Som nyvalgt leder i Ung Hørsel er det naturligvis det som opptar meg akkurat her og nå. I tillegg er jeg mye sammen med venner, på trening og på tur med hundene.
2 Hva er det gode liv for deg?
Å ha et godt nettverk rundt meg. Jeg er veldig glad i mennesker og trives best i selskap sammen med andre, om det er hjemme i sofaen, på byen eller på reise.
3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?
Å høre rørende historier om ungdom som har falt utenfor og som har blitt med i Ung Hørsel, der de endelig føler seg hjemme blant likesinnede ungdommer. Det rører meg og gir meg motivasjonen til å fortsette det viktige arbeidet vi gjør.
4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?
At jeg har reist til alle verdensdeler. Jeg er veldig glad i å reise og få oppleve kulturen i andre land. Jeg drømmer også om å bli værende et sted for en periode og jobbe med veldedighetsarbeid for barn og unge. Kanskje innenfor hørsel?
5 Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, hvilke valg ville du da tatt?
Jeg ville lyttet mer til meg selv. Jeg er opptatt av at folk rundt meg skal ha det bra og bli inkludert, men kan til tider glemme meg selv. Hvis jeg skal svare mer spesifikt, så skulle jeg ønske at jeg lærte tegnspråk fra jeg var liten.
6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?
Ja!
7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?
Er det lov å svare Spotify? Jeg er en kronisk bruker av musikk! Bøker har jeg sjelden tålmodighet til.
8 Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?
Jeg har lyst å svare noe fancy, men det blir nok taco med masse tilbehør.
9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?
Jeg tar pauser fra høy lyd, bruker tegnspråk og deler ut ørepropper på festivaler.
10 Hvilke saker bør Hørselshemmedes Landsforbund prioritere å jobbe med?
Teksting på offentlig transport, spesielt når det kommer ekstra informasjon over høyttaleranlegget.
Nina Abusdal
Alder:31 år Bosted: Ål i Hallingdal Yrke:Styrer i kurs-barnehagen ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Type hørselshemming: Nedsatt hørsel og bruker høreapparat på begge ører, tospråklig med både tale- og tegnspråk Aktuell:Nyvalgt leder i Ung Hørsel (tidligere Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom, HLFU)
Valgkomiteen la frem sin innstilling til nytt forbundsstyre rett etter påske, med Bjørn-Tore Lunde fra Sørlandet på topp av listen. Valget skjer under forbundets landsmøte i Trondheim den 15. juni.
Bjørn-Tore Lunde er i dag nestleder i HLF Lister og har tidligere vært nestleder i HLF Agder. De to siste periodene har han vært medlem og 1. nestleder i HLFs sentralstyre.
Verdifulle medlemmer
– Den så jeg ikke komme. Men jeg er veldig fornøyd, og må la dette synke litt inn før jeg kommer med en programerklæring, sier Lunde.
– Men én ting er sikkert. Mitt hjerte brenner for en slagkraftig organisasjon, hvor medlemmer og tillitsvalgte gjør en utrolig god jobb. Det må vi ta vare på og utvikle videre.
Lunde er veldig godt fornøyd med medlemsveksten HLF har hatt de siste par årene.
– Det er strålende, men vi må jobbe hardt for å ta vare på de medlemmene og tillitsvalgte vi har. Tendensen i Norge i dag er at færre mennesker tar på seg frivillig arbeid, det kan også ramme oss. Vi kan ikke ta våre medlemmer for gitt, de skal se og kjenne at den jobben de gjør er verdifull, og få anerkjennelse for det.
To sett høreapparater
– Interessepolitikk og påvirkningsarbeid er en annen bærebjelke i vårt arbeid. Vi har mange viktige saker på agendaen, som kortere ventetider, medlemsvekst og å bevare og forbedre våre rettigheter. Ett eksempel på hva vi må kjempe for fremover, er retten til dobbelt sett med høreapparater – først for yrkesaktive og etter hvert for alle brukere.
Gode diskusjoner
Lunde er godt fornøyd med sammensetningen av sentralstyret som valgkomiteen har kommet frem til.
