Forfatter: Din Hørsel

Navn: Toril Svendsbråten
Alder: 59 år
Alder: Gran
Lokallag:  Hørselsforbundet i Hadeland (leder)

1 Hvorfor valgte du å bli likeperson?

Jeg synes det er fint å kunne hjelpe andre. Veldig mange synes det er vanskelig å bli høreapparatbruker, og det er mye informasjon å forholde deg til. Mange synes også det er vanskelig med alle de små delene.

2 Hva innebærer vervet av oppgaver, tidsbruk og reising?

Jeg får noen telefoner og er også på hjemmebesøk. Ellers kommer de fleste innom på frivilligsentralen i Lunner, hvor jeg jobber. Mange kommer med tette apparater som trenger rens, noe som er lett å løse. Noen ønsker også hjelp med mobilapper og data. Er det noe vi ikke kan hjelpe med, informerer vi om hvor folk bør henvende seg videre.

3 Hva er det beste med å være likeperson – og det vanskeligste?

Jeg møter mange nye mennesker og får mange glade «kunder» når de får hjelp og veiledning i hvordan de skal rense og holde utstyret i orden. Vi prøver å lære opp brukerne til å rense selv, hvis det er mulig. Men noen har dårlig motorikk og må ha jevnlig hjelp. Kursene og informasjonen vi får på likepersonskurs og andre informasjonsdager gjennom Hørselsforbundet er helt avgjørende for å kunne hjelpe andre. De gir oss trygghet og kunnskap.

Noen ganger kan det være vanskelig å hjelpe til med høreapparater jeg ikke har kjennskap til. Da er det fint med appen SmartHørsel og mulighetene til å kontakte leverandørenes servicekontorer.

4 Kan du nevne en episode som har gjort spesielt inntrykk?

Det er trist når folk har vært uten hørsel lenge, og så viser seg at det bare skal en rens til for at apparatene virker. Det har jeg opplevd noen ganger.

5 Hvilke egenskaper har du god bruk for?

At jeg liker å omgås mennesker.

6 Hvordan markedsfører du deg selv, og hvem samarbeider du med?

Vi er nå to likepersoner på Hadeland, som jobber på hver vår frivilligsentral, i tillegg er én under utdanning. Vi har god tilgang på «kunder» både på Gran frivilligsentral, hvor Marianne Orvang jobber, og på Lunner, hvor jeg er. Mange får vite om oss gjennom jungeltelegrafen. Når én får hjelp ei uke, så kommer kanskje naboen eller en venn uka etter. Vi holder foredrag for ulike foreninger og på en del av frivilligsentralenes arrangementer. Vi har også en årlig hørselsdag, der vi informerer om likepersoner, hørselskontakter, audiografer, øre-nese-halsleger og hvem som kan hjelpe til med hva. I foredragene snakker vi mye om at det er viktig å akseptere og godta hørselstapet for å kunne nyttiggjøre seg tilgjengelig utstyr.

Navn: Sissel Oddveig Harila 
Alder: 74 år
Bosted:  Vadsø
Lokallag: Hørselsforbundet i Vadsø og omegn

1 Hvorfor valgte du å bli likeperson?

For femten år siden var jeg hørsel- og synskontakt i Vadsø, og da jeg selv fikk påvist nedsatt hørsel, meldte jeg meg inn i Hørselsforbundet. Jeg fikk ulike verv i lokal­laget og tok også kurs for å bli likeperson. I begynnelsen var jeg faktisk ikke så flink til å bruke høreapparatene, men en audiopedagog ga klar beskjed om at det måtte jeg i rollen som likeperson. Det ble et spark bak og hjelp til selvhjelp. Nå har jeg så mange år bak meg som høreapparatbruker at jeg tør å si at «Dette kan jeg».

2 Hva innebærer vervet av oppgaver, tidsbruk og reising?

Det er 14 mil fra øst til vest i de kommunene jeg dekker, så de som bor langt unna får beskjed om å komme til hørselskafeen på frivillighetssentralen i Vadsø. En dag i måneden sitter vi her og bytter filtre, setter på domer, renser apparater og gir tips og råd. Jeg får en del henvendelser om problemer med lading, også fra pårørende, og da prøver jeg å hjelpe over telefonen.

