Hver dag er åtte pasienter inne på audiografkontoret hennes på Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo. Høreprøve med rentone-audiometri og gjennomgang av audiogram er fast prosedyre for nye pasienter.

– Jeg snakker ikke om hertz eller desibel, men bruker begreper som sterke og svake, høye og lyse toner når vi snakker om hvilke lyder og ord som er problematiske. Å få forståelse for eget høretap, er viktig. For noen kan det være tøft å se svart på hvitt hvordan hørselen er i forhold til normalen. «Hører jeg virkelig så dårlig?»

Vil ikke presse

Audiogrammet blir avgjørende for hva slags type apparat Dahl anbefaler. Utprøvingsperioden er vanligvis én til to måneder. Mens noen er fornøyde fra første dag, kommer andre ikke i mål selv om de prøver flere apparattyper.

– Dette kan skyldes urealistiske forventninger. Noen er også i tvil om de egentlig ønsker eller trenger høreapparat. Derfor understreker jeg at dette ikke skal være noe press, hvis de ikke er klare eller motiverte. Jeg tilbyr dem alltid å prøve apparater og er tydelig på at de kan returneres. Det er bedre å komme tilbake om et år eller to for ny vurdering i stedet for å ta imot høreapparater som ikke vil bli brukt.

Tilvenning tar tid

De aller fleste av pasientene hennes velger å beholde apparatene etter utprøving.

– Justeringer er en naturlig del av tilvenningsfasen, og det er viktig at de gir tilbakemelding slik at høreapparatet blir riktig innstilt. «Ta kontakt hvis du får problemer», er beskjeden jeg alltid gir.

Dahl oppfordrer også partnere og familie til å involvere seg. Ikke sjelden har de vært de største pådriverne for å oppsøke hjelp. Den beste hjelpen de selv kan og bør gi, er å sette seg inn i hva hørselstap og apparatbruk innebærer i praksis. Da må de bli med til audiografen.

Avklare forventninger 

– Særlig i starten er det mye informasjon å ta inn, og det er en fordel å være to. Jeg snakker om typiske utfordringer og gir råd og tips. Mange tror at høreapparatene skal fungere perfekt med én gang. Det er viktig å ha realistiske forventninger. Høreapparater gir bedre hørsel, men de gir ikke normal hørsel. Dette er først og fremst et hjelpemiddel, som heldigvis har blitt stadig bedre, sier Dahl. Hun ble ferdig utdannet audiograf i 1991, flere år før de første digitale høreapparatene kom på markedet.

Fra skrujern til datamaskiner

– Den gangen justerte vi bass og diskant med skrutrekker, og det var stort sett det vi kunne gjøre. I dag måler vi effekten av høreapparatene med REM-målinger, og brukerne får det som i praksis er små datamaskiner bak øret.

Det er ikke bare innmaten i apparatene som har endret seg. Design og farger er et kapittel for seg. Akkurat her får pasienten selv velge.

– Mitt råd er å velge en farge som matcher hårfargen. Og mangler du hår, men bruker briller, så velg en farge som matcher brillestengene. Det pleier å bli bra.

Lære lyd på nytt

Dahl snakker mye med ferske brukere om hvordan hjernen må lære seg å høre på nytt. Lyder man ikke har hørt skikkelig på lenge, som det å sette på vannkraner, bla i aviser eller fange opp lyden av egne skritt, kan oppleves uvant og slitsomt. For ikke å snakke om bråket fra ytterklær og hodeplagg.

Å begynne med høreapparat kan i tillegg være en følelsesladet prosess.

– Ikke alle har kjempelyst på høreapparat. Det er fortsatt litt stigma rundt dette. Noen er opptatt av at andre ikke skal se apparatene. Hvis jeg merker at dette er vanskelig, så setter jeg av ekstra tid. Så får heller de andre pasientene vente.

Vær tålmodig

– Hva er målet når du sender nybegynnere ut døra?

– Først og fremst at de skal høre bedre, kunne håndtere høreapparatene og at de skal oppleve at livskvaliteten øker med bruken. Jeg vet at hverdagen blir enklere når man ikke lenger må bruke all energi på å høre. Vær tålmodig, det blir bedre! sier jeg.    

Det hender hun har pasienter inne med øynene fulle av tårer, fast bestemt på at ingen på jobb skal få vite om høreapparatene. Etter et par måneders bruk kan de fortelle at hverdagen er blitt bedre og mindre slitsom og at kollegaene nå vet. Høreapparatene har blitt en selvfølgelighet fra morgen til kveld.

«Jeg skal hilse så mye fra samboeren min. Han vil gjerne takke deg for at vi har fått et helt nytt liv. Nå kan vi snakke sammen».