– Her er det mennesker med mye kompetanse og erfaring, og jeg seg frem til mange og gode diskusjoner. Vi kan ha litt ulike syn på enkelte ting, men jeg er overbevist om at vi vil komme frem til gode løsninger på de viktige sakene som står foran oss.
– Men så gjenstår det å se om landsmøtet vil ha meg som leder, det er jo medlemmene som bestemmer det, sier Bjørn-Tore Lunde.
MANGE MØTER. Valgkomiteen har jobbet grundig i løpet av våren. Fra venstre Therese Widerøe, Trond Simonsen, Barbro Johannesen (med på Teams), Arne Hovland, Bente Mjåtveit og leder Hans Petter Østreng. Foto: Bjørg Engdahl
Valgkomiteen har talt
Dette er deres innstilling til HLFs landsmøte 2025:
71-åringen har de tre siste årene ledet et forbund som har vært gjennom en stor og krevende snuoperasjon. Dalende medlemstall er snudd til vekst, samtidig som det har blitt mindre penger å rutte med.
– Omorganisering og nedbemanning har vært en tøff, men nødvendig prosess. På alle plan har vi fått bedre struktur.HLF fremstår i dag med en tydelig ledelse, godt tilpasset tiden og situasjonen vi lever i. Som en tillitsvalgt sa til meg: «Vi har to valg i organisasjonen, enten må vi utvikle oss og være med i tiden, eller så forvitrer vi».
Den avtroppende forbundslederen legger til at hun håper forslaget om å endre navn til Hørselsforbundet blir endelig vedtatt under landsmøtet i Trondheim i juni.
Viktig medlemsverving
Når hun skal oppsummere sin lederperiode, vektlegger hun arbeidet med HLFs nye profil og årlige strategiplaner med klare mål og prioriteringer for å skape et felles engasjement i hele organisasjonen.
– I tillegg har vi utviklet et godt lagarbeid for å øke HLFs troverdighet og gjennomslagskraft i viktige saker.
Nedgangen i medlemstallet, som ble forsterket under pandemien, har vært tung i en tid da forbundet også fikk 20 millioner kroner mindre årlig å rutte med. To store kampanjer for medlemsverving ble prioritert. Dette har resultert i «all time high» med over 68.000 medlemmer på nyåret.
Økt synlighet
Bjørg Kampestuen-Berntzen gir lokallagene en stor del av æren for medlemsveksten. Hun gir også lokallagene skryt for at HLF har blitt mer synlig i mediene.
– Det er gledelig at vi og våre saker har fått økt synlighet. Ikke bare store oppslag i riksaviser som Dagbladet og VG, men også i lokale medier. Her har lokallagene gjort en stor innsats med å få frem aktuelle saker som for eksempel manglende tilrettelegging og lange ventetider.
Tett samarbeid
Hun er bestemt på at forbundets snuoperasjon ikke hadde vært mulig uten et tett samarbeid med sentralstyret og de ansatte i sekretariatet i Oslo.
– Inger Helene Venås ble ansatt som generalsekretær bare noen få uker før jeg ble valgt til forbundsleder under landsmøtet i Bodø i 2022. Vi «fant hverandre» allerede under det første møtet, med sammenfallende holdninger, synspunkter og mål for hva vi måtte gjøre. Jeg stilte med en lang liste saker jeg ville ta fatt i. Punkt for punkt satte vi i gang den snuoperasjonen vi begge var enige om måtte til. Vi har vært veldig omforent med tiltak som vi mente ville være til organisasjonens beste. Vi har hatt et gjensidig godt samarbeid hele veien.
– Jeg må også si at de ansatte har vært ytterst profesjonelle i denne perioden. Dårligere økonomi gjorde at vi måtte ta grep også i sekretariatet, som nå har syv færre ansatte. Det som er flott, er at dagens stab er uhyre effektiv og produserer fullt på høyde med tidligere, noe flere medlemmer, økt synlighet, flere likepersoner og økt kursaktivitet er beviser på.