3 Hva er det beste med å være likeperson – og det vanskeligste?

– Jeg får større nettverk, blir kjent med nye folk og ser at mange blir veldig glade for å få hjelp. Jeg er pensjonist nå, og dette vervet gir meg noe på timeplanen som kan være nyttig for andre. Det som er vanskelig, er når jeg ikke kommer i mål med et problem og må si til en bruker at han eller hun må sende apparatet inn til leverandøren. Ofte tilbyr jeg meg å sende dem inn, men jeg vet at mange sliter i ventetiden.

4 Kan du nevne en episode som har gjort spesielt inntrykk?

Jeg har opplevd at folk har felt tårer fordi de må sende fra seg apparatene. Særlig vanskelig er det for dem som ikke har gamle apparater de kan bruke i mellomtiden. Jeg føler virkelig med dem.

5 Hvilke egenskaper har du god bruk for?

Jeg er sosial, glad i folk og veldig glad for å kunne hjelpe. Jeg ser også på meg selv som omsorgsfull.

6 Hvordan markedsfører du deg selv, og hvem samarbeider du med?

Vi markedsfører hørselskafeen på lagets Facebookside. Det fins ikke hørselskontakter i våre kommuner, men sykehjemmene vet at de kan kontakte meg dersom noen av beboere har problemer med apparatene sine. Det gjør de av og til.

Navn: Leif Erik Larsen
Alder: 73 år
Alder: Stord
Lokallag: Hørselsforbundet i Sunnhordaland (leder)

1 Hvorfor valgte du å bli likeperson?

Jeg har lært mye av å få verv i lokallaget og har vokst litt med oppgavene. Da jeg etter hvert så hvor mange som er ensomme på grunn av hørselen og som trenger hjelp, ble jeg motivert til å hjelpe. For fire år siden tok jeg likepersonkurs.

2 Hva innebærer vervet av oppgaver, tidsbruk og reising?

Vi er nå seks likepersoner spredt rundt omkring i Sunnhordaland. Mitt område er Stord, Fitjar, Tysnes og Austevoll. Jeg reiser sjelden hjem til folk. I stedet kommer de som trenger praktisk hjelp når vi har åpen dag på Frivillighetssentralen på Leirvik én dag i måneden.  Nitti prosent av arbeidsoppgavene mine der handler om å bytte filter. I tillegg får jeg en del telefoner, gjerne fra pårørende som trenger hjelp til å koble høreapparatene til TV.  Da prøver jeg så godt jeg kan å forklare hva de skal gjøre over telefonen. 

3 Hva er det beste med å være likeperson – og det vanskeligste?

Det beste er å se hvor takknemlige folk blir for å få hjelp. Å se gleden i øynene deres. Å være til nytte er en god følelse. I farten kan jeg ikke komme på noe som er vanskelig.

4 Kan du nevne en episode som har gjort spesielt inntrykk?

En datter kom en gang med sin gamle mor med høreapparater som hun ikke kunne bruke lenger. Det var ikke vanskelig å forstå. For det ene apparatet manglet filter, det andre var tett. Da vi ordnet dette og satte apparatene i ørene hennes, så vi hvordan den gamle damen «vokste» i stolen sin. Den episoden gjorde meg ordentlig varm om hjertet.

5 Hvilke egenskaper har du god bruk for?

Jeg er utadvendt og liker å prate med folk. Og jeg liker å gjøre folk selvhjulpne. Dette er også viktig.

6 Hvordan markedsfører du deg selv, og hvem samarbeider du med?

Vi har laget brosyrer som blant annet har vært delt ut på flere legekontorer og kommunehus. I tillegg bruker vi Facebook til å informere om aktivitetene våre. Audiografene er flinke til å informere om oss, men hørselskontaktene i kommunene kunne vært flinkere. 

Navn: Astrid Dahlseng
Alder: 71 år
Bosted: Brumunddal
Lokallag: Hørselsforbundet i Ringsaker

1 Hvorfor valgte du å bli  likeperson?

Jeg synes det er givende å hjelpe folk som har problemer med høreapparatene.  Selv har jeg vært høreapparatbruker i ni år. Da jeg meldte meg inn i lokallaget, ble jeg oppfordret til å ta kurs som likeperson. Så da ble det sånn, og nå har jeg vært likeperson i seks år. Som pensjonist har jeg bedre tid enn før.

