Hørselsutfordringer kan få store konsekvenser for det sosiale livet. Det viser både en omfattende medlems­undersøkelse og en befolkningsundersøkelse.

I medlemsundersøkelsen svarer 63 prosent at de én eller flere ganger har følt seg ensomme eller utenfor på grunn av hørselen. Nær én av ti opplever dette ofte eller svært ofte.

Hørselen påvirker også hvor mye man deltar. Over halvparten har minst én gang droppet familieselskap, julebord, sommerfest, kafébesøk eller andre sosiale sammenkomster på grunn av hørselen. Omtrent like mange har forlatt en sosial sammenkomst på grunn av slitenhet eller ubehag.

Later som

Undersøkelsen viser også at mange forsøker å skjule at de ikke får med seg det som blir sagt.

Seks av ti medlemmer har nikket og smilt selv om de ikke har hørt hva som ble sagt. Nær fire av ti har ledd når andre ler uten å vite hvorfor, og over halvparten har latt være å spørre om igjen fordi de er lei av å be andre gjenta.

Mange oppgir at bakgrunnsstøy, flere som snakker samtidig og manglende hensyn fra omgivelsene gjør det vanskeligere å delta sosialt.

Angår de fleste

At hørselsutfordringer påvirker sosial deltakelse, kommer også tydelig fram i en landsomfattende befolknings­undersøkelse gjennomført av Respons Analyse i april.

22 prosent oppgir at de selv har nedsatt hørsel eller andre hørselsutfordringer. Andelen øker med alderen.

Langt flere berøres indirekte. Hele 80 prosent kjenner én eller flere med nedsatt hørsel eller andre hørselsutfordringer.

Mindre sosiale

62 prosent svarer at de selv eller noen de kjenner er blitt mindre delaktige i sosiale sammenhenger på grunn av hørselsutfordringer.

Aller tydeligst blir sammenhengen blant dem som selv har hørselsutfordringer. I denne gruppen svarer åtte av ti at de selv eller noen de kjenner er blitt mindre sosialt delaktige på grunn av hørselsutfordringer. Blant dem som ikke selv har hørselsutfordringer, er andelen 56 prosent.

Vil ha bedre tilrettelegging

Undersøkelsene sier også noe om hvordan samfunnet møter mennesker med hørselsutfordringer.

I befolkningsundersøkelsen mener 27 prosent at samfunnet i liten eller ingen grad er godt tilrettelagt for alle, uansett hørsel. Blant dem som selv har nedsatt hørsel, øker andelen til 35 prosent.

Hørselsforbundets medlemmer er enda mer kritiske.
Rundt halvparten mener at samfunnet i liten eller ingen grad tar hensyn til mennesker med hørsels­utfordringer.

Dette svarer befolkningen

• To av ti oppgir å ha nedsatt hørsel. I gruppen over 65 år gjelder dette 42 prosent, mens 12 prosent under 35 år oppgir å ha hørselsutforinger.
• 66 prosent av kvinnene og 57 prosent av mennene har opplevd redusert sosial deltakelse på grunn av hørselsutfordringer hos dem selv eller andre.
• En av fire mener samfunnet er lite tilrettelagt. Sterkest er den oppfatningen blant  kvinner og personer med lav inntekt.

Kilde: Respons Analyse, 2026. 1001 respondenter over 18 år.

Dette svarer medlemmene

• Over 97 prosent er åpen om sin egen hørselsutfordring.
• Nesten tre av ti opplever at venner og bekjente i liten grad tar hensyn til hørselen deres.
• Én av fire opplever at hørselsutfordringene påvirker samlivet i noen eller stor grad.
• Nesten åtte av ti har opplevd misforståelser, konflikter, krangling og/eller ubehagelige situasjoner på grunn av hørselstap.
• Én av fem har ofte eller noen ganger kjent på skam eller flauhet over å ha utfordringer med hørselen.

Kilde: Hørselsforbundets medlemsundersøkelse 2026, basert på svar fra nesten 13.000 medlemmer.