Formiddagsregnet over Karmøy faller under en gråhvit himmel idet vi passerer Avaldsnes. På vei inn mot Haugesund sentrum forteller Vidar Hansen om episoder fra politiet og showet i Kragerø dagen før.

Showet hans er populært, og han reiser «hele tiden». En dag er han på videregående skole for å prate om psykisk helse. En annen hentes han i helikopter for å underholde på 60-årsdagen til en milliardærkone.

Kunnskapen hans brukes i media til alt fra å avsløre kriminelle, bedømme politikere og til og med fotballspillere. Det er få andre å bruke.

– Det er ikke så mange konkurrenter, for å si det sånn. Jeg er tankeleser, bare at jeg leser kroppsspråk og følelser, sier Vidar Hansen.

Yrke: Mentalist

Han kaller seg mentalist, et yrke som bruker psykologi, kroppsspråk og intuisjon til å lese og forutsi mennesker.

– Det er et fag, men jeg har ikke noen formell utdanning. Det finnes ikke i Norge. Jeg har snakket med folk på legestudiet, psykologistudiet, politiet og etterforskningsstudiet. Ingenting.

– Det har vel også noen fordeler?

– Ja, det er en styrke også, for markedet er åpent.

Det er kanskje mangelen som gjør at han stadig oppsøker ny kunnskap. Reiser på kurs og konferanser over «hele verden».

– Jeg har vært i Las Vegas, Newcastle, Berlin og London. Sist var jeg i Amsterdam. Jeg driver oppdatering hele veien.

Hansen ber deg tenke på et tall og avslører hva det er, gang etter gang. Han kaller seg underholder, men egenskapene går langt forbi det å få publikum til å gispe. Han vil bruke det til noe mer. Bak ligger et liv og en historie som har lært ham å lese mennesker. Men det startet med å lytte, og en drøm på slutten av 80-tallet.

Politidrømmen

Fra han var sju år drømte han om å ta på seg uniformen. Det var aldri noen tvil, han ville være en av dem.

– Det var bare sånn, jeg så opp til politiet. Jeg har alltid vært aktiv og likte å snakke med folk. Så var det spenningen.

Han spilte mye fotball. Var god og spilte på kretslaget med kommende eliteseriespillere. En kamp i Haugesund skulle endre livet hans. Han kjente en takling bakfra, som traff korsryggen. Hardt.

– Den ble klemt sammen så jeg datt rett i bakken. Jeg klarte så vidt å gå. Det var leger og full pakke.

Som kunne stadfeste at taklingen var alvorlig.

– Jeg hadde fått en permanent skade i ryggen, sier han. Og om smertene ikke var ille nok, var beskjeden fra legen knusende. Ryggen var så ødelagt at han «aldri kunne bli aktiv igjen».

Gikk et år i fjellet

– Jeg husker at jeg lå på rommet nede i kjelleren vår og tenkte at «nå driter jeg i alt». Jeg ga opp alt, nå fikk det bli en kontorjobb. Drømmen var over.

Heldigvis var faren hans uenig. Han tok sønnen med til en spesialist i Stavanger, som sa at «dette skal vi fikse».

Vidar fikk beskjed om å trene opp musklene i magen og ryggen slik at de belastet ryggen mindre. Tren hver eneste dag og gå i fjellet, så blir du bra, sa spesialisten.

– I et år trente jeg hver dag. Jeg husker jeg tok seksti situps, rygg­øvelser … jeg gjorde alt han sa. Så begynte jeg på folkehøgskole med friluftsliv. Gikk et år i fjellet.

Det var det som skulle til for å gjenopplive drømmen. Etter folkehøgskolen var han i militæret og FN-tjeneste i det tidligere Jugoslavia, før han søkte politihøgskolen. Innsatsen betalte seg. Han kom inn.

Over broa

En av hans første dager på jobb som nyutdannet politimann i Bergen fikk patruljen hans melding om en ung jente som skal hoppe fra Åsane bro. Vidar kommer seg til broen og ser jenta.

– Hun står på utsiden av gjerdet, klar til å hoppe. Jeg går mot henne og tenker jeg må bruke alt jeg har lært om kommunikasjon for å redde livet hennes. Så får jeg god kjemi med henne, og det løser seg ganske kjapt.