Nye møteplasser
Forbundslederen har reist mye de tre siste årene. Hun har besøkt så å si alle 15 fylkeslag, har møtt utallige likepersoner og tillitsvalgte i ulike sammenhenger – og vil ikke vært et eneste møte foruten.
– Jeg har truffet mange fantastiske mennesker, blitt møtt med varme og hver gang følt at jeg «har kommet hjem». Jeg har aldri opplevd store kontroverser eller følt avstand mellom oss sentralt og medlemmene lokalt. Jeg har hele tiden følt meg trygg på hva jeg står for og hva jeg har formidlet. Jeg har utfordret tillitsvalgte på «Hvem er vi til for?». Jeg har også understreket hvor viktig det er med kompetanseheving og kunnskap om rettigheter og politisk påvirkning, slik at vi kan hjelpe enda flere mennesker til et bedre liv.
En fantastisk reise
Det er over 55 år siden Bjørg Kampestuen-Berntzen første gang kom i kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund – som da het Norsk Hørselvern. Det startet da hun ble elev ved Briskeby skole, som da lå i Oslo, og hun ble sekretær i styret for Hørselssvekkedes Ungdomsklubb. Siden har det ene vervet fulgt det andre i HLFs lokallag, fylkeslag, prosjektgrupper og sentralstyret. I juni blir hun takket av som forbundsleder under landsmøtet i Trondheim.
– Det har vært en fantastisk spennende livsreise, sier hun.
Lånt meg bort
Som pensjonist på heltid vil hun ikke kjede seg.
– Nå skal jeg dyrke samværet med familie og venner uten å måtte se i avtaleboken om det passer. Jeg har vært heldig som gjennom hele livet har blitt oppfordret til å engasjere meg i frivillig arbeid. Jeg var i tvil for tre år siden om jeg skulle si ja til å bli forbundsleder, men både min mann Finn og barna våre var positivt innstilt på å låne meg bort en periode til. Også vennene våre har støttet meg opp gjennom årene. Nå skal de få meg tilbake med mer hyggelig samvær og fine turer som har stått på vent så altfor lenge. Jeg er dem alle evig takknemlig for all støtte.
Hun sier hun vil savne tiden som tillitsvalgt i HLF og alle de flotte menneskene hun har møtt, men sier også at «alt har sin tid».
– Nå gir jeg stafettpinnen fra meg med stolthet og litt vemod og håper den nye forbundslederen og det nye styret vil fortsette arbeidet med å organisere og kvalitetssikre HLFs arbeid opp mot fremtidens utfordringer.
Dette viser en undersøkelse Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har gjort blant landets kommuner. 156 kommuner, tilsvarende 43 prosent, svarte på undersøkelsen. 94,2 prosent av dem opplyser at de har hørselskontakt.
Hørselskontaktene har ansvar for habilitering- og rehabiliteringstilbudet til personer med hørselsutfordringer i kommunen. De skal være bindeledd mellom Nav og bruker, gi informasjon og veiledning, og de skal gi opplæring i tilleggsutstyr og apper.
Lavere stillingsprosent
Snaut syv av ti kommuner har i dag én hørselskontakt, mens snaut én av fem har to hørselskontakter.
Sammenlignet med undersøkelsen HLF utførte i 2018 har andelen hørselskontakter med stillingsprosent på mellom 0 og 25 økt fra 63,4 til 69,8 prosent. Andelen med stillingsprosenten 75 – 100 har samtidig gått drastisk ned fra 17,9 til 3,8 prosent.
Slik var fordelingen i stillingsprosent i 2024. (Tall fra HLFs undersøkelse i 2018 i parentes):
*I 2018 var fordelingen samlet i gruppen Under 25, med 63,4, nå er den 69,8 prosent.
Manglende kompetanse
DÅRLIG. Leder Ragnhild S. Støkket i HLFs avdeling for samfunn og politikk er oppgitt over for dårlig hørsels- omsorg. Nå håper hun på bedre tider. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Ingen av kommunene oppgir at de har hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse. Over seks av ti kommuner har lagt denne funksjonen til ergoterapeuter, 16 prosent til helsefagarbeidere, åtte prosent til sykepleiere og 13 prosent til ansatte uten noen utdanning.
