I  2009 ble Torill Berg plutselig syk. Hun fikk sterke smerter som strålte opp i beina for hvert skritt hun tok. I en periode var det så ille at hun måtte sitte i rullestol. Det verste var likevel utmattelsen (fatiguen) som fulgte med.

Etter hvert fikk hun den sjeldne diagnosen Churg-Strauss syndrom. Denne autoimmune lidelsen, som nå kalles eosinofil granulomatose med polyangiitt, gir betennelser i blodårer som kan gi vevsskader på grunn av redusert blodsirkulasjon. Britiske tall viser en årlig forekomst på én til tre tilfeller per million i den generelle befolkningen.

Metallyd i øret

Tre år senere fikk hun plutselig en pipelyd i venstre øre. Deretter kom en skrallende lyd i høyre, som hun beskriver som en maskin som skramler med metall. Hun hadde fått en ny diagnose: Tinnitus. 

Å være sosial ble nå en ekstra belastning for henne.

– Jeg isolerte meg, ville bare ligge i
fosterstilling og grine, forteller hun. Det gikk to-tre år før hun vennet seg til å håndtere lydene.

Tror på sammenheng

Selv tror hun de kroniske smertene og tinnitusen har en sammenheng.

– Da jeg ble så syk, ble jo det et stressmoment som kanskje trigget tinnitusen, sier hun. Når hun har tatt opp spørsmålet med helsepersonell, har hun fått til svar at det ikke fins holdepunkter som kan bekrefte dette.

At forskere nå har funnet en kobling mellom tinnitus og kroniske smerter (se egen sak), synes Torill derfor er veldig interessant.

– Dette viser at jeg ikke er alene om å ha både tinnitus og kroniske smerter i kroppen.

Fikk hjelp på Landaasen

To opphold på Landaasen rehabiliteringssenter i Innlandet har hjulpet henne med å takle tinnitusen. Det var til stor trøst å møte andre med samme plager, og hun skjønte etter hvert at det å isolere seg ikke hjelper.

Torill lærte teknikker for å kunne tåle de uønskede lydene og fikk hjelp til å skaffe tekniske hjelpemidler. På dagtid bruker hun høreapparat med motlyd, mens hun har lydgenerator om nettene. Den gjør at hun kan overdøve pipe- og skrapelydene med ulike lydprogrammer med bølgeskvulp, fuglekvitter og susing av trær, når hun skal sove.

Naturlyder hjelper

– Det beste er likevel å være ute i naturen, gå tur og høre på naturlige lyder. Da blir jeg avsporet.

I hverdagen er Torill alltid omgitt av lyd og har lyd på øret for å overdøve tinnitusen.

– Det verste er å komme hjem til en stille leilighet. Da slår tinnitus-lydene inn med fullt volum. Da setter jeg på annen lyd med en gang.

Torill lever fortsatt med smerter, særlig i føttene. Men også dem har hun lært å leve med.

– Jeg har lært å takle smertene ved å ignorere dem, og i dag vet jeg at fysisk aktivitet ikke skader. Jeg går tur så ofte jeg kan, selv om føttene gjør vondt, fordi turgåing hjelper best mot min tinnitus.

Kroniske smerter kobles til tinnitus

De som plages av tinnitus, har mer kroniske smerter enn andre. Noen har også litt økt risiko for hjerteinfarkt.

Det er forsker Jannike Ausland som har gransket om tinnitusrammede er mer utsatte for andre helseplager enn andre. I tre studier har hun brukt helseopplysninger fra Tromsøundersøkelsen. Nær 20.000 personer er med i hver studie. Samlet inngår de i en doktorgrad som Ausland forsvarte i mars i år.

Gradert i grupper

Hun undersøkte først om det er sammenheng mellom tinnitus og kroniske smerter.

Deltakerne ble delt inn i fire grupper etter hvor sterkt plaget de var av tinnitus:

A. Tinnitus mer enn fem minutter i løpet av siste år

B. Minst ukentlig, litt slitsom tinnitus

C. Minst ukentlig, slitsom tinnitus

D. Minst ukentlig, meget slitsom tinnitus

Her fant hun at personer med kroniske smerter oftere har tinnitus enn andre. Koblingen gjelder uavhengig av hvor alvorlig tinnitus de har, men sammenhengen var særlig sterk ved alvorlig tinnitus (gruppe D).