Han hjelper henne tilbake på den trygge siden av gjerdet. «Dette er grunnen til at jeg ble politi», tenker han.

– Å være med å redde et liv var en fantastisk følelse.

De kjører henne til legevakt for vurdering, så videre hjem til foreldrene.

Hun er 17 år og flink til å snakke for seg. Legene tror på henne når hun sier hun ikke har planer om å finne på noe mer.

– Jeg informerer foreldrene om hva som har skjedd, så plutselig kommer jenta og tar skikkelig hardt tak i meg. Klemmer meg, ser meg i øynene og sier «tusen takk for hjelpa.» Det er da jeg kjenner at det stikker i magen.

Vidar blir urolig, men tenker det er en nybegynnerfølelse. Fra patruljebilen ser han jenta gå mellom foreldrene opp mot huset.

– Øverst i trappa stopper hun og snur seg, ser meg midt i øynene og smiler. Jeg kjenner en underlig følelse av at noe er galt.

– Hundre prosent

Han får ikke sove den natta. Ligger og angrer på at han lot henne gå. På jobb neste morgen får han beskjeden. Hun er død.

– I det øyeblikket raser verden sammen for meg. Jeg har bare lyst til å gå hjem.

Men vaktsjefen sender ham tilbake til huset, som nå er et åsted.

– Det viser det seg at hun har hengt seg i et tre. Og da var min oppgave å være med å ta henne ned. Jeg husker så godt de kalde hendene, og parfymen fra kvelden før. En surrealistisk følelse.

De legger henne på en båre, og han blir stående og se på henne.

– Så får jeg en grusom følelse. Jeg tenker at dette er min feil. Jeg visste at noe var galt, og jeg valgte å ikke gjøre noe med det.

Ville slutte

Det er da han bestemmer seg for å slutte i politiet. Han kjører inn til stasjonen og leverer skiltet.

– Vaktsjefen sa med en gang at han aldri skulle ha sendt meg på det oppdraget. Og han insisterte på å få lov til å hjelpe meg. – Neste gang du kjenner den følelsen, Vidar, kan du tenke at det er kroppen som prøver å fortelle deg noe. Du kan redde liv.

Ordene gjorde noe med den ferske politimannen. Han begynte å følge med på en ny måte.

– Jeg så det når jeg var ute på oppdrag og snakket med folk. Jeg merket meg hvordan de sto, hvordan de brukte blikket, hender og alle sånne ting, for å prøve å finne ut hva kroppen egentlig prøvde å fortelle meg.

Han forsto også sine egne signaler på en ny måte. La merke til hvordan han kunne håndtere fulle ungdommer med måten han oppførte seg på. Hvordan folk ble hissigere hvis han var røff i tonen.

– Men hvis jeg gikk inn med roligere stemme og sa det på en ok måte, så roet folk seg ned. Det var starten, jeg så hvor effektivt dette var. Det var et vendepunkt.

– Det var da gikk du inn for å forstå kroppsspråk?

– Hundre prosent.

Under huden på folk

Kunnskapen om kroppsspråk forandret det meste. Det ble raskt en styrke, både privat og på jobben. Noe han fikk bevis på i 2010, da han og makkeren mottok politiprisen for flest pågripelser i landet.

– Det er viktig å forstå at kroppsspråk er en stor del av kommunikasjonen. Enten du er leder, jobbsøker eller ønsker å styrke relasjonen til familien. Når barnet ditt viser deg en tegning, så tar du opp tegningen og sier den var fin. Men la du merke til ansiktsuttrykket eller hvordan barnet kom inn? Det er ikke bare ordene, men alt rundt.

– Å være en god lytter er å se helheten. Da kommuniserer du på et dypere plan. Det er følelsene man skal respondere på. Det gjelder også voksne. Hvis du mikser tilstedeværelse og empati, så har du den sterkeste formelen for kommunikasjon. Da går du fra å gjøre et inntrykk til å sette avtrykk hos folk.

Permisjon fra politiet

Det var Derren Browns TV-serie Trick of the Mind som først fengslet ham.

– Jeg ble fascinert over hvordan han klarte å lese folk og finne ut hva folk tenkte. I 2008 begynte jeg å finne ut hva det var han egentlig gjorde. Og da begynte jeg å bli god på å lese av mennesker selv.