61 prosent av kommunene tilbyr opplæring og oppfølging. 16,6 prosent gjør det ikke, mens 13,5 prosent ikke vet. Undersøkelsen sier ingenting om omfang av gjennomført opplæring og oppfølging.
Blitt dårligere
Leder for samfunn og politikk i Hørselshemmedes Landsforbund, Ragnhild S. Støkket, fastslår at habilitering- og rehabiliteringstjenesten generelt er for dårlig utbygd, noe som også rammer hørselsomsorgen.
– Undersøkelsen om kommunale hørselskontakter viser dette med all tydelighet. Hørselskontaktens oppgaver er hovedsakelig lagt til ergoterapeuter. Like ille er det faktum at mange av de yrkesgruppene som er pålagt jobben som hørselskontakt har liten eller ingen hørselsfaglig kompetanse, sier Støkket.
Kritikkverdig
Kommunenes rehabiliteringsarbeid er bygd ned siden 2012, stikk i strid med en tiltakspakke som ble anbefalt etter Riksrevisjonens gjennomgang dette året. Heller ikke et oppdragsdokument fra Helsedepartementet til direktoratet i 2016, med krav om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, er blitt fulgt opp.
I fjor konkluderte Riksrevisjonen med at det er kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.
Kommunene bestemmer
Ifølge Helsedirektoratet er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvem som får stillingen som hørselskontakt, og hvor stor stillingsprosenten skal være. Det stilles ikke krav til formell hørselsfaglig utdannelse for hørselskontakter eller andre som jobber med hørselsrehabilitering.
Kommunenes ansvar er regulert i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, sist revidert 24.12. 2024. I lovens paragraf 3-1 heter det: «…Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.»
Skal lage opptrappingsplan
I slutten av januar i år sendte Helse- og omsorgsdepartementet et oppdragsbrev til Helsedirektoratet med beskjed om å utarbeide en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med en konkret handlingsplan og tidsramme. Planen skal utarbeides i samhandling mellom de regionale helseforetakene, fagmiljøet og brukerorganisasjonene.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sa i sin helsetale tidlig i januar at han ser for seg et tettere samarbeid mellom kommunene og spesialhelsetjenesten. Dette i form av det han kalte oppgaveglidning; en bedre utnyttelse av den totale kompetansen og fordeling av oppgaver på tvers. For hørselsområdet er ambulerende audiografer, oppsøkende hørselskontaker og digitale konsultasjoner eksempler på tiltak som vil gi en bedre hørselsomsorg.
– HLF har gjentatte ganger påpekt at hørselsomsorgen er for dårlig, og ikke når frem til de som trenger både habilitering og rehabilitering der de bor. Vi tok opp dette senest i fjor i forbindelse med Helse- og samhandlingsplanen som regjeringen la frem, men ble ikke hørt, opplyser Støkket.
– Vi har allerede gitt klare signaler til arbeidet med den nye handlingsplanen og vil som brukerorganisasjon følge dette arbeidet tett, sier hun.
«På toppen av alt annet»
Her er eksempler på tilbakemeldinger fra kommuner om dagens ordning med hørselskontakter:
«Skulle ønske det var direkte prosentandel knyttet til stillingen, må bare gjøre oppgavene på toppen av annet arbeid som ergoterapeut.»
«Henvendelser vedrørende hørsel har prioritet 2, det vil si oppstart innen fire uker.»
«Opplever at nye høreapparatbrukere ikke vet om den kommunale hørselskontakten.»
«Hørselskontakten er en fin ordning. Det oppleves som utfordrende å være hørselskontakt med det mandatet som ligger til det i dag, når hørselsomsorgen er så fragmentert som den er.»
«Det er krevende å bli god på dette, når kommunen er liten, behovet er lite og det er lavt prioritert i stilling. Mer regionsoppfølging?»
