritert: «Ikke skrik!!»

Alt ble dumt, han ble lei seg og følte seg rådløs, og jeg endte i tårer og kjente meg totalt verdiløs. Jeg trakk meg unna både venner og sosiale aktiviteter – alt ble så tungvint når jeg hørte bare halvveis.

Men nå var jeg altså kommet til en ny audiograf, og for første gang følte jeg meg sett og hørt. Dette var en dame som straks forstod problemet og som skjønte hva som skulle gjøres. Resolutt skrev hun der og da en ny søknad til Nav om høreapparat.

(Hos hørselslegen hadde det gått flere år før det ble oppdaget at det ikke var sendt søknad, noe som førte til at jeg måtte vente i ytterligere noen år før jeg etter bestemmelsene kunne få nye apparat.)

Søknaden ble innvilget, og jeg kom tilbake til henne i januar i år. Og der var hun, like profesjonell, tillitvekkende og løsningsorientert. Rett på sak. Fram med bak-øre-apparatene som var bestilt. Hun vurderte ørepropp-størrelser, fant de rette, og satte dem inn med flinke fingre: smukk – der satt de. (Tidligere audiografer hadde klønet veldig, og bak-øre-apparatene som jeg hadde fått prøve, hadde hver gang ramlet ut før jeg var ute på gaten igjen).

Hun stilte inn lydstyrken. (Første gang det ble gjort hos audiograf, fikk jeg en aldeles forferdelig ulyd sendt gjennom hodet – «Å unnskyld!» Audiografen hadde brukt full styrke). Derfor sa jeg nå at hun ikke måtte begynne med for høy lydstyrke, og hun så litt spørrende på meg. 

Hun ga gode råd. Ingen apper foreløpig, og hun prakket ikke på meg bæreposer med ekstrautstyr som flere jeg kjenner har fått. Hun lot meg begynne med apparatene, og det var nok for meg. Jeg satt der helt forbløffet fordi jeg plutselig hørte alt som ble sagt. Og det har jeg gjort siden. Jeg tar apparatene på om morgenen, de passer i øregangene og sitter på plass hele dagen. De ramler ikke ut som tidligere apparater hadde gjort. Jeg føler meg trygg.

Jeg har ikke måttet venne meg til et nytt lydbilde, som noen tidligere hadde sagt at jeg måtte. Jeg føler at jeg har fått tilbake den gamle, gode hørselen min. Den er ikke akkurat som før, ingen ting er det i min alder, men den fungerer igjen. Jeg hører fuglene i hekken når jeg går ut, jeg hører TV-en med normal lydstyrke hjemme, og jeg hører lyden av brikkene når vi spiller kinasjakk.

Og med hørselen har jeg fått tilbake både livet og ekteskapet mitt. Jeg har en god og forståelsesfull mann. Nå kan vi kommunisere igjen, og han er kjempefornøyd med sin nye, hørende kone. Jeg får med meg alt han sier – og vi kan stå i hvert vårt rom og snakke normalt med hverandre. Det er som et under! Vi forelsket oss i hverandre igjen! Og jeg gleder meg over å være sammen med familie og venner – og over å gå ut og være sosial igjen.

Tidligere tok det litt tid før jeg oppfattet det jeg hørte, slik er det ikke lenger. Og – en kuriositet kanskje: Når jeg tar ut apparatene, så hører jeg faktisk litt bedre enn jeg gjorde før jeg fikk dem; det er akkurat som hjernen har fått et «kick» og har skjerpet seg.

Hodepinen jeg har slitt med i mange år, er også blitt borte etter at jeg fikk de nye høreapparatene – er det mulig?

Jeg kjenner meg så utrolig privilegert og takknemlig fordi jeg var så utrolig heldig å møte en profesjonell, kunnskapsrik, erfaren og medmenneskelig audiograf som hjalp meg.

Og samtidig tenker jeg på alle som ikke får den hjelpen de trenger, som ikke får gode nok apparat og god nok informasjon, som opplever et nytt, forvirrende lydbilde de ikke greier å leve med, som ikke får til å betjene apparatene sine, som gir opp å søke hjelp og legger apparatene i en skuff – og trekker seg tilbake.