Så god at folk ble målløse. «Tenk på et tall,» var trikset som brakte Vidar Hansen til scenen for første gang. På en Røde Kors-fest der en mann kom bort til ham etterpå og sa det var «det tøffeste jeg har sett. Du må jobbe med dette!»

Og det gjorde han. Sakte, men sikkert vokste omfanget. Han var i brylluper, hos bedrifter og overalt for å få erfaring med å stå på scenen. Etterspørselen vokste, og i 2013 hadde han så mange planlagte show at han tok permisjon fra politiet. Det han trodde skulle bli en liten break, har nå blitt en pause på tolv år. 

Psykologiske teknikker

Han kaller seg mentalist, som har mer fokus på psykologiske teknikker enn tryllekunstnere.

– Mentalister hevder ikke å ha overnaturlige evner, selv om det kan se slik ut. Det oppleves som tankelesning og litt magisk. Jeg distanserer meg fra tryllekunst, som er «sleight of hand». Jeg bruker «sleight of mind», og i showet mitt drar jeg det litt langt.

Livet som underholder fører ham til små og store scener og alle slags folk.

– Ingen kvelder er like. Men når du har gjort det noen hundre ganger, vet du alt om hva som kan gå galt. Noen er fulle, noen er eldre, noen er ungdommer. Noen er lastebilsjåfører, noen er toppledere. Og du ser at alle reagerer forskjellig.

Lytter til stillheten

Når han kommer hjem til familien på Karmøy, søker han vekk fra larm. Gjerne på tur i naturen med hunden. Favorittstillheten ligger ved hytta, på en fjelltopp utenfor byen.

– Jeg setter meg ned og hører på stillheten. Det er noe jeg lærte på folkehøgskolen. Den stillheten der er så ekstrem … lyden av ingenting, det er så godt.

Det er kanskje ikke tilfeldig at han liker stillhet. Lyder har nemlig gitt ham store utfordringer.

Ble sint av lyder

– Jeg fikk det når jeg var sju år. Jeg tålte ikke lydene, så jeg lå under stuebordet med ørepropper mens familien spiste. Jeg klarte ikke lydene.

Han snakker om misofoni, en overfølsomhet for bestemte lyder som gir psykiske og fysiske utslag.

– Du blir rasende inni deg, altså sånn skikkelig raseri. Jeg var kjent for å være snill, men så hadde jeg dette raseriet inni meg. Det var en konflikt der.

Den indre konflikten gjorde at han fantaserte om å være døv. For å slippe.

– Det var så plagsomt … at jeg kunne tenke meg å høre mindre. For det kokte i hodet hele tiden.

I ungdommen så han et program med TV-psykologen Dr. Phil. Det handlet om en person som ble rasende på de rundt seg på grunn av lydene. «Dette gjelder jo meg,» tenkte Vidar, og ventet å få noen nyttige svar.

– Så sier Dr. Phil at «du må bare tåle det og skjerpe deg», og alle i studio klappet.

Han ble skuffet, men skjønte også at det er få som kjenner til lidelsen.

Misofoni

En dag oppdaget han en video, laget av en jente som kalte seg «Misofoni». Hun fortalte om egne opplevelser og intervjuet andre med samme erfaringer.

– Dette er spot on, tenkte jeg. Da begynte jeg å grine.

Noe han også gjorde da han viste det til samboeren.

– For det hadde vært et problem for oss. Og da skjønte hun hva det gikk ut på.

Han tar frem en liten boks med ørepropper.

– De er spesialutviklet for misofoni. Jeg tar de på når det blir for mye. Det er rett og slett noe jeg må forholde meg til.

For lydene som trigger ham kan være «alt». Men noe utmerker seg.

– Smatting. Og spesielt høy pusting med nesa.

Hjemme har de laget regler. For eksempel er radioen alltid på mens de spiser.

– Nå er det annerledes, jeg har lært å leve med det. Hvis jeg har noen bak meg som lager sånne lyder, så går jeg. Det høres litt teit ut, men når vi er i selskap så vet jeg hvem jeg ikke kan sitte ved siden av. Samboeren min er veldig grei og passer på alt for å unngå det.

Forståelse og hørsel

Men forståelsen i samfunnet er fortsatt lav. Misofoni ble først navngitt ved årtusenskiftet og er fortsatt ingen medisinsk diagnose. I kommentarfelt kjenner han igjen holdningen fra Dr. Phil. Om å skjerpe seg. 