Disse ordene kom nylig fra en fersk høreapparatbruker, og dette er en anerkjennelse Dahl blir rørt av:

– Slike historier er grunnen til at jeg står opp om morgenen og føler jeg gjør en viktig jobb som audiograf.

Tall som teller

• 300.000 nordmenn har høreapparat
• Den største høreapparatgruppa er 70-79 år
• 95 prosent av høreapparatene tildelt av Nav i 2025 var oppladbare
• 730 000 (18,2 prosent) av den voksne befolkningen har et hørselstap

Grader av hørselstap i desibel (dB):
Normal/god hørsel: 0-20 dB
Lett nedsatt hørsel: 20-40 dB
Moderat nedsatt hørsel: 41-60 dB
Betydelig nedsatt hørsel: 61-80 dB
Alvorlig nedsatt hørsel/døvhet: 81 dB –

Kilde: Norsk Teknisk Audiologisk Forening (NTAF), Hørselsforbundet og dovblindhet.no

Fem nybegynnertips:

• Bruk høreapparatene mest mulig, også om du er alene.
• Blir du sliten i starten, så ta pauser i løpet av dagen.
• Øv hjernen på et nytt lydbilde og start med dagligdags lyder og kjente stemmer. 
• Blir det mye støy, så ta av det ene apparatet i stedet for begge.
• Er det noe du ikke får til eller skjønner, så ikke nøl med å kontakte audiografen  din. Du kan også kontakte en likeperson i Hørselsforbundet.

Du finner oversikt over likepersoner og flere gode råd til nybegynnere med
høreapparat på Hørselsforbundets hjemmeside: horselsforbundet.no

Tips til nærpersoner

1. Få oppmerksomhet: Sørg for at du har den andres oppmerksomhet før du snakker, for eksempel ved å bruke navnet eller berøre lett på armen.
2. Øyekontakt: Snakk ansikt-til-ansikt. Mange med nedsatt hørsel støtter seg til munnavlesning og ansiktsuttrykk.
3. Snakk tydelig, ikke nødvendigvis høyere: Rop hjelper sjelden og kan gi forvrengt lyd i apparatene. Snakk tydelig med normalt volum og rolig tempo.
4. Reduser bakgrunnsstøy: Slå av TV-en eller radioen, og lukk vinduer hvis det er støy utenfor når dere skal snakke sammen. Bakgrunnsstøy gjør det vanskelig for  høreapparater å skille tale fra støy.
5. Omformuler, ikke gjenta: Hvis personen ikke forstår, prøv å si det samme med andre ord i stedet for å bare gjenta det samme ordet.
6. Vær tålmodig: Det er utmattende å høre dårlig. Vis forståelse for at de kan bli slitne etter sosiale sammenkomster.
7. Tilrettelegg i selskap: Plasser de som hører dårlig, slik at de har best mulig oversikt, gjerne med ryggen mot en vegg for å redusere støy bakfra.
8. Oppmuntre til bruk: Høreapparatet må brukes for at hjernen skal venne seg
   til lyden. Oppmuntre til fast bruk.

Høreapparatets historie

Hjelpemiddelet høreapparat har en lang historie. Her er milepæler og sentrale
årstall i løpet av mer enn 200 år.

År 1800: Kommersiell produksjon av høretrompeter spesiallaget for hørselshemmede starter i London.

1900: De første elektriske «høreapparatene» kommer på markedet.

1936: Apparater for større hørselstap utvikles med store tunge batterier som må bæres i egen boks.

1940-tallet: Mindre og bedre apparater utvikles ved hjelp av militærteknologi, deriblant apparater innebygd i briller, såkalte hørebriller.

1956 og 1957: Bak øret-apparater (BTE) og i øret-apparater (ITE) kommer på markedet.

1986: Høreapparater blir gratis for alle, uansett alder, gjennom Folketrygden.

1996: Digitale høreapparater kommer på markedet.

2005: Bluetooth – trådløs teknologi – gjør det mulig å koble høreapparat og mobiltelefon.

2010: Høreapparater designet for babyer kommer.

2014: Direktetilkoblingsmulighet for streaming av lyd og appstyring for iPhone-brukere.

2016: Første lithium-ion oppladbare høreapparater kommer på markedet.

2017: Direkte tilkoblingsmulighet for streaming av lyd og appstyring for «alle» mobilbrukere (iPhone og android).

2018: Fjernjustering av høreapparater i sanntid tilgjengelig gjennom videosamtale.

2022: Lydoverføringsteknologien Auracast, basert på Bluetooth LE, ble lansert som fremtidig alternativ til teleslynger.

I dag: Kunstig intelligens brukes i økende grad til støyreduksjon og taleforbedring.