Det gjelder, skremmende nok, de fleste høreapparatbrukere.

Debattinnlegg
sendes til: debatt@hlf.no

Kronikk (etter avtale) Maks 5000 tegn (inkl. mellomrom).

Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innlegg elektronisk.

Jeg har brukt høreapparater i 25 år, lest en del om den nedsatte hørselens virkemåte, hvordan høre­apparater forsøker å kompensere, og jeg har justert apparatene selv i 13 år. Mine råd og innspill er basert på denne kunnskapen. Du må selv finne ut hva som er viktig for deg utfra din situasjon, dine behov og forventninger.

1. Ting tar tid

Hørselen trenger tid til å venne seg til det nye lydbildet, så ikke forvent at hørselen blir akkurat som før. Her er typen apparat du har fått helt underordnet. Det viktig­ste er hvor godt innstilt apparatene er til akkurat din
hørsel. Dagens apparater er generelle lydprosessorer som justeres av audiograf til en lang rekke hørselsskader. Vit at små justeringene kan gi store utslag på lydbildet.

2. Husk bruksanvisningen

Les bruksanvisningen! Her finner du nyttig informasjon om apparatenes muligheter og funksjoner, vedlikehold, samt kontaktinformasjon til leverandør. Gjør deg også kjent med hva slags tilleggsutstyr som kan være til hjelp. Trådløse mikrofoner hektet på samtalepartneren kan for eksempel være kjekt på restauranter og steder med krevende bakgrunnsstøy.

3. Er du motivert?

Det er liten vits å få høreapparater, hvis du ikke har tenkt å bruke dem så mye. Siden hørselen har fordel av et stabilt lydbilde, bør du bruke apparatene hele tiden, fra morgen til kveld. Hvis du veksler mellom bruk og ikke-bruk, må hjernen forholde seg til to ulike lydbilder. Dette er negativt for hjernens evne til å forstå og tolke lyder.

4. Søk kunnskap

Jo mer du vet om hørselen og ulike hørselsskader, jo lettere er det å hjelpe audiografen med å fininnstille
apparatene.  Det er også lettere for deg å akseptere apparatenes begrensninger. Men hvis apparatene serverer et lydbilde som du opplever som direkte plagsomt (etter noen ukers bruk), kan apparatene være feil innstilt, eller du kan lide av lydoverfølsomhet.

5. Be om hjelp av audiopedagog

Hvis du synes hørselstapet ditt er vanskelig eller slitsomt, selv med de nye apparatene, kan det være lurt å få hjelp av audiopedagog. En audio­pedagog kan for eksempel hjelpe deg å finne ut av hva slags tilleggsutstyr du kan ha nytte av. Tilleggsutstyr får du låne gratis av Nav.

6. Den vanskelige vinden

Vind og høreapparater er ikke bestevenner. Bor du på Jæren, kan vindstøy gjøre det umulig å føre en samtale utendørs med høreapparater. Vinterstid vil en lue dempe mye av vindstøyen. Om sommeren også, men vær forberedt på merkelige blikk.

7. Husk forsikring

Å miste eller ødelegge høreapparater som ikke er forsikret, er kostbart. Merk deg at du som medlem av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har en grunnforsikring inkludert i medlemskapet. Har du ekstra dyre apparater, så sjekk om du trenger tilleggsforsikring (Plussforsikring).

8. Romklang og bakgrunnsstøy

Romklang er vanskelig å håndtere, selv for nye høre­apparater, og gjør det vanskelig å forstå hva som blir sagt i slike lydmiljøer. Særlig i kirker og gravkapeller kan romklangen være ekstrem. Det eneste som hjelper her, er at de som snakker bruker mikrofon som over­fører lyden trådløst til apparatene dine.

Støyende kafeer og puber er også krevende for høreapparatbrukere. Derfor vil vi ofte mislike slike steder. Siden de fleste sosiale arenaer er støyende, velger noen å trekke seg tilbake. Derfor er det viktig å sette seg inn i hvilke muligheter som finnes, slik at du likevel kan være sosial. Både audiografer og audiopedagoger kan hjelpe deg med tekniske løsninger.