– Folk skjønner det ikke, sier han.

For det handler ikke om å skjerpe seg, men å legge til rette. Og symptomene er håndfaste.

– Du får et sånt raseri, du blir svett på ryggen. Alt går inn i forsvarssystemet i hjernen. Du går i full forsvarsmodus.

Men erfaringene gjør ham i stand til å hjelpe andre. En venninne av datteren fortalte om dårlig stemning rundt middagsbordet hjemme, et sinne han gjenkjente. Da kunne han lære familien å ta hensyn.

Etter at han ga ut boken Kunsten å lese kroppsspråk sammen med Siri Lill Mannes i 2020, er det også mange som skriver til ham om nettopp egen misofoni.

– Ungdommer som har slitt med det. For det er kanskje en underkjent diagnose. Det er sikkert mange som har blitt møtt med «skjerp deg».

Jakter triggerlyder

Det skravles livlig på kafeen. Stoler trekkes inn og ut. Den type «vegg av lyd» trigger heldigvis ikke misofonien, forklarer han. Men lidelsen har gitt ham en innsikt i hørsel og lyd som kan ha bidratt til faget hans.

– Jeg tror det har hjulpet i forhold til å lese kroppsspråk. For du ser etter triggerlyder og hva som kan utløse det. Jeg skulle gjort mye for å slippe det, men jeg har kanskje blitt mer oppmerksom, og hørselen min er skjerpet.

En sans han verdsetter mer enn de fleste.

– Jeg tenker at når du tar vekk en sans, så forsterker du de andre sansene. Selv om jeg er flink på å lese kroppsspråk, er jeg sikker på at de som sliter med hørselen, er enda flinkere.

Den viktigste læreren

Noe han vet mye om.

– Dattera mi er veldig god på å lese kroppsspråk. Hvis jeg prøver å skjule ting, så sier hun «Ja, men pappa, jeg ser. Hva er det du tenker på?» Det er løye.

Det er en grunn til at datteren leser ham godt. Hun ble født med ganespalte, så hun kunne ikke uttrykke seg.

– Vi hadde tre operasjoner, og hun ble stor før ganen ble lukket. Når du har ganespalte, høres du ikke. Så vi måtte lære å lese kroppsspråk og tyde ansiktsuttrykk. Vi lærte oss også et enkelt tegnspråk.

I en lang karriere som både politimann og mentalist er det derfor ingen som har lært ham mer enn datteren.

– Det er kanskje hun jeg har lært mest av når det gjelder kroppsspråk. For vi måtte tyde henne hele tiden.

Inntil legene lyktes på tredje forsøk.

– Det glemmer jeg aldri. Det var et eller annet mirakel som skjedde der, det var utrolig. Plutselig snakket hun helt rent. Hun åpnet øynene og sa «pappa!».

---

Navn: Vidar Hansen
Alder: 52 år
Yrke: Utdannet politi – jobber som mentalist
Bosted: Avaldsnes på Karmøy
Familie: Samboer og to barn
Følg Vidar Hansen på instagram: @vidar_hansen

---

Sju spørsmål om hørsel

1 Hva er den fineste lyden du vet?
– Nå skal jeg faktisk velge egoistisk, hvis det er lov til det? Det er stående applaus. Når jeg er ferdig med showet, hvis folk reiser seg og
klapper, så er det min eksamen. Det jeg jobber mot, på en måte. Alle skulle ha fått oppleve å avslutte arbeidsdagen med applaus.

2 Hva er den verste?
– Den verste lyden er den som trigger misofonien min mest. Veldig høy pusting med nesen.

3 Hva skulle du ønske du visste som 16-åring?
– Det er hvor mye stemmen forteller. For den forteller så mye.

4 Hva er ditt første lydminne?
– At faren min spilte musikk. Spellemannslaget, Elvis, Dr. Hook … Jeg husker jeg satt med øre­klokker og hørte på musikk.

5 Hvis du skulle gi terningkast 6 til et lydmiljø?
– Jeg har hytte et stykke fra byen. Å sette meg på en fjelltopp der, det er helt stille. Den stillheten er så ekstrem, men den er så god.