TEKST Tor Slette JohansenFOTO Arbeid & Inkludering i NHO
1 Hva opptar deg mest akkurat her og nå?
Det som opptar meg nå er hvordan vi kan skifte fokus fra begrensninger til muligheter innen arbeidsinkludering. Mange av de som står i arbeidslivets randsone trenger tilrettelegging på arbeidsplassen. Noen trenger enkle justeringer, andre mer omfattende tilpasninger. Nesten alltid finnes det løsninger. Ved å fokusere på muligheter kan vi få flere i jobb og bidra til at flere blir stående lenger i arbeid. Dette er både samfunnsansvar og et svar på fremtidens behov for arbeidskraft.
2 Hva er det gode liv for deg?
Et meningsfylt arbeid, kvalitetstid hjemme i Bergen og muligheten til å bidra til samfunnsutvikling på en konkret og bærekraftig måte.
3 Hvilken hendelse eller person har påvirket deg mest, og hvorfor?
Da jeg var generalsekretær i HLF, ble jeg en dag kalt inn til møte med helseminister Tore Tønne kl. 06.30 neste morgen. Han var misfornøyd med et medieoppslag der vi krevde cochleaimplantat til nyfødte døve barn, og på begge ører om nødvendig. Vi fikk anledning til å forklare hvorfor dette var viktig, og til min store respekt endret han syn. Kort tid senere kom CI-tilbudet på plass. Denne hendelsen lærte meg at flinke politikere evner å lytte og endre mening når argumentene er gode nok.
4 Hvilken drøm ønsker du skal være oppfylt om ti år?
At vi har et arbeidsliv der alle som ønsker og kan jobbe, har en reell sjanse til å gjøre det.
5 Hvis du kunne leve ditt liv om igjen, hvilke valg ville du da tatt?
Jeg ville ikke forandret mye, erfaringene mine har vært verdifulle.
6 Hva er ditt favorittord eller din favorittsetning?
Mitt favorittord er «opplett». Det er et skikkelig bergensk ord som betyr at det regner, men ikke akkurat nå. Jeg liker det fordi det fanger den bergenske evnen til optimisme midt i regnværet, en påminnelse om at selv små pauser fra regnet er verdt å markere!
7 Hvilke bøker har du på nattbordet eller på øret?
Akkurat nå leser jeg Sjøfareren av Erika Fatland. Kanskje fordi jeg skulle ønske jeg kunne reise mer, så får denne boken være min reise for nå. Neste bok på listen er Hæ av Frank Rossavik. Jeg håper den gir ny innsikt i hørselshemming, noe jeg ikke helt fikk fra jubileumsboken til HLF som jeg mottok da jeg ble ansatt der i 1998.
8 Du har invitert gjester til middag, hva vil du servere?
Jeg ville servert en god treretters middag med norske råvarer. Til hovedrett blir det ofte kjøtt, gjerne med min mors «hemmelige» saus. Den er hemmelig fordi ingen trenger å vite hvor mye smør og fløte den faktisk inneholder.
9 Hva gjør du for å ta vare på egen eller andres hørsel?
Jeg er bevisst på å unngå høyt volum når jeg lytter til musikk med ørepropper, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.
10 Hvilke saker bør Hørselshemmedes Landsforbund prioritere å jobbe med?
Det er viktig å unngå å spre innsatsen for bredt. Når for mange saker prioriteres samtidig, risikerer man at kravene koker bort i kålen. HLF bør prioritere tilrettelegging, tilgjengelighet og rehabilitering. Disse områdene har størst effekt for hørselshemmede i både hverdagsliv og arbeidsliv. Forebygging er også viktig, men dette kan kanskje være et naturlig satsingsområde for Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU).
Navn: Kenneth Stien Alder:56 år Bosted: Bergen, men ukependler til Oslo Yrke: Direktør i bransjeforeningen Arbeid & Inkludering i NHO, tidligere generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) 1999-2005 Type hørselshemming:Ingen Aktuell: Leder for NHO-foreningen som jobber for arbeidsinkludering