Personer med kroniske smerter har en forhøyet risiko på 64 prosent for å ha tinnitus i en eller annen form. Når det gjelder den mest plagsomme formen, er risikoen 144 prosent høyere. (Kroniske smerter blir her definert som smerter med lengre varighet enn tre måneder).

– Dette viser at det kan være viktig å undersøke om pasienter med tinnitus også har kroniske smertetilstander, sier Ausland.

Ulike former for smerter

I sin doktorgrad har hun delt kroniske smerter inn i tre variabler for å avdekke hva som øker risikoen for tinnitus mest: Hvor utbredt smertene er i kroppen, hvor intense og hvor plagsomme de er.

Deltakere som har smerter i flere områder av kroppen, hadde også mest risiko for å ha tinnitus. Dessuten var sammenhengen mellom kronisk smerte og tinnitus sterkest hos de yngste i studien, som var mellom 40 og 54 år.

Kognitiv atferdsterapi

Funnene viser at behandlingsmetoder for tinnitus som overlapper med behandling for kronisk smerte, med fordel kan vurderes, mener Ausland.

Kognitiv atferdsterapi har tidligere vist seg å være effektivt for å takle både tinnitus og kroniske smerter. Det er flere fellestrekk mellom tinnitus og smerter: Begge tilstandene er subjektive og kan bli kroniske. De som rammes, har ofte også sansemessig hypersensitivitet, ifølge Ausland.

– Om pasienter med kroniske smertetilstander også kan bli undersøkt for tinnitus, eller vice versa, kan de tilbys mer helhetlig behandling. Det er kun en liten andel personer som oppsøker hjelp på grunn av tinnitus, opplyser Ausland, som var stipendiat ved Folkehelseinstituttet da hun gjorde sitt doktorgradsarbeid.

Vet ikke årsaken

Hun understreker at studiene hennes er øyeblikksbilder. Forskerne vet derfor ikke hva som kom først, smertene eller tinnitusen. De vet heller ikke om det er noen årsakssammenheng.

– Men både tinnitus og kroniske smerter kan komme av en skade, som igjen kan påvirke nevral aktivitet. Potensielt kan synaptisk plastisitet, altså hjernens formbarhet, være involvert i begge, sier Ausland.

Støy og hjertesykdom

Det er kjent fra tidligere at støy har sammenheng med økt risiko for hjertesykdom. Tinnitus er en form for plagsom støy som bare individet selv hører. Dette var utgangspunktet for at Ausland ville undersøke om tinnitusrammede har økt risiko for hjertesykdom. Også deltakerne i denne studien ble delt inn i grupper etter alvorlighetsgrad av tinnitus. 

Ausland fant en svak sammenheng mellom tinnitus og økt risiko for hjerteinfarkt. Men risikoen økte ikke med graden av plager. Risikoen var mest tydelig for dem som var minst plaget av tinnitus.

Det samme gjaldt risiko for høyt blodtrykk. De med minst tinnitusplager, var mer utsatt for høyt blodtrykk. Sammenhengen var så svak at det sannsynligvis ikke har noen klinisk betydning, ifølge Ausland.

Den tredje studien hennes, basert på svar fra 17.300 deltakere, viser at personer med tinnitus bruker helsetjenester oftere enn andre.

Metoden

Jannike Ausland brukte data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7).  Deltakerne i studien var mellom 40 og 99 år. De svarte på en rekke spørsmål og gjennomgikk ulike undersøkelser.

Ett av spørsmålene var om de hadde hatt tinnitus mer enn fem minutter  det siste året, og hvor hyppig og

plagsom den var.

De svarte også på om de hadde hatt smerter de siste fire ukene. I så fall markerte de smertefulle områder på et kroppskart. Samt smertens varighet, intensitet og plagegrad.

I studien om smerter og tinnitus deltok drøyt 19.000 deltakere. I studiene om hjertesykdom og tinnitus samt bruk av helsetjenester deltok nær 17.300 deltakere. 

Studiene er et samarbeid mellom forskere ved Folkehelseinstituttet,  Universitetet i Tromsø og Universitets-sykehuset Nord-Norge, Tromsø.