6 Terningkast 1?
– Jeg skal ikke nevne navn, men jeg kunne
gitt terningkast 1 til en del hoteller her i Norge. Arrangementer med dårlig lyd. Det lager så mye problemer når folk ikke får høre godt.

7 Når sjekker du hørselen sist?
– Jeg sjekker annethvert år.

Navnebytte sto alle øverst på lista under landsmøtets behandling av nye vedtekter. Debatten viste unison støtte til sentralstyrets forslag om å endre navn fra Hørselshemmedes Landsforbund til Hørselsforbundet.

Ut med hemmet

Avtroppende forbundsleder Bjørg Kampestuen-Berntzen understreket i sitt innlegg at begrepet «hemmet» har utspilt sin rolle. Det var de 142 delegatene enige i, som vedtok nytt navn mot én stemme.

Hvilket lokallag?

Skal medlemmer selv kunne velge hvilket lokallag de vil tilhøre i Hørselsforbundet? Dette ble det debatt om i forbindelse med sentralstyrets ønske om følgende ordlyd i nye vedtekter:

«Medlemmer tilhører det nærmeste lokallaget ut fra bostedsadresse. I tilfeller hvor reisevei eller andre geografiske forhold gjør det mer hensiktsmessig, kan medlemmer velge å tilhøre et annet lokallag».

Under debatten argumenterte flere av delegatene at de nye vedtektene bør gi rom for større fleksibilitet. I det endelige vedtaket kom derfor et lite tillegg med om at bostedsadresse i utgangpunktet skal være avgjørende for hvilket lokallag man tilhører.

Landsmøtet vedtok også at medlemskontingenten skal indeksreguleres hvert år. Forslaget om at «Sentralstyret kan ved særskilt behov vedta endringer i kontingenten», ble nedstemt.

Fra sju til fem utvalg

Delegatene brukte mye tid på å diskutere hvor mange faste utvalg Hørselsforbundet skal ha. Sentralstyret hadde foreslått å redusere antallet fra sju til fire utvalg, noe som blant annet ville bety at Arbeidslivsutvalget ble borte. Begrunnelsen var at det ikke har fungert så godt rent organisatorisk med sju utvalg. Sentralstyret så også for seg at oppgaver knyttet til arbeidsliv kunne overføres til andre utvalg.

Dette møtte mye motstand fra talerstolen. Under avstemmingen ble det bestemt å beholde Arbeidslivsutvalget, samt å utvide innsatsområdet til også å omhandle utdanning. Nytt utvalgsnavn er derfor Arbeidsliv og utdanning.

Utvalg for høreapparatbrukere, som i utgangspunktet var foreslått nedlagt, fikk også en livsforlengelse ved at høreapparater kom inn under Utvalget for CI og store hørselstap. Dermed ble utvalgsstrukturen slik, ifølge de nye vedtektene:

• Foreldre og barn
• CI, høreapparater og store hørselstap
• Tinnitus
• Ménière og vestibulære sykdommer
• Arbeidsliv og utdanning

---

Disse ble valgt av landsmøtet

Bjørn-Tore Lunde fra Agder er Hørselsforbundets nye forbundsleder.

Valgkomiteen hadde innstilt Bjørn-Tore Lunde som ny forbundsleder, men før avstemmingen kom det to benkeforslag: Jon

A. Arntzen (Østfold) og Stig Nordsveen (Innlandet). Lunde fikk imidlertid 73,8 prosent av landsmøtets stemmer.

Norunn Ulvedal (Vestland) og Torkild Lønvik (Trøndelag) ble valgt som henholdsvis 1. og 2. nestleder. De øvrige representantene i det nye sentralstyret er: Benedikte Wentworth (Oslo), Sindre Falk (Buskerud) Marianne Bråthen Geitz (Innlandet) og Bernt Aksel

Jensen (Finnmark). Varamedlemmer er: Elsa Paulsen (1. vara), Ole Henrik Grønn (2. vara), Kate Adolfsen Travels (3. vara), Jan Erik Hagesæter (4. vara) og Viviens Welsby (5. vara).

---

«Se meg – snakk med meg! Tegn til tale for barnet, familien og felleskapet» er tittelen på boka som kommer ut på Nor Agency i oktober. Dette er en praktisk guide for innføring av kommunikasjonsverktøyet tegn til tale.