2 Hva innebærer vervet av oppgaver, tidsbruk og reising?

Vi er seks likepersoner i Ringsaker som deler på oppgavene. Én gang i måneden er vi på frivillighetssentralene i Moelv og Brumunddal. Der har vi også hørselskafé.  Vi reiser hjem til de som ikke kommer seg ut, så det blir en del kjøring. Mange trenger hjelp til rens av apparater, andre må ha hjelp til å sette opp mobilapper. Vi besøker også eldresentre og sykehjem for å rense apparater og for å lære opp ansatte.

3 Hva er det beste med å være likeperson – og det vanskeligste?

Jeg har opplevd å komme hjem til folk som ikke hører noen ting fordi apparatene ikke har vært renset på kanskje to år. Når ørevoksen er fjernet, får de hørselen tilbake.  Da er de så takknemlige og glade, og det er fint å oppleve. Som hjelpepleier jobbet jeg mye med bestilling og montering av hjelpemidler, så jeg er vant med det tekniske. Jeg kan egentlig ikke nevne noe som jeg synes er vanskelig.

4 Kan du nevne en episode som har gjort spesielt inntrykk?

Jeg kan ikke komme på noe i farten.

5 Hvilke egenskaper har du god bruk for?

Jeg liker å tilegne meg ny kunnskap, er ikke redd for å snakke med folk jeg ikke kjenner og jeg kommer lett i kontakt med andre.

6 Hvordan markedsfører du deg selv, og hvem samarbeider du med?

Vi sender ut halvårsprogram til medlemmene med navn og telefonnummer på likepersoner. Vi sender også ut sms til medlemmene som påminnelse om klokkeslett og dato for når vi er på frivillighetssentralen. Plakater med datoer blir også sendt til innbyggerservice. Ellers har vi en fast person i hjemme­sykepleien som formidler kontakt med hørselskontaktene, så de som trenger det får hjelp til å bestille hørselshjelpemidler.

«Det er fint å være en ressurs for andre». «Å gi hjelp til selvhjelp er meningsfullt». «Å gi andre økt livskvalitet gir meg en fin mestringsfølelse». «Å se gleden hos de jeg hjelper betyr alt». «Jeg brenner for oppgaven».

Dette er noen av svarene Hørselsforbundets likepersoner gir i en ny spørreundersøkelse. Dette samsvarer godt med forskning fra frivillighetsfeltet. «Å være til nytte» er motivasjonsfaktor nummer én, ifølge det årlige Frivillighetsbarometeret fra Frivillighet Norge. «Verdi for samfunnet» kommer på andreplass, mens det «å brenne for en sak» ligger på plass nummer tre, etterfulgt av den sosiale verdien ved å jobbe som frivillig. 

Mange hjemmebesøk

Hvordan jobber så Hørselsforbundets hjelpere? Mange har en fast base til faste tider på kontor, frivillighetssenter, sykehjem eller lignende, i tillegg til at de reiser hjem til folk. Sju av ti likepersoner drar på hjemmebesøk, viser Likepersonundersøkelsen. Og dette bidrar de med:

• Samtaler og veiledning 89,5 prosent
• Praktisk hjelp med stell og bruk av høreapparat 87,8 prosent
• Praktisk hjelp med hørselsteknisk utstyr 58,6 prosent
• Følge/kjøre til lege, audiograf eller lignende 8,9 prosent
• Andre oppdrag 13,2 prosent

Hvordan opplever de samarbeidet med andre instanser og fagfolk? Dette blir i undersøkelsen rangert som «godt, middels eller dårlig». Svarene viser at samarbeidet med audiograf/hørselsklinikk er vanskeligst, og tre av ti likepersoner opplever det som dårlig. Samarbeidet med hørselskontakt og andre kommunale instanser, samt hjelpemiddelsentralen, oppleves som lettere: 43 prosent mener samarbeidet er godt.

Hjelp i årevis

Noen blir veteraner i frivillig arbeid, viser undersøkelsen. Så lenge har de vært aktive som likeperson:

• 0-5 år: 41 prosent
• 6-10 år: 28 prosent
• 11-15 år: 14,8 prosent
• 16-20 år: 7,4 prosent
• Over 21 år: 8,1 prosent

Likepersonundersøkelsen 

• Over 500 likepersoner i Hørselsforbundet ble høsten 2025 invitert til å delta i en spørreundersøkelse på nett.
• Hensikten var å få oversikt over hvordan dagens likepersonordning fungerer og hvilke forbedringer  som kan gjøres.
• Undersøkelsen besto av 28 spørsmål og hadde en svarprosent på drøyt 50 prosent.