9. Se den som snakker

De fleste med nedsatt hørsel har nytte av å se munnen til den som snakker. De fleste apparater er innstilt til å «skjønne» hva slags lydmiljø du er i og vil automatisk forandre innstillingene til å fange opp tale. For nybegynnere kan dette være veldig nyttig, men det kan også være forvirrende for hjernen, fordi den får et variabelt lydbilde som forsinker tilvenningsprosessen. Når du blir litt mer erfaren, kan du ønske mer kontroll over innstillingene til skifte av lydmiljø. Dette kan du be audiografen om å hjelpe deg med.

10. Du vet hva du hører 

Det er du som hører lydene som ørene dine fanger opp, ikke audiografen. Audiografens beskjed om at apparatene er «optimalt innstilt» kan dermed diskuteres. Audiografer har begrenset tid til rådighet, mens du selv kan ha overdrevne forventninger og krav. Her er stikkordet kompromiss. Som uerfaren apparatbruker kan du føle at du har lite å fare med i møte med en spesialist. Så, nok en gang: Du har mye å vinne på å lese deg opp på hørsel og høreapparater. Som nybegynner har du en viktig «jobb»: Å bruke apparatene mest mulig for å bli mest mulig fortrolig med bruken. Lykke til!

Til slutt: Takk for meg! Etter fem artige år i denne spalten gir jeg stafettpinnen videre.

Lenker til kilder og mer info: www.horetrobbel.no/dh252

TEKST Bjørg Engdahl 

Alle kampanjer har en målgruppe, og i år velger Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) å henvende seg til en rekordstor gruppe: Folk flest.

Det er nemlig slik at de fleste nordmenn vil få hørselsutfordringer tett på livet, enten selv eller i familie og omgangskrets. Over én million nordmenn lever allerede med et eller annen problem knyttet til hørsel. Med en befolkning som stadig blir eldre, vil antallet bare øke de neste årene.

Store konsekvenser

Ubehandlet hørselstap kan få en rekke alvorlige konsekvenser, både helsemessig og sosialt, i form av isolasjon og ensomhet, økt ulykkesrisiko og muskel- og skjelettplager. Flere studier viser også økt risiko for å utvikle demens.

– Det viktigste folk kan gjøre for å forebygge, er å teste hørselen tidlig. Dessverre kvier fortsatt mange seg for å søke hjelp og for å få høreapparat. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier markeds- og kommunikasjonssjef Elise Nyborg Eriksen. Hun leder arbeidet med det som blir den trettende Hvert Øre Teller-kampanjen i HLFs historie.

Nasjonal hørselstest

Målet i år er å senke terskelen for å søke hjelp og få så mange som mulig til å teste seg ved hjelp av en nyutviklet digitaltest.

– Dette blir en spennende kampanje som vi tror vil engasjere bredt. Vi skal belyse at hørselstap er noe som angår oss alle ved å få så mange som mulig med på det vi kaller en Nasjonal hørselstest. På kampanjesiden kan du spille inn beskjeder og skape en personlig test, som så kan deles med venner og familie. Vi gleder oss, sier Eriksen.

Slik blir kampanjen

Den digitale kampanjen rulles ut under HLFs landsmøte i Trondheim 15. juni og skal synliggjøres med annonser og på Facebook, Instagram og LinkedIn.

23. august starter del to av Hvert Øre Teller. Frem til 23. september skal lokallagene ut på gater og torg med stands og aktiviteter. Også her vil hørselstesting stå sentralt i tillegg til å spre informasjon og gode råd om hørsel.

Fjorårets Hvert Øre Teller rettet søkelyset mot den lange ventetiden i hørselsomsorgen. Temaet fikk stor oppmerksomhet, og 230 mediesaker ble laget i kampanjeperioden. Det lokale engasjementet blant medlemmer og tillitsvalgte var også stort. 75 HLF-lag arrangerte til sammen 154 stands.

Du kan lese mer om årets kampanje og lokale arrangementer på: www.hlf.no/sammenblirvihort