Metoden som er basert på bruk av kroppsspråk, mimikk og enkle tegn, er en del av samlebegrepet alternativ, supplerende kommunikasjon (ASK). Barnehager er i dag lovpålagt å tilrettelegge for ASK for å hjelpe barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale.

Lett å lære

For forfatter Eli Steinum, som er født med sterkt nedsatt hørsel, ble familiens bruk av tegn til tale helt avgjørende, både språklig og sosialt.

– Metoden ble veldig viktig for språkutviklingen min. Hovedspråket mitt er talespråk, men jeg har alltid hatt tegn til tale å lene meg på. Dette er en lavterskelmetode, fordi den er mindre krevende å lære enn tegnspråk. Og mens tegnspråk er et eget språk, er tegn til tale en metode for å fremme talespråk, forklarer Steinum.

Hun håper leserne skal lære å bli gode kommunikasjonspartnere og kunne bruke minst 35 tegn når de har lest de drøyt 240 boksidene. 

Driver eget firma

44-åringen, som er bosatt utenfor Bergen, er utdannet barnehagelærer og har i flere år jobbet som daglig leder og pedagogisk leder i barnehage. De siste årene har hun drevet firmaet Tegnsentralen, der hun tilbyr kurs og veiledning i nettopp tegn til tale.

I boka kombineres personlig erfaring og pedagogisk kompetanse, og Steinum gir blant annet innføring i den såkalte Rot-modellen. Den har hun selv utviklet for å styrke barnets språk, skape trygge rammer og sørge for at hele familien og felleskapet spiller på lag.

– Tegn til tale er ikke bare en kommunikasjonsmetode, men også en investering i barnets livskvalitet, fastslår Steinum.

Les mer på Eli Steinums hjemmeside tegnsentralen.no og instagramkonto: @tegnsentralen.no

---

– Nå er professoren irritert! Petter Noddeland dulter til sidemannen under en forelesning på BI. Medstudenten skjønner ikke hva Petter mener. For foreleseren fortsetter jo bare å snakke der fremme med samme monotone stemme? Petter merker imidlertid at noe skjer med professoren.

– Jeg så at bevegelsene hans endret seg og ble mer brå. To minutter senere eksploderte han. Årsaken var visstnok at enkelte studenter begynte å forlate forelesningen før han var ferdig.

Ser grammatikken

Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund på syvede året, husker godt episoden fra studietiden. Den er ett av tallrike eks­empler på at han leser og tolker folks kroppsspråk med langt bedre presisjon enn mange andre. Han «ser» irritasjonen bak servitørsmilet når han er på restaurant og at folk ikke snakker sant. Det er lite som går under radaren på hans våkne blikk. 

– Vi som bruker tegnspråk, er av naturlige årsaker gode til å lese andres kroppsspråk. Vi er helt avhengig av det, fordi ansiktsuttrykk og kroppsspråk er en del av grammatikken i tegnspråk. Hvis jeg for eksempel stiller et spørsmål eller vil utrykke et utropstegn i et utsagn, så hever jeg øyenbrynene, demonstrere Noddeland gjennom tegnspråktolken som er med på intervjuet.

Dødt kroppsspråk

Han synes ofte det er enklere å forstå italienere enn nordmenn utfra kroppsspråket.

– Sør-europeere bruker mye mimikk, gestikulerer mye og er veldig visuelle i måten de prater på. Akkurat som i tegnspråk. I Norge derimot, er vi veldig stive i bevegelsene. Vi nordmenn har et dødt og taust kroppsspråk.

Dette legger han særlig merke til når han reiser kollektivt og observerer sine medpassasjere. At mange også sitter uttrykksløse med blikket mot en mobilskjerm, gjør ikke saken bedre.

Teater med tegnspråk

Noddeland mistet hørselen etter en hjernehinnebetennelse halvannet år gammel og har aldri kunnet orientere seg etter lyd. Det er tegnspråk som gjelder i alle livets sammenhenger.

Han begynte med barneteater i ung alder og ble senere ansatt som skuespiller på Teater Manu i Oslo. Dette er et riksdekkende turnéteater med fokus på tegnspråklig scenekunst.

– Uten hørsel må andre sanser forsterkes, og publikum stiller høye krav til oss på scenen. Jeg må ha mye fokus på tydelig kroppsspråk i tillegg til alle replikkene på tegnspråk.

Etter ti års pause har han i høst permisjon fra Døveforbundet for å spille hovedrollen i Teater Manus oppsetning «Kvinne, kjenn din kropp». Teaterstykket som skal ut på norgesturné, er en slags vei­ledning i hvordan kvinnekroppen fungerer gjennom alle livets faser.

– Det som er spesielt, er at det er mannen – altså jeg – som er stykkets fortellerstemme. Jeg må ta med meg all tegnspråkerfaring opp på scenen når jeg nå skal friske opp min skuespillererfaring. Turneen starter etter årsskiftet, så dette blir spennende.

400 naturlige tegn

35-åringen er ellers opptatt av at omverdenen ikke skal blande kort­ene når vi snakker om nonverbal kommunikasjon.

– Kroppsspråket er en visuell uttrykksform og en naturlig del av tegnspråket for oss døve. Men norsk tegnspråk er mye mer enn som så. Det er et avansert, offisielt språk, der vi for eksempel har dialekter. Det fins trolig over ti tusen tegn i norsk tegnspråk, sier Noddeland.

At også hørende og talespråklige ubevisst bruker mange tegn når de kommuniserer, tror han folk flest ikke tenker over. Han har lest at vi nordmenn har mellom 400 og 600 naturlige tegn, som alle bruker eller forstår. For eksempel vet alle at to hender under kinnet med hodet på skakke betyr å sove, mens to hender rundt et imaginært ratt betyr å kjøre.

Babyer kan lære tegn

Tobarnsfar Noddeland har i mange år vært fascinert av hvordan tidlig introduksjon av tegn kan styrke samspillet og lette dialogen med små barn. Sammen med sin amerikanske kone Megan utgav han i 2017 boka «Babytegn», som er en praktisk guide for foreldre, uansett hørsel.

– I USA er det vanlig at også talespråklige foreldre bruker tegn når de skal lære barna å snakke. Inspirert av dette har vi samlet enkle babytegn fra tegnspråket som kan introduseres allerede fra fire måneders alder. Fordi tegn er basert på bruk av hender og grovmotorikk, kan babyer lære å bruke dem lenge før de klarer å uttale ord. Det siste krever at finmotorikken er ferdig utviklet, og det skjer senere, påpeker Noddeland.

Han forteller at hans egne barn kunne bruke mellom 50 og 70 babytegn rundt ettårsalderen. Særlig når de gråt, kunne tegnene være oppklarende for å få klarhet i årsakene.

Vokter tegnspråket

Sonja Myhre Holten er også opptatt av tegnspråkets verdi for barns språkutvikling. Hun har blant annet vært forbundsleder i Norges Døveforbund, undervist i tegnspråk og har i mange år jobbet med tegnspråkpolitikk som seniorrådgiver i Språkrådet. Her har hun ansvar for å verne om og fremme tegnspråk i offentlige organer, slik det offentlige er pålagt gjennom Språkloven.

Selv måtte hun lære norsk tegnspråk, da hun i slutten av tenårene ble helt døv. Senere har hun fått tilgang til lyd ved hjelp av cochleaimplantater (CI). Men hun foretrekker likevel å snakke tegnspråk, fordi det er en mindre anstrengende og naturlig visuell kommunikasjonsform.

– Det blir ofte sagt at døve og hørselshemmede er mer oppmerksomme på kroppsspråk og andre visuelle signaler enn hørende. Hva tenker du om dette med din språk­erfaring?

– Som fagperson synes jeg det er kunstig å skille mellom verbalt og ikke-verbalt språk når temaet er kroppsspråk. Både med talespråk og tegnspråk brukes jo gester og mimikk for å skape mening knyttet til det som skal formidles. Selv kan jeg sikkert oppfattes som litt voldsom i mitt kroppsspråk for nordmenn, når jeg blir engasjert. Men så er jeg da også halvt italiensk og kan kanskje skylde på det, ler Sonja Myhre Holten.

---

Visste du at

• Mennesker kan skjelne mellom genuine og falske smil på bare 33 millisekunder, raskere enn et øyeblunk.
• Babyer som vokser opp med tegnspråk utvikler sine første tegn tidligere enn hørende barn sier sine første ord.

---

---